13 Skjenking av alkoholholdig drikk

13.1 Skjenketider

13.1.1 Tidene for skjenking av alkoholholdig drikk

Tiden for skjenking av brennevin er fastsatt direkte i alkoholloven. Det følger av alkoholloven § 4-4 at brennevin kan skjenkes fra kl. 13.00 til 24.00. Kommunestyret kan forlenge skjenketiden for brennevin utover kl. 24.00, men likevel ikke utover skjenketiden for øl og vin. Det er ikke adgang til å tillate skjenking av brennevin før kl. 13.00.

Skjenketiden for øl og vin følger i utgangspunktet skjenkestedets åpningstid som er fastsatt i forskrift av 1. juli 1983 nr 1123 om orden og lukningstider, gitt med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr 52 om overnattingssteder og serveringssteder (hotelloven). Etter den nevnte forskrift er normaltiden fra kl. 06.00 til 01.00. Det kan vedtas innskrenkninger i skjenketiden generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkestedet. Det kan gjøres unntak fra vedtatte tidsinnskrenkninger for en enkelt anledning. Et «skjenkedøgn» regnes fra kl. 06.00 til kl. 06.00 neste dag.

I høringsnotatet foreslo departementet at normaltiden for skjenking av øl og vin skulle fastsettes direkte i alkoholloven med adgang for kommunen til å vedta utvidelser og innskrenkninger i skjenketiden. Etter forslaget skal normaltiden være fra kl. 06.00 til 01.00. Forslaget innebærer således at skjenketiden følger direkte av alkoholloven og at henvisningen til hotellovens forskrift faller bort. For øvrig medfører forslaget ingen endringer fra dagens ordning idet normaltiden for skjenking forblir den samme som idag. Skjenketiden vil videre være lik normaltiden dersom det ikke er fastsatt en annen skjenketid.

Videre foreslo departementet at skjenketiden for øl, vin og brennevin skal kunne innskrenkes eller utvides generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested. Forslaget innebærer at skjenketiden for brennevin, i motsetning til tidligere, kan utvides til tiden før kl. 13.00. Tiden for skjenking av brennevin kan ikke gå utover den tiden det kan skjenkes vin og øl.

Flere høringsinstanser, herunder flertallet av de kommunene som har avgitt uttalelse, støtter departementets forslag om at det skal fastsettes en normaltid for skjenking av øl og vin direkte i alkoholloven.

Valle kommune uttaler:

«Ein er og samd i at det vert innført ei «normal tid» for skjenking. Som etter gjeldende lov vil det og vere høve for den enkelte kommune til å utvide/innskrenke for både den enkelte skjenkestad og generelt for kommunen.»

Oslo kommune ser ikke at det er behov for å flytte normaltider for skjenking av øl og vin fra forskriftene til hotelloven. Det vises til at kommunene bør stå fritt til å innskrenke og utvide skjenketidene.

Rusmiddeldirektoratet har uttalt:

«Direktoratet deler det syn at det bør fastsettes en normaltid for skjenking av øl og vin. Vi er derimot uenig i det foreslåtte tidsrommet fra kl. 06.00 til 01.00. Vi har svært vanskelig for å finne argumenter for så tidlig skjenkemulighet for øl og vin som fra kl. 06.00. Skjenking av øl og vin bør etter vår oppfatning kunne starte kl. 08.00 likt med salgsstart for øl.»

Enkelte kommuner har gitt uttrykk for at det bør innføres en nasjonal maksimaltid for skjenking.

Bergen kommune uttaler:

«En har forståelse for at de ytre rammer for normalskjenketiden blir fastsatt som foreslått. I høringsutkastet blir det diskutert om det skal innføres et lovfestet forbud mot skjenking av alkohol etter et visst klokkeslett. Bergen opplever som de fleste andre store byer et stadig press på skjenke- og åpningstidene, fra bransjen, fra turistnæringen og fra byens eget næringsråd blir det påpekt at «alle andre» har lenger skjenke- og åpningstider enn det vi har, det blir henvist til at turistene kommer til å svikte byen, kurs og konferansemarkedet vil bli overtatt av andre byer som har mer liberale skjenke- og åpningstider. Uten at en skal eller kan gå inn å måle sannhetsgehalten i disse argumenter er det et faktum at de påvirker de kommunale besluttningsprosessene, de fleste store kommuner har mer liberale skjenketider nå enn for noen år siden. En ser ingen motsetninger i at det innføres en ordning hvor den nye lovteksten setter opp en normalskjenketid, samtidig som det blir satt opp et lovfestet forbud mot skjenking av alkohol etter et bestemt klokkeslett. En slik ordning vil gi klare signaler på at det finnes en normalskjenketid, samtidig som regionale forskjeller kan motvirkes ved en maksimumstid for skjenkingen. En kan ikke se at dette kommer i konflikt med prinsippet om kommunalt selvstyre i disse spørsmål, da dagens realitet er at kommunene hele tiden blir satt opp mot hverandre.

Det stilles spørsmålstegn ved den normalskjenketiden som er foreslått i paragrafens første ledd. Med en skjenketid, inkludert fortæringstid, vil antagelig de fleste større kommuner komme til å vedta en utvidelse av skjenketiden. Det kan være en løsning å utvide normalskjenketiden med en time. Dette kan en lett se ut fra alle de forskrifter som i de siste årene er utferdiget av kommunene om utvidelse av dagens skjenketider.»

Arbeidernes Edruskapsforbund, Avholdsfolkets Landsrådog IOGT har gitt uttrykk for liknende synspunkter.

Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringen/Norsk Hotell- og Restaurantforbund ønsker at nåværende ordning opprettholdes og uttaler:

«Lovens nåværende system legger opp til at skjenketidene følger åpningstidene. Dette har vært problemfritt. De kommunene som har ønsket en innskrenkning, har foretatt dette ved å lage spesielle forskrifter. Dersom departementet opprettholder sitt forslag om en speilvending, vil dette resultere i at bl.a. minibarer ikke lenger kan betjene gjester som er på rom. Vi går ut i fra at dette er utilsiktet.

Likeledes vil man heller ikke ha anledning til å servere øl til gjester i resepsjonen, noe man har hatt anledning til frem til nå.»

Sosial- og helsedepartementet skal bemerke at erfaringene viser at ordningen der skjenketiden for øl og vin i utgangspunktet reguleres av åpningstidsbestemmelser etter hotelloven, er uoversiktelig og lite hensiktsmessig. Etter departementets syn er det behov for å gjøre reglene for fastsetting av skjenketiden klarere ved å regulere disse direkte i alkoholloven, se lovforslaget § 4-4 og merknadene til denne.

Det er reist spørsmål om det bør innføres en lovfestet maksimaltid for skjenking av alkohol, eventuelt med en differensiering mellom ukens dager. Fastsettelse av en maksimaltid kan også tenkes i kombinasjon med en normaltid for skjenking.

Departementet vil bemerke at man i de senere årene har sett en tendens mot stadig lengre åpnings- og skjenketider. Kommunale skjenketider til sent på natten har utløst en god del debatt.

Maksimaltid for skjenking vil avskjære svært lange åpningstider samtidig som det motvirker for store regionale forskjeller mellom kommunene.

På den annen side kan man ikke se bort fra at en maksimaltid kan bli oppfattet som den normale skjenketiden etter alkoholloven og i så fall innebære en liberalisering i forhold til dagens praksis i de fleste kommuner. Forbud mot å skjenke alkohol etter et bestemt klokkeslett innebærer dessuten en begrensning i kommunenes adgang til å fastsette skjenketiden.

En lovfestet normaltid for skjenking av øl og vin vil etter departementets oppfatning kunne ivareta både overordnede alkoholpolitiske hensyn, hensynet til det kommunale selvstyret i alkoholpolitikken og hensynet til skjenkenæringen. På den annen side vil kommunenes valgfrihet som påpekt i uttalelsen fra Bergen kommune, i stor grad begrenses av et stadig press på skjenke- og åpningstidene.

Etter en helhetsvurdering har departementet kommet til at det bør fastsettes både en normaltid og en maksimaltid for skjenking av alkoholholdig drikk. Maksimaltiden bør være lik på alle ukens dager. Det foreslås at normaltiden for skjenking av øl og vin skal være fra kl. 08.00 til 01.00. Kommunen kan foreta utvidelser eller innskrenkninger i skjenketiden. Det foreslås for øvrig at det ikke kan skjenkes alkohol etter kl. 03.00. Maksimaltiden innebærer at kommunen ikke kan utvide skjenketiden for øl, vin og brennevin utover dette tidspunktet, se lovforslaget § 4-4 annet ledd og merknadene til denne.

Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringenog Norsk Hotell- og Restaurantforbund har i sin fellesuttalelse uttrykt bekymring for at en normaltid for skjenking vil innebære at det ikke lenger vil være adgang til å servere øl til overnattingsgjester i hotellets resepsjon samt at servering fra minibar vil vanskeliggjøres.

Departementet vil i denne sammenheng peke på at det følger av forskrift om orden og lukningstider for overnattings- og serveringssteder gitt med hjemmel i hotelloven at lukningstidene ikke gjelder for overnattingsgjester.

Det foreslås ingen tidsmessige restriksjoner på skjenking til overnattingsgjester når det gjelder øl og vin. Departementents forslag innebærer at hotellets overnattingsgjester kan få servert øl og vin hele døgnet. Det er imidlertid en forutsetning at skjenkingen skjer utenfor skjenkestedet f eks i hotellrom og resepsjon, se lovutkastet § 4-4 åttende ledd og merknadene til denne.

13.1.2 Klargjøring av begrepet «skjenketid»

Departementet foreslo i høringsnotatet en tilføyelse i alkoholloven § 4-4 som presiserer at utskjenket alkohol må være fortært innen utløpet av den skjenketiden som er fastsatt for det enkelte skjenkested.

Avholdsfolkets Landsråd støtter departementet forslag.

Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet uttaler:

«Vi mener at det vil være en gunstigere løsning dersom det er en viss forskjell i tid, f.eks en halv time, mellom tidspunktet for siste tillatte skjenking og det tidspunkt gjestene ikke lenger kan drikke alkohol.»

Det er få kommuner som har uttalt seg til forslaget. Av de kommunene som har avgitt uttalelse, ønsker flertallet at det bør gis en rimelig tid til å tømme glassene etter skjenketidens utløp.

Bergen kommune har bl a uttalt:

«I Bergen praktiseres tidene slik at ved skjenketidens utløp skal skjenking av alkoholholdig drikk opphøre, og alkoholen skal være fortært innen utløpet av åpningstiden. I Bergen er skjenketiden en time kortere enn åpningstiden.

En «nyordning» hvor skjenketid og fortæringstid settes lik, vil bli vanskelig å forstå for publikum. Det vil være vanskelig å forstå at den flasken med vin som ble solgt 5 min. før hel time, skal være fortært fem minutter senere. Den beste ordningen er etter vårt skjønn at skjenketiden setter en grense for hvor lenge det kan skjenkes alkoholholdig drikk, mens det fastsettes at fortæringstiden settes til inntil en time lenger enn skjenketiden.»

Liknende synspunkter fremsettes av Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringen/Norsk Hotell- og Restaurantforbund.

Det synes å være praksis ved enkelte skjenkesteder som har adgang til å holde åpent utover skjenketiden, at det skjenkes alkohol frem til skjenketidens slutt, og at gjestene deretter får en rimelig tid til å tømme glassene. Dette er også noe som enkelte høringsinstanser viser til.

Departementet vil anføre at den refererte praksis som følges ved enkelte skjenkesteder i realiteten innebærer en ulovlig utvidelse av fastsatt skjenketid. Departementet finner dette svært uheldig og ser behovet for at det bør gis klare regler som fastslår når alkoholkonsumet må være avsluttet.

Departementet foreslår etter dette at det presiseres i alkoholloven at utskjenket alkohol ikke må konsumeres lenger enn 30 minutter etter skjenketidens utløp, jf lovforslaget § 4-4 sjuende ledd og merknadene til denne.

13.1.3 Forbud mot skjenking av brennevin på søndager/helligdager

Det er forbudt å skjenke brennevin på søndager, samt nærmere bestemte helligdager, høytidsdager og valgdager, jf alkoholloven § 4-4 fjerde ledd.

I høringsnotatet drøftet departementet om forbudet mot skjenking av brennevin på søndager burde oppheves. Næringslovutvalget har foreslått å oppheve forbudet mens flertallet i Alkoholpolitisk utvalg avviser dette.

Stortingsrepresentantene Anders C. Sjaastad og Annelise Høegh har fremsatt et privat lovforslag om å tillate brennevinsskjenking på søndager, alternativt julaften og nyttårsaften når de faller på en søndag, jf Dok nr 8:12 (1995-96).

Stortingsrepresentant Jan Simonsen har fremsatt et privat lovforslag om å tillate skjenking av brennevin på søndager, jf Dok nr 8:13 (1995-96).

Enkelte av de kommunene som har avgitt uttalelse går inn for at forbudet skal opprettholdes fordi man ikke ønsker å øke tilgjengeligheten på alkohol, mens andre mener at forbudet savner saklige grunner.

Avholdsfolkets Landsråd, Arbeidernes Edruskapsforbundog IOGT ønsker et fortsatt forbud mot brennevinsskjenking på søndager.

Avholdsfolkets Landsråd uttaler:

«Vi ser ingen grunn til at forbudet mot skjenking av brennevin på søndager skal oppheves. Vi oppfatter dette som en regel som det er rimelig god oppslutning om i den norske befolkningen.»

Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringen og Norsk Hotell- og Restaurantforbund har i sin fellesuttalelse uttalt at de ønsker en opphevelse av forbudet.

Sosial- og helsedepartementet skal bemerke at historisk sett har brennevin vært underlagt strengere regulering enn øl og vin. En må derfor anta at dersom forbudet mot skjenking av brennevin på søndager oppheves, vil dette kunne ha en viss symboleffekt.

På den annen side er det ikke sansynlig at en opphevelse av forbudet vil føre til en økning av brennevinskonsumet. Det vises til at brennevin allerede kan skjenkes på ukens øvrige dager. Det er dessuten grunn til å tro at forbudet ikke har bred oppslutning i befolkningen.

Departementet foreslår derfor at forbudet mot skjenking av brennevin på søndager oppheves. Etter departementets oppfatning tilsier de samme hensyn at forbudet mot brennevinsskjenking på de øvrige helligdager samt 1. og 17. mai oppheves, se lovforslaget § 4-4 sjette ledd og merknadene til denne.

13.2 Bevilling for en enkelt anledning

Etter alkoholloven § 4-5 kan kommunestyret gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til en bestemt person eller et skjenkested (ambulerende bevilling). Først i forbindelse med den aktuelle bruk kobles bevillingen til person og lokale. Ambulerende bevilling kan gis til sluttet selskap for en enkelt anledning. Bevillingen kan gis for både øl, vin og brennevin, og er tenkt brukt ved bryllup, jubileum og liknende arrangementer.

Etter alkoholloven § 1-6 tredje ledd kan det gis bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk for en enkelt anledning. Bevillingen kan gis for både øl, vin og brennevin og er først og fremst tenkt brukt ved åpne arrangementer f eks festivaler ol. Bevilling som gis for en enkelt anledning kan i likhet med § 4-5 gis til arrangementer som bryllup, jubileum osv. Det er imidlertid ikke som etter § 4-5 krav om at arrangementet kan betegnes som et sluttet lag.

Departementet foreslo i høringsnotatet at bestemmelsen i alkoholloven § 4-5 om ambulerende skjenkebevillinger skulle oppheves og en del høringsinstanser støttet dette forslaget.

Sosial- og helsedepartementet skal imidlertid bemerke at det i forbindelse med tildeling av bevilling etter § 1-6 må innhentes uttalelse både fra sosialtjenesten og politiet. Slik uttalelse skal ikke innhentes ved tildeling av ambulerende bevilling etter § 4-5. Dette innebærer at tildeling av bevilling etter § 4-5 vil kunne skje på en betydelig enklere og raskere måte enn etter § 1-6. Denne forskjellen kom ikke tydelig frem i høringsutkastet.

Dersom § 4-5 oppheves, vil alle søknader om skjenkebevilling for en enkelt anledning måtte behandles etter § 1-6 tredje ledd uavhengig av om arrangementet er et sluttet lag eller ikke. Departementet mener at kommunene fortsatt bør ha muligheten til den raske saksbehandlingen som § 4-5 åpner for når det søkes om bevilling for en enkelt anledning og til et sluttet lag. En rask saksbehandling vil være viktig både for de som søker bevilling og for bevillingsmyndigheten.

Departementet vil derfor foreslå at § 4-5 opprettholdes.

13.3 Bevillingens omfang

13.3.1 Skjenking av sterkøl

Ifølge alkoholloven § 4-1 kan skjenking av alkoholholdige drikkevarer bare skje etter kommunal bevilling med mindre det er gitt statlig bevilling etter lovens kapittel 5. Lovens § 4-2 regulerer bevillingens omfang. Det følger av bestemmelsens første ledd at bevillingen kan gjelde en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker. Bevilling for brennevin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl og vin. Bevilling for vin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl. Bestemmelsen forstås slik at kommunen har adgang til å begrense skjenkebevillingen slik at øl forstås som øl med en alkoholstyrke lavere enn 4,76 volumprosent alkohol (tidligere klasse 2). Kommunen har m a o adgang til å unnta sterkøl fra en bevilling til å skjenke øl, øl og vin, eller øl/vin og brennevin.

I høringsnotatet drøftet departementet om kommunens adgang til å begrense skjenkebevillingen burde oppheves.

Flertallet av de kommunene som har avgitt uttalelse, ønsker at sterkøl fortsatt skal kunne unntas fra en bevilling som gir adgang til å skjenke øl og vin. Dette synspunktet deles også av Avholdsfolkets Landsråd.

Lier kommune har uttalt:

«Øl spiller en betydelig rolle som beruselsesdrikk sammenlignet med vin. Det representerer også en betydelig kilde til ungdomsfylla, med de sosiale og helsemessige problemer som følger av dette. Adgangen til å begrense skjenkebevillingen slik at den i tillegg til vin, bare gjelder øl under 4,75 volumprosent alkohol, bør derfor opprettholdes.»

Vefsn kommune mener at sterkøl bør likestilles med øl med en lavere alkoholprosent enn 4,75 volumprosent.

Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringen/Norsk Hotell- og Restaurantforbund har uttalt:

«Vi støtter Alkoholpolitisk utvalgs forslag om at den bevilling som gir rett til å skjenke vin skal gi rett til å skjenke all slags øl.»

Pilsens Venner uttaler:

«Pilsens venner har tidligere pekt på det naturstridige at en bevilling som f eks omfatter vin, ikke automatisk omfatter også svakere alkoholsorter (øl mellom 4,75 og 7 volumprosent). Dagens ordning er totalt ulogisk, idet disse ølsortene bare har halvparten av vinens alkoholinnhold, og altså fremstår som et fornuftig alternativ.»

Sosial- og helsedepartementet skal bemerke at det kan fremstå som noe ulogisk at en skjenkebevilling som gir rett til å skjenke vin kan begrenses til bare å gjelde øl med alkoholinnhold lavere enn 4,76 volumprosent. Dette kan tale for at adgangen til å begrense en skjenkebevilling i forhold til sterkøl oppheves.

På den annen side er det på det rene at forbruket av øl og vin ikke følger det samme mønsteret. Øl spiller en betydelig rolle som beruselsesdrikk sammenlignet med vin, spesielt for ungdom. Ølet representerer nærmere 60 prosent av det totale forbruket her i landet. Skjenkenæringens andel av ølomsetningen utgjør mellom 25 og 30 prosent. I tillegg er øl utpekt som ungdomsdrikken. Øl representerer en betydelig kilde til ungdomsfyll, med de sosiale og helsemessige problemene som følger av dette. Disse forholdene blir det også vist til av enkelte av høringsinstansene.

Departementet mener dessuten at det i denne sammenheng bør legges vekt på at de fleste kommuner har benyttet seg av adgangen til å begrense skjenkebevillingen i forhold til sterkøl.

Departementet vil for øvrig peke på at det i salgsleddet er innført et skille mellom øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent og sterkøl.

Departementet finner etter dette at adgangen til å begrense en skjenkebevilling slik at den i tillegg til vin bare omfatter øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent bør opprettholdes.

13.3.2 Skjenking av brennevin på tog og skip

Et spørsmål som har blitt aktualisert i forbindelse med at myndigheten til å gi bevilling til skjenking ombord på båt og tog som ikke er kollektive transportmidler foreslås overført til kommunal bevillingsmyndighet, er om det bør kunne gis bevilling til å skjenke brennevin. Dette gjelder de tilfellene hvor båten eller toget benyttes til såkalte charterturer e l.

I høringsnotatet ga departementet uttrykk for at adgangen til å skjenke brennevin ikke burde utvides i forhold til tidligere. Det ble derfor foreslått at en bevilling for skjenking ombord i passasjerskip bare skulle omfatte øl og vin med mindre båten gikk mellom Norge og utlandet eller særskilte turistturer over flere dagers varighet.

Det er svært få høringsinstanser som har uttalt seg til spørsmålet.

Fylkesmannen i Buskerud uttaler:

«Når bevillingsmyndigheten for båter foreslås delt, er en enig i at det tas inn en begrensning i § 4-2 som nytt annet ledd tilsvarende den som finnes i §§ 5-2 nr.1, d v s at adgangen til skjenking av brennevin ikke utvides. Sammenholdt med bestemmelsen i § 4-2 første ledd er en derfor enig i departementets forslag.»

Fylkesmannen i Hedmark har uttalt:

«Fylkesmannen er ikke enig i at det er et vilkår at en kun kan få bevilling for skjenking av øl og vin dersom båten ikke går særskilte turistturer over flere dager. Eksempelvis vil en her trekke frem Skibladner. Det er en båt som utenom sesong kan chartres og benyttes av sluttede selskap for et nærmere avtalt antall timer. I slike tilfeller bør det gis anledning til å søke skjenkebevilling.»

Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringenog Norsk Hotell- og Restaurantforbund sier i sin fellesuttalelse:

«Vi er imot at skjenking ombord i båt kun begrenses til å omfatte vin og øl da vi ikke kan se at det foreligger tungtveiende alkoholpolitiske hensyn, og at denne form for skjenking i hovedsak er begrenset og retter seg spesielt mot turister i turistsesongen.»

Sosial- og helsedepartementet skal bemerke at overføring av statlig bevillingsmyndighet til kommunene er foreslått bl a av hensyn til likebehandling av næringsutøvere og en helhetlig alkoholpolitikk i den enkelte kommune. Departementet antar derfor at det også bør være kommunen som tar stilling til den enkelte bevillingens omfang, d v s om det også kan gis bevilling til å skjenke brennevin.

13.3.3 Skjenking av vin ombord i fly

Departementet drøftet i høringsnotatet hvorvidt det bør åpnes for skjenking av vin ombord i fly.

Rusmiddeldirektoratet uttaler:

«Det er kommet forslag om at det skal være tillatt å skjenke både øl og vin på innenlandske flyruter, noe departementet ikke finner å kunne gå inn for. Direktoratet har tidligere satt spørsmålstegn ved berettigelsen av skjenking av øl og vin til passasjerer på innenlandske flyruter da reisetiden på de fleste ruter er minimal. Mange flyreiser etterfølges også av bilkjøring. Det kan innebære økt risiko for promillekjøring dersom adgangen til utvidet alkoholskjenking skulle tillates. I stedet for å utvide adgang til alkoholskjenking ombord på innenlandsruter burde en heller etter vår oppfatning oppheve adgangen til skjenking av øl.»

Lyngdal kommune viser til at sikkerhetsmessige grunner tilsier at det ikke bør åpnes opp for skjenking av vin på innenlandsruter.

Braathens SAFE har i sin uttalelse gått sterkt inn for at skjenkerettighetene på innenlandske flyruter skal utvides til å omfatte vin. Det vises til at det er irrelevant å nekte en utvidelse under henvisning til flysikkerheten.

Departementet er enig i at hensynet til sikkerheten ikke tilsier forbud mot skjenking av vin. Etter departementets mening bør det ikke fastsettes andre regler for skjenking av alkohol ombord i fly enn det som gjelder for andre transportmidler. Det vises i denne sammenheng til at det kan skjenkes både øl og vin ombord i tog og at det kan skjenkes øl og vin ombord i skip, og i visse tilfeller også brennevin. Det vises også til at det er adgang til å servere både øl, vin og brennevin på flyreiser til og fra Norge.

Rusmiddeldirektoratet peker på at skjenking av vin på innenlandske flyvninger kan innebære en økt risiko for promillekjøring fordi flyreisen ofte etterfølges av bilkjøring. Departementet kan se problemet, men finner likevel ikke å kunne legge avgjørende vekt på slike hensyn.

Etter en helhetsvurdering vil departementet derfor tilrå at det gis adgang til skjenking av vin også på innenlandske flyvninger, se lovforslaget § 5-2 første ledd nr 2.