15 Erstatningsansvar

I høringsnotatet uttalte departementene (side 25):

«Skadeserstatningsloven § 2-1 om arbeidsgiveransvaret er det sentrale ansvarsgrunnlaget når det offentliges erstatningsansvar i forhold til velferdsordninger skal bedømmes. I vurderingen av om arbeidstakeren har utvist ansvarsbetingende skyld, skal det i vurderingen tas hensyn til «om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt», jf. første punktum. For personalet i sprøyterommet vil det ikke gjelde et objektivt ansvar for skader som måtte oppstå.

Vesentlig ved ansvarsvurderingen er hva den offentlige virksomheten tar sikte på å skulle utføre. Sprøyterommet er ikke en ytelse som borgerne har rettskrav på. For kommunen(e) som velger å opprette en forsøksordning med sprøyterom, skal sprøyterommet tilby de hardest belastede heroinmisbrukerne rene og betryggende lokaler for en sprøytesetting som uansett ville ha funnet sted. Det ligger i forslaget at sprøyteromsordningen er et tilbud med begrenset siktemål, og ikke et offentlig høykvalitetstilbud. Det ligger i ordningens natur at kommunen og personalet i sprøyterommet ikke forventes å ha full årvåkenhet i forhold til hver enkelt bruker. Departementene finner grunn til å presisere at tjenestens egenart og siktemål her tilsier at det vil gjelde en noe mildere aktsomhetsnorm, og at det skal relativt mye til før personalet kan sies å handle uforsvarlig.»

Enkelte høringsinstanser etterlyser en ytterligere redegjørelse for de erstatningsrettslige sidene ved en sprøyteromsordning.

Etter departementets syn er det vanskelig å trekke opp linjene for et eventuelt erstatningsansvar på forhånd. Vurderingen av om personalet eller kommunen har opptrådt erstatningsbetingende, må nødvendigvis bli konkret. I utgangspunktet gjelder de alminnelige erstatningsrettslige regler som ellers gjelder for denne typen virksomhet. I et sprøyterom vil det daglig foregå en aktivitet som er sterkt risikopreget. Spørsmålet om eventuelt ansvar for kommunen eller personalet vil måtte vurderes i lys av dette. Utover de generelle retningslinjene som er trukket opp i høringsnotatet, vil departementet peke på at erstatningsvurderingen bør ta høyde for at det er tale om et område hvor man ikke har erfaring å bygge på. Et eventuelt erstatningsansvar må vurderes på denne bakgrunn. Det er også av betydning at det særlig er narkotikamisbruket som er risikopreget og at risikoen normalt er enda større utenfor sprøyterommet enn innenfor.