7 Grunner for sprøyterom

7.1 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

I høringsnotatet går det frem at sprøyterommet er ment å være et alternativ til å injisere på gater og i portrom. Et sprøyterom skal tilby et avskjermet miljø der brukerne i rolige omgivelser og uten direkte innsyn fra andre, kan sette sine sprøyter. Hensikten er å kunne bidra til å bedre rusmiddelmisbrukerens livssituasjon og opplevelse av verdighet. En sprøyteromsordning har flere målsettinger og må ses i et skadereduserende perspektiv. Etablering av kontakt mellom misbruker og hjelpeapparatet, forebygging av infeksjoner og smitte samt reduksjon av overdoser er anført som viktige målsettinger.

Et flertall av høringsinstansene gir uttrykk for at de støtter eller stiller seg positive til en sprøyteromsordning. Dette gjelder Barneombudet, Helsetilsynet i Oslo/Akershus, Helsetilsynet i Vest-Agder, Sosial- og helsedirektoratet, Fylkesmannen i Hordaland, Bergen kommune, Oslo kommune, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Stavanger, Universitetet i Bergen, Brukerforeningen, Den norske Lægeforening, Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO), Fransiskushjelpen, Helseansattes Yrkesforbund, Helse- og sosialombudet i Oslo, Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, Kriminalomsorgen region sørvest, Kriminalomsorgen region Vest, Norsk forening for kriminalreform (KROM), Norsk Sykepleierforbund, PRO-Sentret, Statens helsetilsyn, Straffedes organisasjon i Norge (SON)og Tyrilistiftelsen.Disse instansene viser i stor grad til departementenes uttalte formål i høringsnotatet, selv om flere av dem uttrykker skepsis med hensyn til om alle formålene vil kunne oppnås. Dette gjelder spesielt formålet om reduksjon i overdoser. Flere av instansene er også uenig med departementene på enkeltpunkter i forslaget om den nærmere utformingen av sprøyteromsordningen. Dette kommer departementet nærmere tilbake til under de enkelte punktene nedenfor.

Fylkesmannen i Sør-Trønderlag stiller seg positiv til sprøyterom, men viser til at sprøyterom må være siste løsning etter at alle andre behandlingstilbud er forsøkt.

Et mindretall av høringsinstansene går uttrykkelig imot forslaget om å etablere sprøyterom. Dette gjelder Helsetilsynet i Rogaland, Politiembetsmennenes Landsforening, Politiets Fellesforbund, Drammen politidistrikt, Helgeland politidistrikt, Søndre Buskerud politidistrikt, Troms politidistrikt, Arbeidernes Edruskapsforbund, Blå Kors, Forbundet mot Rusgift, Frelsesarmeens sosialtjeneste, Kriminalomsorgen region nordøst, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, Norsk Narkotikapolitiforening, Norsk Tollerforbund, Pinsevennenes Evangeliesentre, Rusfeltets samarbeidsorgan (Actis), Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Stiftelsen Kraft, Stiftelsen Rus-Nettog Ungdom mot Narkotika.

De fleste av disse instansene finner det avgjørende at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på at sprøyterom har positiv effekt. Andre innvendinger er at ordningen kan oppfattes som en formell legalisering av bruk av narkotika, bidra til å opprettholde avhengigheten, forsterke injeksjonskulturen samt rekruttere nye misbrukere. Det pekes også på risikoen for ordensproblemer i og omkring brukerrommet. I tillegg anfører noen av instansene at andre tiltak enn sprøyterom vil være mer egnet til å oppfylle de uttalte formålene.

Fagrådet innen Rusfeltet viser til at medlemmene er delt i synet på sprøyterom.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal og regionaldepartementet og Den norske Dommerforeninggir ikke uttrykk for om de er for eller imot sprøyterom. Aker universitetssykehus tar ikke uttrykkelig stilling, men synes å være skeptisk til sprøyterom. Politidirektoratettar heller ikke uttrykkelig stilling, men fremhever at innsatsen bør konsentreres om å bedre det akutte sosial- og helsetilbudet for den gruppen av rusmisbrukere som antas å ville bruke sprøyterom. Datatilsynet er kritisk til forslaget, men tar ikke uttrykkelig stilling for eller imot sprøyterom. Kriminalomsorgen region øst stiller seg positiv til formålet med ordningen, men gir ikke konkret uttrykk for om det støtter etablering av sprøyterom.

Heller ikke Asker, Stavangerog Trondheim kommuner tar uttrykkelig standpunkt for eller imot sprøyterom, men gir uttrykk for at de ikke ønsker eller ser behov for en slik ordning i egen kommune.

7.2 Departementets vurdering

Departementet konstaterer på bakgrunn av høringen at det fortsatt er mye motstand mot etablering av sprøyterom, og at det knytter seg mange dilemmaer til etableringen og gjennomføringen av et slikt tiltak. Enkelte av innvendingene mot sprøyterom kan etter departementets syn langt på vei imøtegås gjennom måten man velger å gjennomføre ordningen på. Det er en forutsetning for departementet at sprøyteromsordningen utformes slik at nyrekruttering ikke skjer, og at brukere som er på vei ut av sitt misbruk, ikke motiveres til å fortsette sitt misbruk. Det er viktig at ordningen ikke gir en uønsket signaleffekt. I tillegg må myndighetene fortsatt gjøre det klart at bruk av narkotika ikke er akseptert. Både målgruppen for ordningen, samt avgrensningen av den straffrie virksomhet i sprøyterommet, har avgjørende betydning her. Ro og orden må opprettholdes i og utenfor sprøyteromslokalene. I den forbindelse vil politiets adgang til lokalene stå sentralt. Det er også viktig for departementet å fremheve at sprøyterom er ment å være et supplement til rehabiliterende tiltak og andre lavterskeltilbud, ikke et alternativ. Skadereduksjonstiltak står ikke nødvendigvis i et motsetningsforhold til rehabilitering, men kan være et første skritt på veien.

Også høringsinstanser som er for etablering av sprøyterom, stiller spørsmål ved om alle de uttalte formålene kan oppnås. Skepsisen relaterer seg spesielt til formålet om reduksjon i antallet overdoser.

Etter departementets syn er det vanskelig å si noe sikkert om virkningen av sprøyteromsordningen før man har gjennomført en prøveperiode med etterfølgende evaluering. Departementet er kjent med at sprøyterommets virkning på antallet overdoser, ikke er dokumentert. Man kan imidlertid ikke helt utelukke at det har en viss effekt på overdoser. Sprøyterommet kan føre til hurtigere avdekking av og bistand ved overdosesituasjoner.

Overdosereduksjon er uansett ikke det eneste formålet med ordningen. Sprøytemisbrukeren vil kunne sette sine sprøyter i rolige omgivelser avskjermet fra allmennheten. Gjennom dette ønsker man å gi brukerne en følelse av økt verdighet i hverdagen. Etter departementets syn kan det dessuten ikke utelukkes at sprøyterom vil ha en funksjon i forhold til smittereduksjon og kontaktetablering. I et langsiktig perspektiv kan det være grunn til å anta at generell veiledning i bedre injeksjonspraksis og hygiene har positiv innvirkning på den generelle helsesituasjon og dødelighet. Kravet om at sprøyteromsordningen skal samlokaliseres med lavterskel helsetiltak, vil også kunne bidra til at målgruppen lettere kommer i kontakt med helsetjenesten.

Det er etter departementets oppfatning viktig å undersøke om ordningen rent faktisk oppfyller de uttalte formålene eller ikke, før man tar endelig stilling til sprøyterom som en permanent ordning. Prøveordningen må ses i lys av dette.

Departementet fastholder etter dette forslaget i høringsnotatet om å etablere sprøyterom som et forsøk i en prøveperiode.

Enkelte av høringsinstansene har etterlyst erfaringer fra sprøyterom i andre land.

Utredningen i NOU 2003: 4 Forskning på rusmiddelfeltet konkluderer med at den internasjonale kunnskapsoppsummeringen ikke inneholder studier eller kunnskap om virkningene av sprøyterom, jf. kapittel 9.3.4 og 9.3.5. De utenlandske rapportene blir ikke ansett som tilstrekkelige til å konkludere sikkert.

Departementet foreslår at senere internasjonale kunnskapsoppsummeringer som anses relevante og autoritative, vurderes tatt inn som ledd i evalueringen av sprøyteromsordningen.