19 Merknader til de enkelte bestemmelser

19.1 Merknader til bestemmelser i forslag til lov om innskuddspensjon

19.1.1 Kapittel 1 Virkeområde. Definisjoner

19.1.1.1 Innledning

Kapittel 1 inneholder bestemmelser om lovens virkeområde og definisjoner av enkelte begreper som er brukt i loven. Kapitlet inneholder også en hjemmel til å gi utfyllende regler til loven.

19.1.1.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1-1

Paragrafen gir regler om lovens virkeområde. Første ledd fastsetter at loven gjelder innskuddspensjonsordning etter skatteloven § 6-46, og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning. Foretak er definert i lovforslaget § 1-2 bokstav c.

Annet ledd fastsetter at loven også gjelder for Svalbard. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.2.3 i de alminnelige merknadene.

Til § 1-2

I bestemmelsen defineres enkelte sentrale begreper i lovforslaget. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.3.3 i de alminnelige merknadene.

Det følger av definisjonen av foretak i bokstav c at begrepet er begrenset til egne rettssubjekter, og at virksomhet i egne rettssubjekter ikke er omfattet av definisjonen. Både deltakerlignende foretak og stiftelser vil omfattes av begrepet. I bokstav d er foretakspensjon definert slik at det både omfatter pensjonsordning etter lov om foretakspensjon og etter forskrift av 28. juni 1968 nr. 3 om private tjenestepensjonsordninger. Dette er gjort ut fra hensynet til forenkling av lovteksten.

Som medlem etter bokstav jskal regnes, i tillegg til arbeidsgiver og de arbeidstakere som oppfyller opptaksvilkårene i regelverket for pensjonsordningen, også alderspensjonist som har sluttet i foretaket etter oppnådd pensjonsalder. Alderspensjonisters pensjonskapital vil være knyttet til pensjonskapitalbevis og dermed ikke inngå i pensjonsordningens midler, jf. lovforslaget § 8-1 tredje ledd. Det anses likevel hensiktsmessig at alderspensjonister opprettholder sin tilknytning til pensjonsordningen gjennom medlemskap i ordningen. Videre skal også uførepensjonister som er blitt uføre mens de var i arbeidsgivers tjeneste regnes som medlem i pensjonsordningen. Når det gjelder uførepensjonister vises til at uførepensjon vil være en del av den kollektive pensjonsordning i foretaket, selv om slike forsikringer må tegnes etter lov om foretakspensjon.

Førtidspensjonerte arbeidstakere skal i utgangspunktet ikke være medlem av pensjonsordningen, likevel slik at arbeidstakere som mottar Avtalefestet pensjon skal være medlem av pensjonsordningen når dette følger av regelverket for ordningen.

Definisjonen av samboer i bokstav o er utformet på grunnlag av definisjonen i forskrift av 25. september 1997 nr. 1023 om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven, likevel med den forskjell at det etter lovutkastet her er dødsfallstidspunktet og ikke tidspunktet for kontraktsinngåelse som skal legges til grunn ved beregning av femårsperioden.

Definisjonene av begrepene foretak, medlem, konsern, barn og samboer i lovforslaget her er i samsvar med definisjonene av de tilsvarende begrepene i lov om foretakspensjon, og må forstås på samme måte.

Til § 1-3

Paragrafen gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter som utfyller og gjennomfører bestemmelsene i loven her. Blant annet vil det kunne gis nærmere overgangsregler etter denne bestemmelsen.

19.1.2 Kapittel 2 Opprettelse av pensjonsordning

19.1.2.1 Innledning

Kapittel 2 inneholder bestemmelser om lovens formål, hvilke pensjoner en innskuddspensjonsordning skal og kan gi, hvilke foretak som kan opprette innskuddspensjonsordning, hvilke institusjoner som kan tilby slik ordning, krav om informasjon og dokumentasjon til arbeidstakere og ligningsmyndigheter, samt om tilsyn. Bestemmelsene er i stor grad satt opp og gitt samme innhold som de tilsvarende bestemmelsene i lov om foretakspensjon, jf. Ot.prp. nr. 47 (1998-99).

19.1.2.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 2-1

Første ledd angir formålet med å opprette innskuddspensjon i arbeidsforhold etter loven her. Ordningen skal sikre arbeidstakerne i foretaket alderspensjon i tillegg til de ytelser som til enhver tid utbetales i henhold til lov om folketrygd. Foretak som har foretakspensjonsordning kan ikke opprette innskuddspensjon etter reglene i loven her. Tilsvarende vil gjelde for foretak som har tjenestepensjon etter skatteloven (TPES). Det vises til definisjonen av foretakspensjon i lovforslaget § 1-2 bokstav d. Foretak som har tjenestepensjonsordning etter eldre regler og som ikke har tatt opp nye medlemmer etter iverksettelsen av 1968-reglene, kan opprette innskuddsordning for ansatte som ikke er medlem i pensjonsordning. Tilsvarende gjelder også for pensjonsordning som er lukket i medhold av 1968-reglene § 6 punkt 3, og hvor det ikke er opprettet en pensjonsordning for de øvrige arbeidstakerne. Bestemmelsen er ikke til hinder for omdanning av ordninger etter reglene i lovforslaget § 14-2.

Annet ledd fastsetter at retten til alderspensjon skal sikres ved innskudd innbetalt av foretaket hvert år etter avtale med institusjonen og i samsvar med foretakets innskuddsplan. De innbetalte innskudd med tillegg av tilført avkastning og eventuell andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond, utgjør pensjonskapitalen. Institusjonen skal forestå forvaltningen av kapitalen etter de regler som er gitt i lovforslaget kapittel 3. I kapittel 7 er det gitt regler om utstedelse av pensjonskapitalbevis ved pensjonsalder. Det er ikke adgang til å forvalte kapitalen etter ulike prinsipper for ulike deler av medlemsstokken med mindre det er opprettet en ordning med særskilte konti for hvert medlem.

I tredje ledd gis en generell bestemmelse om at pensjonskapitalen bare kan disponeres og anvendes som fastsatt i loven her.

Til § 2-2

Første ledd angir hvilke typer av institusjoner som kan tilby foretakene innskuddsbasert pensjonsordning. Foretaket kan opprette innskuddspensjonsordning gjennom avtale med institusjon som har tillatelse til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Etter annet ledd kan pensjonsordning også opprettes ved avtale med filial etablert her i riket av kredittinstitusjon, livsforsikringsselskap eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som har hovedsete i annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og som der kan drive tilsvarende virksomhet som nevnt i første ledd. Pensjonskasser er ikke omfattet av livsforsikringsdirektivene Rdir. 79/267/EØF, Rdir. 90/619/EØF og Rdir. 92/96/EØF, som er inntatt i EØS-avtalen. Bestemmelsen i annet ledd får dermed ikke anvendelse for pensjonskasser.

Til § 2-3

Første ledd angir minstekravene for opprettelse av pensjonsordning etter loven her, og svarer til lov om foretakspensjon § 2-2 første ledd. Etter bestemmelsen i bokstav a kreves minst to personer som begge har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. Lønn er definert i lovutkastet § 1-2 bokstav i. Med full stilling menes her normal arbeidstid i den type stilling det dreier seg om.

Etter bestemmelsen i bokstav b kan ordning med innskuddspensjon opprettes med bare én arbeidstaker i ordningen. Det er da et vilkår at denne ikke har eierinteresser i foretaket. Vilkåret innebærer at pensjonsordninger der bare eier av foretaket er medlem, ikke vil være berettiget til inntektsfradrag for innbetalinger til ordningen. Bestemmelsen i bokstav b åpner for at bl.a. foretak hvor den ene ektefellen er eier og den andre ektefellen er ansatt i minst 75 prosent av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til loven. Begrepene lønn og full stilling skal forstås på samme måte som etter første ledd. Når det gjelder enkeltmannsforetak, vises det til at dette ikke er juridiske personer det kan etableres eierinteresser i.

Annet ledd fastsetter at ordningen skal opphøre og avvikles dersom forhold som er i strid med kravene etter første ledd ikke er rettet etter en periode på seks måneder. Pensjonsordningen skal i så fall avvikles etter reglene i lovforslaget kapittel 13.

Til § 2-4

Lovforslaget § 2-4 gir regler for uføreytelser og innskuddsfritak ved uførhet, samt regler for ytelser til barn og andre etterlatte ved medlemmets død.

Første ledd fastsetter at foretak som har innskuddspensjonsordning kan tegne særskilte uføre- og etterlatteytelser etter bestemmelsene i lov om foretakspensjon. Slike ytelser fastsettes således etter prinsippene for ytelsesbaserte pensjonsordninger. Lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7 får anvendelse for uførepensjon og pensjoner til etterlatte som tegnes etter denne bestemmelse. Premien for uføre- og etterlatteytelsene vil da være fradragsberettiget for arbeidsgiver. Det er valgfritt for arbeidsgiver om en innskuddspensjonsordning skal ha tilknyttet slike uføre- og etterlatteytelser. Uføre- og etterlatteytelsene må tegnes i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse. I en innskuddspensjonsordning må uføre- og etterlattepensjonenes størrelse angis spesifikt i ytelsesplanen, jf. lovforslaget § 2-5 annet ledd.

Bestemmelsen i annet ledd åpner for at pensjonsordningen kan ha innskuddsfritak under uførhet. Innskuddsfritaket gjelder bl.a. innskudd til alderspensjon. Bestemmelsene i lov om foretakspensjon § 6-7 gjelder tilsvarende så langt de passer. Dersom pensjonsordningen omfatter uførepensjon, skal ordningen også ha innskuddsfritak under uførhet. Det må framgå av ytelsesplanen etter lovforslaget § 2-5 annet ledd om innskuddsfritak under uførhet er tilknyttet.

Til § 2-5

Første ledd setter krav til hva regelverket i pensjonsordningen skal inneholde. Regelverket er definert i lovforslaget § 1-2 bokstav n. Det sentrale og generelle kravet er at regelverket skal fastsette medlemmenes rettigheter i pensjonsordningen. Regelverket skal inneholde innskuddsplanen og reglene om forvaltningen av pensjonskapitalen.

Annet ledd angir at pensjonsordningens regelverk skal inneholde en ytelsesplan for uføreytelser og ytelser til etterlatte dersom pensjonsordningen har slike ytelser. Regelverket må angi hvilke ytelser som omfattes. Samme ytelsesplan skal gjelde for samtlige arbeidstakere i foretaket.

Det følger av tredje ledd at ordningens regelverk i sin helhet skal være i samsvar med bestemmelsene i loven her med tilhørende forskrifter. Formålet med bestemmelsen er å sikre at bare de pensjonsordninger som er i samsvar med loven skal gi rett til inntektsfradrag ved skatteligningen for innbetalte innskudd til ordningen.

Til § 2-6

Av første ledd framgår det at pensjonsordninger med 15 eller flere medlemmer skal opprette en styringsgruppe. Også ordninger opprettet i pensjonskasse skal ha egen styringsgruppe etter denne bestemmelsen. Styringsgruppen skal bestå av minst tre personer, hvorav minst én av disse velges av og blant medlemmene. Medlemmer er definert i lovforslaget § 1-2 bokstav j.

Annet ledd angir styringsgruppens kompetanse, og svarer til lov om foretakspensjon § 2-4 tredje ledd. Styringsgruppen skal uttale seg i saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen. Videre skal regelverket behandles av styringsgruppen både før det vedtas av foretaket og innlemmes i avtalen med institusjonen der ordningen er opprettet, og forut for eventuelle endringer. Behandling før regelverket er vedtatt forutsetter at styringsgruppen opprettes før regelverket kan fastsettes. For nærmere krav til og definisjon av regelverket vises det til lovforslaget § 2-5.

Til § 2-7

Bestemmelsen i første ledd pålegger foretaket en plikt til å informere om pensjonsordningen. Foretakets informasjonsplikt retter seg mot arbeidstakerne, dvs. de ansatte. Også arbeidstakere som ikke er medlemmer har krav på informasjon om ordningen. Arbeidstakerne skal gis en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen. Det skal legges vekt på at arbeidstakerne skal få et godt bilde av medlemmenes rettigheter, pensjonsinnskuddene og hvilken alderspensjon disse kan ventes å føre til, gitt visse forutsetninger og valg av utbetalingsalternativer. Det skal gis tilsvarende informasjon om forsikringer som gir uføreytelser eller ytelser til etterlatte.

Etter annet ledd skal arbeidstakerne motta skriftlig opplysning om endringer i regelverket. Dette gjelder likevel bare dersom endringene er av betydning.

Med hjemmel i tredje ledd kan Kongen fastsette nærmere regler om hvordan informasjonen iht. første og annet ledd skal gis, og eventuelt fastsette bestemmelser om at det skal gis ytterligere informasjon.

Til § 2-8

Formålet med bestemmelsen er å sikre korrekt ligning.

Bestemmelsen viderefører et viktig prinsipp om at ligningsmyndighetene har en rett til å legge til grunn, uten å foreta nærmere undersøkelser, at en skattefavorisert pensjonsordning som er gitt en viss betegnelse fullt ut fyller vilkårene for en slik pensjonsordning. For TPES-ordninger fremgår prinsippet av 1968-reglene § 1 tredje ledd. Prinsippet er videreført i lov om foretakspensjon § 2-6. Prinsippet regulerer imidlertid bare forholdet mellom ligningsmyndighetene, foretaket som har pensjonsordningen og den institusjon som forvalter pensjonsordningen. I lov om foretakspensjon ble prinsippet utvidet slik at det også omfattet forholdet mellom institusjoner som forvalter midler i en foretakspensjonsordning. Dette er forhold som ikke reguleres i ligningsloven. En tilsvarende utvidelse vil etter bestemmelsen her gjelde for innskuddspensjon. Utvidelsen innebærer selvfølgelig ingen endring i den opplysningsplikt foretaket som har pensjonsordningen til enhver tid har overfor ligningsmyndighetene etter ligningslovens kapittel fire eller den opplysningsplikt tredjemann har etter ligningsloven kapittel seks.

Første ledd krever at regelverket, innskuddskvitteringer og meldinger til ligningsmyndighetene skal påføres en betegnelse som viser at dokumentene gjelder en ordning med innskuddspensjon etter loven her. De dokumentene som skal gis en slik betegnelse, er alle dokumenter som vil kunne være av betydning for ligningen. Med innskuddskvittering menes i denne sammenheng all dokumentasjon for innbetalinger til pensjonsordningen. Med melding skal forstås oppgaver til ligningsmyndighetene mv. vedrørende pensjonsordningen. Innholdet i bestemmelsen svarer til innholdet i tilsvarende bestemmelse i lov om foretakspensjon § 2-6 første ledd.

Det følger av annet ledd at innskuddskvitteringene og meldingene skal inneholde spesifiserte opplysninger om alle innbetalinger og tilskudd til ordningen i inntektsåret, herunder tilskudd til innskuddsfondet. Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i lov om foretakspensjon § 2-6 annet ledd. Tredje ledd utdyper annet ledd på enkelte områder.

Tredje ledd fastsetter at det skal angis særskilt når midler i innskuddsfondet benyttes til å dekke årets innskudd. Plikten til særskilt angivelse gjelder for det første i forhold til ligningsmyndighetene. Tredje ledd pålegger imidlertid også en opplysningsplikt mellom institusjoner som forvalter midler i en innskuddspensjonsordning. Det skal etter tredje ledd gis opplysninger til den institusjon som forestår forvaltningen av alderspensjonskapitalen om innbetalinger som er foretatt fra innskuddsfondet, dersom innskuddsfondet forvaltes av en annen institusjon. På den måten sikrer man at det ikke kreves fradrag to ganger for samme beløp. Tilsvarende skal det angis og opplyses om midler som overføres til foretaket fra innskuddsfondet. Dette er også begrunnet med kontrollhensyn i forhold til skattereglene, fordi tilbakeført beløp vil være skattepliktig inntekt for foretaket. Bestemmelsen vil også omfatte utbetalinger til en IPA etter § 6-3 første ledd og reinvestering av engangsutbetaling til en IPA, jf. skatteloven § 5-40.

For øvrig er oppgaveplikten til ligningsmyndighetene nærmere regulert i ligningsloven med tilhørende forskrifter.

Fjerde ledd fastsetter at både foretaket og institusjonen er ansvarlige for at dokumentene er gitt korrekt betegnelse og at betegnelsen er dekkende, samt at de opplysningene som er gitt etter denne paragrafen er fullstendige og korrekte. Det samme gjelder institusjon som forvalter innskuddsfond, utbetaler midler til en IPA eller mottar reinvesterte midler i en IPA mv. Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i lov om foretakspensjon § 2-6 fjerde ledd.

Til § 2-9

Første ledd fastsetter at tilsynsansvaret for innskuddspensjonsordninger legges til Kredittilsynet. En tilsvarende bestemmelse om tilsyn for foretakspensjonsordninger følger av lov om foretakspensjon § 2-7 første ledd. Når det gjelder de institusjoner som kan tilby innskuddspensjonsordning etter lovforslaget § 2-2 er disse underlagt tilsyn av Kredittilsynet i medhold av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven). Det vises til kredittilsynsloven § 1 nr. 1, 2, 4, 5, 14 og 15, jf. også forskrift 28. desember 1993 om tilsyn med finansinstitusjoner og forvaltningsselskap som har hovedsete i annen EØS-stat og som driver virksomhet i Norge mv. Kredittilsynet vil som ledd i tilsynsarbeidet blant annet kunne innhente de opplysninger som Kredittilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv, jf. tilsynsloven § 4 nr. 3.

Kredittilsynets alminnelige påleggskompetanse er hjemlet i tilsynsloven § 4. Etter § 4 nr. 9 kan Kredittilsynet pålegge de institusjoner som det har tilsyn med å rette på forholdet dersom institusjonens organer har forsømt seg eller handlet i strid med sine plikter etter lovgivning eller vedtekter. Annet ledd gir Kredittilsynet en tilsvarende påleggskompetanse for de tilfeller en pensjonsordning er eller forvaltes i strid med lov eller forskrift. Bestemmelsen svarer til lov om foretakspensjon § 2-7 annet og tredje ledd. Bestemmelsen er nødvendig fordi mange av bestemmelsene etter loven her, bl.a. om fastsettelse av innskudd og fordeling av midler, retter seg mot pensjonsordningen som sådan, mens tilsynsloven § 4 nr. 3 retter seg mot institusjonene og overtredelse av deres plikter.

Etter siste punktum i annet ledd gis lov om foretakspensjon § 2-7 fjerde og femte ledd tilsvarende anvendelse for innskuddspensjonsordninger. Lov om foretakspensjon § 2-7 fjerde ledd omhandler de sanksjoner som Kredittilsynet kan iverksette dersom etatens pålegg ikke etterkommes. Bestemmelsen gir anvisning på andre sanksjoner enn de som er hjemlet i tilsynsloven, jf. tilsynsloven § 10 om straff og tvangsmulkt. Bestemmelsen gir Kredittilsynet hjemmel bl.a. til å kreve at ordningens styre/styringsgruppe skiftes ut. Kredittilsynet kan i medhold av den foreslåtte bestemmelsen også vedta å avvikle ordningen. Bestemmelsen i lov om foretakspensjon § 2-7 femte ledd pålegger Kredittilsynet en plikt til skriftlig å meddele Skattedirektoratet om avviklingsvedtak fattet i medhold av fjerde ledd.

19.1.3 Kapittel 3 Alderspensjonskapitalen

19.1.3.1 Innledning

Kapittel 3 regulerer forvaltningen av midler knyttet til pensjonsordningen. Hva som er pensjonsordningens midler framgår av kapittel 8. Midlene skal forvaltes i samsvar med hva som gjelder etter annen lovgivning. Kapitlet inneholder særlige kapitalforvaltningsregler som åpner for at arbeidsgiver eller arbeidstaker har anledning til å påvirke hvilken portefølje som er tilknyttet midlene.

19.1.3.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 3-1

Første ledd er orienterende, og forteller at alderspensjonskapitalen i den kollektive ordningen kan forvaltes etter ett av tre ulike prinsipper. Det skal framgå av regelverket i ordningen hvordan pensjonskapitalen skal forvaltes, jf. foreslått § 2-5. I bokstav aframkommer det første prinsippet, som er at pensjonskapitalen forvaltes etter institusjonens generelle regelverk og sammen med den øvrige forvaltningskapital i institusjonen. De nærmere regler for kollektive ordninger med slik alminnelig forvaltning følger av foreslått § 3-2. Det andre prinsippet finnes i bokstav bog er at pensjonskapitalen forvaltes som en separat portefølje av institusjonen, og at arbeidsgiver har ansvar for å velge sammensetningen av denne porteføljen blant de alternativer institusjonen tilbyr i sin virksomhet. De nærmere regler for kollektive ordninger med forvaltning med investeringsvalg for arbeidsgiver følger av foreslått § 3-3. Bestemmelsens bokstav cinneholder det tredje prinsippet, som er at pensjonskapitalen forvaltes som en separat portefølje av institusjonen, og at arbeidstaker har ansvar for å velge sammensetningen av denne porteføljen blant de alternativer institusjonen tilbyr i sin virksomhet. De nærmere regler for pensjonsordninger med slik egen alderspensjonskonto for hver arbeidstaker med tilknyttet investeringsvalg for arbeidstaker følger av foreslått § 3-4.

Til § 3-2

Bestemmelsen gjelder for kollektive pensjonsordninger med alminnelig forvaltning av alderspensjonskapitalen, jf. forslaget § 3-1 første ledd bokstav a. Første leddfastsetter at alderspensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen skal forvaltes i samsvar med de regler for felles kapitalforvaltning som gjelder for den institusjonen der ordningen er opprettet. Bestemmelsen gjelder med mindre det er avtalt i regelverket for ordningen at pensjonskapitalen skal forvaltes som angitt i foreslått § 3-1 første ledd bokstav b eller c.

Det er ikke gitt regler for fordelingen av avkastningen på pensjonskapitalen i ordninger med alminnelig forvaltning. Det kan derfor nedfelles i ordningens regelverk at årlig avkastning av pensjonskapitalen skal tilføres pensjonskapitalen, skal tilføres innskuddsfondet eller skal fordeles mellom pensjonskapitalen og innskuddsfondet.

Kongen gis i bestemmelsens annet leddhjemmel til å fastsette en høyeste avkastningsprosent for hvor stor del av oppnådd avkastning som etter regelverket på denne måten kan tillegges pensjonskapitalen. Dersom slik avkastningsprosent er fastsatt, utgjør dette en øvre ramme for hvilken avkastning som kan tillegges pensjonskapitalen. Avkastning ut over dette skal tillegges innskuddsfondet. Hvis oppnådd avkastning er lavere enn denne rammen, har ikke foretaket eller institusjonen ansvar for å kompensere for differansen. Kongen gis også hjemmel til å fastsette en laveste avkastningsprosent for slik deling, dvs. at all avkastning opp til dette nivået skal tillegges pensjonskapitalen. Det er heller ikke noe kompensasjonsansvar knyttet til slik laveste ramme. Kongen kan også fastsette at en bestemt del av årets avkastning skal tillegges pensjonskapitalen, for eksempel i form av halvparten av oppnådd avkastning.

Til § 3-3

Bestemmelsen regulerer de tilfeller der det er avtalt i regelverket at alderspensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen skal utgjøre en egen investeringsportefølje undergitt kollektiv forvaltning, jf. forslaget § 3-1 første ledd bokstav b. Regler om sammensetning og endring av slik investeringsportefølje er gitt i lovforslaget § 3-5. Første leddfastsetter at det i slike tilfeller er foretaket som skal ha adgang til å endre sammensetningen av investeringsporteføljen. Før foretaket gjør dette, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg, jf. også forslaget § 2-6 annet ledd.

Etter bestemmelsens annet ledder lovforslaget § 3-2 annet ledd gitt tilsvarende anvendelse. Dette innebærer at Kongen også i pensjonsordninger med egen investeringsportefølje undergitt kollektiv forvaltning kan fastsette en høyeste avkastningsprosent for hvor stor del av oppnådd avkastning som etter regelverket kan tillegges pensjonskapitalen. Kongen kan også fastsette at en bestemt del av avkastningen skal tillegges pensjonskapitalen. Satsene som eventuelt fastsettes, trenger ikke være de samme som etter lovforslaget § 3-2 annet ledd.

Tredje leddfastsetter at dersom markedsverdien av investeringsporteføljen er redusert i løpet av et regnskapsår, skal reduksjonen straks etter regnskapsårets slutt dekkes ved overføring fra innskuddsfondet og for øvrig ved tilskudd fra foretaket. Bestemmelsen innebærer at foretaket har plikt til å opprettholde markedsverdien, og at institusjonen har ansvar for tap som ikke dekkes av foretaket. Bestemmelsen spesifiserer ikke hvordan slikt ansvar kan oppfylles, og institusjonen kan for eksempel velge å kreve at foretakets innskuddsfond skal være av en slik størrelse at institusjonen vurderer det som tilstrekkelig i forhold til de tap institusjonen antar kan oppstå på porteføljen. Innskuddsfondet vil være begrenset av lovforslaget § 9-4 første ledd. Dersom institusjonen tilbyr det, kan også foretaket tegne garanti mot slike tap. Kostnadene ved slik garanti vil være fradragsberettiget for foretaket.

Til § 3-4

Det følger av første leddat dersom det er opprettet egen alderspensjonskonto for hver arbeidstaker i pensjonsordningen, kan det i samsvar med regelverket også avtales at hver pensjonskonto skal tilordnes en egen investeringsportefølje, jf. også forslaget § 3-1 første ledd bokstav c. Alderspensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen for hvert medlem skal da forvaltes som egen pensjonskonto med investeringsvalg for medlemmet, som er kontohaver. Regler om sammensetning og endring av investeringsporteføljen er gitt i lovforslaget § 3-5.

Annet leddfastslår at avkastningen av investeringsporteføljen hvert år skal tilføres pensjonskontoen. Kontohaveren bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert i løpet av året. Annet kan avtales i regelverket mellom foretaket og medlemmene, eller mellom det enkelte medlem og institusjonen.

Etter tredje leddkan pensjonskapital knyttet til egen pensjonskonto bare flyttes til annen institusjon etter reglene i lovforslaget § 8-5. Dette innebærer at styringsgruppen skal gis anledning til å uttale seg før foretaket foretar slik flytting.

Til § 3-5

Første leddsetter krav til hvilke eiendeler som kan tilknyttes en investeringsportefølje. Investeringsporteføljen kan være undergitt kollektiv forvaltning med investeringsvalg for arbeidsgiver etter lovforslaget § 3-3, eller være tilknyttet en pensjonskonto for hvert enkelt medlem etter lovforslaget § 3-4. Kravene til investeringsporteføljen tilsvarer i hovedtrekk de særregler for livsforsikring med investeringsvalg som er gitt i forskrift om forsikringsselskapers kapitalforvaltning av 23. april 1997 nr. 377 § 15. I nevnte forskrift er det krav om at forsikringsselskapet skal være eier av de spesifiserte eiendeler som tilordnes den enkelte forsikringskontrakt.

En investeringsportefølje kan ifølge første ledd bokstav abestå av andeler i verdipapirfond, jf. lov om verdipapirfond av 12. juni 1981 nr. 52. Bare forvaltningsselskaper kan forvalte verdipapirfond. En investeringsportefølje kan videre etter bokstav bbestå av andeler i en særskilt investeringsportefølje. Det vises til bestemmelsens annet ledd. En slik særskilt investeringsportefølje kan i dag forvaltes av forsikringsselskaper som har konsesjon i klassen livsforsikring med investeringsvalg, jf. forskrift om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling av 18. september 1995 nr. 797. En investeringsportefølje etter lovforslaget § 3-5 første ledd kan etter bokstav cogså inkludere kontanter og tilsvarende likvider. Med tilsvarende likvider skal forstås bankinnskudd, bankinnskudd på særvilkår, samt sertifikater og tilsvarende verdipapirer som omsettes på Oslo Børs.

Annet leddgir regler for hvordan en særskilt investeringsportefølje skal sammensettes. Institusjonen skal fastsette slike retningslinjer. Hvilke verdipapirer som kan inngå, hvilke forhold som særlig skal gjelde knyttet til de priser verdipapirene selges eller kjøpes for, spredning av risikoen for tap og grenser for enkeltengasjementer skal følge lov om verdipapirfond av 12. juni 1981 §§ 4-4 til 4-7 så langt de passer. De samme krav stilles til en investeringsportefølje etter forskrift om forsikringsselskapers kapitalforvaltning av 23. april 1997 nr. 377 § 16.

Etter tredje leddskal markedsverdiprinsippet legges til grunn ved alle avregninger knyttet til endringer av en investeringsporteføljes sammensetning.

Fjerde leddfastslår at alle eiendeler i den enkelte investeringsportefølje skal registreres, slik at det til enhver tid er klart hvilke eiendeler som inngår i porteføljen.

Femte leddkrever at institusjoner som tilbyr avkastningsgarantier knyttet til andeler i verdipapirfond eller særskilte investeringsporteføljer, skal kreve særskilt godtgjørelse for garantien. Dette innebærer også at institusjoner som tilbyr slik garanti, må sette en pris som står i rimelig forhold til den risiko garantien avdekker. Slike garantier kan være avkastningsgarantier av den type som anvendes i livsforsikring etter gjeldende regler. Også dersom garantier av denne type inngår i pensjonsordning etter loven her skal forsikringsselskapet kreve en separat godtgjørelse, og ikke inkludere garantikostnaden i annen uspesifisert godtgjørelse.

Til § 3-6

Første leddfastsetter at et medlem i en kollektiv ordning til enhver tid har opptjent en pensjonskapital tilsvarende summen av de innskudd foretaket har innbetalt til institusjonen for medlemmet, og en forholdsmessig del av avkastning tilført pensjonsordningen i medlemskapsperioden. I de tilfeller foretaket har forskuddsbetalt innskudd som er tilført pensjonskontoen, vil disse etter bestemmelsen ikke kunne overføres til foretakets innskuddsfond etter at de er tilført pensjonsordningen med mindre det foreligger en situasjon som nevnt i lovforslaget § 9-2 bokstav d. Opptjent pensjon som definert etter første ledd krever at dersom medlemmet meldes ut av ordningen eller at medlemskapet av andre grunner avsluttes i løpet av regnskapsåret, vil foreslått § 3-3 tredje ledd gjelde på det tidspunkt medlemskapet opphører.

Annet leddgjelder for pensjonsordninger med investeringsvalg for egen pensjonskonto for hvert medlem, jf. lovforslaget § 3-4. I slike ordninger er opptjent pensjonskapital det beløp som til enhver tid framgår av medlemmets konto. Markedsverdien skal legges til grunn for verdiansettelse av de eiendeler som er tilordnet medlemmets konto, jf. lovforslaget § 3-5 tredje ledd.

Tredje leddfastslår at senere endringer i innskuddsplanen ikke påvirker størrelsen på den pensjonskapital som er opptjent etter første og annet ledd på tidspunktet for endringen.

19.1.4 Kapittel 4 Medlemskap

19.1.4.1 Innledning

Kapittel 4 gir regler om rett til medlemskap i pensjonsordningen. Som hovedregel skal ordningen omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år. Det gis regler om meldemskap for bl.a. deltidsansatte, arbeidstakere med permisjon og arbeidstakere som fortsetter i foretaket etter oppnådd pensjonsalder.

19.1.4.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 4-1

Første ledd fastsetter at hovedregelen om opptak i pensjonsordningen er at bare arbeidstakere i foretaket kan opptas som medlemmer i ordningen.

Etter annet ledd kan også arbeidsgiveren og annen person som må anses som innehaver av foretaket omfattes av pensjonsordningen. Bestemmelsene i lovforslaget § 4-2, som setter nærmere vilkår for opptak i pensjonsordningen, gjelder tilsvarende for disse personene. Annen person som må anses som innehaver vil bl.a. være personer som omfattes av delingsreglene i skatteloven, jf. skatteloven §§ 12-10 til 12-17 om beregning av personinntekt for personer som har en viss eierandel i et foretak og som også utøver en viss aktivitet i driften. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke personer som skal omfattes av dette ledd.

Tredje ledd åpner for at personer som ikke er pliktig medlem av folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter, kan være medlem av pensjonsordningen etter regler i forskrift fastsatt av Kongen. Hovedregelen om at rett til medlemskap forutsetter pliktig medlemskap i folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter, har sammenheng med at pensjon fra ordningen vil komme i tillegg til de ytelser som utbetales fra folketrygden, jf. lovforslaget § 2-1 første ledd. Grunnlaget for rett til medlemskap er således basert på rett til alderspensjon fra folketrygden.

Til § 4-2

Bestemmelsens første ledd fastslår at pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet følger av regler i loven her med tilhørende forskrifter. Det kan fastsettes lavere alder i regelverket. Regelverket er definert i lovforslaget § 1-2 bokstav n. Det forhold at alle arbeidstakere skal omfattes av ordningen innebærer at det ikke er anledning for arbeidstakere til å reservere seg mot medlemskap.

Det følger av annet ledd at en arbeidstaker som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap, skal opptas som medlem fra første arbeidsdag i foretaket.

Tredje ledd regulerer deltidsansattes rett til medlemskap i pensjonsordningen. Det følger av bestemmelsen at en ansatt som har mindre enn en femdels stilling i foretaket, ikke skal være medlem av pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i pensjonsordningens regelverk. Det følger av dette at en arbeidstaker som har en femdel eller mer av full stilling i foretaket, skal tas opp i ordningen. Arbeidsgiver kan fastsette lempeligere regler i regelverket for pensjonsordningen, slik at også arbeidstakere med mindre enn en femdels stilling kan tas opp i ordningen.

Fjerde ledd regulerer sesongarbeideres medlemskap i pensjonsordningen. Arbeidstakere som er sesongarbeidere og som i løpet av et kalenderår har utført arbeid i foretaket som tilsvarer en femdel av tilsvarende fulltidsstilling, skal opptas som medlem av pensjonsordningen. Arbeidsgiver kan fastsette lempeligere regler i regelverket for pensjonsordningen. Det kan fastsettes i regelverket at en sesongarbeider bare skal opptas som medlem dersom det arbeid som er utført i løpet av de siste tre årene for hvert år minst utgjør en femdel av fulltidsstilling. Dette gir arbeidsgiver adgang til å kreve en noe fastere tilknytning over tid før sesongarbeidere opptas i pensjonsordningen.

Til § 4-3

Første ledd fastsetter at arbeidstakere som har permisjon for et fastsatt tidsrom og som forutsettes å gjenoppta sitt arbeid i foretaket etter endt permisjon, skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden. Bestemmelsen omfatter både permisjoner i henhold til lov og permisjoner etter avtale. I sistnevnte tilfelle kan bestemmelsen fravikes i regelverket, jf. annet ledd. Lovfestede permisjoner vil for eksempel være svangerskapspermisjon, permisjon i forbindelse med adopsjon og forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger i kombinasjon med delvis gjenopptagelse av arbeidet (tidskontoordning). Avtalefestede permisjoner kan bl.a. være permisjoner i forbindelse med skifte av stilling.

Det følger av annet ledd at ved permisjoner som ikke er lovfestet, men som arbeidstaker har fått gjennom avtale med arbeidsgiveren, kan det fastsettes særlige bestemmelser i regelverket om opptjening av pensjon mens permisjonen varer eller om at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet. Regelen er begrunnet i hensynet til fleksibilitet og foretakenes økonomi. De regler som arbeidsgiver eventuelt fastsetter i regelverket, skal gjelde for alle arbeidstakere som har permisjon i henhold til avtale.

Etter tredje ledd kan regelverket fastsette at arbeidstakere som er permitterte på grunn av driftsinnskrenkninger mv. fortsatt skal være medlemmer av pensjonsordningen. Bestemmelsen regulerer ikke permitteringer ved arbeidsrettslige konflikter som streik eller lock-out. Det vises til de alminnelige merknader i avsnitt 6.4.3.

Til § 4-4

Bestemmelsens første ledd fastslår en hovedregel om at førtidspensjonerte arbeidstakere ikke skal være medlem av pensjonsordningen. Bestemmelsen innebærer at førtidspensjonerte arbeidstakere ikke kan fortsette å tjene opp pensjon i pensjonsordningen etter førtidspensjoneringen. Dersom arbeidstakeren fremdeles har deltidsstilling i foretaket, skal det etter den alminnelige regel om deltidsansatte i lovforslaget § 4-2 tredje ledd betales innskudd for arbeidstakeren tilsvarende dennes stillingsandel.

I annet ledd gis et unntak fra hovedregelen i første ledd, ved at arbeidstaker som mottar Avtalefestet pensjon (AFP) kan fortsette som medlem av pensjonsordningen når dette følger av regelverket. Dette innebærer at det fortsatt vil være adgang til å betale innskudd for arbeidstakeren.

Til § 4-5

Det følger av bestemmelsen at arbeidstaker som etter å ha nådd pensjonsalderen fortsatt har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket, beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen og har krav på fortsatt innbetaling av innskudd og premie i tiden etter oppnådd pensjonsalder.

19.1.5 Kapittel 5 Innskuddsplanen

19.1.5.1 Innledning

Lovens kapittel 5 inneholder de sentrale reglene om det enkelte medlems rett til årlige innskudd, innskuddenes størrelse og forholdsmessighet i de årlige innskuddene medlemmene imellom. Innskudd til alderspensjon vil etter lovforslaget § 2-1 være obligatorisk innenfor skattefavoriserte innskuddspensjonsordninger. Reglene for innskudd i kapittel 5 gjelder ikke for tilskudd til uførepensjonsforsikring og pensjonsforsikring av etterlatte som er tegnet i henhold til lovforslaget § 2-4.

19.1.5.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 5-1

Første leddfastslår at foretaket skal fastsette en innskuddsplan i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven her. Innskuddsplanen skal fastsette de innskudd foretaket skal foreta for å sikre medlemmene alderspensjon, jf. definisjonen av innskuddsplan i lovforslaget § 1-2 bokstav f. Innskuddsplanen skal inngå i pensjonsordningens regelverk, jf. lovforslaget § 1-2 bokstav n.

Det følger av annet leddat innskudd skal gjøres hvert år og at innskuddenes størrelse skal følge av innskuddsplanen.

Etter tredje leddkan innskuddsplanen endres etter reglene om endring av regelverket. Dette innebærer at styringsgruppen skal behandle og uttale seg om forslaget før innskuddsplanen endres, jf. lovforslaget § 2-6 annet ledd.

Til § 5-2

Første leddfastslår at det er i innskuddsplanen at forholdsmessighet må gjøres gjeldende. Innskuddsplanen fastsettes slik at pensjonsinnskuddene ikke skal utgjøre en større del av lønn for høytlønte enn for lavtlønte. Innskuddene, målt som andel av lønn, kan likevel være opp til dobbelt så store for lønn ut over 6 G som for lønn opp til 6 G.

Det følger av annet leddat det ved fastsettelse av innskuddene kan tas hensyn til at kvinner som regel har lengre levealder enn menn. Bestemmelsen åpner derved for at det kan fastsettes noe høyere innskudd for kvinner enn for menn. Slike høyere innskudd skal ta utgangspunkt i forskjell i premie på en livsvarig livrente med løpetid fra pensjonsalder og tegnet ved pensjonsalder for kvinner og menn. Slik forskjell er om lag 10 prosent, jf. omtale i kapittel 7.3. Det er anledning til å fastsette lavere forskjell enn dette. Det er heller ikke noe krav at de endelige pensjonsutbetalingene skal skje i form av en livrente, jf. foreslått § 7-3.

Tredje leddfastslår at innskudd for medlem i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av innskuddet som ville vært fastsatt dersom medlemmet hadde hatt fulltidsstilling. Dette har først og fremst betydning i tilfeller der det er satt en minste grense for innskuddsgivende lønn, jf. lovforslaget § 5-3. Dette er en parallell bestemmelse til lov om foretakspensjon § 3-5 annet ledd.

Til § 5-3

Bestemmelsen gir regler om innskuddenes størrelse. Det følger av lovforslaget § 5-1 annet ledd at innskuddenes størrelse skal være fastsatt i innskuddsplanen.

Første leddangir fire måter å fastsette innskuddene på. Kongen kan fastsette rammer for innskuddene etter lovforslaget § 5-4.

Innskudd for medlemmene kan etter bokstav afastsettes som et bestemt beløp pr. medlem uavhengig av lønn. Adgangen til å fastsette innskuddet på denne måten er parallell til adgangen til å fastsette en felles minste pensjonsytelse i lov om foretakspensjon § 5-2 første ledd bokstav c.

Bokstav bangir at innskuddet kan fastsettes som en bestemt prosent av medlemmets lønn. Beregning av lønn må følge lovforslaget § 5-5. Innskudd fastsatt på denne måten vil gi forholdsmessighet mellom medlemmer med høy lønn og lav lønn etter lovforslaget § 5-2 første ledd.

Etter bokstav ckan innskuddet fastsettes som en bestemt prosent av et lønnsgrunnlag beregnet etter regler fastsatt i regelverket. Innskuddsplanen kan for eksempel fastsette at det ved beregningen av lønnsgrunnlaget for medlemmene skal gjøres fradrag for lønn som er sikret en kompensasjonsgrad på 66 prosent eller mer ved alderspensjon fra folketrygden. Et slik fradrag vil kunne føre til større likhet i forventet samlet pensjon mellom høytlønte og lavtlønte.

Bokstav dfastsetter at innskuddet også kan bestemmes som et beløp for hvert medlem beregnet på grunnlag av ulike prosentsatser for medlemmets lønnsgrunnlag for henholdsvis lønn inntil 6 G og de deler av lønnen som ligger mellom 6 G og 12 G. Bestemmelsene i lovforslaget § 5-2 første ledd fører til at prosentsatsen kan settes høyere mellom 6 G og 12 G.

Annet leddhenviser til lovforslaget § 5-2 annet ledd og fastslår at det ved anvendelse av reglene i første ledd kan fastsettes høyere beløp eller prosentsats for kvinner enn for menn. Fastsettelse av høyere beløp vil i tilfelle være aktuelt ved anvendelse av første ledd bokstav a, mens høyere prosentsats vil være aktuelt for de øvrige bokstaver i første ledd.

Til § 5-4

Første leddfastslår at Kongen kan fastsette nærmere regler om at innskuddene til de enkelte medlemmer i løpet av et år ikke skal overstige et fastsatt beløp for hvert medlem eller en fastsatt prosent av medlemmets lønn. Det kan fastsettes ulike prosentsatser for medlemmets lønn inntil 6 G og de deler av lønnen som ligger mellom 6 G og 12 G. De momenter som bør vektlegges når slike prosentsatser fastlegges er etter departementets syn følgende:

• Maksimalstørrelsen på innskudd skal beregnes slik at innskuddene ikke vil overstige det som må antas tilstrekkelig for å sikre medlemmene en samlet alderspensjon fra pensjonsordningen og beregnet alderspensjon fra folketrygden, jf. lov om foretakspensjon kapittel 5, på om lag 2/3 av den lønn inntil 12 G medlemmet har.

• Ved beregningen av forventet samlet alderspensjon i samsvar med første ledd skal det tas hensyn til en antatt framtidig avkastning på opptjent pensjonskapital og innbetaling av innskudd over yrkesaktive perioder på minst 30 år, og det bør også tas hensyn til forventede framtidige endringer i lønn som følge av den alminnelige lønnsutvikling i samfunnet.

Annet leddfastslår at det ved beregning av innskudd i henhold til lovforslaget § 5-3 ikke kan benyttes høyere beløp eller prosentsatser enn det som er fastsatt av Kongen etter denne paragrafen.

Til § 5-5

Første leddfastslår at den lønn medlemmet mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret skal regnes som medlemmets lønn ved anvendelsen av reglene i lovforslaget §§ 5-2 til 5-4. Det skal ses bort fra lønn over 12 G. Lønn er definert i lovforslaget § 1-2 bokstav i som skattepliktig lønnsinntekt og beregnet personinntekt. Dette er det samme lønnsbegrep som i lov om foretakspensjon. Lønn definert på denne måte skal legges til grunn ved fastsettelse av innskudd. Begrepet skattepliktig lønnsinntekt innebærer at pensjonen også vil beregnes av midlertidige og varierende tillegg og naturalytelser, i den utstrekning disse anses som skattepliktig inntekt. For medlemmer som etter skatteloven anses som aktive deltakere i foretaket og dermed får sin arbeidsinnsats skattlagt i form av beregnet personinntekt, skal også denne legges til grunn ved beregning av pensjonsytelser.

Etter annet ledd bokstav akan innskuddsplanen fastsette at det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg.

Etter bokstav bkan innskuddsplanen fastlegge at siste års lønn skal legges til grunn i stedet for løpende lønn.

Etter bokstav ckan det fastsettes at det skal brukes et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn.

Bokstav dåpner for at det ses bort fra en andel av lønnen på inntil 10 prosent, med mindre innskuddsplanen inneholder bestemmelse som nevnt i bokstav a. Bestemmelsen innebærer en begrensning på adgangen til å fastlegge regler for lønnsgrunnlag i regelverket. Fradrag som nevnt i merknadene til lovforslaget § 5-3 første ledd bokstav c, berøres ikke av denne begrensning.

19.1.6 Kapittel 6 Opphør av medlemskap. Pensjonskapitalbevis

19.1.6.1 Innledning

I henhold til lovforslaget § 6-1 skal en arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen dersom tjenesteforholdet opphører før pensjonsalder. Kapittel 6 regulerer den enkelte arbeidstakers rettigheter ved utmelding av pensjonsordningen i slike tilfeller. Videre gis bestemmelser om adgang til å tilknytte alderspensjonskapitalen til pensjonsordninger i andre tjenesteforhold, muligheten for sammenslåing av rettigheter fra ulike tjenesteforhold og muligheten til å fortsette pensjonssparingen på egen hånd.

19.1.6.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 6-1

Første ledd fastsetter at en arbeidstaker som fratrer sin stilling før pensjonsalder av andre grunner enn at vedkommende har blitt alderspensjonist eller uførepensjonist, opphører å være medlem av pensjonsordningen fra tidspunktet for fratredelsen. Bakgrunnen for bestemmelsen er at arbeidstakeren etter fratredelsen ikke lenger vil ha den tilknytning til foretaket som er et vilkår for medlemskap i pensjonsordningen, jf. lovforslaget § 4-1. Etter lovforslaget § 4-4 kan AFP-pensjonister fortsette som medlemmer av pensjonsordningen når dette følger av regelverket.

Etter annet ledd beholder fratrådte arbeidstakere sin rett til den alderspensjonskapital som er opptjent for vedkommende gjennom innskudd fra arbeidsgiver i henhold til lovforslaget kapittel 5 og eventuell tildeling av avkastning i henhold til kapittel 3. Dette gjelder likevel ikke dersom medlemskapet i pensjonsordningen ved fratredelsen har vart kortere enn 12 måneder. Det vises til omtale av korte ansettelsesforhold i avsnitt 8.1.

Tredje ledd fastsetter at det ved fratreden ikke er adgang til å utbetale den alderspensjonskapital som er opptjent i en innskuddspensjonsordning til arbeidstakeren. Utbetaling skal ikke skje før ved oppnådd pensjonsalder, og da som en løpende pensjon i henhold til lovforslaget § 7-3. Bestemmelsen svarer til § 4-6 tredje ledd i lov om foretakspensjon.

Til § 6-2

Første ledd fastsetter at institusjonen har plikt til å utstede bevis for opptjent pensjonskapital i henhold til regelverket når en arbeidstaker fratrer. Det er en forutsetning at vilkårene for rett til alderspensjonskapital i henhold til lovforslaget § 6-1 annet ledd er oppfylt. Dersom vilkårene for rett til alderspensjonskapital ikke er oppfylt, skal midlene tilfalle pensjonsordningen og overføres til innskuddsfondet.

Det følger av første ledd annet punktum at en fratrådt arbeidstakers opptjente alderspensjonskapital skal sikres i en selvstendig kontrakt, og således utgjøre et eget rettsforhold mellom den fratrådte arbeidstakeren og institusjonen. Dette innebærer bl.a. at midlene skal utskilles fra pensjonsordningens midler, jf. lovforslaget § 8-1 tredje ledd. Videre skal alderspensjonskapitalen tildeles all avkastning av pensjonskapitalen uavhengig av hvilken modell for overskuddstildeling som ble benyttet i pensjonsordningen.

Etter første ledd tredje punktum gjelder bestemmelsene i loven her for pensjonskapitalbevis så langt de passer.

Annet ledd angir at opptjent pensjonskapital skal overføres til en egen alderspensjonskonto i den institusjonen som utsteder pensjonskapitalbeviset. Forvaltningen skal som utgangspunkt foretas i samsvar med regelverket i den pensjonsordningen som midlene er utskilt fra. Det kan imidlertid avtales mellom kontohaveren og institusjonen at forvaltningen skal foretas etter de regler som gjelder i pensjonsordninger som har egen pensjonskonto for det enkelte medlem. Det vises til lovforslaget § 3-4 første og annet ledd og merknadene til denne bestemmelsen.

Tredje ledd er en særregel for utenlandske statsborgere om rett til å overføre opptjent alderspensjonskapital ut av landet. Retten gjelder bare for utenlandske statsborgere som har hatt bopel i Norge i mindre enn tre år ved opphør av medlemskapet, og som deretter bosetter seg i utlandet. Med institusjon menes her livsforsikringsselskap, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Overførte midler skal benyttes til å sikre rett til pensjon, og kan således ikke benyttes til andre formål. Dersom adgangen til å overføre midlene ikke benyttes, gjelder bestemmelsene i lovforslaget § 6-2 første og annet ledd.

Fjerde ledd bestemmer at pensjonskapitalbevis utstedt i henhold til loven her skal registreres i Fripoliseregisteret. En tilsvarende plikt til registrering av fripoliser følger av lov om foretakspensjon § 4-14 første ledd.

Til § 6-3

Første ledd første punktum fastsetter at en fratrådt arbeidstaker har rett til å flytte sin alderspensjonskapital til en annen institusjon etter eget valg. Det kan bare foretas overføring til annen institusjon som nevnt i lovforslaget § 2-2, dvs. til institusjoner som kan etablere pensjonsordninger etter loven her. Arbeidstakeren kan også flytte midlene til en annen innskuddspensjonsordning etter loven her.

Første ledd annet punktum åpner for at pensjonskapital som er svært lav kan overføres til en Individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA) etter arbeidstakerens valg. Øvre grense for overføring til IPA er satt til 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på fratredelsestidspunktet legges til grunn. Forslaget etter loven her er basert på de grenseverdier og regler for rett til fripoliser som følger av lov om foretakspensjon § 4-7 første ledd.

Annet ledd fastsetter at når opptjent alderspensjonskapital overføres til en annen innskuddspensjonsordning som arbeidstakeren blir medlem av, skal de overførte midlene benyttes til å forhøye den alderspensjonskapitalen som opptjenes i den nye pensjonsordningen. Hele alderspensjonskapitalen skal overføres. Hensikten er at det for innskuddspensjonsordninger skal være enkle regler for sammenslåing av rettigheter fra ulike tjenesteforhold.

Til § 6-4

Første leddgjelder arbeidstakere som har opparbeidet alderspensjonskapital i flere tjenesteforhold hvor vedkommende har vært medlem av ulike innskuddspensjonsordninger. Arbeidstaker som har opptjente rettigheter bestående av alderspensjonskapital knyttet til flere konti i samme institusjon, kan kreve at midlene blir slått sammen. Det skal deretter etableres et nytt kontraktsforhold for de sammenslåtte rettigheter, og nytt pensjonskapitalbevis skal utstedes. Den samme rett til sammenslåing av pensjonskapital gjelder dersom arbeidstakeren i medhold av lovforslaget § 6-3 har flyttet en eller flere konti knyttet til tidligere tjenesteforhold, til samme institusjon. Med institusjon menes her livsforsikringsselskap, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Annet leddfastsetter at når alderspensjonskapital fra ulike arbeidsforhold slås sammen, skal pensjonsalderen for de sammenslåtte rettighetene ikke settes lavere enn 67 år. Det er bare i det tilfelle at pensjonsalderen i alle pensjonsordningene er lavere enn 67 år, at lavere pensjonsalder enn 67 år kan benyttes. Hvis pensjonsalderen i slike tilfeller er ulik i de ulike ordningene, skal høyeste pensjonsalder benyttes. Departementet legger til grunn at arbeidstaker selv må kunne dokumentere at alderspensjonskapital eventuelt er knyttet til særaldersgrenser lavere enn 67 år.

Til § 6-5

Første leddregulerer den situasjon at en fratrådt arbeidstaker, som etter loven her har rett til å få utstedt pensjonskapitalbevis for sin alderspensjonskapital, ikke er medlem av en annen innskuddspensjonsordning eller foretakspensjonsordning. Arbeidstakeren har da rett til selv å innbetale innskudd for å sikre fortsatt pensjonssparing på egen hånd. Innskuddene skal tilføres arbeidstakerens individuelle alderspensjonskonto. Dette gjelder både for alderspensjonskonto som består av oppsparte rettigheter fra medlemskap i en enkelt pensjonsordning, jf. lovforslaget § 6-2, og for konto som består av sammenslåtte rettigheter fra flere pensjonsordninger, jf. lovforslaget §§ 6-3 og 6-4.

Annet leddfastsetter at institusjonen skal gi arbeidstaker som fratrer pensjonsordningen, generell informasjon om adgangen til å fortsette å betale årlige innskudd til alderspensjonskonto etter § 6-5 første ledd. Arbeidstaker som har rett til å betale videre innskudd, må benytte seg av adgangen innen seks måneder etter at medlemskapet er opphørt. Dette innebærer at arbeidstaker innen denne fristen må inngå eventuell avtale om å fortsette innskuddsbetalingen. Bestemmelsen svarer i stor grad til forsikringsavtaleloven § 19-7 første ledd tredje og fjerde punktum.

Tredje leddfastsetter begrensninger i det innskudd som en fratrådt arbeidstaker kan innbetale til fortsatt pensjonssparing på egen hånd. Det er lagt til grunn at det i prinsippet ikke skal være anledning til at fortsatt pensjonssparing skal sikre arbeidstakeren bedre alderspensjonsnivå enn i den pensjonsordningen vedkommende er trådt ut av. Innskuddet skal derfor utgjøre maksimalt det beløp som arbeidsgiver innbetalte til pensjonsordningen det siste året før fratredelsestidspunktet. Det maksimale innskuddet kan endres i forhold til utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. Det skal ikke tas hensyn til det fratrådte medlemmets senere lønnsutvikling. Fradragsrammen for slike innskudd følger av ny skattelov § 6-47 bokstav d.

19.1.7 Kapittel 7 Bruk av pensjonskapital til alderspensjon

19.1.7.1 Innledning

Kapittel 7 inneholder bestemmelser om bruken av alderspensjonskapitalen etter at oppsparingsperioden er avsluttet, dvs. ved overgang til alderspensjon. Kapitlet inneholder bl.a. bestemmelser om utstedelse av pensjonskapitalbevis ved pensjonsalder, hvilke typer av produkter midlene da kan plasseres i, herunder om utbetalingsperiodens lengde og om utbetalingsprofilen. I kapitlet er det videre gitt regler om bruk av alderspensjonskapital tilknyttet medlem som dør, og som får anvendelse for pensjonskapital som ikke er plassert i pensjonsforsikring med dødelighetsarv.

19.1.7.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 7-1

Det følger av første leddat pensjonsalderen skal fastsettes i regelverket. Pensjonsalderen kan ikke settes lavere enn 67 år. Bestemmelsen svarer til lov om foretakspensjon § 4-1 første ledd.

Annet leddsvarer til lov om foretakspensjon § 4-1 annet ledd, som bygger på 1968-reglene § 5 nr. 3. Bestemmelsen gir Kongen myndighet til å gjøre unntak fra pensjonsalderen i første ledd. Unntak kan gjøres for stillinger som medfører fysisk eller psykisk belastning som gjør at det vil være uforsvarlig å opprettholde et krav om en pensjonsalder på 67 år. Det samme gjelder der stillingen krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper for en forsvarlig utføring av arbeidet.

Til § 7-2

Etter første leddskal det når et medlem når pensjonsalderen i ordningen, jf. nærmere regler i § 7-1, utstedes pensjonskapitalbevis for medlemmet med rett til straks begynnende alderspensjon. For nærmere regler om pensjonskapitalbevis vises det til loven kapittel 6.

Bestemmelsens annet ledd gir arbeidstakere som etter oppnådd aldersgrense fortsatt mottar lønn i et ansettelsesforhold, anledning til å velge å få utbetalt andel av pensjonen. Den øvrige andel skal bli værende i pensjonskapitalen.

Til § 7-3

Etter første ledd kan medlemmet, når det har nådd pensjonsalder, bestemme at pensjonskapitalbeviset skal forbli i en spareavtale, eventuelt konverteres til pensjonsforsikring med dødelighetsarv. Konverteringen skal i tilfelle foretas i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse som kan tilby innskuddspensjonsordning etter reglene i lovforslaget § 2-2. For at en pensjonskasse skal kunne foreta slik konvertering, må pensjonskassen oppfylle kravene i lov om foretakspensjon § 2-2 annet ledd. Dette innebærer at pensjonskassen må være i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av forsikringsvirksomhetsloven. Dersom pensjonskassen skal ha mindre enn 50 medlemmer, skal vedtektene inneholde særskilte bestemmelser om gjenforsikring av forsikringsrisiko og begrensning av risiko knyttet til kapitalforvaltningen slik at medlemmenes rett til pensjon er betryggende sikret. Kredittilsynet fastsetter nærmere regler om dette.

I annet leddslås det fast at alderspensjon skal ytes fra den tid medlemmet etter lovforslaget § 7-2 har rett til pensjon, og at alderspensjon skal utbetales i minst 10 år. Tilsvarende bestemmelse framgår av lov om foretakspensjon § 5-1 første ledd.

Tredje leddfastsetter rammer for utbetalingsprofilen på alderspensjonen. Er alderspensjonen garantert kan den ikke settes ned før etter 10 år. Dersom alderspensjonen ikke er garantert, slik tilfellet vil være f. eks. i verdipapirfond, skal pensjonen ikke utgjøre en større andel av kapitalen enn dette året utgjør av gjenværende utbetalingsperiode, beregnet med utgangspunkt i 10 års utbetaling. Bestemmelsen innebærer at pensjonen første år ikke kan utgjøre mer enn 1/10 av pensjonskapitalen ved inngangen til året. Pensjonen det andre året kan maksimalt utgjøre 1/9 av pensjonskapitalen ved inngangen til dette året, osv. Fra og med det tiende utbetalingsåret er utbetalingsprofilen ikke regulert, jf. likevel femte ledd.

Pensjonens løpetid kan settes ned dersom dette er nødvendig for at årlig pensjons skal komme opp i et beløp på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G).

Bestemmelsens fjerde ledd setter begrensninger på den maksimale årlige ytelse som kan betales ut fra pensjonskapitalen. Dette beløpet beregnes med utgangspunkt i høyeste mulige samlede pensjonsytelse etter lov om foretakspensjon, dvs. den ytelse som kan oppnås for det høyeste lønnsnivå som følger av forslaget § 5-5, dvs. 12 G. Samlet pensjon er begrenset av lov om foretakspensjon § 5-7 første ledd til 100 prosent av 6 G, og 70 prosent av forskjellen mellom 12 G og 6 G, som er lik 10,2 G. Fra samlet pensjon må det gjøres fradrag for beregnet folketrygd etter reglene i lov om foretakspensjon § 5-5 første ledd, der grunnpensjonen settes til grunnbeløpet. Det samme maksimale beløp skal gjelde for alle medlemmer, uansett medlemmets pensjonskapital og tidligere lønnsnivå.

Av bestemmelsens femte ledd framgår det at om årlig pensjon overstiger det beløp som framkommer etter fjerde ledd, skal pensjonskapitalen isteden utbetales over så mange år at årlig pensjon ikke overstiger dette beløp.

Til § 7-4

Etter første ledd skal pensjonskapital, dersom denne er plassert i sparekontrakt, herunder kapitaliseringskontrakt, benyttes til barnepensjon til de barn medlemmet ved sin død forsørget eller pliktet å forsørge, og etterlattpensjon til ektefelle, samboer eller registret partner dersom medlemmet dør.

Annet og tredje ledd gir nærmere regler om utmåling og utbetaling av det beløp som skal settes av til barnepensjon, og om bruk av eventuelt gjenværende kapital til pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner. Barnepensjon skal utmåles inntil pensjonen beregningsmessig gir en årlig pensjon på 1 G til hvert barn inntil barnet blir 21 år. Dersom pensjonen ikke er garantert må det ved beregning av det beløp som skal settes av tas utgangspunkt i rimelige forutsetninger bl.a. om finansiell avkastning. Pensjonen skal utbetales etter reglene i forslaget § 7-3 tredje ledd. Dersom flere barn har rett til pensjon etter bestemmelsen, og pensjonskapitalen ikke er tilstrekkelig til å sikre barna etter nevnte regel, foretas en pro rata avkorting. I de tilfeller pensjonskapitalen er større enn det som trengs for å sikre barnepensjon etter nevnte regel, benyttes gjenværende kapital til pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner. Slik pensjon skal utbetales i minst 10 år, og utbetales etter reglene i § 7-3 tredje ledd. Retten for fraskilt ektefelle mv. til å få utmålt pensjon følger tilsvarende bestemmelser i lov om foretakspensjon §§ 7-3 og 7-8 annet og tredje ledd. Har rettighetshaver ingen ektefelle, utbetales eventuelt gjenværende kapital etter fjerde ledd som et engangsbeløp til dødsboet. Etter femte ledd skal det foretas en ervervsprøving av eventuell etterlattpensjon tegnet etter § 2-4 etter reglene i lov om foretakspensjon §§ 7-5 og 7-6 dersom den etterlatte får utbetalt pensjon etter tredje ledd. Pensjon etter reglene i tredje ledd anses i så fall som ervervsinntekt.

19.1.8 Kapittel 8 Pensjonsordningens midler

19.1.8.1 Innledning

I kapittel 8 gis det regler om hva som skal regnes som pensjonsordningens midler, hvem som skal forføye over midlene, samt hvordan midlene kan forvaltes og flyttes. Midlene skal som hovedregel forvaltes i samsvar med de bestemmelser som er gitt for institusjonen, dvs. i tråd med de regler som er gitt for det forsikringsselskap, pensjonskasse, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond hvor ordningen er opprettet.

19.1.8.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 8-1

Første ledddefinerer hva som skal regnes som pensjonsordningens midler. En pensjonsordnings midler omfatter til enhver tid pensjonskapitalen til medlemmene og innskuddsfondet. Er pensjonsordningen opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, omfattes også tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond som er tilordnet pensjonsordningen.

I annet leddpresiseres hva som skal regnes til pensjonsordningens midler dersom det er opprettet egen alderspensjonskonto for hvert enkelt medlem. Ordningens midler omfatter da innskuddsfondet og pensjonskapitalen, herunder eventuelle tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond tilordnet de enkelte konti dersom ordningen er opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse.

Tredje leddfastsetter at pensjonsordningens midler ikke omfatter kapital tilhørende pensjonskapitalbevis, som utstedes når medlemmet slutter i foretaket, jf. §§ 6-2 og 7-2. Bestemmelsen er en konsekvens av at pensjonskapitalbevis skal regnes som egne avtaleforhold.

Til § 8-2

Første leddgir en generell bestemmelse om at pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven her. Lovforslaget inneholder både regler som setter forbud mot visse disposisjoner, jf. lovforslaget § 8-3, og regler som gir anvisning om bruk av midlene, jf. lovforslaget § 9-3.

I annet leddslås det fast at pensjonsordningens midler ikke kan anvendes til utbetaling av ytelser til arbeidstakere som ikke er medlem av pensjonsordningen. Bestemmelsen må forstås slik at pensjonsordningens midler heller ikke kan benyttes til å betale innskudd eller premier som senere gir grunnlag for ytelser til slike arbeidstakere. Tilsvarende bestemmelse er foreslått i forslag til lov om foretakspensjon § 8-2 annet ledd.

Til § 8-3

Første leddfastsetter at pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra foretakets midler. Kravet om atskillelse er ikke til hinder for at pensjonsordningens midler lånes ut til foretaket på alminnelige forretningsmessige vilkår, jf. lovforslaget § 8-4. Tilsvarende bestemmelse om separasjon av midlene i ordningen og foretaket er tatt inn i lov om foretakspensjon § 8-3 første ledd.

Det følger av annet leddat pensjonsordningens midler ikke kan hefte for foretakets forpliktelser, eller på noen måte benyttes til å dekke foretakets eller medlemmenes kreditorer.

I tredje leddvises det til den plikt og adgang foretaket har til å overføre de midler i innskuddsfondet som overskyter terskelverdiene gitt i lovforslaget § 9-4. En bestemmelse med tilsvarende innhold er gitt i lov om foretakspensjon § 8-3 tredje ledd.

Til § 8-4

Etter første leddskal pensjonsordningens midler forvaltes i samsvar med de regler som gjelder for kapitalforvaltningen til enhver tid, for så vidt ikke annet følger av regler om forvaltning av investeringsportefølje fastsatt i samsvar med lovforslaget §§ 3-3 til 3-5. Dersom midlene ikke er plassert med investeringsvalg, skal kapitalforvaltningen skje i henhold til de regler som gjelder for den institusjonen hvor midlene er plassert. Dersom midlene er plassert med investeringsvalg etter lovforslaget §§ 3-3 til 3-5, vil foretaket i tillegg kunne gi utfyllende bestemmelser om hvordan midlene skal forvaltes. Slike regler kan bl.a. innebære at mer enn en viss andel av midlene skal investeres i spesifiserte typer av verdipapirer, eller skal forvaltes med en avkastningsgaranti. Foretaket må fastsette regler om hvordan midlene skal forvaltes i de tilfeller investeringsvalget er lagt til det enkelte medlem, men hvor medlemmet avstår fra å foreta investeringsvalg. Reglene om forvaltningen av pensjonsordningens midler skal i tilfelle framgå av pensjonsordningens regelverk, jf. lovforslaget § 2-5.

Annet leddgir regler om rentefastsettelsen på eventuelle lån til foretaket eller medlemmene. Slike lån skal gis til vanlig markedsrente for tilsvarende lån med sammenlignbar sikkerhet. Lånevilkårene skal gi adgang til å endre renten i samsvar med utviklingen i rentemarkedet. Bestemmelsen skal ikke forstås slik at den er til hinder for at det ytes fastrentelån. Også slike lån skal imidlertid ytes til en rente som på lånetidspunktet må anses som vanlig på tilsvarende lån i markedet til foretaket eller medlemmet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at pensjonsordningens midler skal benyttes til pensjoner, og at midlene skal forvaltes og investeres med dette som utgangspunkt. Bestemmelsen svarer til lov om foretakspensjon § 8-4 annet ledd.

Av tredje leddframgår det at avkastningen på midlene i innskuddsfondet årlig skal tilføres fondet. Det framgår videre at innskuddsfondet skal kunne forvaltes som egen investeringsportefølje etter lovforslaget § 3-5, og at investeringsvalget i slike tilfeller er tillagt foretaket.

Til § 8-5

Bestemmelsen fastslår at foretaket har adgang til å flytte pensjonsordningens midler til annen institusjon, i henhold til de regler som ellers gjelder. Styringsgruppen skal gis anledning til å uttale seg før flytting foretas.

19.1.9 Kapittel 9 Innskuddsfond

19.1.9.1 Innledning

Kapittel 9 inneholder regler om plikt til å opprette innskuddsfond, samt regler om tilførsel til og anvendelse av midler i fondet.

19.1.9.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 9-1

Etter første leddhar foretak som oppretter innskuddspensjonsordning plikt til å ha et innskuddsfond. Dette gjelder også dersom ordningen er opprettet med egne konti for hver arbeidstaker slik det er adgang til etter lovforslaget kapittel 3.

Annet leddfastslår at midler i innskuddsfond opprettet av samme foretak skal anses som ett fond knyttet til alle pensjonsordninger foretaket har opprettet eller sluttet seg til. Regelen får for eksempel anvendelse når et foretak fortsatt har en lukket pensjonsordning etter 1952-reglene og oppretter innskuddspensjonsordning, men får ikke anvendelse for premiefond for eventuelle ytelser etter lovforslaget § 2-4. Tilsvarende regel er tatt inn i lov om foretakspensjon § 10-1 tredje ledd.

Til § 9-2

Paragrafen gir regler om hvilke midler som skal tilføres innskuddsfondet. Etter bokstav askal innskuddsfondet tilføres alle tilskudd til innskuddsfondet som foretaket innbetaler med rett til inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46.

Bokstav bgir anvisning på at avkastning på midlene i innskuddsfondet etter lovforslaget § 8-4 tredje ledd skal tilføres innskuddsfondet. Det følger av nevnte bestemmelse at dette skal skje årlig.

Bokstav cbestemmer at den avkastning som et år oppnås ved alminnelig forvaltning av kapitalen, og som overskyter det som kan tillegges alderspensjonskapitalen etter reglene i lovforslaget § 3-2 annet ledd, skal tilføres innskuddsfondet. Tilsvarende gjelder for avkastning ut over det som skal tillegges alderspensjonskapitalen i ordninger med kollektivt investeringsvalg, jf. lovforslaget § 3-3 annet ledd.

Av bokstav dfølger at innskudd for arbeidstakere med kortere medlemstid enn 12 måneder, dvs. arbeidstaker som ikke har rett til pensjonskapitalbevis ved fratreden, skal tilføres innskuddsfondet. Det samme gjelder eventuell for meget forskuddsbetalt innskudd for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av året, om slike forskuddsinnskudd er overført institusjonen og ikke er i strid med lovforslaget § 3-6.

Til § 9-3

Første leddgir regler om hva innskuddsfondet kan anvendes til. Etter bokstav a kan innskudd i henhold til foretakets innskuddsplan foretas med midler i innskuddsfondet.

I bokstav bfastsettes at innskuddsfondets midler kan benyttes til å dekke verdireduksjon på pensjonskapital forvaltet med kollektivt investeringsvalg, jf. lovforslaget § 3-3 tredje ledd.

Etter bokstav ckan midler i innskuddsfondet brukes til dekning av alderspensjon til arbeidstaker som er eldre enn laveste pensjonsalder etter reglene i lovforslaget § 7-1, men som ikke har nådd en høyere fastsatt pensjonsalder i ordningen.

Annet leddfastsetter visse begrensninger på foretakets adgang til å benytte midlene i innskuddsfondet til å dekke alderspensjon som nevnt i første ledd bokstav c. Midlene i fondet kan ikke benyttes til dekning av slike pensjoner i større utstrekning enn at det fortsatt vil være midler igjen i fondet til dekning av inneværende og neste års innskudd i henhold til innskuddsplanen.

Etter tredje leddkan midler i innskuddsfondet benyttes til å dekke manglende pensjonskapital i pensjonskasse som har tapt sin ansvarlige kapital. Tilsvarende bestemmelse er gitt i lov om foretakspensjon § 10-3 fjerde ledd.

Til § 9-4

Etter første leddhar foretaket en plikt til å sørge for at det blir overført midler fra innskuddsfondet til foretaket dersom innskuddsfondet overstiger ti ganger gjennomsnittet av årets innskudd etter innskuddsplanen og tilsvarende innskudd for de to foregående år. Slike beløp skal overføres til foretaket og tas til inntekt. Tilsvarende bestemmelse er gitt i lov om foretakspensjon § 10-4 første ledd.

I annet leddgis foretaket en adgang til å overføre midler fra innskuddsfondet. Slik adgang er reservert for midler overskytende halvparten av verdien angitt i første ledd. Styringsgruppen skal gis anledning til å uttale seg før dette gjøres. Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i lov om foretakspensjon § 10-4 annet ledd.

19.1.10 Kapittel 10 Konsernforhold

19.1.10.1 Innledning

Kapittel 10 åpner for at to eller flere foretak som inngår i samme konsern kan opprette felles innskuddspensjonsordning. Foretakene kan i så fall ha felles innskuddsplan, felles forvaltning av alderspensjonskapitalen, felles regler for bruk av pensjonskapitalen og felles innskuddsfond. Arbeidstakerne i hvert av foretakene skal ved fordeling av tilskudd til pensjonsordningen, overskuddstildeling mv. regnes som en egen gruppe innenfor pensjonsordningen. Reglene er utformet blant annet med sikte på å hindre konserninterne overføringer i strid med selskaps- og skatterettslige regler.

19.1.10.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 10-1

Første leddåpner adgang for at foretak som inngår i samme konsern kan opprette felles pensjonsordning. Det er et vilkår at foretakene til sammen oppfyller minstekravene for å opprette pensjonsordning i lovforslaget § 2-3. Et foretak i konsernet kan slutte seg til en pensjonsordning som er opprettet av ett eller flere andre konsernforetak. Bestemmelsen innebærer ingen plikt til å være tilsluttet konsernets felles pensjonsordning. Foretaket kan ha pensjonsordning utenfor den felles pensjonsordning i konsernet, eller velge å ikke ha pensjonsordning. Konsern er nærmere definert i lovforslaget § 1-2 bokstav h.

Etter annet leddgis Kredittilsynet kompetanse til å samtykke i at andre foretak som har tilsvarende nær tilknytning som innenfor et konsern skal kunne ha felles pensjonsordning. Regelen tilsvarer lov om foretakspensjon § 12-1 annet ledd, og skal forstås på samme måte. Det vises til nærmere omtale i de alminnelige merknadene avsnitt 12.2.3.

Til § 10-2

Etter første leddskal arbeidstakerne i hvert av foretakene utgjøre en egen gruppe innenfor pensjonsordningen. Kredittilsynet skal i tvilstilfelle avgjøre hvilken gruppe en arbeidstaker skal tilhøre. Bestemmelsen er gitt for å hindre en sammenblanding av midlene til foretakene og pensjonsordningen, og for å unngå overføringer mellom foretakene i strid med selskaps- og skatterettslige bestemmelser. Regelen vil ha betydning blant annet ved fastsettelse av de enkelte foretakenes forpliktelser i forhold til ordningen, og ved fordeling av inntekter innen ordningen. Det vises til lovforslaget § 10-3.

Annet leddangir at bestemmelsene i kapitlene 4 til 7 og 9 gjelder i forhold til medlemmene i hver enkelt gruppe. Etter lovforslaget § 10-4 er det likevel åpnet for at pensjonsordningen kan ha felles innskuddsfond. Annet ledd fastsetter videre at det enkelte foretak innenfor den felles ordningen kan ha særskilt innskuddsplan.

Tredje leddgir adgang til å fastsette en felles innskuddsplan for alle medlemmene i pensjonsordningen eller felles regler for bruk av pensjonskapitalen. Bestemmelsen er ikke til hinder for mellomløsninger i form av at en del av foretakene som inngår i konsernets felles pensjonsordning har felles innskuddsplan, mens ett eller flere foretak i pensjonsordningen har særskilt innskuddsplan. Dette gir foretakene fleksibilitet med hensyn til i hvilken grad de ønsker å utnytte mulighetene som ligger i en felles ordning.

Til § 10-3

Etter første leddskal årlige innskudd, premier og andre tilskudd til pensjonsordningen fordeles på grunnlag av de beløp som trengs for å sikre rettighetene for de medlemmene som inngår i hver gruppe. Reglene for inndeling i grupper følger av lovforslaget § 10-2.

Annet leddsetter forbud mot at noen av foretakene skal belastes med en større andel av tilskuddene enn fastsatt i første ledd. Bestemmelsene i første og annet ledd har til formål å sikre at hvert enkelt foretak ikke belastes med en større andel av utgiftene til ordningen enn de som knytter seg til foretakets egne ansatte. Reglene skal på denne måten forhindre omgåelse av skatte- og selskapsrettslige regler.

Etter tredje leddskal avkastning, overskudd og andre inntekter og kostnader knyttet til pensjonsordningen, fordeles mellom gruppene etter gjeldende regler. Dette innebærer en forholdsmessig fordeling mellom gruppene. Fordelingen skal etter dette følge de samme reglene som fastsatt i første og annet ledd. Bestemmelsen skal hindre at det oppstår en sammenblanding av midler generert av de ulike foretakene.

Til § 10-4

Første leddfastslår at pensjonsordningen kan ha felles ordning for forvaltning av pensjonskapitalen i samsvar med reglene i lovforslaget §§ 3-2 til 3-5. Pensjonsordningen kan også ha felles innskuddsfond. En slik adgang til felles forvaltning og administrasjon av disse midlene vil kunne gi rasjonaliseringsgevinster for pensjonsordningen.

Det følger av annet leddat reglene i lovforslaget § 10-3 gjelder tilsvarende ved disponeringen av felles innskuddsfond. Lovforslaget § 10-3 gir regler om at tilskudd mv. til pensjonsordningen skal fordeles forholdsmessig mellom de enkelte grupper. Betaling av innskudd med midler fra innskuddsfondet vil således bare kunne skje med midler tilhørende det foretak som betalingen gjelder. Tilsvarende begrensning vil gjelde med hensyn til overføringer av midler fra innskuddsfondet til foretaket i henhold til bestemmelsene i lovforslaget § 9-4.

Tredje leddfastsetter at det skal føres regnskap for midler under felles forvaltning som sikrer at reglene i lovforslaget § 10-3 blir overholdt. Bestemmelsen innebærer at det skal føres separate regnskap over midlene til de enkelte gruppene som inngår i ordningen med felles forvaltning av midler. Formålet er å sikre at midlene tilhørende de enkelte gruppene holdes adskilt.

Til § 10-5

Første leddfastslår at dersom et konsernforetak selges eller konsernforholdet opphører på annen måte, skal foretaket og dets gruppe av medlemmer skilles ut fra den felles pensjonsordning. Tilsvarende skal gjelde dersom et tilknytningsforhold som nevnt i lovforslaget § 10-1 annet ledd opphører. I annet til fjerde ledd gis nærmere regler om gjennomføringen av en slik utskillelse.

Annet leddregulerer fordelingen av midlene i pensjonsordningen mellom det foretaket som skilles ut og de gjenværende foretakene. Bestemmelsen fastslår at foretaket som trer ut av konsernet, skal tilordnes den del av den felles pensjonsordnings midler som knytter seg til dette foretakets gruppe. Hva som omfattes av pensjonsordningens midler følger av lovforslaget § 8-1. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen. I annet ledd annet punktum er det gjort unntak fra hovedregelen for så vidt gjelder innskuddsfondet, som kan unntas fra fordeling dersom det utskilte foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordning. Unntaket tar sikte på de mindre omfattende restruktureringene i konsernforhold, og er begrunnet i behovet for å foreta slike omstillinger i næringslivet.

Dersom innskuddsfondet unntas fra fordeling ved utskillelsen av foretaket, oppstår spørsmål om hva som skal skje med de midlene i innskuddsfondet som er knyttet til det utskilte foretakets gruppe. Departementet antar at det her vil være hensiktsmessig at disse midlene fordeles på de gjenværende foretakene på grunnlag av innskuddet for hvert medlem i det året utskillelsen finner sted. Det vises til at et tilsvarende prinsipp for fordeling av innskuddsfondet er benyttet ved deling av foretak, jf. lovforslaget § 12-1 annet ledd.

Det følger av tredje leddat dersom det for det utskilte foretakets gruppe er tegnet forsikringer som nevnt i lovforslaget § 2-4, skal også avsetninger knyttet til slike forsikringer fordeles. Også her er det gjort unntak dersom det utskilte foretakets gruppe utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordningen.

Fjerde leddregulerer anvendelsen av de midler som tilordnes det foretak som skilles ut fra konsernet. Dersom medlemmene av dette foretakets gruppe skal sikres pensjon i en ny pensjonsordning i annen institusjon, skal de tilordnede midler overføres til institusjonen i samsvar med lovforslaget § 8-5. I denne bestemmelsen gis regler om flytting av en pensjonsordnings midler til annen institusjon. Dersom pensjonsordningen for foretakets gruppe ikke skal flyttes i forbindelse med utskillelsen, skal pensjonsordningen for denne gruppen avvikles etter reglene i loven her. Reglene om opphør og avvikling av pensjonsordning er gitt i lovforslaget kapittel 13.

19.1.11 Kapittel 11 Sammenslåing av foretak

19.1.11.1 Innledning

Kapittel 11 gir regler om hva som skal skje med eksisterende pensjonsordninger ved sammenslåing av flere foretak når minst ett av foretakene har pensjonsordning fra før. Foretaket kan velge om det etter sammenslåingen skal ha pensjonsordning eller ikke. Ved utformingen av reglene er det foretatt en avveining mellom på den ene side hensynet til å sikre kontinuitet i pensjonsordningene og likebehandling av de ansatte, og på den annen side hensynet til at regler om organisering av pensjonsordninger ikke bør være til hinder for hensiktsmessige omstruktureringer.

19.1.11.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 11-1

Bestemmelsen regulerer kapitlets virkeområde. Bestemmelsene i kapitlet gjelder ved sammenslåing av foretak når minst ett av foretakene har pensjonsordning etter loven her på tidspunktet for sammenslåingen. Bestemmelsene gjelder også når foretak som omfattes av sammenslåingen har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Begrepet sammenslåing er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene i avsnitt 13.1.

Til § 11-2

Bestemmelsen gjelder når foretaket etter sammenslåingen skal ha pensjonsordning etter loven her. Etter første leddskal det da opprettes en ny pensjonsordning. Midlene i de tidligere ordningene, alderspensjonskapital og innskuddsfond, må overføres til den nye ordningen. Dersom et av foretakene som omfattes av sammenslåingen har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, gjelder reglene i tredje ledd.

Det følger av annet leddat dersom innskuddsplanen for den nye ordningen fastsetter lavere innskudd enn innskuddsplanen for en tidligere ordning, kan den tidligere innskuddsplanen videreføres for de som var medlemmer av den tidligere ordningen på tidspunktet for sammenslåingen. Det er innskuddsplanen som kan videreføres, og ikke ordningen som sådan. Det vises til de alminnelige merknadene i avsnitt 13.2.3.

Tredje leddfår anvendelse når et foretak som deltar i sammenslåingen har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Den tidligere ordningen i foretaket kan da videreføres for de som var medlemmer i ordningen på tidspunktet for sammenslåingen. Regelen må ses på bakgrunn av at en sammenslåingsprosess kan være svært komplisert, og at et krav om overføring av forpliktelsene i en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning ytterligere kan komplisere dette. Dersom foretaket velger ikke å videreføre den tidligere ordningen, må denne omdannes til en innskuddspensjonsordning etter reglene i lovforslaget § 14-2.

I fjerde leddfastsettes prinsippet om at videreføring av tidligere innskuddsplaner eller foretakspensjonsordninger bare kan finne sted dersom samtlige innskuddsplaner eller ordninger videreføres. Regelen er begrunnet i hensynet til likebehandling av de ansatte.

Til § 11-3

Bestemmelsen gjelder når foretaket etter sammenslåingen skal ha pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Etter første leddskal reglene om sammenslåing i lov om foretakspensjon kapittel 13 da gjelde tilsvarende. Det følger av annet leddat når et foretak som omfattes av sammenslåingen har pensjonsordning etter loven her, skal pensjonsordningen omdannes til foretakspensjonsordning etter reglene i lovforslaget § 14-1.

Til § 11-4

Bestemmelsen gjelder når foretaket ikke skal ha egen pensjonsordning etter loven her eller etter lov om foretakspensjon etter sammenslåingen. Foretaket kan da velge om det vil videreføre tidligere pensjonsordninger eller avvikle disse. Etter første leddkan pensjonsordning for et foretak som omfattes av sammenslåingen videreføres for de som var medlemmer av ordningen på tidspunktet for sammenslåingen. Videreføring kan bare skje når samtlige ordninger blir videreført. Adgangen til videreføring gjelder selv om ordningene er ulike og selv om ikke alle foretakene som deltar i sammenslåingen har pensjonsordning fra tidligere. Videreføring kan både gjelde ordninger etter loven her og etter lov om foretakspensjon. Det vises til de alminnelige merknader i avsnitt 13.3.3.

Det følger av annet leddat pensjonsordning som ikke blir videreført, skal opphøre og avvikles enten etter reglene i loven her eller etter lov om foretakspensjon. I og med at videreføring må gjelde samtlige tidligere ordninger, må også en alternativ avvikling gjelde samtlige ordninger.

19.1.12 Kapittel 12 Deling av foretak

19.1.12.1 Innledning

Kapittel 12 inneholder regler om deling av pensjonsordningens midler ved deling av foretak, utskilling av en del av foretaket til nytt foretak, utskilling av virksomhet i foretaket til et annet foretak, samt avvikling av virksomhet i foretaket. Reglene er utformet ut fra en avveining mellom på den ene side prinsippet om forholdsmessighet og hensynet til likebehandling av de ansatte, og på den annen side hensynet til at reglene ikke bør være til hinder for hensiktsmessige omstruktureringer.

19.1.12.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 12-1

Første leddregulerer det forhold at et foretak deles i to eller flere nye foretak. Pensjonsordningen i foretaket skal da deles på samme måte. Dersom foretakene etter delingen inngår i samme konsern, kan pensjonsordningen videreføres som en felles pensjonsordning for foretakene etter reglene i lovforslaget kapittel 10. Det følger videre av bestemmelsen at de medlemmer som skal overføres til hvert av de nye foretakene skal anses som en egen gruppe.

Annet leddgir regler om fordeling av pensjonskapitalen som er knyttet til pensjonsordningen i foretaket. Pensjonskapitalen skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert medlem. Avkastning frem til tidspunktet for deling av foretaket skal være tilført pensjonskapitalen før fordelingen. Når det gjelder innskuddsfondet, skal dette fordeles mellom medlemmene på grunnlag av innskuddet for hvert medlem i delingsåret.

Tredje leddgir regler om at hvert av de nye foretakene skal benytte midler som er tilordnet foretaket og dets gruppe av medlemmer etter bestemmelsene i annet ledd, til å sikre medlemmene tilsvarende pensjonsordning i det nye foretaket. Dersom et foretak blir etablert ved delingen for deretter å bli sluttet sammen med et annet foretak, gjelder reglene om sammenslåing av foretak i lovforslaget kapittel 11.

I fjerde leddgis regler om at medlemmer i pensjonsordningen som ikke skal overføres til de nye foretakene, skal sikres rett til pensjonskapital etter reglene om opphør av medlemskap i kapittel 6. Dette vil gjelde ansatte som fratrer i forbindelse med delingen av foretaket. For disse vil det ikke være aktuelt med en videreføring av pensjonsordning i et nytt foretak. Dersom medlemmet må fratre som følge av at en del av foretakets virksomhet blir avviklet i forbindelse med delingen, gjelder reglene i lovforslaget § 12-3 tilsvarende.

Femte leddregulerer foretak som har pensjonsordning i pensjonskasse. Ved deling av foretaket skal pensjonskassen avvikles etter reglene i lovforslaget § 13-3 fjerde ledd. Pensjonskassens sikkerhetsfond og egenkapital skal likevel deles og tilordnes hvert av de nye foretakene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert foretaks gruppe av medlemmer. Det vises til de alminnelige merknadene i avsnitt 14.2.3.

Til § 12-2

Første leddregulerer utskilling av en del av et foretak til et eget (nytt) foretak. Når en del av medlemmene i pensjonsordningen i foretaket skal overføres til det nye foretaket i forbindelse med utskillelsen, skal pensjonsordningen deles etter reglene om deling av foretak i lovforslaget § 12-1 første til fjerde ledd. En særregel gjelder for innskuddsfondet, som etter annet punktum kan unntas fra fordeling dersom det er mindre enn en tredel av medlemmene i pensjonsordningen som overføres til det nye foretaket.

Annet leddregulerer utskilling av virksomhet i foretaket og overføring til et annet (eksisterende) foretak. Reglene i første ledd får da tilsvarende anvendelse. Dersom det foretaket medlemmene overføres til, har egen pensjonsordning, gjelder reglene om sammenslåing av foretak i lovforslaget kapittel 11 tilsvarende. Sammenslåingen vil da gjelde den del av pensjonsordningen som tilordnes medlemmene som overføres til det andre foretaket. For øvrig skal lovforslaget § 11-4 eller kapittel 6 gjelde. Det vises til de alminnelige merknadene i avsnitt 14.3.3.

Til § 12-3

Bestemmelsen gjelder utskilling og avvikling av en virksomhet i foretaket. Dersom foretaket som helhet avvikles, gjelder reglene om opphør og avvikling i kapittel 13. Etter første leddskal midlene knyttet til pensjonsordningen fordeles mellom den gruppe av medlemmer som må slutte og den gruppe som blir tilbake i foretaket. Fordelingen av midlene, dvs. alderspensjonskapital og innskuddsfond, skal skje etter reglene om deling av foretak i lovforslaget § 12-1 annet ledd. Innskuddsfondet skal unntas fra fordeling dersom det er mindre enn to tredeler av medlemmene som må slutte i foretaket.

Etter annet leddskal de midlene som etter første ledd er tilordnet den gruppe som skal slutte i foretaket, disponeres etter reglene i lovforslaget § 13-3 første til tredje ledd. Dette innebærer at midlene skal disponeres etter reglene om avvikling av pensjonsordning. De medlemmer som blir tilbake i foretaket fortsetter i pensjonsordningen som før.

Tredje leddangir at paragrafen gjelder tilsvarende dersom den samlede virksomheten i foretaket i løpet av en to års periode innskrenkes på en slik måte at det må likestilles med en avvikling av en virksomhet i foretaket. Begrunnelsen for regelen er at de samme hensyn langt på vei gjør seg gjeldende ved en gradvis innskrenking av den samlede virksomheten i foretaket som ved en mer umiddelbar avvikling av en del av virksomheten. Vurderingen vil være skjønnsmessig, og det foreslås at Kredittilsynet i tvilstilfelle skal kunne avgjøre om bestemmelsen kommer til anvendelse.

19.1.13 Kapittel 13 Opphør og avvikling

19.1.13.1 Innledning

Kapittel 13 inneholder regler om når en pensjonsordning skal opphøre og om fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør. Alderspensjonskapitalen skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert medlem. Innskuddsfondet skal fordeles slik at medlemmene tilføres midler inntil det beløp som trengs for å sikre fortsatt innbetaling av innskudd i inntil fem år. Resten av innskuddsfondet tilbakeføres til foretaket.

19.1.13.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 13-1

Bestemmelsen gir regler om i hvilke tilfeller en pensjonsordning kan eller skal opphøre. Det fremgår av første leddat foretaket kan bestemme at pensjonsordningen skal opphøre. Før beslutning om opphør treffes skal spørsmålet forelegges styringsgruppen, og styret i tilfeller med pensjonskasser.

Etter annet leddskal pensjonsordningen opphøre når det treffes vedtak om at virksomheten i foretaket skal avvikles. Det er her en forutsetning at avviklingen gjelder den samlede virksomheten i foretaket, og at alle ansatte må slutte som følge av avviklingen. Videre skal pensjonsordningen opphøre når det følger av bestemmelse i loven her at ordningen skal opphøre.

Tredje leddomhandler det tilfelle at foretaket slutter å betale innskudd til pensjonsordningen, og det ikke foreligger midler til dekning av innskuddene i innskuddsfondet. Også i slike tilfeller skal pensjonsordningen opphøre.

Til § 13-2

Første leddgir regler for det tilfelle at foretaket avvikles fordi virksomheten skal overføres til et annet foretak. Dersom minst to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen samtidig overføres til det andre foretaket, skal reglene i lovforslaget kapittel 11 om sammenslåing av foretak gis anvendelse så langt de passer. Medlemmer som ikke overføres til det andre foretaket, skal sikres rett til pensjonskapital etter reglene i lovforslaget kapittel 6 om opphør av medlemskap.

Det følger av annet leddat dersom det er mindre enn to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen som overføres til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i lovforslaget § 13-3.

Til § 13-3

Første leddangir at når pensjonsordningen opphører, skal pensjonskapitalen knyttet til ordningen fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert medlem. Avkastning på pensjonskapitalen frem til opphørstidspunktet skal være tilført pensjonskapitalen før fordelingen mellom medlemmene.

Annet leddgir regler om fordeling av innskuddsfondet. Innskuddsfondet skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av innskuddet for hvert medlem i opphørsåret. I annet punktum er det satt en grense for hvor mye hvert enkelt medlem kan tildeles av innskuddsfondet. Ingen skal tildeles mer fra innskuddsfondet enn det som trengs for å sikre fortsatt innbetaling av innskudd i inntil fem år eller frem til oppnådd pensjonsalder, dersom dette er en kortere periode enn fem år. Den overskytende del av midlene i innskuddsfondet skal etter dette tilbakeføres foretaket. Det vises til de alminnelige merknadene i avsnitt 15.3.3.

Tredje leddangir at reglene i kapittel 6 om opphør av medlemskap i pensjonsordning og rett til utstedelse av pensjonskapitalbevis skal gjelde tilsvarende ved avvikling av pensjonsordningen. Midler som er tildelt et medlem fra innskuddsfondet etter reglene i annet ledd, skal tillegges medlemmenes opptjente pensjonskapital.

I fjerde leddgis regler om avvikling av pensjonskasse. Ved slik avvikling skal egenkapitalen etter sluttregnskapet anvendes som fastsatt i vedtektene. For øvrig kan egenkapitalen med Kredittilsynets samtykke utbetales til foretaket.

19.1.14 Kapittel 14 Endring av pensjonsordning

19.1.14.1 Innledning

Kapittel 14 åpner for at foretak som har innskuddspensjonsordning etter loven her skal kunne omdanne denne til pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Tilsvarende skal foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon kunne omdanne denne til en innskuddspensjonsordning. Det gis regler om overføring av midler i pensjonsordningen til den nye ordningen. Det gis også regler om videreføring av eksisterende ordninger.

19.1.14.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 14-1

Etter første leddskal et foretak som vil opprette pensjonsordning etter lov om foretakspensjon i stedet for innskuddspensjon, avvikle innskuddspensjonsordningen etter reglene i lovforslaget kapittel 13. Innskuddsfondet skal likevel ikke fordeles mellom medlemmene, slik det gjøres ved ordinær avvikling etter kapittel 13, men overføres i sin helhet som premiefond for den nye pensjonsordningen. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i avsnitt 16.2.3.

Etter annet leddkan det fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen at medlemmenes opptjente alderspensjonskapital benyttes som premiereserve for medlemmenes alderspensjonsrettigheter i den nye foretakspensjonsordningen. Reglene om medregning av tjenestetid i tidligere ordning og om overføring av premiereserve i lov om foretakspensjon §§ 4-11 annet og tredje ledd, 4-12 og 4-13 skal gis tilsvarende anvendelse. Annet ledd skal ikke gjelde pensjonsordning opprettet med egen pensjonskonto for hver arbeidstaker.

Tredje leddfastslår at annet ledd ikke gjelder for arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen eller som for øvrig ikke har rett til å bli medlem av foretakspensjonsordningen etter reglene i lov om foretakspensjon kapittel 3. Det kan fastsettes lempeligere regler i regelverket for pensjonsordningen. Innskuddspensjonsordningen skal videreføres for slike arbeidstakere.

Til § 14-2

Etter første leddskal et foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, og som i stedet vil opprette en innskuddspensjonsordning etter loven her, avvikle foretakspensjonsordningen etter reglene i lov om foretakspensjon kapittel 15. Dette innebærer blant annet at pensjonsordningens midler skal fordeles mellom medlemmene etter nærmere regler i lov om foretakspensjon § 15-3. Ved omdanning kan likevel premiefondet knyttet til pensjonsordningen overføres som innskuddsfond for den nye innskuddspensjonsordningen.

Etter annet leddkan foretaket videreføre foretakspensjonsordningen for arbeidstakere som var medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning, og som da hadde ti år eller mindre igjen til oppnådd pensjonsalder. Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i de alminnelige merknadene i avsnitt 16.3.3.

Tredje ledd regulerer det tilfelle at pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av fripoliser ved opphør av eksisterende foretakspensjonsordning. De resterende kostnadene skal da først dekkes av midler i premiefondet. Dersom heller ikke premiefondets midler er tilstrekkelig, skal foretaket selv dekke de resterende kostnadene. Det vises til de alminnelige merknadene i avsnitt 16.3.3.

Til § 14-3

Bestemmelsen angir at omdanning etter reglene i lovforslaget §§ 14-1 eller 14-2 ikke skal ha innvirkning på de rettigheter som tilkommer personer som får utbetalt pensjon. Dette innebærer at opparbeidede pensjonsrettigheter til medlemmer som mottar pensjon på omdanningstidspunktet, ikke skal berøres av omdanningen. Det forhold at det ved opphør av pensjonsordningen skal utstedes fripoliser, også for løpende pensjoner, vil for foretakspensjonsordninger innebære at den fremtidige regulering av pensjonene undergis andre prinsipper enn de som gjelder etter lov om foretakspensjon. Lovforslaget § 14-3 vil ikke være til hinder for en slik overgang til andre prinsipper for overskuddsdannelse på kontraktene.

19.1.15 Kapittel 15 Ikrafttredelse. Overgangsregler

Til § 15-1

Loven settes i verk fra det tidspunkt Kongen fastsetter.

Til § 15-2

Foretak som har pensjonsordning etter 1968-reglene, gis i første leddanledning til å omdanne denne til innskuddsordning etter reglene i foreslått § 14-2. Dette innebærer at foretaket kan videreføre eksisterende premiefond som innskuddsfond. Bestemmelsen vil ikke være aktuell etter overgangsperioden i lov om foretakspensjon § 16-2 første ledd, fordi eksisterende ordninger etter 1968-reglene da må være omdannet til foretakspensjon. Foreslått § 14-2 vil da gi disse ordningene tilsvarende omdanningsregler.

19.2 Merknader til endringer i skatteloven

19.2.1 Innledning

Forslaget til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold krever visse endringer i skatteloven. For en nærmere omtale av forslaget til endringer av skatteloven vises det til kapittel 17 Skatt og innskuddspensjon.

19.2.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 5-30 fjerde ledd nytt annet punktum

Skatteloven § 5-30 fjerde ledd er en ny bestemmelse som ble vedtatt i tilknytning til lov om foretakspensjon. Bestemmelsen regulerer skatteplikten for premiefondsmidler som overføres til foretaket fra en foretakspensjonsordning. Den foreslås endret slik at også midler som tilbakeføres til foretaket fra et innskuddsfond i en innskuddspensjonsordning omfattes.

Størrelsen på innskuddsfondet reguleres i lov om innskuddspensjon § 9-4. Dersom grensen etter § 9-4 første ledd overskrides, har foretaket som har opprettet pensjonsordningen en plikt til å overføre midler fra innskuddsfondet. I henhold til § 9-4 annet ledd har foretaket rett til selv å avgjøre om det skal foretas en slik tilbakeføring til foretaket. Det kan også skje en tilbakeføring av midler fra innskuddsfondet til foretaket etter reglene om opphør og avvikling av pensjonsordningen, jf. § 13-3 annet ledd.

Når midler overføres fra innskuddsfondet til foretaket i henhold til lov om innskuddspensjon, skal det overførte beløpet i sin helhet tas til inntekt. Det innebærer at det beløp som overføres er skattepliktig inntekt, uavhengig av om det kan anses som en tilbakeføring av tidligere innbetalte midler det er gitt fradrag for ved ligningen eller andre midler som er tilført fondet.

En overføring av midler fra innskuddsfondet til foretaket danner ikke grunnlag for tilbakebetaling av arbeidsgiveravgift. Tilsvarende gjelder for midler som overføres til foretaket fra premiefondet i en foretakspensjonsordning.

Tidfesting av den skattepliktige inntekten skal skje i tilbakeføringsåret.

I henhold til § 2-4 i lov om innskuddspensjon kan det tegnes særskilt forsikring til medlemmer som helt eller delvis mister ervervsevnen og til barn og andre etterlatte etter medlemmer som dør. Slike forsikringer må opprettes etter reglene i lov om foretakspensjon for tilsvarende ytelser dersom arbeidsgiver og arbeidstaker skal oppnå gunstig skattemessig behandling. Når vilkårene i lov om foretakspensjon er oppfylt, vil den skattemessige behandlingen følge de skattereglene som gjelder for foretakspensjon. I denne sammenheng betyr det at overføring av midler fra premiefond opprettet i tilknytning til de nevnte forsikringene, skattemessig skal behandles etter de regler som gjelder for overføring av premiefondsmidler til foretaket i en foretakspensjonsordning.

Til § 5-40 femte ledd nytt annet punktum

Bestemmelsen fastsetter at mottaker av en engangsutbetaling fra en innskuddspensjonsordning som er omfattet av skatteloven § 6-46 annet ledd, er skattepliktig for utbetalingen som alminnelig inntekt uavhengig om det er gitt inntektsfradrag ved ligningen. Henvisningen til skatteloven § 6-46 innebærer at pensjonsordningen skal være i overensstemmelse med lov om innskuddspensjon.

Adgangen til å reinvestere engangs- og avløsningsbeløp etter § 5-40 tredje ledd får tilsvarende anvendelse for utbetaling etter en innskuddspensjonsordning.

Henvisningen fra § 5-40 sjette ledd til femte ledd medfører at engangsbeløp fra en innskuddspensjonsordning som ikke skattlegges som personinntekt etter skatteloven § 12-2, skal skattlegges med den skattesats som Stortinget til enhver tid fastsetter.

Til § 6-46 nytt annet ledd

Bestemmelsen regulerer uttømmende arbeidsgivers fradragsrett for tilskudd til en innskuddspensjonsordning som er i overensstemmelse med lov om innskuddspensjon.

Etter bokstav a innrømmes foretaket fradrag for innbetaling av årets innskudd. Dette fradraget er ikke formelt beløpsbegrenset. I praksis vil det likevel være en øvre grense for rett til fradrag, fordi lov om innskuddspensjon med tilhørende forskrifter og regelverket for ordningen regulerer størrelsen på de årlige innskudd. Hva som skattemessig sett anses som årets innskudd følger direkte av lov om innskuddspensjon § 5-1.

Bestemmelsen omfatter ikke premie til særskilt forsikring i henhold til lov om innskuddspensjon § 2-4. Premie til slik forsikring vil være fradragsberettiget etter de skattereglene som gjelder for foretakspensjonsordninger, dersom forsikringen er tegnet i overensstemmelse med de vilkår som gjelder for tilsvarende ytelser i lov om foretakspensjon. Dette forutsetter at forsikringen er tegnet i overensstemmelse med vilkårene i lov om foretakspensjon. Det vises til de alminnelige merknadene i kapittel 17.

Etter bokstav b kan foretaket kreve fradrag for tilskudd til innskuddsfond. Det fradragsberettigede tilskuddet kan ikke være større enn 150 prosent av gjennomsnittet av årets innskudd etter bokstav a og den skattepliktiges andel av årets innskudd i de to foregående årene. Fradragsretten gjelder likevel bare så langt fondet ikke overstiger ti ganger gjennomsnittet av årets innskudd og årets innskudd i de to foregående år. Dette tilsvarer den grensen for innskuddsfondets størrelse som følger av lov om innskuddspensjon § 9-4 første ledd.

Bestemmelsen i bokstav c innrømmer fradragsrett for arbeidsgiver som etter lov om innskuddspensjon § 3-3 tredje ledd må dekke opp en reduksjon i markedsverdien av investeringsporteføljen. Før arbeidsgiver gis et slikt fradrag, må innskuddsfondets midler ha vært benyttet. Fradrag innrømmes således kun i den grad innskuddsfondets midler ikke dekker hele reduksjonen.

Etter bokstav c kan foretaket gis inntektsfradrag for kostnader knyttet til garanti i henhold til lov om innskuddspensjon § 3-5 femte ledd. Dette er årlige kostnader som ikke faller inn under bokstav a som årets premie.

Bokstav c innrømmer også fradragsrett for arbeidsgiver som i henhold til lov om innskuddspensjon § 14-2 tredje ledd har blitt belastet kostnader knyttet til utstedelse av fripoliser ved opphør av eksisterende ordning. Fradragsrett gjelder kun den del av kostnadene som foretaket selv må dekke.

Til § 6-46 nytt tredje ledd

Fradragsrett etter § 6-46 annet ledd forutsetter at de innbetalinger det kreves fradrag for etter dette leddet, er endelig innbetalt innen utgangen av mars året etter inntektsåret.

Til § 6-47 bokstav d

En arbeidstaker vil etter at medlemskapet i en innskuddspensjonsordning er opphørt, ha anledning til å inngå avtale om fortsatt pensjonssparing med en institusjon som kan tilby innskuddspensjonsordning, jf. lov om innskuddspensjon § 6-5 første ledd. Slik fortsatt pensjonssparing kan være aktuelt når vedkommende slutter i foretaket før oppnådd pensjonsalder eller i de tilfeller ordningen opphører. Bestemmelsen fastsetter at årlig innbetaling til fortsatt pensjonssparing som er i overensstemmelse med § 6-5 annet ledd i lov om innskuddspensjon, er fradragsberettiget.

Bestemmelsen omfatter også premie til fortsettelsesforsikring tegnet i henhold til forsikringsavtaleloven § 19-7 for fripolise utgått fra en forsikring tegnet etter § 2-4 i forslaget til lov om innskuddspensjon. Retten til fradrag forutsetter at forsikringen etter § 2-4 oppfyller vilkårene i lov om foretakspensjon for tilsvarende ytelser. Videre skal fortsettelsesforsikringen være tegnet på samme vilkår som fripolisen. Det innebærer at det ikke er adgang til å opprette premiefond i fortsettelsesforsikringene.

Fradragsrammen for inntektsåret er etter bestemmelsen på 40 000 kroner. Den gjelder samlet for innskudd etter lov om innskuddspensjon og premie etter lov om foretakspensjon. Fradragsrammen kommer i tillegg til den rammen som gjelder for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven.

Til § 10-30 fjerde ledd

Bestemmelsen innebærer at det ikke foretas noen gevinstbeskatning av andeler eid i forbindelse med innskuddspensjon i arbeidsforhold. Bestemmelsen utelukker også korreksjon med RISK-beløp av pensjonsformuen. Reglene om pensjonsbeskatning gjelder dermed fullt ut for andeler eid i forbindelse med innskuddspensjon.

Til § 12-2 ny bokstav e

Løpende pensjonsutbetalinger omfattes av bestemmelsene om personinntekt i skatteloven § 12-2 bokstav b. Engangsutbetalinger vil imidlertid ikke falle inn under begrepet pensjon i bokstav b.

§ 12-2 bokstav e fastslår at alle utbetalinger fra en innskuddspensjonsordning til fysiske personer skal beskattes etter reglene om personinntekt. Det innebærer at alle utbetalinger, enten det er løpende ytelser eller en engangsutbetaling inngår i grunnlaget for personinntekt. Hele det utbetalte beløpet behandles som pensjon. Det gjelder også i de tilfellene der skattyter har hatt en fortsatt pensjonssparing etter lov om innskuddspensjon § 6-5 og det er innbetalt beløp det ikke er gitt fradrag for ved tidligere års ligning. Det legges til grunn at dersom et engangsbeløp helt eller delvis reinvesteres i medhold av skatteloven til en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), vil det ikke foreligge en skattepliktig utbetaling etter bestemmelsen. Beskatningen vil i slike tilfeller utsettes til det skjer en pensjonsutbetaling fra den individuelle pensjonsavtalen.

19.3 Merknader til endring i arveavgiftsloven

Til § 4 tredje ledd tredje punktum

Bestemmelsen innebærer at engangsutbetalinger i henhold til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold er fritatt for arveavgift, på samme måte som engangsutbetalinger fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven. Fritaket gjelder likevel bare når midlene reinvesteres i en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA) i eget navn innen tre måneder fra utbetalingsdagen.

19.4 Merknader til endringer i folketrygdloven

Til § 3-15 annet ledd bokstav a

Bestemmelsen fastsetter at engangsutbetalinger etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold ikke er pensjonsgivende inntekt.

Til § 23-3 nr. 1 bokstav a

Bestemmelsen fastsetter at det skal svares trygdeavgift med lav sats både for løpende pensjonsytelser og engangsutbetalt beløp etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Bestemmelsen er bare aktuell for personer som bruttobeskattes, jf. skatteloven § 12-2.

19.5 Merknader til endring i forsikringsavtaleloven

Departementet foreslår en endring av forsikringsavtaleloven § 19-2 annet ledd. Denne bestemmelsen angir at det i kollektive pensjonsforsikringer skal fastsettes i forsikringsavtalen om forsikringens overskudd skal godskrives forsikringstakeren eller medlemmene. Forslagene til bestemmelser om fordeling av avkastning mv. for innskuddspensjonsordninger i proposisjonen her vil innebære en begrensning av denne avtalefriheten. Ut fra hensynet til harmonisering av reglene er det derfor nødvendig å endre forsikringsavtaleloven § 19-2 annet ledd. Tilsvarende endring av bestemmelsen er gjort i lov om foretakspensjon for foretakspensjonsordninger.

19.6 Merknader til endring i stiftelsesloven

Departementet foreslår en endring i stiftelsesloven § 3 tredje ledd, hvor det gis en oppregning over stiftelser som ikke skal omfattes av stiftelseslovens regler. Det foreslås en tilføyelse til oppregningen slik at pensjonskasser som har innskuddspensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold ikke skal omfattes av stiftelsesloven. Tilsvarende unntak fra bestemmelsen er gitt i lov om foretakspensjon for så vidt gjelder pensjonskasser med foretakspensjonsordning etter lov om foretakspensjon.

19.7 Merknader til endring i verdipapirfondloven

Departementet foreslår en endring i verdipapirfondloven § 6-8 første ledd. Bestemmelsen gir regler om at andelseier i verdipapirfond har rett til å få sine andeler innløst i kontanter. Denne innløsningsretten gjelder ikke dersom annet følger av avtale om Individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). Det er nødvendig å gjøre et tilsvarende unntak for avtale om innskuddspensjonsordning, da det også her vil gjelde særlige regler for utbetaling av opptjent pensjonskapital.