12 Brukernes personvern og politiets kontrolladgang

12.1 Brukernes personvern

12.1.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementene en bestemmelse om at kommunen kan behandle personopplysninger i den grad det er nødvendig for å oppfylle formålet med sprøyteromsordningen. I forbindelse med adgangsreguleringen må brukerne avgi opplysninger som vil være å anse som sensitive etter personopplysningsloven § 2 nr. 8. Opplysningene skal etter forslaget kunne registreres og brukes for å sikre en forsvarlig adgangsregulering, kjennskap til brukerens identitet i en eventuell nødsituasjon og en mulighet for å evaluere ordningen.

Departementene vurderte om det bør kreves at personalet innhenter et uttrykkelig samtykke av brukeren før navnregistrering finner sted. Departementene gikk ikke inn for en slik ordning (side 22):

«Et annet spørsmål er om det i forbindelse med førstegangsregistreringen også bør innhentes et uttrykkelig samtykke av brukeren før navnregistrering finner sted. Departementene mener en slik ordning vil være tung å administrere. Det er ikke gitt at brukerne vil være i stand til å gi et informert samtykke fordi de er ruset, har abstinens osv. Vedkommendes evne til å motta informasjon og avgi et kvalifisert samtykke, må i tilfelle avklares gjennom en samtale på stedet med brukeren. Departementene mener en slik ordning ikke vil være hensiktsmessig. Departementene er imidlertid opptatt av at brukerne får informasjon om registreringen som finner sted, og hva opplysningene kan brukes til. Det forutsettes derfor at de ansvarlige for sprøyterommet informerer brukerne om dette på en tjenlig måte.»

12.1.2 Høringsinstansenes syn

Bare noen få av høringsinstansene har uttalt seg uttrykkelig om det bør skje en registrering i forbindelse med adgangsreguleringen. Norsk Sykepleierforbund støtter forslaget, mens Kirkens Bymisjon prinsipielt er imot.

Pro-Sentret støtter en registrering, men mener at brukerne ikke bør identifiseres i forbindelse med registreringen. For nødsfall bør brukernes navn og fødselsdato noteres ved ankomst.

Politidirektoratet og Datatilsynet tar ikke uttrykkelig standpunkt for eller imot registrering, men stiller spørsmål ved om opplysningene som i følge forslaget skal registreres, er for begrensede. Datatilsynet peker på at personvernhensyn taler for at det registreres en begrenset mengde personopplysninger, men at brukernes mulighet til å etterprøve avgjørelsen taler for det motsatte.

Datatilsynet har også flere kommentarer til brukernes personverngarantier etter personopplysningsloven. Instansen viser blant annet til at deltakelse i et forsøk som dette med etterfølgende evaluering, i utgangspunktet krever eksplisitt og informert samtykke fra den enkelte, jf. personopplysningsloven §§ 8 første ledd og 9 bokstav a. Datatilsynet peker også på at personopplysninger skal slettes straks formålet med registreringen er oppfylt, og etterlyser samtidig departementets syn på hvorvidt pårørende skal få innsyn i eller informasjon om registeret.

12.1.3 Departementets vurdering

En sprøytemisbruker som må oppgi navnet sitt for å få lovlig adgang til sprøyterommet, gir opplysninger om sin helsemessige situasjon (vedkommende bekrefter sitt rusmisbruk). Opplysninger om en persons helseforhold regnes som en sensitiv personopplysning, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8. Ingen kan registrere eller behandle en sensitiv personopplysning elektronisk, eller på annen måte dersom den inngår i et personregister, uten at vilkårene i personopplysningsloven § 11, jf. §§ 8 og 9 er oppfylt. Departementet kan vanskelig se at vilkårene i § 9 er oppfylt, med mindre den registrerte samtykker eller adgangen til å registrere og behandle personopplysningene i forbindelse med sprøyteromsordningen blir regulert i lov.

Departementet fastholder, med de grunner som er anført i høringsnotatet, at samtykke til registrering og etterfølgende evaluering ikke er en praktisk løsning. Skal man forsikre seg om at brukeren gir en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring om at han godtar behandling av opplysninger om seg selv, vil dette bidra til å gjøre adgangskontrollen unødvendig omstendelig. Departementet legger særlig vekt på høringsinstansenes syn om at adgangsreguleringen ikke må bli for byråkratisk og tidkrevende. Departementet vil likevel understreke betydningen av at brukerne blir gjort oppmerksom på at det skjer en registrering med etterfølgende evaluering, og at registreringen som finner sted, er så restriktiv som mulig. På denne bakgrunn ble det foreslått at bare navn og kjønn kan registreres. Departementet fastholder etter dette at samtykke til registrering ikke vil være en hensiktsmessig ordning.

For å kunne gjennomføre evalueringen i prøveperioden, kan det være nødvendig for dem som skal gjennomføre evalueringen, å få en liste over brukernes navn. Det ligger i ordningen en premiss om at de som skal gjennomføre evalueringen, må kunne kontakte brukerne. Departementet fastholder at det bør innføres en regel om at prøvekommunen som behandlingsansvarlig må avgi opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre evalueringen, jf. lovutkastet § 6 bokstav j, jf. utkastet til forskrift § 9. Dette vil også omfatte opplysninger i registeret. Det er imidlertid opp til brukerne selv i hvilken grad de ønsker å bidra med informasjon utover dette. Men brukerne antas å ha en egeninteresse i å formidle sine erfaringer om ordningen som ledd i en evaluering av om og hvordan ordningen bør bli permanent.

I høringsnotatet er det lagt til grunn at personopplysningsloven får anvendelse så fremt det ikke er gjort unntak. Departementet fastholder dette, men er enig med Datatilsynet i at det er viktig å påpeke hvilke personverngarantier som særlig vil ha betydning i forhold til sprøyteromsordningen. At personopplysningslovens kommer til anvendelse på sprøyteromsordningen betyr blant annet at pårørende ikke vil ha adgang til registeret, og at Datatilsynet har tilsynskompetanse. Departementet ser det som særlig viktig at de som skal administrere ordningen, er kjent med sentrale bestemmelser i personopplysningsloven. På denne bakgrunn vil departementet foreslå at det i forskriften presiseres at Datatilsynet har tilsynskompetanse, jf. utkastet til forskrift § 13. I tillegg foreslår departementet at hovedregelen om sletting i personopplysningsloven § 28 gjengis i forskriften, jf. utkastet til forskrift § 12.

Evalueringen vil kunne vise om det er behov for ytterligere veiledning om sentrale personverngarantier i personopplysningsloven, for eksempel i form av et eget skriv.

12.2 Politiets tilgang til opplysningene

12.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I departementenes høringsnotat heter det på side 22-23:

«Politiet bør ikke ha adgang til registeret. Departementene har imidlertid vært i tvil om politiet skal kunne kreve bekreftet eller avkreftet av personalet om en person er registrert som bruker av sprøyterommet (om vedkommende har «lovlig adgang»). Behovet for en slik kontroll må i tilfelle begrunnes med at personen mistenkes for å ha gjort seg skyldig i straffbar besittelse eller bruk av narkotika i sprøyterommet fordi personen ikke kvalifiserer som bruker av sprøyterommet (ikke har lovlig adgang). Mistanke om andre straffbare forhold enn bruk og besittelse av narkotika, kan under ingen omstendighet begrunne en rett for politiet til å få bekreftet om en person er registrert bruker av sprøyterommet.

En kontrolladgang for politiet må holdes opp mot hensynet til misbrukerens personvern og behov for diskresjon. Det er derfor et selvstendig poeng om politiet kan få bekreftet eller avkreftet om en person er registrert, uten at brukerens navn avsløres. Adgangsbeviset bør ikke være knyttet til brukerens navn. Politiet kan i forbindelse med mistanke om straffbar besittelse eller bruk kreve at vedkommende fremviser adgangsbeviset sitt. Det kan imidlertid ikke ses bort fra at adgangsbeviset kan være tapt eller at andre enn den rettmessige brukeren får tilgang til kortet. Under tvil foreslår departementene derfor at politiet, bare i forbindelse med mistanke om straffbar bruk eller besittelse av narkotika, skal ha rett til å få opplyst om en person er registrert bruker av sprøyterommet. Det er imidlertid en forutsetning at politiet selv kan identifisere vedkommende, enten ved navngivelse eller ved at vedkommende fysisk pekes ut for personalet. Slik bruk av personopplysningene skal ikke anses uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen, jf. personopplysningsloven § 11 første ledd, bokstav c).»

Departementene ba spesielt om høringsinstansenes syn på forslaget om politiets kontrolladgang.

12.2.2 Høringsinstansenes syn

Forslaget om å gi politiet en begrenset tilgang til de registrerte opplysningene, har fått støtte under høringen.

Riksadvokaten, Politidirektoratet, Troms politidistrikt, Oslo kommune, Høgskolen i Oslo, Politiets Fellesforbund, Helseansattes Yrkesforbund støtter uttrykkelig forslaget på dette punkt. Oslo kommune peker på at forslaget vil komme brukerne av sprøyterommet til gode i form av straffrihet.

Helgeland politidistrikt og Politiembetsmennenes landsforbund er positive til politiets kontrolladgang, men mener den bør gå lenger. Helgeland politidistrikt viser for eksempel til at det ved mistenkelig dødsfall kan være behov for å vite om vedkommende var sprøytenarkoman, og således om det foreligger smittefare.

Datatilsynet, Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) og Kirkens Bymisjon går imot forslaget. Datatilsynet uttaler at politiets adgang til opplysningene vil kunne oppfattes som en trussel for brukerne, og rokker ved tiltakets grunnleggende intensjoner.

Datatilsynet uttrykker også skepsis til at politiets krav på opplysninger allerede i loven defineres som et formål som ikke er i strid med det opprinnelige. Datatilsynet anser det ikke opplagt at politiet skal unntas fra uforenlighetsvurderingen.

Fagrådet innen Rusfeltet i Norge ber om at reglene om politiets kontrolladgang blir nøye vurdert.

12.2.3 Departementets vurdering

Dersom politiet har mistanke om straffbar besittelse og bruk av narkotika, utenfor eller innenfor sprøyterommet, har det full adgang til å forfølge forholdet nærmere. Spørsmålet er om politiet i forhold til mistanke om straffbar besittelse og bruk i sprøyterommet, skal ha tilgang til den informasjon som ligger i sprøyteromsregisteret.

Departementet har vært i tvil om politiet bør gis en begrenset kontrolladgang, men støtter seg til flertallet i høringen. Formålet med politiets kontrolladgang er å sikre en forsvarlig drift og hindre straffbare handlinger i sprøyteromslokalene.

Departementet har likevel forståelse for den skepsis som er rettet mot politiets kontrolladgang i forhold til brukernes opplevelse av dette. Departementet antar imidlertid at politiet ikke vil ha behov for kontroll i en slik utstrekning at dette vil oppfattes som et problem for brukerne. Brukernes opplevelse av politiets kontrolladgang er uansett et forhold som bør inngå i evalueringen.

Departementet holder fast ved at politiets kontrolladgang ikke bør gå lenger enn forslaget i høringsnotatet - det vil si at kontrolladgangen kun bør gjelde ved mistanke om straffbar besittelse og bruk av narkotika i sprøyteromslokalene. Departementet er enig med Den norske Dommerforening, som anfører at lovforslaget § 4 om politiets kontrolladgang « ... ved mistanke om straffbar besittelse eller bruk av narkotika» rekker videre enn intensjonen slik den er beskrevet i høringsnotatet. Bestemmelsen om politiets kontrolladgang må begrenses til å gjelde « ... ved mistanke om straffbar besittelse og bruk av narkotika i sprøyteromslokalene». Det er uansett grunn til å stille spørsmål ved om politiet, i andre sammenhenger enn ved mistanke om straffbar besittelse og bruk av narkotika i sprøyteromslokalene, vil ha et begrunnet behov for den begrensede informasjonen som ligger i registeret. I eksempelet fra Helgeland politidistrikt vil departementet anta at politiet ganske enkelt vil kunne kjenne igjen fysiske tegn på at en person som defineres som tungt belastet heroinmisbruker, er sprøytemisbruker (for eksempel stikkmerker). Det er bare tungt belastede heroinmisbrukere som vil være å finne i registeret.

I personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav c) heter det at personopplysninger i utgangspunktet ikke senere skal brukes til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen. Det er ikke alltid like klart å bestemme det opprinnelige formålet med innsamlingen av opplysningene. Hvorvidt et formål er i strid med det opprinnelige, vil blant annet avhenge av hvordan det opprinnelige formålet er definert. Selv om hovedformålet med registreringen av brukerne av sprøyterommet er å gjennomføre en adgangsregulering, ha oversikt over brukernes identitet i nødssituasjoner og å evaluere prøveordningen, er det også et delformål at politiet kan øve en viss kontroll med aktivitetene i sprøyteromslokalene. En slik ordning vil også komme de seriøse brukerne av rommet til gode. Personopplysningsloven er ikke til hinder for at alle formålene med en registrering presiseres i loven. Tvert i mot vil det være i godt samsvar med personopplysningsloven å definere alle formålene. Det blir da klart og forutberegnlig for den registrerte hva opplysningene skal brukes til. Departementet fastholder derfor forslaget om at loven definerer politiets krav på opplysninger som et formål som ikke er i strid med det opprinnelige.