14 Tilvirkning av øl og vin

I forbindelse med Stortingets behandling av Ot prp nr 51 (1994-95) Om ny bevillingsordning for alkoholholdig drikk m v uttalte et flertall i Stortingets sosialkomite

«at det blir stadig større interesse for tilberedning og servering av tradisjonell norsk mat og drikke som ledd i opplevelsestilbud basert på genuine norske tradisjoner og lokalt særpreg, f eks knyttet til bygdeturisme, bygdeutvikling m m. I den forbindelse er også servering av hjemmebrygget øl en aktuell del av konseptet.»

Stortinget ba på denne bakgrunn departementet om å vurdere «regler og avklaringer i forhold til tilvirkning av hjemmebrygget øl til utskjenking i egen bedrift», jf Innst O nr 74 (1994-95) side 17.

Departementet drøftet derfor i høringsnotatet om det skal gjøres unntak fra bevillingsplikten ved tilvirkning av øl til utskjenking i egen bedrift, men foreslo ikke en slik endring i § 6-1.

Rusmiddeldirektoratet, Avholdsfolkets Landsrådog Lyngdal kommune er enig i departementets forslag.

Norsk Hotell- og Restaurantforbundog Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringen går inn for at hjemmebrygget øl skal unntas fra bevillingsplikten. De uttaler:

«Servering av tradisjonelle norske matretter er en nisje som stadig flere reiselivsbedrifter finner interessant. Slike arrangementer med servering av f eks smalahoved, pinnekjøtt etc. vil bli enda mer autentisk dersom det blir anledning til å servere drikkevarer med tradisjonelle røtter som f eks hjemmebrygget øl. (...) Vi er av den oppfatning at slik servering av hjemmebrygget øl ikke bør være underlagt bevillingsplikten da det likevel ikke vil være snakk om kvanta av noen betydning, samtidig som det vil åpne for en verdifull produktutvikling i reiselivssammenheng basert på genuine norske tradisjoner.»

Sosial- og helsedepartementet skal bemerke: Problemstillingen er ikke bare aktuell for hjemmebrygget øl, men også for vin som produseres for utskjenking i egen bedrift.

Kravene som stilles for å få en skjenkebevilling er helt andre enn de kravene som må oppfylles for å få en tilvirkningsbevilling. Ved tildeling av skjenkebevillinger stilles f eks ikke krav til produksjonsanlegget, og det stilles ikke så strenge krav til bevillingshaver. En skjenkebevilling er heller ikke underlagt det samme omfattende, statlige kontrollsystemet som en tilvirkningsbevilling. Etter departementets mening gir en skjenkebevilling alene ikke en tilstrekkelig garanti mot lekkasjer.

Dersom det gjøres unntak fra bevillingsplikten for enkelte typer produksjon vil det innebære et hull i bevillingssystemet, noe som vil gjøre det «vanskelig å føre kontroll med både hvor mye som produseres, hvem som kjøper varen og hvor varen ellers tar veien dersom det skal være tillatt å produsere alkohol uten bevilling, selv om det i utgangspunktet skjer til salg eller skjenking i egen virksomhet,» jf Ot prp nr 51 (1994-95) side 36. Departementet foreslår derfor ikke at alkoholloven § 6-1 endres.