6 Medlemskap

6.1 Bakgrunn

I lov om foretakspensjon ble det gitt regler om medlemskap i foretakspensjonsordninger som utvidet adgangen til medlemskap i forhold til tidligere regler på dette området. Bakgrunnen for endringene var at Regjeringen Harlem Brundtland i St.meld. nr. 35 (1994-95) Velferdsmeldingen gikk inn for at kriteriene for medlemskap burde endres, slik at deltidsansatte og personer med lav lønn ble gitt en sterkere tilknytning til slike ordninger. Hensynet til likebehandling av ansatte ble fremhevet i denne sammenheng. Det ble vist til at bestemmelser om økt tilknytning for deltidsansatte og lavtlønte også har en likestillingsmessig side, idet slike bestemmelser fortsatt berører kvinner som gruppe i større grad enn menn. Det ble videre påpekt at yngre arbeidstakeres adgang til medlemskap i pensjonsordninger burde utvides. Et flertall på Stortinget sluttet seg til disse vurderingene, jf. Innst. O. nr. 180 (1995-96). I lov om foretakspensjon er dette fulgt opp ved regler som gir deltidsansatte, personer med lav lønn og yngre arbeidstakere en sterkere tilknytning til foretakspensjonsordninger enn de har hatt i forhold til tidligere regler for medlemskap i pensjonsordninger.

Utvalget har i NOU 1999: 32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold foreslått regler om medlemskap i innskuddspensjonsordninger som i stor grad bygger på reglene i lov om foretakspensjon. Departementet er enig i at dette tas som utgangspunkt, idet de samme hensyn i stor grad gjør seg gjeldende for de to typer pensjonsordninger.

6.2 Rett til medlemskap

6.2.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at en innskuddspensjonsordning som utgangspunkt skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket. Det vises til utkastet § 4-1. Det foreslås likevel at arbeidstakere i annet foretak kan opptas som medlem etter samtykke fra Kredittilsynet. Det foreslås at pensjonsordningen også kan omfatte arbeidsgiver og annen person som må anses som innehaver av foretaket. Kredittilsynet foreslås tillagt kompetanse til å gi nærmere regler om hvilke personer som kan omfattes av bestemmelsen.

Utvalget foreslår at rett til medlemskap i pensjonsordningen som hovedregel forutsetter pliktig medlemskap i folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter. Dette utgangspunktet har sammenheng med at det er en forutsetning at innskuddsbasert pensjonsordning skal være et tillegg til folketrygdens ytelser. Utvalget uttaler at det av ulike årsaker kan være ønskelig at også arbeidstakere som ikke er pliktige medlemmer i folketrygden skal kunne være medlem av pensjonsordningen. Det er derfor foreslått at Kongen i forskrift kan gjøre unntak fra kravet om pliktig medlemskap i folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter.

Arbeidstakere skal etter utvalgets forslag ha rett til medlemskap fra de er 20 år. Dette følger av utkastet § 4-2. Arbeidsgiver kan likevel sette en lavere aldersgrense i regelverket for ordningen. Alle arbeidstakere som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap, skal etter utvalgets forslag opptas som medlemmer fra første arbeidsdag i foretaket.

Det foreslås ingen adgang for arbeidstakere til å reservere seg mot å bli opptatt som medlemmer i pensjonsordningen.

6.2.2 Høringsinstansenes merknader

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)viser til at de under høringen til forslag til lov om foretakspensjon var kritiske til forslaget om å senke aldersgrensen for å være med i pensjonsordningen fra 25 til 20 år. Det samme gjaldt forslaget om at arbeidstakere skulle opptas som medlemmer fra første arbeidsdag i foretaket. Disse synspunktene opprettholdes også nå. HSH viser til at opptjening fra fylte 25 år vil gi arbeidstaker god mulighet til å opptjene full pensjon. En utvidelse av rettighetene til å delta i pensjonsordningen vil medføre høye administrative kostnader for bedriftene. Det må tas hensyn til at kostnadene vil kunne bli så store for bedriftene at de vegrer seg mot å opprette tjenestepensjonsordninger.

Landslaget for Regnskapskonsulenter (LRK)går mot forslaget om at ansatte skal bli medlem av pensjonsordningen fra første arbeidsdag i foretaket. Fordi innskudd som foretaket har gjort for ansatte som slutter innen tolv måneder, tilfaller foretaket, mener LRK at ansatte ikke kan bli medlem før den ansattes prøvetid er over. Også Norges Arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO) gir uttrykk for at det er lite hensiktsmessig at vikarer med kortere vikariat enn 12 måneder tas opp i ordningen.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)er skeptisk til de omfattende rettighetene til å delta i pensjonsordningen. Det gis uttrykk for at dette vil skape mye ekstraarbeid for foretakene, særlig i bransjer hvor hyppige jobbskift er vanlig. Det vises til at dette for eksempel gjelder dagligvarehandelen, som sysselsetter mange studenter og skoleelever og har høy «turnover».

Norsk Bedriftsforbund viser til at forslaget om at medlemskap i pensjonsordningen skal være obligatorisk for alle ansatte, gjør ordningen lite fleksibel med hensyn til valgfrihet. Selv om svært mange ikke har private pensjonsordninger, er det også enkelte som har egne ordninger uavhengig av arbeidsforhold. Hensynet til at flere bør sørge for pensjonsordninger er etter forbundets vurdering tilstrekkelig ivaretatt dersom ordningen gjøres frivillig for de ansatte.

6.2.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at en innskuddspensjonsordning i utgangspunktet skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket. Dette har sammenheng med likebehandling av de ansatte og med at pensjonsordningen er en del av de alminnelige lønns- og arbeidsvilkår. Det vises til lovforslaget § 4-1 første ledd.

Utvalget har foreslått at arbeidstaker i annet foretak kan opptas som medlem av pensjonsordningen etter samtykke fra Kredittilsynet, jf. utkastet § 4-1 første ledd annet punktum. Etter departementets vurdering vil det i reglene om permisjoner i lovforslaget § 4-3 være tatt tilstrekkelig hensyn til medlemskap i pensjonsordningen for de arbeidstakere som midlertidig er ansatt i annet foretak. Under enhver omstendighet reiser bestemmelsen skatterettslige problemstillinger knyttet til fradragsretten for foretaket, dersom det innbetales innskudd og opparbeides rettigheter i pensjonsordningen i den perioden vedkommende yter sin arbeidsinnsats i et annet foretak. Departementet foreslår på denne bakgrunn at utvalgets utkast til bestemmelse om arbeidstaker i annet foretak utgår.

Departementet foreslår, i samsvar med utvalgets utkast, at pensjonsordningen kan omfatte arbeidsgiver og annen person som må anses som innehaver av foretaket. Det vises til lovforslaget § 4-1 annet ledd. Kredittilsynet foreslås tillagt kompetanse til å gi nærmere regler om hvilke personer som skal omfattes av bestemmelsen.

Utvalget har foreslått som en hovedregel at det skal kreves pliktig medlemskap i folketrygden som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter for å kunne bli medlem av pensjonsordningen. Departementet slutter seg til dette, jf. lovforslaget § 4-1 tredje ledd. Dette har sammenheng med at en innskuddspensjonsordning skal være et tillegg til folketrygdens ytelser. Det kan av ulike årsaker være ønskelig at også arbeidstakere som ikke er pliktige medlemmer i folketrygden skal kunne være medlem av pensjonsordningen. Departementet foreslår derfor, i likhet med utvalget, at Kongen i forskrift kan gjøre unntak fra kravet om pliktig medlemskap i folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter. Det vises til lovforslaget § 4-1 tredje ledd. Reglene som foreslås her, er i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon.

Etter utvalgets forslag skal arbeidstakere ha rett til medlemskap fra de er 20 år, likevel slik at arbeidsgiver kan sette en lavere aldersgrense i regelverket for ordningen. Alle arbeidstakere som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap, skal etter utvalgets forslag opptas som medlemmer fra første arbeidsdag i foretaket. Det foreslås ingen adgang for arbeidstakere til å reservere seg mot å bli opptatt som medlemmer i pensjonsordningen. Enkelte høringsinstanser har reist innvendinger mot disse forslagene. Departementet viser til at utvalgets forslag er i samsvar med reglene om rett til medlemskap i lov om foretakspensjon. Departementet finner det naturlig at reglene om rett til medlemskap i pensjonsordningen er like for innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag. Det vises til lovforslaget § 4-2 første og annet ledd.

6.3 Deltidsansatte og sesongarbeidere

6.3.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår i utkastet § 4-2 tredje ledd at arbeidstakere som har mindre enn en femdels stilling i foretaket, ikke skal være medlem av pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i regelverket. Arbeidstakere som har en femdels stilling eller mer, skal etter dette ha rett til medlemskap i ordningen.

Utvalget foreslår videre i utkastet § 4-2 fjerde ledd at arbeidstakere som er sesongarbeidere, og som i løpet av året utfører arbeid for foretaket som tilsvarer en femdel av fulltidsstilling, skal ha rett til medlemskap i pensjonsordningen. Sesongarbeidere skal etter utvalgets utkast likevel ikke tas opp som medlem av pensjonsordningen dersom det må legges til grunn at arbeidet i foretaket i det etterfølgende år vil utgjøre mindre enn en femdel av fulltidsstilling. Bakgrunnen for dette forslaget er at det anses lite hensiktsmessig å skulle oppta en arbeidstaker i pensjonsordningen når det må legges til grunn at et arbeidsforhold som oppfyller kravene til en femdel av fulltidsstilling ikke vil vare lenger enn ett år. Utvalget foreslår videre at det kan fastsettes i regelverket for pensjonsordningen at en sesongarbeider bare kan opptas som medlem dersom det arbeid som er utført i løpet av de siste tre år for hvert år utgjør en femdel av fulltidsstilling. Dette gir arbeidsgiver mulighet til å stille vilkår om en fastere tilknytning til foretaket før sesongarbeidere tas opp i pensjonsordningen.

6.3.2 Høringsinstansenes merknader

Sosial- og helsedepartementet (SHD) slutter seg til forslaget om at arbeidstakere som har en femdels stilling eller mer skal være medlem av ordningen, og at tilsvarende skal gjelde for sesongarbeidere. SHD viser til at forslaget kan bidra til en større pensjonsmessig likestilling mellom menn og kvinner når det gjelder utbredelse av supplerende pensjonsordninger.

HSH viser til at de i sin høringsuttalelse til forslag til lov om foretakspensjon gikk mot forslaget om å utvide retten til å være medlem i pensjonsordningen for deltidsansatte og sesongarbeidere. HSH går fortsatt mot dette forslaget. HSH mener det er viktig å prioritere arbeidstakere som har sin hovedgeskjeft i arbeidslivet. Det vises til at det er i gruppen med deltidsansatte med annen hovedaktivitet, dvs. blant de yngste aldersgruppene, at gjennomtrekken er størst. En slik utvidelse av rettighetene til å delta i pensjonsordningen vil derfor medføre høye administrative kostnader for foretakene, blant annet knyttet til inn- og utmeldinger.

LRK uttaler at de oppfatter kravet til en femdels stilling slik at det knytter seg til et antall timeverk pr. år, basert på et normalt årsverk.

6.3.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at et av forholdene som ble tatt opp i Velferdsmeldingen var at deltidsansatte burde gis sterkere tilknytning til pensjonsordninger. I lov om foretakspensjon er dette fulgt opp med en regel om at arbeidstakere som har en femdels stilling eller mer, skal ha rett til medlemskap i pensjonsordningen. Utvalget har foreslått en tilsvarende regel for innskuddspensjonsordninger. Departementet slutter seg til utvalgets utkast, jf. lovforslaget § 4-2 tredje ledd. Arbeidstakere som har mindre enn en femdels stilling i foretaket, skal etter lovforslaget § 4-2 tredje ledd ikke være medlem av pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i regelverket. Det følger av dette at arbeidstakere som har en femdels stilling eller mer i foretaket, skal tas opp som medlem av pensjonsordningen.

Departementet viser til at utvalget har foreslått at arbeidstakere som er sesongarbeidere, og som i løpet av året utfører arbeid for foretaket som tilsvarer en femdel av fulltidsstilling, skal ha rett til medlemskap i pensjonsordningen. Departementet finner at bestemmelsen bør gis en noe annen utforming, slik at det gjøres klart at bestemmelsen vil være i samsvar med den tilsvarende bestemmelsen i lov om foretakspensjon. Departementet foreslår etter dette at sesongarbeidere som i løpet av året utfører arbeid for foretaket som tilsvarer mindre enn en femdel av fulltidsstilling, ikke skal være medlem av pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i regelverket, jf. lovforslaget § 4-2 fjerde ledd. Det foreslås videre at det kan fastsettes i regelverket for pensjonsordningen at en sesongarbeider bare kan opptas som medlem dersom det arbeid som er utført i løpet av de siste tre år for hvert år utgjør en femdel av fulltidsstilling. Dette gir arbeidsgiver mulighet til å stille vilkår om en fastere tilknytning til foretaket før sesongarbeidere tas opp i pensjonsordningen.

Utvalget har foreslått at sesongarbeidere ikke skal tas opp som medlem av pensjonsordningen dersom det må legges til grunn at arbeidet i foretaket i det etterfølgende år vil utgjøre mindre enn en femdel av fulltidsstilling. Bakgrunnen for dette forslaget er at det anses lite hensiktsmessig å skulle oppta en arbeidstaker i pensjonsordningen når det må legges til grunn at et arbeidsforhold som oppfyller kravene til en femdel av fulltidsstilling ikke vil vare lenger enn ett år. Departementet viser til at det ikke er fastsatt noen tilsvarende regel i lov om foretakspensjon. Departementet anser det også som vanskelig å gi rimelig entydige retningslinjer for hvordan en skal vurdere sannsynligheten for at arbeidstakeren det kommende året skal oppfylle medlemskapskriteriene. Det legges også til grunn at adgangen til å fastsette i regelverket at sesongarbeidere må ha utført arbeid tilsvarende en femdels stilling i de tre siste årene, langt på vei bør ivareta behovet for en fastere tilknytning til pensjonsordningen. Departementet vil derfor ikke foreslå en slik bestemmelse.

6.4 Arbeidstakere med permisjon

6.4.1 Utvalgets forslag

Arbeidstakere som har permisjon fra sin stilling for et fastsatt tidsrom, og som forutsettes å gjenoppta arbeidet etter endt permisjon, skal etter utvalgets utkast være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden, jf. utkastet § 4-3 første ledd. Regelen foreslås å gjelde både for lovfestede og avtalefestede permisjoner. Lovfestede permisjoner vil blant annet være permisjoner i forbindelse med sykdom, pliktig militærtjeneste, svangerskap og adopsjon. Avtalefestede permisjoner kan for eksempel være permisjoner i forbindelse med skifte av stilling.

Utvalget foreslår i utkastet § 4-3 annet ledd at arbeidsgiver i sitt regelverk kan fastsette unntak fra denne hovedregelen for så vidt gjelder permisjoner i henhold til avtale. For slike permisjoner kan det fastsettes særlige regler om opptjening av pensjon mens permisjonen varer. Det kan også fastsettes i regelverket at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet.

Utvalget foreslår også at arbeidsgiver i regelverket for pensjonsordningen kan fastsette at arbeidstakere som er permittert på grunn av driftsinnskrenkinger mv. skal fortsette som medlemmer av pensjonsordningen. Dette følger av utkastet § 4-3 tredje ledd. Det presiseres at bestemmelsen ikke gjelder for permitteringer i forbindelse med arbeidsrettslige konflikter som streik eller lock-out. Ved slike konflikter fortsetter arbeidsforholdet selv om ansatte kan bli permittert under konflikten, og permitteringen har ingen betydning for de ansattes medlemskap i pensjonsordningen.

6.4.2 Høringsinstansenes merknader

AktuarKonsulenters Forum (AKF) uttaler at de savner en klargjøring av hvordan permisjoner uten lønn skal behandles etter forslag til lov om innskuddspensjon.

Ut over dette har ingen høringsinstanser merknader til utvalgets forslag.

6.4.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at utvalgets forslag til regler om medlemskap i pensjonsordningen for arbeidstakere som har permisjon er i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon. Departementet er enig i at reglene om medlemskap ved permisjoner bør være like for innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger. Departementet foreslår etter dette at arbeidstakere som har permisjon fra sin stilling for et fastsatt tidsrom, og som forutsettes å gjenoppta arbeidet etter endt permisjon, skal være medlem av innskuddspensjonsordningen i permisjonstiden. Det vises til lovforslaget § 4-3 første ledd. Regelen foreslås å gjelde for permisjoner generelt, både lovfestede og avtalefestede permisjoner. Lovfestede permisjoner kan være permisjoner i forbindelse med sykdom, pliktig militærtjeneste, svangerskap og adopsjon. Avtalefestede permisjoner er permisjoner som arbeidstaker ikke har krav på etter loven, men som gis etter avtale med arbeidsgiver. Dette kan for eksempel være permisjoner i forbindelse med skifte av stilling. Regelen om at arbeidstakeren skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden vil videre gjelde enten permisjonen er lønnet eller ulønnet.

Utvalget har lagt til grunn at innskuddet for arbeidstakeren vil kunne fastsettes i forhold til arbeidstakerens lønn i permisjonstiden. Hvis det skal betales innskudd til medlemmer som ikke har lønn i permisjonstiden, benyttes lønn på det tidspunkt vedkommende går ut i permisjon. Det er en forutsetning at det foretas en likebehandling av medlemmer med permisjon.

Departementet foreslår, i likhet med utvalgets utkast, at arbeidsgiver i sitt regelverk for pensjonsordningen kan fastsette unntak fra hovedregelen om at arbeidstakere som har permisjon skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden. Dette følger av lovforslaget § 4-3 annet ledd. Det foreslås at arbeidsgiver skal kunne fastsette særlige regler om opptjening av pensjon mens permisjonen varer. Videre skal arbeidsgiver kunne fastsette at medlemskapet i pensjonsordningen skal opphøre fra permisjonstidspunktet. Slike unntak skal bare kunne fastsettes for avtalefestede permisjoner, og ikke for permisjoner en har rett til i henhold til lov. Det er videre en forutsetning at de regler arbeidsgiver fastsetter, skal gjelde for alle arbeidstakere som har permisjon i henhold til avtale. Forslaget er i samsvar med lov om foretakspensjon.

Etter utvalgets utkast kan arbeidsgiver i regelverket for pensjonsordningen fastsette at arbeidstakere som er permittert på grunn av driftsinnskrenkinger mv. skal fortsette som medlemmer av pensjonsordningen. Departementet slutter seg til dette og fremmer forslag i samsvar med utvalgets utkast. Det vises til lovforslaget § 4-3 tredje ledd. Forslaget er i samsvar med lov om foretakspensjon. Som utvalget har påpekt tar ikke bestemmelsen sikte på permitteringer i forbindelse med arbeidsrettslige konflikter som streik eller lock-out, hvor arbeidsforholdet fortsetter selv om ansatte kan bli permittert under konflikten.

6.5 Eldre arbeidstakere

6.5.1 Utvalgets forslag

Utvalget viser til at det i forslag til lov om foretakspensjon er gitt en særregel for eldre arbeidstakeres medlemskap i pensjonsordningen. Arbeidstakere som ved ansettelsen har mindre enn ti år igjen til pensjonsalder, skal som hovedregel være medlem av en foretakspensjonsordning. I regelverket for pensjonsordningen kan det likevel fastsettes at nyansatte eldre arbeidstakere ikke skal opptas som medlemmer i ordningen eller bare skal opptas på særskilte vilkår.

Utvalget viser til at hensynet til kostnadene ved å ta inn eldre arbeidstakere i en pensjonsordning ikke har den samme betydning i innskuddspensjonsordninger som i ytelsesbaserte ordninger som foretakspensjon. Dette har sammenheng med at innskuddspensjonsordninger ikke bygger på tjenestetid og sluttlønnsprinsippet. Utvalget viser til at det på den ene side kan være et konkurransefortrinn for eldre arbeidstakere i forhold til yngre arbeidstakere at de har mulighet til å stå utenfor en pensjonsordning. På den annen side vises til at prinsippet om likebehandling av samtlige arbeidstakere taler for at eldre arbeidstakere skal være medlemmer av pensjonsordningen på lik linje med yngre arbeidstakere. Utvalget har etter en helhetsvurdering funnet at det ikke bør fastsettes særskilte regler om medlemskap for eldre arbeidstakere. Utvalget foreslår derfor ikke adgang til å gjøre unntak fra retten til medlemskap for eldre arbeidstakere i innskuddspensjonsordninger.

6.5.2 Høringsinstansenes merknader

HSH mener at det bør være opp til foretaket å bestemme om eldre arbeidstakere skal være med i ordningen, og således la dette være en del av bedriftens lønns- og arbeidsvilkår. Selv om kostnadene ved å ha eldre arbeidstakere i pensjonsordningen vil være mindre i en innskuddsbasert ordning enn i en ytelsesbasert, vil det likevel kunne være et konkurransefortrinn for de eldre arbeidstakerne om bedriftene ikke pålegges å ta dem inn i ordningen. Bestemmelsen bør etter dette være lik forslaget til lov om foretakspensjon. NARF gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.

6.5.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at det både for foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger er et sentralt prinsipp at ordningene skal omfatte samtlige arbeidstakere i foretaket. Når det i lov om foretakspensjon er gitt adgang til å utelukke nyansatte arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen fra pensjonsordningen, har det sammenheng med at det på grunn av kombinasjonen av lang tjenestetid og sluttlønnsprinsippet i ytelsesordninger er store kostnader forbundet med å ta eldre arbeidstakere inn i ordningen og ved senere lønnsvekst for disse. Det er således hensynet til foretakenes pensjonsutgifter og eldres konkurranseposisjon i arbeidsmarkedet som har begrunnet denne særregelen for eldre arbeidstakere. Det vises til Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon på side 68. Departementet er enig med utvalget i at disse hensyn ikke gjør seg gjeldende i samme grad for innskuddspensjonsordninger, ettersom slike ordninger ikke bygger på noe sluttlønnsprinsipp. Det konkurransefortrinn for eldre arbeidstakere som eventuelt foreligger ved å kunne stå utenfor en pensjonsordning består dermed bare i lavere lønnskostnader. Departementet har i likhet med utvalget kommet til at hensynet til likebehandling av samtlige arbeidstakere bør veie tyngst i denne sammenheng. Det foreslås derfor ikke særregler for eldre arbeidstakere i innskuddspensjonsordninger.

6.6 Førtidspensjonerte arbeidstakere

6.6.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår i utkastet § 4-4 at førtidspensjonerte arbeidstakere ikke skal være medlem av pensjonsordningen. Dette innebærer at innbetaling av innskudd og premier opphører på tidspunktet for førtidspensjoneringen. Utvalget viser til regjeringens drøftelse av dette spørsmålet i St.meld. nr. 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999. Regjeringen la da til grunn at det for innskuddspensjonsordninger ikke skulle åpnes for at førtidspensjonerte kunne være medlemmer i ordningen. Det ble vist til at prinsippet om deltakelse i arbeidslivet som en forutsetning for pensjonsopptjening måtte veie tungt i denne sammenheng. Videre ble det vist til at fortsatt pensjonsopptjening etter at arbeidstakeren har blitt førtidspensjonert vil kunne motvirke ønsket om å motivere til en gradvis høyere avgangsalder.

Utvalget foreslår videre at dersom den førtidspensjonerte arbeidstakeren fremdeles har deltidsstilling i foretaket, skal det betales innskudd for arbeidstakeren tilsvarende dennes stillingsandel. Det presiseres at bestemmelsen om at deltidsansatte som hovedregel minst må ha en femdels stilling for å ha rett til medlemskap i pensjonsordningen, vil gjelde også for førtidspensjonerte i deltidsstilling.

6.6.2 Høringsinstansenes merknader

HSH og NARF støtter forslaget om at førtidspensjonerte ikke skal være medlem av pensjonsordningen. AKF støtter forslaget om at førtidspensjonerte arbeidstakere som har deltidsstilling i foretaket, skal kunne opprettholde medlemskap i pensjonsordningen. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)går mot forslaget om at førtidspensjonerte som har deltidsstilling fortsatt skal kunne være medlem av pensjonsordningen.

Flere høringsinstanser stiller seg negative til forslaget om at førtidspensjonerte arbeidstakere ikke skal ha adgang til fortsatt opptjening i pensjonsordningen. Akademikerne, Finansforbundet, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Ingeniørorganisasjon, Norske Pensjonskassers foreningog Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund gir uttrykk for at det bør være adgang for foretaket til fortsatt å betale innskudd for førtidspensjonerte arbeidstakere. Flere knytter dette til ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP).

6.6.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at det i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon ble foreslått at førtidspensjonerte arbeidstakere ikke skulle være medlemmer av pensjonsordningen. Under behandlingen av forslaget i finanskomitéen gikk et flertall i komitéen inn for at arbeidstakere som mottar Avtalefestet pensjon likevel kan fortsette som medlem av pensjonsordningen når dette følger av regelverket for ordningen. Det vises til Innst. O. nr. 50 (1999-2000) på side 28.

Departementet legger etter dette til grunn at tilsvarende bestemmelse som i lov om foretakspensjon bør foreslås for innskuddspensjonsordninger.

Departementet foreslår at førtidspensjonerte arbeidstakere som hovedregel ikke skal være medlemmer i pensjonsordningen. Det vises til lovforslaget § 4-4 første ledd. Innbetaling av innskudd og premier skal da opphøre fra tidspunktet for førtidspensjoneringen. Etter lovforslaget § 4-4 annet ledd kan det likevel fastsettes i ordningens regelverk at arbeidstakere som mottar Avtalefestet pensjon (AFP) kan fortsette som medlem av pensjonsordningen. Foretaket kan i så fall fortsatt betale innskudd og premier for arbeidstakeren.

Ettersom arbeidstakere i en AFP-ordning ikke lenger mottar lønn, blir det spørsmål om hvordan de årlige innskuddene skal fastsettes. Departementet viser til at det i lovforslaget § 6-5 tredje ledd er gitt regler om at årlige innskudd for arbeidstakere som vil fortsette pensjonssparingen etter at medlemskapet er opphørt, ikke kan overstige det beløp, justert for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, som ble innbetalt til alderspensjonskontoen siste år arbeidstakeren var medlem av pensjonsordningen. Departementet legger til grunn at dette bør utgjøre et tak for fastsettelse av innskudd også for arbeidstakere som mottar Avtalefestet pensjon. Departementet vil samtidig presisere at AFP-pensjonister som er medlemmer av en innskuddspensjonsordning, ikke samtidig kan fortsette pensjonssparing etter forslaget § 6-5 på egen hånd.

Departementet viser videre til at utvalget i sitt utkast til § 4-4 har foreslått at dersom den førtidspensjonerte arbeidstakeren fremdeles har deltidsstilling i foretaket, skal det betales innskudd for arbeidstakeren tilsvarende dennes stillingsandel. Departementet er enig med utvalget i at en førtidspensjonert arbeidstaker som arbeider deltid i foretaket, fortsatt har krav på innskudd tilsvarende sin lønn og stillingsandel på lik linje med andre arbeidstakere som arbeider deltid i foretaket. Dette følger etter departementets syn direkte av lovforslaget § 4-2 tredje ledd om deltidsansatte. Departementet anser det derfor ikke nødvendig å ha en særskilt regel om dette for førtidspensjonerte arbeidstakere, og foreslår at regelen tas ut.

6.7 Arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen

6.7.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår i utkastet § 4-5 første ledd at arbeidstakere som fortsetter i fulltidsstilling eller deltidsstilling i foretaket etter oppnådd pensjonsalder, skal beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen. Dette innebærer at arbeidstakere i slike tilfeller har krav på innskudd og premier også i tiden etter oppnådd pensjonsalder. Forslaget er begrunnet med at det er viktig å legge til rette for at eldre og pensjonerte arbeidstakere motiveres til å stå i arbeid etter inntrådt pensjonsalder. Dette er i samsvar med de synspunkter som kom til uttrykk i Velferdsmeldingen og i Stortingets behandling av denne. Forslaget er også i samsvar med lov om foretakspensjon.

Det foreslås i utkastet § 4-5 annet ledd at arbeidstakerens rett til utbetaling fra pensjonsordningen bortfaller så lenge og i samme forhold som arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket. Utvalget viser til at regelen må forstås på samme måte som i forslaget til lov om foretakspensjon, der det er lagt til grunn at en arbeidstaker som etter oppnådd pensjonsalder har deltidsstilling og for eksempel mottar 75 prosent av den lønn han mottok før pensjonsalderen, vil ha rett til 25 prosent av den pensjon han ville vært berettiget til uten fortsatt arbeid.

6.7.2 Høringsinstansenes merknader

AKF går mot forslaget om at arbeidstakere som fortsetter å arbeide i foretaket etter oppnådd pensjonsalder skal beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen. Det vises til at en bør opprettholde dagens praksis med at pensjonsfastsettelsen er uavhengig av om pensjonisten fortsatt arbeider i foretaket eller ikke, og at arbeidende pensjonister i stedet avlønnes etter særskilte vilkår.

NHO gir uttrykk for tilsvarende synspunkter. I tillegg vises til at forslaget innebærer at arbeidstaker og arbeidsgiver mister den fleksibilitet de nå har til å avtale kombinasjoner av pensjon og lønn. Det påpekes at det foreslåtte regelverket muligens også kan innebære et problem i forhold til arbeidslinja fordi muligheten til å få utbetalt både lønn og pensjon samtidig trolig vil være mer attraktiv enn utsiktene til å få en livsvarig høyere pensjon på et senere tidspunkt. En valgfrihet bør gjelde enten arbeidstakeren arbeider hos ny eller gammel arbeidsgiver etter fylte 67 år.

Kredittilsynetviser til at bestemmelsen i utkastet § 4-5 første ledd er overflødig, da det allerede følger av § 1-2 annet ledd bokstav d at alderspensjonist som har sluttet i foretaket etter oppnådd pensjonsalder fortsatt regnes som medlem. Det sentrale er at det fortsatt skal betales innskudd for arbeidstakeren. Det foreslås at bestemmelsens ordlyd endres slik at dette klargjøres.

6.7.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at det i lov om foretakspensjon er fastsatt at arbeidstakere som fortsetter i fulltidsstilling eller deltidsstilling i foretaket etter oppnådd pensjonsalder, skal beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen og ha rett til fortsatt opptjening. Regelen er i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon begrunnet med at det er viktig å legge til rette for at eldre og pensjonerte arbeidstakere kan stå i arbeid etter inntrådt pensjonsalder. Det vises her til at denne fleksibiliteten må gjelde også dersom vedkommende ønsker å fortsette i redusert stilling. De samme hensyn gjør seg etter departementets syn gjeldende for arbeidstakere i innskuddspensjonsordninger. Departementet foreslår etter dette en tilsvarende regel for arbeidstakere i innskuddspensjonsordninger som fortsetter i fulltidsstilling eller deltidsstilling i foretaket etter oppnådd pensjonsalder. Det vises til lovforslaget § 4-5.

Departementet viser til at det sentrale i forhold til at arbeidstakerne skal beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen, er at arbeidstakerne i slike tilfeller har krav på innskudd og premier også i tiden etter oppnådd pensjonsalder. Departementet foreslår at ordlyden i lovforslaget § 4-5 utformes slik at dette kommer klarere frem.

Departementet viser til at utvalget i sitt utkast til § 4-5 annet ledd har foreslått at arbeidstakerens rett til utbetaling fra pensjonsordningen skal bortfalle så lenge og i samme forhold som arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket. Departementet viser til at for arbeidstakerne som på denne måten får utbetalt en andel av sin pensjon i en periode, kan det fremstå som enkelt å velge redusert utbetalingsperiode og dermed få øket det utbetalte beløpet. Bestemmelsen vil dermed ikke ha den ønskede effekt. Departementet mener at arbeidstaker likevel bør ha anledning til å velge redusert utbetaling av pensjon i den perioden etter pensjonsalder da arbeidstaker mottar lønn fra samme eller annet foretak, og har foreslått slik adgang i forslaget, jf. omtale i avsnitt 9.3.4. Departementet foreslår derfor ingen bestemmelse som i utvalgets utkast.