1 Proposisjonens hovedinnhold. Sammendrag av lovens kapitler

1.1 Innledning

Departementet fremmer i denne proposisjonen forslag til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. I loven angis hvilke krav til medlemskap, kapitalforvaltning, innskudd mv. som får anvendelse i en innskuddsbasert pensjonsordning som skal ha skattemessig særbehandling på linje med ordninger opprettet etter lov om foretakspensjon.

Lov om innskuddspensjon inneholder regler om opptjening av alderspensjon og forvaltning av pensjonskapitalen som bygger på prinsipper som er vesentlig forskjellig fra de som er lagt til grunn i lov om foretakspensjon. Etter forslag til lov om innskuddspensjon skal den enkelte arbeidstaker i foretak med innskuddsordning opptas som medlem fra alder 20 år med rett til årlige innskudd. Innskuddene kan fastsettes på ulike måter, der ett av alternativene er som en andel av medlemmets lønn. Den pensjonskapitalen som samles opp, skal kunne forvaltes kollektivt eller på individuelle konti i det forsikringsselskap, det forvaltningsselskap for verdipapirfond, den bank eller den pensjonskasse hvor foretaket har opprettet ordningen. Pensjonskapitalen er bundet fram til pensjonsalder, og kan bare benyttes til alderspensjon. Loven gir regler for forhold knyttet direkte til pensjonskapitalen og alderspensjonen. Eventuelle uføre- og etterlatteytelser foreslås å kunne tegnes etter reglene i lov om foretakspensjon.

Departementets forslag til lov om innskuddspensjon bygger på tidligere utredninger, bl.a. NOU 1999: 32 Utkast til lov om innskuddspensjon og på lov om foretakspensjon, jf. Ot.prp. nr. 47 (1998-99) og Innst.O. nr. 50 (1999-2000).

1.2 Lovens kapittel 1: Virkeområde. Definisjoner

Lovens virkeområde er i lovforslaget § 1-1 første ledd angitt til innskuddspensjon hvor det gis eller har vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46, og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning. Loven er også gitt anvendelse for Svalbard, jf. lovforslaget § 1-1 annet ledd.

I lovforslaget § 1-2 defineres en del sentrale begreper som er benyttet i lovforslaget. Det er i bokstav d gitt en forklaring av bruken av begrepet foretakspensjon.

Lovforslaget § 1-3 gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.

1.3 Lovens kapittel 2: Opprettelse av pensjonsordning

Lovforslaget kapittel 2 inneholder regler knyttet til opprettelse av pensjonsordninger, samt kontroll-, lignings- og tilsynsmessige forhold. Av foreslått § 2-1 går det fram at foretak kan opprette pensjonsordning i samsvar med reglene i loven for å sikre arbeidstakerne alderspensjon i tillegg til de ytelser disse mottar fra folketrygden. Retten til alderspensjon skal sikres ved at foretaket foretar årlige innskudd. Den pensjonskapital medlemmene erverver, kan ikke forvaltes eller disponeres på annen måte enn angitt i loven.

Departementet foreslår at ordning med innskuddspensjon skal kunne opprettes ved avtale med institusjon som har tillatelse til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, eller med filial etablert her i riket av institusjon med hovedsete innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og som der kan drive virksomhet som nevnt ovenfor, jf. forslaget § 2-2. Departementet legger til grunn at EØS-regelverket ikke er til hinder for at Norge stiller krav om forretningssted her i riket som vilkår for slikt EØS-selskaps adgang, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5 om internasjonale forpliktelser.

For å klargjøre og fastlegge en grense mellom kollektive og individuelle ordninger foreslår departementet i forslaget § 2-3 et minstekrav for antall medlemmer i en innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold, som ikke utelukker større grupper arbeidstakere og arbeidsgivere i mindre foretak fra å opprette skattefavorisert pensjonsordning. Minstekravet er utformet i to alternativer. Første alternativ stiller krav om at ordningen minst må omfatte to personer med en arbeidstid og lønn som utgjør minst 75 prosent av full stilling. I det andre alternativet vil det være tilstrekkelig med én ansatt, forutsatt at vedkommende oppfyller ovennevnte krav til arbeidstid og lønn, og i tillegg ikke har eierinteresser i foretaket. Tilsvarende krav er gitt i lov om foretakspensjon.

Ifølge forslaget § 2-4 første ledd kan foretak som har pensjonsordning etter lovforslaget her, i tillegg tegne forsikring som gir ytelser til uføre og/eller etterlatte etter reglene i lov om foretakspensjon. Lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7 får anvendelse på ytelser tegnet etter denne bestemmelsen, og premien er fradragsberettiget for arbeidsgiver på lik linje med premier etter lov om foretakspensjon. Uføre- og etterlattpensjoner baseres på prinsippene for ytelsesbaserte ordninger, siden innskuddsbaserte ordninger ville innebære meget lave opptjente rettigheter for unge arbeidstakere. Det er valgfritt for arbeidsgiver om det skal tilknyttes ytelser til uføre og etterlatte til en innskuddspensjonsordning.

Lovforslaget § 2-4 annet ledd åpner også for at pensjonsordningen kan ha innskuddsfritak under uførhet, tilsvarende premiefritak etter lov om foretakspensjon. Dersom pensjonsordningen omfatter uførepensjon, kreves det at ordningen også har innskuddsfritak.

Innskuddsordninger skal ha et regelverk som i sin helhet er i samsvar med loven og tilhørende forskrifter, jf. forslaget § 2-5 tredje ledd. Regelverket skal fastsette medlemmenes rettigheter i pensjonsordningen, og skal bl. a. inneholde reglene om medlemskap, en innskuddsplan og reglene om forvaltning og bruk av alderspensjonskapitalen. Har foretaket tegnet særskilt forsikring for uføreytelser og ytelser til etterlatte, skal regelverket også inneholde ytelsesplanen for disse. Foretaket skal gi arbeidstakerne skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen og andre viktige forhold ved alderspensjonen og pensjonsordningen, jf. forslaget § 2-7. Etter forslaget § 2-7 tredje ledd kan Kongen fastsette regler om hvilken informasjon som skal gis fra institusjon eller foretak i tilknytning til ordningen.

For å sikre at de ansatte blir tatt med på råd ved utformingen og forvaltningen av innskuddsordninger, foreslår departementet i forslaget § 2-6 at et foretak som har pensjonsordning med 15 eller flere medlemmer skal opprette en styringsgruppe for pensjonsordningen. En slik styringsgruppe skal være på minst tre personer, hvorav minst en person skal velges av og blant medlemmene i ordningen. Styringsgruppen skal uttale seg i saker som gjelder regelverket, forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen.

All dokumentasjon og alle kvitteringer til ligningsmyndighetene skal gis påtegning om at det gjelder en pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Bestemmelsene i forslaget § 2-8 presiserer at institusjonen og foretaket har ansvar for å kontrollere at de opplysninger som gis, er riktige. Reglene innebærer at ligningsmyndighetene uten nærmere kontroll skal kunne legge til grunn at ordningen fyller lovens vilkår. Kredittilsynet skal etter foreslått § 2-9 føre tilsyn med pensjonsordningene.

1.4 Lovens kapittel 3: Alderspensjonskapitalen

Lovforslaget kapittel 3 gir regler for forvaltning av alderspensjonskapitalen. Alderspensjonskapitalen skal forvaltes av en institusjon som omtalt i forslaget § 2-2. Arbeidsgiver skal ha avtale med en slik institusjon om organisering av pensjonsordningen og forvaltning av pensjonskapitalen.

Forvaltningen er utformet i ulike alternativer, som danner ulike former for innskuddsordninger. Det skal framgå av regelverket hvilket alternativ som gjelder for en pensjonsordning. Forslaget § 3-1 oppstiller tre gjensidig utelukkende alternativer, og forslaget §§ 3-2 til 3-4 gir de nærmere bestemmelser for hver av disse. Etter det første alternativet, jf. forslaget § 3-2, skal pensjonskapitalen inngå i institusjonens samlede forvaltningskapital. Det er således institusjonen som utformer sammensetningen av porteføljen. Etter det andre alternativet, jf. forslaget § 3-3, kan det tilknyttes en spesiell investeringsportefølje til pensjonskapitalen. Arbeidsgiver skal ha anledning til å endre sammensetningen av denne investeringsporteføljen innen de rammer som institusjonen tilbyr. I begge disse alternativene kan det avtales at oppnådd avkastning deles mellom arbeidsgiver, dvs. tilføres innskuddsfondet til pensjonsformål, og arbeidstaker, dvs. tilføres pensjonskapitalen. Kongen kan fastsette nærmere rammer for slik fordeling.

Etter forslaget § 3-4 kan ordningen alternativt utformes med egen pensjonskonto og anledning for arbeidstaker til å endre den investeringsportefølje som er tilknyttet pensjonskapitalen. I så tilfelle skal oppnådd avkastning tillegges pensjonskapitalen.

Den investeringsportefølje som kan tilknyttes pensjonskapitalen, kan bestå av andeler i verdipapirfond, av en særskilt investeringsportefølje og av kontanter og tilsvarende eiendeler, jf. forslaget § 3-5. En slik særskilt investeringsportefølje kan sammensettes av institusjonen slik at verdipapirloven §§ 4-3 til 4-7 er oppfylt. De enkelte delene som en investeringsportefølje tilknyttet pensjonskapitalen kan sammensettes av, vil sikre en minste diversifisering, dvs. spredning på ulike eiendeler.

1.5 Lovens kapittel 4: Medlemskap

Lovforslaget kapittel 4 gir regler om rett til medlemskap i pensjonsordningen. Forslagene bygger i stor grad på reglene om medlemskap i lov om foretakspensjon, og gir deltidsansatte, personer med lav lønn og yngre arbeidstakere en sterkere tilknytning til pensjonsordningen enn tidligere regler på dette området. Dette er bl.a. en oppfølging av de retningslinjer som ble gitt av Stortingets flertall ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-95) Velferdsmeldingen.

Etter lovforslaget § 4-1 kan arbeidstakere i foretaket, arbeidsgiver og annen person som må anses som innehaver av foretaket være medlem av pensjonsordningen. Det er et vilkår for rett til medlemskap i pensjonsordningen at en er pliktig medlem av folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter, jf. lovforslaget § 4-1 tredje ledd. Dette har sammenheng med at innskuddspensjon skal gi supplerende ytelser til folketrygden. Kongen kan i forskrift gi regler om at personer som ikke er pliktige medlemmer i folketrygden også kan tas opp i ordningen. Pensjonsordningen skal etter lovforslaget § 4-2 første ledd omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år og som oppfyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen. Arbeidstakerne skal opptas som medlem fra første arbeidsdag i foretaket, jf. lovforslaget § 4-2 annet ledd.

Deltidsansatte som har mindre enn en femdels stilling i foretaket skal ikke ha rett til medlemskap i pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i pensjonsordningens regelverk, jf. lovforslaget § 4-2 tredje ledd. Tilsvarende grense skal som hovedregel gjelde for sesongarbeidere. Arbeidstakere som har permisjon fra sin stilling i foretaket for et fastsatt tidsrom og som forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket, skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden, jf. lovforslaget § 4-3 første ledd. I pensjonsordningens regelverk kan det gjøres nærmere angitte unntak fra dette for så vidt gjelder avtalefestede permisjoner.

Førtidspensjonerte arbeidstakere skal som hovedregel ikke være medlem av pensjonsordningen. Arbeidstakere som mottar Avtalefestet pensjon (AFP) kan likevel fortsette som medlem av pensjonsordningen når dette følger av ordningens regelverk. Det vises til lovforslaget § 4-4. Dersom en førtidspensjonert arbeidstaker fortsatt har deltidsstilling i foretaket, skal vedkommende fortsatt være medlem etter reglene for deltidsansatte i lovforslaget § 4-2 tredje ledd. Arbeidstakere som fortsetter å arbeide i fulltidsstilling eller deltidsstilling i foretaket etter oppnådd pensjonsalder, skal beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen og skal fortsatt ha krav på innbetaling av innskudd og premie, jf. lovforslaget § 4-5. Ut over reglene for førtidspensjonerte arbeidstakere og arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen, er det ikke foreslått unntak eller særregler for eldre arbeidstakeres medlemskap i pensjonsordningen.

1.6 Lovens kapittel 5: Innskuddsplanen

Det skal foreligge et skriftlig regelverk for ordningen. Den del av regelverket som fastsetter hvilke innskudd foretaket skal foreta for å sikre medlemmene alderspensjon, kalles innskuddsplanen. Innskuddsplanen skal gjelde for alle medlemmer av ordningen, jf. forslaget § 5-1 første ledd, og skal dermed bidra til likebehandling av foretakets arbeidstakere. Foretaket skal hvert år betale innskudd i samsvar med det som er fastsatt i innskuddsplanen, jf. forslaget § 5-1 annet ledd.

Innskuddene skal fastsettes slik at innskudd for høytlønte, målt som andel av lønn, ikke utgjør en større del av lønn enn for lavtlønte. Innskuddene kan likevel fastsettes slik at innskudd for lønn ut over 6 G kan være inntil to ganger innskuddet for lønn opp til 6 G, jf. forslaget § 5-2. Det kan ikke gis innskudd for lønn ut over 12 G. Det kan fastsettes noe høyere innskudd for kvinner, for å ta hensyn til at kvinner i gjennomsnitt har lengre levealder enn menn.

Innskuddene kan utgjøre et bestemt beløp for hvert medlem per år, en bestemt prosent av medlemmet lønn eller av et lønnsgrunnlag beregnet etter regler fastsatt i regelverket, eller beregnet på grunnlag av ulike prosentsatser for den del av lønnsgrunnlaget som ligger under og over 6 G, jf. forslaget § 5-4. Kongen kan fastsette nærmere rammer for størrelsen av maksimale innskudd.

Ved beregning av lønn, jf. forslaget § 5-5, skal det legges til grunn skattepliktig lønnsinntekt og beregnet personinntekt, likevel slik at det for alle medlemmene kan ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg. Det kan fastsettes at siste års lønn skal legges til grunn, og det kan fastsettes et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn.

1.7 Lovens kapittel 6: Opphør av medlemskap. Pensjonskapitalbevis

Lovforslaget kapittel 6 gir regler knyttet til håndteringen av arbeidstakeres opptjente rettigheter ved opphør av medlemskap i pensjonsordningen før pensjonsalder. Regelverket bygger i vesentlig grad på de prinsipper som er lagt til grunn for håndteringen av fratrådte arbeidstakeres rettigheter i lov om foretakspensjon.

Det kreves at en arbeidstaker som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende alders- eller uførepensjon, meldes ut av innskuddspensjonsordningen, jf. lovforslaget § 6-1 første ledd. Dersom arbeidsforholdet har vart minst 12 måneder, beholder arbeidstaker retten til opptjent pensjonskapital, jf. lovforslaget § 6-1 annet ledd. Ved kortere ansettelsesforhold vil midlene tilfalle arbeidsgiver for pensjonsformål.

Ved medlemmets fratreden fra pensjonsordningen skal institusjonen sørge for at det utstedes et pensjonskapitalbevis som dokumenterer opptjent pensjonskapital. Pensjonskapitalbeviset utgjør et eget rettsforhold mellom institusjon og innehaver, jf. lovforslaget § 6-2 første ledd. Institusjonen skal videre overføre opptjent pensjonskapital til egen alderspensjonskonto, jf. lovforslaget § 6-2 annet ledd. I utgangspunktet skal forvaltningen av alderspensjonskontoen foretas i samsvar med pensjonsordningens regelverk. Kontohaver og institusjon kan imidlertid avtale hvordan kontoen skal forvaltes, innenfor de rammer som følger av lovforslaget § 3-4 første og annet ledd. Pensjonskapitalbevis skal registreres i Fripoliseregisteret, jf. lovforslaget § 6-2 fjerde ledd.

Kontohaver har ifølge lovforslaget § 6-3 første ledd rett til å flytte pensjonskapital fra tidligere medlemskap til alderspensjonskonto i annen institusjon som nevnt i foreslått § 2-2, dvs. til institusjon som kan etablere pensjonsordning etter lovforslaget her. Arbeidstakeren kan også flytte midlene til annen innskuddspensjonsordning. Dersom pensjonskapitalen er mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan pensjonskapitalen overføres til Individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA).

Arbeidstaker kan kreve at alderspensjonskapital knyttet til forskjellige konti i samme institusjon blir slått sammen, og at nytt pensjonskapitalbevis utstedes, jf. lovforslaget § 6-4 første ledd. Dersom arbeidstaker har pensjonskapitalkonti i flere ulike institusjoner, kan alderspensjonskapitalen flyttes til en enkelt institusjon før midlene slås sammen. Antallet kontraktsforhold vil således kunne reduseres. Det kan ikke legges til grunn lavere pensjonsalder enn 67 år for den sammenslåtte pensjonskapitalen, med mindre samtlige av de tidligere pensjonsordningene har en lavere pensjonsalder enn 67 år. Dersom pensjonsalderen i slike tilfeller varierer mellom ordningene, skal den høyeste pensjonsalder benyttes, jf. lovforslaget § 6-4 annet ledd.

Fratrådt arbeidstaker som har rett til å få utstedt pensjonskapitalbevis etter lovforslaget her, og som ikke er medlem av annen innskudds- eller foretakspensjonsordning, har ifølge lovforslaget § 6-5 første ledd rett til å betale innskudd som sikrer fortsatt oppsparing av pensjonskapital. Institusjonen skal gi arbeidstaker som fratrer pensjonsordningen generell informasjon om forannevnte adgang, og arbeidstaker som har rett til å fortsette innskuddsbetalingen, må gjøre en avtale om dette innen seks måneder etter at medlemskapet er opphørt, jf. lovforslaget § 6-5 annet ledd. Beløpet som arbeidsgiver innbetalte til pensjonsordningen det siste året før fratreden, justert for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, utgjør en ramme for de innskudd arbeidstaker kan gjøre på senere tidspunkt, jf. lovforslaget § 6-5 tredje ledd. Arbeidstakeren skal også ha rett til å tegne fortsettelsesforsikring for uføre- og etterlatteytelser.

1.8 Lovens kapittel 7: Bruk av alderspensjonskapitalen

Lovens kapittel 7 inneholder reglene om bruk av alderspensjonskapital til alderspensjon. I tillegg er det i dette kapitlet gitt regler om hvordan midlene skal anvendes dersom medlemmet dør.

Etter forslaget er det foretaket som fastsetter pensjonsalderen i den enkelte ordning, jf. § 7-1. Pensjonsalderen kan ikke settes lavere enn 67 år. Kongen kan likevel fastsette en lavere grense enn 67 år for stillinger som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller hvor det kreves at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper, tilsvarende særaldersgrensene i lov om foretakspensjon.

Når medlemmet slutter i foretaket ved oppnådd pensjonsalder, skal institusjonen etter § 7-2 utstede pensjonskapitalbevis for medlemmet med rett til straks begynnende alderspensjon. Dersom medlemmet etter oppnådd pensjonsalder fortsatt mottar lønn, kan medlemmet kreve at bare en andel av pensjonen utbetales.

Departementet foreslår i § 7-3 at pensjonskapitalen i utbetalingsperioden fortsatt skal kunne forvaltes i spareavtale i institusjon som nevnt i foreslått § 2-2, eller konverteres til pensjonsforsikring i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, også nevnt i foreslått § 2-2. Etter departementets forslag vil det således være opp til det enkelte medlem om alderspensjon skal utbetales fra forsikringsavtale hvor pensjonskapitalen tilfaller øvrige forsikrede dersom vedkommende dør i utbetalingsperioden, eller fra spareavtale.

Alderspensjon skal etter forslaget til § 7-3 utbetales i minst ti år. Departementet foreslår at dersom pensjonskapitalen ikke gir grunnlag for en tiårig utbetalingsperiode med årlige utbetalinger på 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan utbetalingsperioden settes slik at årlig utbetaling beregningsmessig kommer opp i det nevnte beløp. Departementet foreslår videre regler som sikrer at pensjonsordningen får et reelt pensjonsmessig innhold i de ti første utbetalingsårene. Dersom pensjonen er tegnet i forsikringsselskap eller pensjonkasse med en garantert avkastning, foreslår departementet at det ikke skal kunne utbetales mer i pensjon ett år enn at pensjonsnivået kan opprettholdes på dette nivået til de ti første utbetalingsårene er utløpt. Dersom pensjonen ikke er garantert, foreslås at en forholdsmessig andel av pensjonskapitalen hvert år, slik at maksimalt 1/10 av pensjonskapitalen kan utbetales i år en, maksimalt 1/9 i år 2 osv.

I forslaget § 7-4 er det foreslått at alderspensjonskapital tilhørende medlem som dør før pensjonsalder skal benyttes til å sikre en barnepensjon til hvert av de barn medlemmet ved sin død forsørget eller pliktet å forsørge. Er pensjonskapitalen større enn det som trenges for å sikre hvert barn en pensjon på 1 G, eller medlemmet er uten barn, skal gjenværende pensjonskapital etter forslaget § 7-3 tredje ledd benyttes til pensjon for etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon kapittel 7. Slik pensjon skal utbetales i minst ti år, etter de regler som gjelder for utbetaling av alderspensjon. Dersom ingen har rett til pensjon etter forslaget § 7-3 tredje ledd, utbetales eventuelt gjenværende pensjonskapital som et engangsbeløp til dødsboet.

Departementet foreslår at etterlattpensjon etter reglene i § 2-4 skal ervervsprøves, og da slik at eventuell pensjon avledet av alderspensjonskapitalen regnes som ervervsinntekt. For øvrig skal ervervsprøvingen foretas etter de nærmere bestemmelsene i lov om foretakspensjon.

1.9 Lovens kapittel 8: Pensjonsordningens midler

Lovens kapittel 8 inneholder bestemmelser om hva som skal regnes som pensjonsordningens midler, regler om hvem som skal forføye over midlene og generelle bestemmelser om kapitalforvaltningen. Kapitlet inneholder også regler om flytting av pensjonsordningen og pensjonsordningens midler.

Pensjonsordningens midler omfatter pensjonskapitalen til enhver tid og innskuddsfondet, jf. forslaget § 8-1. Er pensjonsordningen opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, inngår også eventuelle tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Premiereserve og øvrige midler tilhørende bl.a. uføre- og etterlattpensjoner etter foreslått § 2-4 inngår ikke i innskuddspensjonsordningens midler, men følger reglene i lov om foretakspensjon.

Pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med regler fastsatt i eller i medhold av loven, jf. forslaget § 8-2, og midlene kan ikke utbetales eller benyttes til å utbetale pensjoner til arbeidstakere eller andre som ikke er medlem av pensjonsordningen. Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra foretakets midler, jf. forslaget § 8-3, og kan ikke hefte for foretakets forpliktelser eller benyttes til å dekke foretakets eller medlemmenes kreditorer. Midlene skal videre forvaltes i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for kapitalforvaltning i den institusjon midlene er plassert, jf. forslaget § 8-4. Dersom foretaket eller medlemmer låner av midlene, skal dette skje til vanlige markedsvilkår.

Avkastning på midler i innskuddsfondet skal tilføres innskuddsfondet, jf. forslaget § 8-4 tredje ledd. I samme bestemmelse er det presisert at innskuddsfondet kan forvaltes med investeringsvalg, selv om ordningen har kapitalforvaltning etter forslaget § 3-2.

Foretaket har adgang til å beslutte at pensjonsordningens midler flyttes til annen institusjon som nevnt i foreslått § 2-2. Før foretaket flytter pensjonsordningens midler skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg, jf. foreslått § 8-5.

1.10 Lovens kapittel 9: Innskuddsfond

I lovforslaget kapittel 9 gis regler om innskuddsfondet. Innskuddsfondet er en parallell til premiefond i foretakspensjon, og vil bl.a. kunne tjene som oppsamlingsfond for avkastning som tilføres arbeidsgiver. Innskuddsfondet kan videre brukes til å utjevne overskudd i foretaket, ved at foretaket setter av midler for framtidige innskudd i fondet. Departementet har lagt til grunn at det bør være tilsvarende regler for innskudds- og premiefond. Departementet foreslår derfor at det skal opprettes innskuddsfond i pensjonsordning for innskuddspensjon i arbeidsforhold, jf. forslaget § 9-1.

Departementet foreslår i forslaget § 9-2 at foretaket kan foreta tilskudd til innskuddsfond med samme rett til inntektsfradrag som etter forslag til lov om foretakspensjon. Innskuddsfondet skal videre tilføres avkastning av midler i fondet, foretakets eventuelle andel av avkastning på pensjonskapital, for mye forskuddsbetalt innskudd til medlemmer som slutter, samt alderspensjonskapital innbetalt for medlemmer som slutter innen 12 måneder.

Det er behov for klare regler vedrørende bruk av midler i innskuddsfondet. Uttømmende regler om dette er foreslått i §§ 9-3 og 9-4. Det framgår av foreslått § 9-3 at midlene i innskuddsfondet bare kan benyttes til nærmere angitte pensjonsformål. Midlene kan benyttes til dekning av årets innskudd, og til overføring for å opprettholde verdien av pensjonskapitalen i ordning med kollektivt investeringsvalg. Hvis pensjonsordningen har høyere pensjonsalder enn laveste aldersgrense etter foreslått § 7-1, kan midler i innskuddsfondet anvendes til alderspensjon for arbeidstakere som er eldre enn laveste aldersgrense, men som likevel ikke har nådd pensjonsalderen i ordningen. Bruk av midler i innskuddsfondet til utbetaling av slik alderspensjon forutsetter imidlertid at innskuddsfondet har en viss størrelse sett i forhold til de innskudd som følger av innskuddsplanen. Dersom ordningen er opprettet i pensjonskasse, skal midlene også kunne benyttes til dekning av manglende pensjonskapital i tilfeller hvor pensjonskassen har tapt sin ansvarlige kapital, jf. forslaget § 9-3 tredje ledd.

Etter forslaget § 9-4 skal midler ut over et maksimum på ti ganger gjennomsnittet av innskuddene de tre siste år overføres til foretaket. Det skal videre være adgang til å overføre midler som overstiger halvparten av dette maksimum til foretaket. Før slik overføring foretas, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg.

1.11 Lovens kapittel 10: Konsernforhold

Lovforslaget kapittel 10 åpner for at to eller flere foretak som inngår i samme konsern kan opprette felles pensjonsordning. Foretakene kan blant annet ha felles innskuddsplan, felles forvaltning av pensjonskapitalen og felles innskuddsfond. Det gis regler om hvordan årlige innskudd til pensjonsordningen, samt inntekter og kostnader knyttet til pensjonsordningen, skal fordeles mellom foretakene som inngår i ordningen. Det gis også regler om fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør av konsernforholdet. Forslagene til regler er i hovedsak i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon.

Adgangen til å opprette felles pensjonsordning gjelder i utgangspunktet for foretak som inngår i samme konsern, jf. lovforslaget § 10-1 første ledd. Konsern er nærmere definert i lovforslaget § 1-2 bokstav h. Kredittilsynet kan etter lovforslaget § 10-1 annet ledd samtykke i at foretak som ikke inngår i konsern, men som har tilsvarende nær tilknytning, også kan ha felles pensjonsordning. Det stilles ikke krav om at samtlige foretak som inngår i et konsern skal omfattes av den felles pensjonsordningen. Et enkeltforetak i konsernet kan således velge å ha egen pensjonsordning eller å ikke ha pensjonsordning overhodet.

De ansatte i hvert av foretakene som inngår i pensjonsordningen, skal utgjøre en egen gruppe innenfor pensjonsordningen, jf. lovforslaget § 10-2. Reglene om medlemskap og opphør av medlemskap, innskuddsplan, bruk av pensjonskapitalen til alderspensjon og om innskuddsfondet skal gjelde i forhold til hver enkelt gruppe. Innenfor konsernet skal det likevel være adgang til å ha felles innskuddsplan, felles innskuddsfond, felles regler for bruk av pensjonskapitalen og felles ordning for forvaltning av pensjonskapitalen. Det vises til lovforslaget §§ 10-2 tredje ledd og 10-4 første ledd. Ytelsesplanen for eventuelle tilleggsytelser kan i tilfelle også være lik. Dette gir foretakene fleksibilitet med hensyn til i hvilken grad de ønsker å utnytte mulighetene som ligger i en felles ordning.

Reglene om inndeling av arbeidstakerne i hvert av foretakene i grupper tar sikte på å hindre overføringer mellom foretakene i konsernet i strid med skatte- og selskapsrettslige regler. Årlige innskudd, premier og andre tilskudd til pensjonsordningen skal fordeles på grunnlag av de beløp som trengs for å sikre rettighetene for de medlemmer som inngår i hver gruppe. Ingen av foretakene skal kunne belastes med en større andel av tilskuddene. Også avkastning, overskudd og andre inntekter og kostnader knyttet til pensjonsordningen, skal fordeles forholdsmessig mellom gruppene. Dette følger av lovforslaget § 10-3. Dersom pensjonsordningen har midler under felles forvaltning, skal det føres regnskap som sikrer at de nevnte fordelingsreglene overholdes, jf. lovforslaget § 10-4 tredje ledd.

I lovforslaget § 10-5 gis det regler om fordelingen av pensjonsordningens midler dersom et av foretakene i konsernet selges eller konsernforholdet opphører på annen måte. Slikt opphør kan for eksempel skyldes at foretaket avvikles, men det kan også være at foretaket etter eget ønske trer ut av den felles pensjonsordningen. Foretaket og dets gruppe av medlemmer skal da skilles ut fra den felles pensjonsordningen. Ved utskillelsen skal foretaket tilordnes den del av midlene i den felles pensjonsordningen som knytter seg til dette foretakets gruppe. Innskuddsfondet kan likevel unntas fra fordeling dersom det utskilte foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordningen. Dersom medlemmene av det utskilte foretakets gruppe skal sikres pensjon i en ny pensjonsordning i annen institusjon, skal de tilordnede midler overføres til denne institusjonen etter reglene om flytting i lovforslaget § 8-5. Dersom dette ikke er tilfelle, skal pensjonsordningen avvikles etter reglene i lovforslaget kapittel 13.

1.12 Lovens kapittel 11: Sammenslåing av foretak

Lovforslaget kapittel 11 gir regler om hva som skal skje med eksisterende pensjonsordninger når to eller flere foretak slås sammen, og minst ett av foretakene har innskuddspensjonsordning på tidspunktet for sammenslåingen. Reglene gjelder selv om foretak som omfattes av sammenslåingen har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, jf. lovforslaget § 11-1. Sentrale hensyn bak reglene er å sikre kontinuitet i pensjonsordningene og å sikre likebehandling av de ansatte som deltar i sammenslåingen. Disse hensyn må avveies mot behovet for fleksible regler og det synspunkt at regler om pensjonsordninger ikke bør legge hindringer i veien for hensiktsmessige sammenslåinger. Forslagene til regler bygger i stor grad på reglene i lov om foretakspensjon.

Foretaket kan etter sammenslåingen velge om det skal opprette en ny pensjonsordning etter loven her eller etter lov om foretakspensjon, eller om det ikke skal ha egen pensjonsordning etter sammenslåingen. Dersom foretaket etter sammenslåingen skal ha innskuddspensjonsordning, må det opprettes en ny pensjonsordning, og midlene i de tidligere ordningene må overføres til den nye ordningen, jf. lovforslaget § 11-2 første ledd. Det er likevel adgang til å videreføre en tidligere innskuddsplan for de som var medlemmer av denne ordningen på tidspunktet for sammenslåingen, dersom innskuddsplanen for den nye pensjonsordningen fastsetter lavere innskudd enn innskuddsplanen for den tidligere ordningen. Det vises til lovforslaget § 11-2 annet ledd. Videre kan foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, videreføre denne for de som var medlemmer av ordningen på tidspunktet for sammenslåingen, jf. lovforslaget § 11-2 tredje ledd. Dersom foretaket etter sammenslåingen skal ha pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, gjelder reglene om sammenslåing i lov om foretakspensjon kapittel 13. Foretak som har innskuddspensjonsordninger må da omdanne disse til foretakspensjonsordninger. Dette følger av lovforslaget § 11-3.

Skal foretaket ikke ha egen pensjonsordning etter sammenslåingen, kan det videreføre eksisterende pensjonsordninger for de som var medlemmer av ordningene på tidspunktet for sammenslåingen, jf. lovforslaget § 11-4. Pensjonsordninger som ikke blir videreført, skal avvikles. Både videreføring og eventuell avvikling må gjelde samtlige tidligere ordninger.

1.13 Lovens kapittel 12: Deling av foretak mv.

Lovforslaget kapittel 12 gir regler om fordeling av en pensjonsordnings midler ved deling av foretak, utskilling av en del av foretaket til et nytt foretak, utskilling av virksomhet i foretaket til et annet foretak, samt avvikling av virksomhet i foretaket. Det vises til lovforslaget § 12-1 om deling, § 12-2 om utskilling til nytt eller annet foretak og § 12-3 om avvikling av virksomhet i foretaket. Det gis også regler om hvordan midlene som tildeles de enkelte grupper av ansatte skal disponeres. Reglene er utformet ut fra en avveining mellom på den ene side prinsippet om forholdsmessighet og hensynet til likebehandling av de ansatte, og på den annen side hensynet til at reglene ikke skal legge vesentlige hindringer i veien for nødvendige endringer og omstillinger i næringslivet. Et viktig formål med reglene er også at de nevnte selskapsrettslige disposisjoner skal ha minst mulig virkninger for de ansattes pensjonsforhold. Forslagene bygger på reglene i lov om foretakspensjon, men fordi det her er tale om ordninger uten forsikringselement i form av dødelighetsarv i oppsparingsperioden, er fordelingsreglene i dette lovforslaget enklere enn de tilsvarende regler for foretakspensjonsordninger.

Det følger av lovforslaget § 12-1 første ledd at dersom et foretak deles opp i to eller flere nye foretak, skal pensjonsordningen deles på samme måte, med mindre foretakene skal inngå i et konsernforhold og pensjonsordningen videreføres som en felles pensjonsordning for konsernet. Pensjonskapitalen i den tidligere pensjonsordningen skal fordeles mellom medlemmene i foretakene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert medlem, jf. lovforslaget § 12-1 annet ledd. Innskuddsfondet skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av innskuddet for hvert medlem i delingsåret. Etter lovforslaget § 12-1 tredje ledd skal hvert av de nye foretakene benytte de midler som er tilordnet foretaket til å sikre medlemmene tilsvarende pensjonsordning. Dette innebærer at det skal opprettes nye pensjonsordninger i hvert av de nye foretakene. Dersom det er ansatte i foretaket som deles som ikke skal overføres til noen av de nye foretakene, skal disse sikres rett til pensjonskapital etter reglene i lovforslaget kapittel 6. Det vises til lovforslaget § 12-1 fjerde ledd.

Reglene om fordeling av pensjonsordningens midler ved deling av foretak gjelder tilsvarende ved utskilling av en del av foretaket til et nytt eller et annet foretak, jf. lovforslaget § 12-2. Det samme gjelder ved avvikling av virksomhet i foretaket, jf. lovforslaget § 12-3. Det gis likevel særskilte regler for fordeling av innskuddsfondet dersom utskillelsen eller avviklingen bare gjelder en del av medlemmene i pensjonsordningen. Ved avvikling av virksomhet i foretaket skal midlene tildelt den gruppe av medlemmer som må slutte i foretaket, disponeres etter reglene om avvikling av pensjonsordningen. Det vises til lovforslaget § 12-3 annet ledd.

1.14 Lovens kapittel 13: Opphør og avvikling

I lovforslaget kapittel 13 gis regler om opphør og avvikling av pensjonsordningen, herunder regler om opphørsgrunner og regler om fordelingen av pensjonsordningens midler ved opphør og avvikling. Forslagene bygger på reglene om opphør og avvikling i lov om foretakspensjon.

Reglene om når en pensjonsordning kan eller skal opphøre er gitt i lovforslaget § 13-1. For det første kan foretaket beslutte at pensjonsordningen skal opphøre. Det må her tas forbehold om at foretaket i arbeidsavtalene med de ansatte kan ha forpliktet seg til å opprettholde pensjonsordningen. Videre skal pensjonsordningen opphøre når det treffes vedtak om at virksomheten i foretaket skal avvikles, eller når det følger av bestemmelse i loven at pensjonsordningen skal opphøre. Endelig skal pensjonsordningen opphøre når foretaket slutter å betale innskudd til pensjonsordningen, og det ikke er midler til dekning av innskuddene i innskuddsfondet. Det følger av lovforslaget § 13-2 første ledd at dersom foretaket skal avvikles fordi virksomheten overføres til et annet foretak, gjelder reglene om sammenslåing av foretak i lovforslaget kapittel 11 tilsvarende så langt de passer, dersom minst to tredeler av medlemmene samtidig overføres til det andre foretaket. Er det mindre enn to tredeler av medlemmene som overføres til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles, jf. lovforslaget § 13-2 annet ledd.

Ved avvikling av pensjonsordningen må det skje en fordeling av pensjonsordningens midler. Dette er det gitt regler om i lovforslaget § 13-3. Pensjonskapitalen knyttet til ordningen skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert medlem etter lovforslaget § 3-5. Ut fra en avveining av ulike hensyn er det i lovforslaget § 13-3 annet ledd gitt regler om at innskuddsfondet skal fordeles slik at midlene til en viss grad sikrer medlemmene, mens det resterende overføres til foretaket. Fordelingen mellom medlemmene skal skje på grunnlag av innskuddet for hvert medlem i opphørsåret. Ingen skal likevel tildeles mer enn det som trengs for å sikre fortsatt innbetaling av innskudd i inntil fem år eller frem til pensjonsalder, dersom dette er en kortere periode. Midler i innskuddsfondet ut over dette skal tilbakeføres til foretaket.

Reglene i lovforslaget kapittel 6 om rett til opptjent pensjonskapital ved opphør av medlemskap skal gjelde tilsvarende for medlemmene ved avvikling av pensjonsordningen. De midlene som er tildelt medlemmet fra innskuddsfondet skal tillegges opptjent pensjonskapital. Det vises til lovforslaget § 13-3 tredje ledd.

1.15 Lovens kapittel 14: Endring av pensjonsordning

Lovforslaget kapittel 14 åpner for at foretak som har pensjonsordning etter loven her skal kunne omdanne denne til pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Tilsvarende skal foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon kunne omdanne denne til en innskuddspensjonsordning. Et viktig hensyn ved omdanning er at omdanningen ikke skal medføre reduksjon i opptjente rettigheter, samtidig som ordningene har ulike egenskaper og dermed ikke er direkte sammenlignbare for arbeidstakerne før pensjonsalder. Et problem ved overgang mellom innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger som sikter mot samme fremtidige pensjon, er at innskuddspensjoner har en annen profil for innbetaling og oppbygging av kapital enn foretakspensjon. Ved omdanning kan det oppstå spørsmål om hvorvidt arbeidstakerne har rettslig krav på å fortsette opptjening tilsvarende eksisterende pensjonsordning selv om arbeidsgiver ønsker å omdanne til en annen ordning. Dette vil måtte bero på det nærmere innhold i arbeidsavtalene.

Ved omdanning av en innskuddspensjonsordning til en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, må innskuddspensjonsordningen avvikles etter reglene om avvikling i lovforslaget kapittel 13. Innskuddsfondet knyttet til pensjonsordningen skal likevel ikke fordeles, men i sin helhet overføres som premiefond for den nye foretakspensjonsordningen. Dette følger av lovforslaget § 14-1 første ledd. Videre kan det fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen at opptjent pensjonskapital benyttes som premiereserve for rettigheter i den nye foretakspensjonsordningen. Etter lovforslaget § 14-1 tredje ledd kan innskuddspensjonsordningen videreføres for arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen eller som for øvrig ikke har rett til å bli medlem av foretakspensjonsordningen, med mindre annet er fastsatt i regelverket.

Ved omdanning av en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning, jf. lovforslaget § 14-2, må foretakspensjonsordningen avvikles etter reglene om avvikling i lov om foretakspensjon kapittel 15. Premiefond knyttet til pensjonsordningen kan likevel omdannes til innskuddsfond for den nye innskuddspensjonsordningen, jf. lovforslaget § 14-2 første ledd. Etter lovforslaget § 14-2 annet ledd kan foretaket videreføre foretakspensjonsordningen for arbeidstakere som var medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning og som da hadde ti år eller mindre igjen til pensjonsalder.

1.16 Endringer i skatteloven

Stortinget har forutsatt at innskuddspensjon i arbeidsforhold skal gis den samme skattemessige behandlingen som någjeldende private pensjonsordninger etter skatteloven og pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon. Disse ordningene skattlegges etter det såkalte P-prinsippet.

Etter P-prinsippet innrømmes det for det første fradrag i alminnelig inntekt av premie og tilskudd til pensjonsordningen innenfor nærmere fastsatte rammer. Fradragsrammen kan følge både direkte av skatteloven og av regelverket for selve pensjonsordningen, avhengig av om det gjelder innbetaling i form av premie eller tilskudd til ulike fond. Innestående midler i ordningen, herunder premiefond, inngår ikke i foretakets grunnlag for eventuell formuesskatt. Innestående midler vil heller ikke være en del av medlemmets grunnlag for formuesskatt. Videre foretas det ingen løpende beskatning av avkastningen på innestående midler. Avkastningen kommer først til beskatning når det foretas utbetaling fra pensjonsordningen til de berettigede.

En videreføring av P-prinsippet innebærer at arbeidsgiver har rett til inntektsfradrag for årets innskudd. Skattelovens begrep årets innskudd omfatter innskudd i henhold til lovforslaget § 5-1 annet ledd. Begrepet omfatter imidlertid ikke kostnader knyttet til garanti i henhold til lovforslaget § 3-5 femte ledd. For slike garantikostnader foreslås det en egen fradragshjemmel. Det foreslås også en hjemmel som gir rett til inntektsfradrag for tilskudd som arbeidsgiver etter lovforslaget er forpliktet til å bidra med når markedsverdien av investeringsporteføljen er redusert i løpet av regnskapsåret, samt kostnader foretaket har ved utstedelse av fripoliser ved opphør av eksisterende ordning.

Fradragsrett for premie til forsikringer som gjelder ytelser ved uførhet og ytelser til etterlatte etter forslaget § 2-4, vil følge av skattelovens bestemmelser om foretakspensjon. Det forutsettes at ytelsene følger vilkårene i lov om foretakspensjon.

Foretaket innrømmes videre inntektsfradrag for tilskudd til innskuddsfond innenfor tilsvarende rammer som for tilskudd til premiefond i en foretakspensjonsordning. Det gis således fradrag for inntil 150 prosent av gjennomsnittet av årets innskudd og innskuddene i de to foregående årene. Det gjelder bare så langt fondet ikke overstiger ti ganger gjennomsnittet av årets innskudd og innskuddene i de to foregående årene. Midler som overføres fra innskuddsfond til foretaket, skal tas til inntekt i tilbakeføringsåret.

Fortsatt pensjonssparing i medhold av lovforslaget § 6-5 første ledd er fradragsberettiget for arbeidstakeren innenfor den samme rammen som gjelder for fortsettelsesforsikringer etter lov om foretakspensjon. Det kan være aktuelt for en arbeidstaker som trer ut av ordningen før oppnådd pensjonsalder, å tegne fortsettelsesforsikring etter forsikringsavtaleloven § 19-7 for å opprettholde en dekning for uføre- og etterlatteytelser. På visse vilkår gis det fradrag for premie som opprettholder den tidligere dekningen. Dette fradraget inngår i den samme fradragsrammen som fortsatt pensjonssparing og fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon.

Det følger av P-prinsippet at løpende avkastning tas til beskatning når midlene utbetales som pensjon til medlemmet. Løpende pensjonsutbetalinger til medlemmet beskattes i sin helhet som alminnelig inntekt og personinntekt. Det skal svares trygdeavgift med lav sats. Alle løpende pensjonsutbetalinger til andre enn medlemmet skal beskattes tilsvarende. Barnepensjon til barn det ytes barnetrygd for inngår imidlertid ikke i grunnlaget for personinntekt. Slike pensjoner beskattes bare som alminnelig inntekt.

Lovforslaget åpner for at det kan foretas en engangsutbetaling. Den skattemessige behandlingen av en engangsutbetaling skal etter forslaget vær lik den som gjelder for engangsutbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven. Når engangsutbetalingen foretas til gjenlevende ektefelle som har overtatt boet i uskifte eller til enearving som har overtatt ansvar for avdødes gjeld, vil beløpet beskattes som pensjon. I alle andre tilfeller vil engangsutbetalingen skje til et dødsbo som er eget skattesubjekt. Et slikt dødsbo vil aldri beskattes for annet enn alminnelig inntekt. For å sikre en skattemessig likebehandling av utbetalinger direkte til fysiske personer og bo som er skattesubjekter, foreslås det at det tas inn en bestemmelse i det årlige skattevedtaket om en særskilt sats. Satsen bør være tilsvarende den som gjelder for IPA, som for inntektsåret 2000 er 45 prosent.

Det gis også adgang til å reinvestere engangsbeløp fra en innskuddspensjonsordning til en individuell pensjonsavtale etter skatteloven slik som i IPA. Beløp som reinvesteres er ikke fradragsberettiget ved innbetalingen. De senere utbetalingene vil fullt ut beskattes etter de bestemmelsene som gjelder for IPA.

1.17 Sammendrag av økonomiske og administrative konsekvenser

I 1998 var omtrent 53 prosent av landets i størrelsesorden 2,1 mill. sysselsatte lønnstakere medlem av en tjenestepensjonsordning i offentlig eller privat sektor. Mens om lag 34 prosent av arbeidstakere i privat sektor var medlem av tjenestepensjonsordninger i 1998, er alle ansatte i offentlig sektor tilknyttet lov- eller tariffestet ytelsesbasert tjenestepensjonsordning.

Anslagsvis 970 000 sysselsatte lønnstakere var ikke medlem i en pensjonsordning. En rekke av disse kan imidlertid ha pensjonsrettigheter fra tidligere medlemskap i offentlig eller privat pensjonsordning. Medlemmene av Norges Forsikringsforbund hadde ved utgangen av 1998 utstedt om lag 750 000 fripoliser, mens Statens Pensjonskasse hadde om lag 250 000 medlemmer med rett til oppsatt pensjon.

En rekke foretak kan komme til å opprette pensjonsordning for innskuddspensjon. Noe begrunnet anslag for utbredelsen er vanskelig å gi. Generelt er informasjonsgrunnlaget for omfang og utforming av pensjonsordninger begrenset. Ulike forhold tilsier også at foretak som i dag har pensjonsordning med skattefavorisering, kan ønske å endre denne til innskuddsordning.

Foretakspensjon og innskuddspensjon er ulike ordninger, bygd på ulike prinsipper. For medlemmene kan omdanning føre til høyere eller lavere forventet pensjon. For en del medlemmer, særlig medlemmer med kort tid igjen til pensjonsalder, vil omlegging til innskuddspensjonsordning som sikter mot samme pensjon som i eksisterende ordning, kunne føre til at endelig pensjon blir lavere enn pensjonsnivået i foretakspensjonsordningen, med mindre avkastningen på midlene etter omdanning blir høyere enn i foretakspensjonsordningen. Det er derfor foreslått en overgangsordning for dem som har mindre enn ti år til pensjonsalder, jf. lovforslaget § 14-1 tredje ledd. Omlegging av ordninger vil også kunne føre til en rekke andre endringer som medfører at ulike grupper vil få høyere eller lavere forventet pensjon enn om de hadde fortsatt i den opprinnelige ordningen.

Hvis om lag 10 prosent av alle ansatte som i dag ikke er medlemmer i en pensjonsordning, skulle bli omfattet av en innskuddsbasert ordning, vil medlemstallet anslagsvis bli 97 000. Som illustrasjon av provenymessige forhold, er det tatt utgangspunkt i beregningene fra NOU 1999: 32, der det rent beregningsteknisk legges til grunn en innskuddssats på inntekt opp til 6 G på 5 prosent, og på inntekt over 6 G på 10 prosent. Årseffekten på samlet skattefradrag anslås til om lag 640 mill. kroner, gitt de øvrige forutsetninger som framkommer i proposisjonens kapittel 18. Hvis om lag 30 prosent omfattes, dvs. anslagsvis 290 000 ansatte, kan provenytapet anslås til om lag 1,9 mrd. kroner. Hvis halvparten, ca. 485 000 ansatte, blir med i en innskuddsbasert ordning, kan provenytapet anslås til 3,2 mrd. kroner pr. år. Ut fra de lavere maksimalsatsene som er omtalt i avsnitt 7.5, vil anslagene for proventap bli henholdsvis 512 mill. kroner, 1,5 mrd. kroner og 2,6 mrd. kroner. Pensjonen ved utbetaling blir skattlagt som pensjonsinntekt, slik at statens endelige provenytap over tid vil bli lavere enn dette.