16 Endring av pensjonsordning

16.1 Bakgrunn

Det foreslås i dette kapitlet regler om at foretak som har innskuddspensjonsordning etter loven her skal kunne omdanne denne til en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Tilsvarende foreslås at foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon skal kunne omdanne denne til en innskuddspensjonsordning.

Et viktig hensyn ved omdanning er at omdanningen ikke skal medføre reduksjon i opptjente rettigheter, samtidig som ordningene har ulike egenskaper og dermed ikke er direkte sammenlignbare for arbeidstakerne før pensjonsalder. Et problem ved overgang mellom innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger som sikter mot samme fremtidige pensjon, er at innskuddspensjoner har en annen profil for innbetaling og oppbygging av kapital enn foretakspensjon. Dette innebærer at for yngre arbeidstakere vil opptjeningen i en innskuddsordning ofte være større enn i en ytelsesbasert ordning. Yngre arbeidstakere kan derfor ha fordel av en overgang fra en ytelsesbasert pensjonsordning til en innskuddspensjonsordning. For eldre arbeidstakere er forholdet motsatt, og de kan, ved en overgang fra en ytelsesbasert ordning til en innskuddsordning sent i karrieren, komme til ikke å nå opp til det forutsatte pensjonsbeløp. Dette reiser spørsmål om hvilken adgang det skal gis til å videreføre eksisterende ordninger for eldre arbeidstakere ved overgang fra en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning.

16.2 Omdanning til foretakspensjonsordning

16.2.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår i utkastet § 14-1 første ledd at foretak som vil opprette pensjonsordning etter lov om foretakspensjon i stedet for innskuddspensjon, skal avvikle innskuddspensjonsordningen etter de vanlige reglene om avvikling av pensjonsordning i lovutkastet kapittel 13. Det foreslås likevel at innskuddsfondet ikke skal fordeles mellom medlemmene slik det gjøres ved ordinær avvikling. I stedet skal innskuddsfondet i sin helhet overføres som premiefond for den nye pensjonsordningen.

Utvalget foreslår videre i utkastet § 14-1 annet ledd at det kan fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen at medlemmenes opptjente alderspensjonskapital benyttes som premiereserve for rettigheter i den nye pensjonsordningen. Det foreslås at forslag til lov om foretakspensjon §§ 4-11 annet og tredje ledd, 4-12 og 4-13 skal gis tilsvarende anvendelse. Dette er regler om medregning av tjenestetid i tidligere ordning og om overføring av premiereserve. Utvalgets forslag til bestemmelse vil ikke gjelde når pensjonsordningen er opprettet med egen pensjonskonto for hver arbeidstaker.

Adgangen til å fastsette at opptjent alderspensjonskapital skal benyttes som premiereserve i den nye pensjonsordningen, skal etter utvalgets utkast til § 14-1 tredje ledd likevel ikke gjelde for arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen. Det vises til at dette er parallelt til lov om foretakspensjon, der det heter at ordningens regelverk kan inneholde regler om medregning av tidligere medlemstid for yngre nyansatte. Det er imidlertid ikke obligatorisk å medregne tidligere medlemstid for arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalder. Utvalget foreslår i utkastet § 14-1 tredje ledd at samme regel skal gjelde for arbeidstakere som for øvrig ikke har rett til å bli medlem av foretakspensjonsordningen. For slike arbeidstakere skal innskuddspensjonsordningen videreføres. Utvalget foreslår at det kan fastsettes lempeligere regler i regelverket for pensjonsordningen.

16.2.2 Høringsinstansenes merknader

Kredittilsynet viser til at de er enige i hovedprinsippet om at innskuddsordningen må avvikles ved overgang til foretakspensjonsordning. Videre kan Kredittilsynet ikke se at det isolert sett er tungtveiende momenter av forsikringsmessig karakter mot at alderspensjonskapitalen kan benyttes som premiereserve i den nye pensjonsordningen dersom alle medlemmenes pensjonskapital overføres til den nye ordningen. Kredittilsynet uttaler videre bl.a. følgende:

«Som utvalget har pekt på er det imidlertid et problem ved overgang mellom innskuddspensjonsordning og foretakspensjonsordning, at innskuddspensjoner har en annen innbetalingprofil enn foretakspensjon. Innskudd i ung alder vil normalt være høyere enn tilsvarende premie i foretakspensjon, og innskudd i høyere aldre vil være lavere enn premier i høye aldre. Hvorvidt arbeidstakerne vil ha fordel av overgangen, vil avhenge av den enkeltes alder. Det vil derfor i praksis ikke være mulig å oppfylle kravene til forholdsmessighet i foretakspensjonsordningen for de som kommer fra en innskuddspensjonsordning. Videre er det ikke spesifikt angitt at alderspensjonskapitalen skal overføres til premiereserve for alderspensjon i den nye pensjonsordningen. Dersom alderspensjonskapitalen også kan benyttes til premiereserve for uføre - og etterlatteytelser, vil det skje en overføring mellom ytelser som ikke har vært akseptert innenfor gjeldende regelverk for pensjonsordninger med skattebegunstigelse. Slik overføring berører også premiemessige problemstillinger.

Etter Kredittilsynets oppfatning bør overføring av midler fra en innskuddsordning (uten dødelighetsrisiko) som avvikles og som omdannes til en foretakspensjonsordning ikke tillates dersom man skal ha symmetri i forhold til IPA - regelverket på dette punkt. Alderspensjonskapitalen bør i så fall likebehandles med fratrådtes rettigheter, og det bør utstedes pensjonskapitalbevis for denne kapitalen. Dette innebærer endringer i lovteksten i § 14 - 1. For øvrig vises til drøfting av denne problemstillingen i punkt 5.2 foran.»

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) uttaler bl.a. følgende:

«I lovutkastet § 1-2 første ledd f defineres pensjonskapital i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse til også å omfatte andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. I lovutkastets § 14-1 annet ledd foreslås det at opptjent alderspensjonskapital kan benyttes som premiereserve i den nye pensjonsordningen ved omdanning av pensjonsordning fra innskuddsordning til foretakspensjonsordning. (...)

FNH vil påpeke at lovutkastets § 14-1 (2) sammen med definisjonen i § 1-2 (1) f innebærer at bufferfond kan gjøres om til premiereserve ved omdanning av pensjonsordning. Forslaget innebærer spesielt at det vil være mulig å omgjøre kursreguleringsfond i avgivende selskap til premiereserver i mottakende selskap. Dette kursreguleringsfondet vil således endre karakter fra å være en slags felles buffer for selskapet til å bli en reserve knyttet til den enkelte forsikrede. FNH legger til grunn at departementet vil vurdere lovutkastets bestemmelser i lys av mulige gevinster ved flyttearbitrasje ved omdanning av pensjonsordning.»

16.2.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at foretak som vil opprette pensjonsordning etter lov om foretakspensjon i stedet for innskuddspensjon, skal avvikle innskuddspensjonsordningen etter de vanlige reglene om avvikling av pensjonsordning i lovforslaget kapittel 13. Det foreslås at innskuddsfondet ikke skal fordeles mellom medlemmene slik det gjøres ved ordinær avvikling. I stedet skal innskuddsfondet i sin helhet overføres som premiefond for den nye pensjonsordningen. Det vises til lovforslaget § 14-1 første ledd.

Utvalget har foreslått at det kan fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen at medlemmenes opptjente alderspensjonskapital benyttes som premiereserve for rettigheter i den nye pensjonsordningen. Departementet viser til at det er reist innvendinger mot forslaget, blant annet på bakgrunn av hensyn til forholdsmessighet i den nye foretakspensjonsordningen og av hensyn til symmetri med IPA-regelverket. Departementet kan ikke se at de nevnte innvendingene er så vidt tungtveiende at det ikke bør åpnes adgang til overføring av alderspensjonskapitalen til premiereserve i den nye ordningen. Departementet er likevel enig i synspunktet om at det ikke bør åpnes for at alderspensjonskapitalen skal kunne benyttes til premiereserve for uføre- og etterlatteytelser. Det vises til at dette vil være en overføring mellom ytelser som etter gjeldende regelverk ikke har vært akseptert i skattefavoriserte ordninger, og som også reiser premiemessige problemstillinger. Departementet foreslår at det presiseres i lovforslaget § 14-1 annet ledd at alderspensjonskapital skal kunne benyttes til premiereserve for alderspensjonsrettigheter i den nye pensjonsordningen. Alderspensjonskapitalen skal således ikke kunne benyttes til premiereserve for uføre- og etterlatteytelser.

Departementet foreslår etter dette at det kan fastsettes i regelverket for den nye foretakspensjonsordningen at medlemmenes opptjente alderspensjonskapital fra innskuddspensjonsordningen benyttes til premiereserve for alderspensjonsrettigheter. Det vises til lovforslaget § 14-1 annet ledd. Departementet foreslår videre i samsvar med utvalgets forslag at lov om foretakspensjon §§ 4-11 annet og tredje ledd, 4-12 og 4-13 skal gis tilsvarende anvendelse. Dette er regler om medregning av tjenestetid i tidligere ordning og om overføring av premiereserve. I likhet med utvalget anser departementet at reglene om overføring til premiereserve mv. ikke vil være aktuelle når pensjonsordningen er opprettet med egen pensjonskonto for hver arbeidstaker. Det foreslås derfor at reglene ikke skal gjelde i slike tilfeller.

Adgangen til å fastsette at opptjent alderspensjonskapital benyttes som premiereserve i den nye pensjonsordningen, skal etter departementets forslag til § 14-1 tredje ledd ikke gjelde for arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen. Dette er parallelt til lov om foretakspensjon § 3-9 tredje ledd, der det heter at bestemmelser i ordningens regelverk om medregning av tidligere medlemstid ikke skal gjelde for arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen når de opptas, med mindre annet er fastsatt i regelverket. Departementet foreslår i § 14-1 tredje ledd at samme regel skal gjelde for arbeidstakere som for øvrig ikke har rett til å bli medlem av foretakspensjonsordningen. Innskuddspensjonen skal videreføres for slike arbeidstakere. Det foreslås at det kan fastsettes lempeligere regler i regelverket for pensjonsordningen. Forslaget er i samsvar med utvalgets utkast.

Departementet viser til at det i høringen er påpekt at pensjonskapital i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse også omfatter andel av kursreguleringsfond. Ved omdanning vil således denne andelen av kursreguleringsfondet kunne omgjøres til premiereserve i den nye ordningen. Departementet legger til grunn at mulighet til å oppnå flyttearbitrasjegevinster ved omdanning av pensjonsordning, gjennom å omgjøre kursreguleringsfondet, i liten grad vil påvirke til beslutninger om omdanning.

16.3 Omdanning fra foretakspensjonsordning

16.3.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår i utkastet § 14-2 første ledd at det også skal være adgang til å omdanne en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning. Foretak som ønsker slik omdanning, må da avvikle foretakspensjonsordningen etter forslag til lov om foretakspensjon kapittel 15. Etter de vanlige regler om avvikling i forslag til lov om foretakspensjon skal pensjonsordningens midler fordeles mellom medlemmene. Ved omdanning foreslår utvalget at premiefondet knyttet til pensjonsordningen overføres som innskuddsfond for den nye innskuddspensjonsordningen.

Utvalget viser til at omdanning fra foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning reiser spørsmål med hensyn til hvilke overgangsregler som skal gjelde. Blant annet gjør forskjellig opptjeningsprofil i innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger at enkelte arbeidstakere vil kunne komme dårligere ut ved overgang til en innskuddspensjonsordning enn dersom de fortsetter i eksisterende ordninger. Utvalget viser til at dette for eksempel kan slå negativt ut for eldre arbeidstakere.

Utvalget er enig om at det bør legges til rette for at eldre arbeidstakere fortsetter opptjening etter pensjonsplanen i den gamle foretakspensjonsordningen, men er delt i synet på hvor lang overgangsperiode som bør gjelde for adgang til videreføring av eksisterende foretakspensjonsordning. I utredningen, side 88-89, heter det:

«Utvalgets flertall foreslår at foretakspensjonsordningen skal kunne videreføres for de medlemmer som på omdanningstidspunktet har 10 år eller mindre igjen til pensjonsalder. Flertallet viser til at en lengre overgangsperiode vil være kostnadskrevende for foretaket, som i overgangsperioden vil måtte operere to ulike pensjonsordninger. For foretakspensjonsordningers vedkommende, vil disse også måtte endres som en følge av iverksettelse av lov om foretakspensjon. Det vil dermed ta svært lang tid før foretaket kan få en pensjonsordning for alle sine ansatte. Dette vil kunne vanskeliggjøre omdanninger som er ønsket fra foretakenes side. Flertallet viser dessuten til at en overgangsperiode på 10 år er lagt til grunn i mandatet for utvalget.

Utvalget har drøftet om det alternativt burde gis adgang til å fastsette høyere innskuddssatser for eldre arbeidstakere, hvis det er nødvendig for at forventet pensjon skal bli om lag som i den gamle foretakspensjonsordningen uten noen lang overgangsfase i det enkelte foretak. Utvalget har imidlertid funnet at en slik løsning ikke er forenlig med forholdsmessighetsprinsippet, samtidig som den kan bli administrativt komplisert.

Et mindretall, utvalgets medlemmer Garaas og Aabakken, vil bemerke at forslaget innebærer at ved omdanning fra ytelsesbasert til innskuddsbasert alderspensjon kan kun arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til oppnådd pensjonsalder bli igjen i den ytelsesbaserte ordningen. Øvrige arbeidstakere vil få en fripolise ved avviklingen av den ytelsesbaserte ordningen. Dette vil stille mange arbeidstakere, spesielt fra ca. 50 år, i en langt mindre gunstig situasjon enn om de kunne forblitt i den ytelsesbaserte ordningen, og de vil ikke ha mulighet for å kompensere for dette gjennom sparing i innskuddsordningen, jf. at maksimal innskuddssats er uavhengig av alder. Problemet vil både være større og ramme flere og yngre medlemmer enn når full omlegging til lineær opptjening er gjennomført om 10 år. Selv med lineær opptjening vil den premiereserve som er oppsamlet etter mange år i en ytelsesordning være langt lavere enn den pensjonskapital som forutsettes oppspart i innskuddsordningen, og som dermed danner grunnlaget for fastsettelsen av de maksimale innskuddssatser (jf. bl.a. eksemplene i vedlegg 2 pkt. 5).

Hensiktsmessige overgangsregler blir derfor etter disse medlemmers oppfatning en viktig del av loven, både for at ønskede omlegginger ikke skal ramme enkeltpersoner urimelig og for å få gjennomført ønskede tilpasninger i bedriftene uten for stor motstand fra mange arbeidstakere. Dette mindretallet foreslår at det ved omlegging fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddspensjonsordning gis adgang til å lukke pensjonsordningen for nye medlemmer slik at arbeidstakere som er eldre enn 50 år vil kunne fortsette i eksisterende ytelsesbaserte ordning.»

Forslaget fra utvalgets flertall er etter dette at foretakspensjonsordningen skal kunne videreføres for de som var medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning, og som da hadde ti år eller mindre igjen til oppnådd pensjonsalder. Det vises til utkastet § 14-2 annet ledd. Et mindretall i utvalget foreslår at foretakspensjonsordningen skal kunne videreføres for medlemmer som er eldre enn 50 år på tidspunktet for omdanningen.

Utvalget foreslår i utkastet § 14-3 at omdanning etter reglene i §§ 14-1 eller 14-2 skal være uten innvirkning på de rettigheter som tilkommer personer som får utbetalt pensjon.

16.3.2 Høringsinstansenes merknader

Flere høringsinstanser har synspunkter på forslaget fra utvalgets flertall om at en foretakspensjonsordning kan videreføres for arbeidstakere som har ti år eller mindre igjen til pensjonsalder. FNH, Forbrukerrådet, Forbrukersamvirket, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Verdipapirfondenes Forening går inn for at det bør være adgang til å lukke ordningen for alle ansatte. FNH uttaler bl.a.:

«En lukking av eksisterende ordning innebærer at de arbeidstakere som er inne i en ytelsesordning vil stå i ordningen frem til pensjonsalder, mens de som blir ansatt etter lukkingen ikke kommer inn i den samme ordningen. For de som er ansatt i foretaket før omdanningen, vil eksisterende ordning opprettholdes med fortsatt premieinnbetaling. Med adgang til lukking av eksisterende ordning, vil en lettere kunne forene bedriftenes og/eller arbeidstakernes krav til nye pensjonsløsninger.

Mange bedrifter vurderer i dag sin ytelsesordning fordi den er i ferd med å bli kostbar. Økt gjennomsnittsalder i arbeidsstokken (forsmak på «eldrebølgen») kan være en årsak. Eventuell sterk økning i de årlige innbetalingene ved innføring av ny lov om foretakspensjon, med bl.a. krav om lineær opptjening av pensjonsrettigheter, kan være en annen mulig årsak. Muligheten til å lukke dagens ytelsesordning (helst med dagens regelverk) vil kunne bedre flere bedrifters finansielle muligheter til å tilby de ansatte en pensjonsordning.»

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) viser til at innbetalingsprofilen i ytelsesordningene tilsier at arbeidstakere som har langt mer enn ti år igjen til pensjonsalder vil tape på en overgang til innskuddsordninger. HSH mener derfor at bedriftene bør få anledning til å lukke ordningen for de av arbeidstakerne som taper på en overgang til innskuddspensjon. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening gir uttrykk for samme synspunkt.

Flere høringsinstanser støtter det forslag som er fremsatt av mindretallet Garaas og Aabakken på dette punktet. Dette gjelder Kredittilsynet, Finansforbundet, Landsorganisasjonen i Norge og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.I tillegg gir FNH, NHO og Verdipapirfondenes Forening subsidiært sin støtte til mindretallets forslag. Forbrukersamvirket uttaler at de subsidiært går inn for en grense på minst 15 år til pensjonsalder. Om mindretallets forslag uttaler Kredittilsynet bl.a.:

«Kredittilsynet er enig med mindretallet i at en større gruppe arbeidstakere enn de som har 10 år igjen til pensjonsalderen bør gis en bedre stilling ved at foretaket kan bestemme å videreføre foretakspensjonsordningen for disse. Kredittilsynet har i sin vurdering også lagt vekt på at de arbeidsgivere som er villige til å finansiere videreføringen av en foretakspensjon for arbeidstakere, bør gis adgang til det. Det bør videre legges opp til at en overgang til innskuddspensjon kan gjøres uten betydelige konsekvenser for arbeidstakernes forventede alderspensjonsrettigheter. Kredittilsynet vil i denne sammenheng vise til at tilsvarende grense på 10 år, som foreslått av flertallet, ikke er gjort gjeldende ved sammenslåing av foretak, jf. overgangsbestemmelsene i § 11-2 tredje ledd. Sistnevnte bestemmelse åpner for en videreføring av foretakspensjonsordningen for samtlige medlemmer på sammenslåingstidspunktet. Utvalget har ikke redegjort for valg av 10 år som grense for når en videreføring av foretakspensjon kan tillates. Kredittilsynet antar at 10 års - grensen er valgt for å oppnå parallellitet i forhold til særbestemmelser for eldre arbeidstakere i forslaget til lov om foretakspensjon, og ikke utfra en vurdering av et optimalt tidspunkt for å redusere urimelige konsekvenser av en overgang til innskuddspensjon.»

Kommunenes Sentralforbund (KS) viser til at arbeidstakere som har fylt 50 år bør sikres særskilt. Sosial- og helsedepartementet (SHD) uttaler følgende:

«SHD har forståelse for at det er ønskelig med overgangsregler som begrenses til perioder på 10 år, slik at arbeidsgivere ikke i årtier skal ha ulike ordninger. Dette er også presisert i utvalgets mandat. På den andre siden ser vi at eldre arbeidstakere kan komme noe dårlig ut. Vi ber derfor Finansdepartementet vurdere en midlertidig overgangsregel hvor det gis adgang til økte innskuddssatser for eldre arbeidstakere ved en slik omlegging.»

Både Kredittilsynetog FNH tar i sine høringsuttalelser opp spørsmålet om administrasjonsreserver. Kredittilsynet uttaler bl.a.:

«Kredittilsynet vil understreke at dersom det skulle finne sted en betydelig overgang til innskuddsbaserte pensjonsordninger, vil det kunne oppstå finansieringsproblemer i forhold til å foreta de nødvendige administrasjonsreserver. Disse problemer må man finne en løsning på som innebærer at de øvrige kunder ikke får en utilsiktet og urimelig belastning. Vi har notert at lovutvalget ikke har berørt spørsmålet om administrasjonsreserve i utredningen, og antar derfor at dette er vurdert å være forsikringstekniske problemstillinger som må løses ut fra gjeldende forsikringslovgivning.»

FNH uttaler bl.a.:

«I lovutkastet om innskuddspensjon åpnes det for at foretak kan omdanne sin ytelsesbaserte pensjonsordning til en innskuddspensjon, slik at det skrives ut fripoliser på samtlige forsikrede i ordningen. Dermed vil administrasjonsreservene bli for lave til å finansiere kostnader til fripoliser. Denne underfinansieringen skal i utgangspunktet dekkes av overskudd fra gjenværende ytelsesbaserte pensjonsordninger, eventuelt ved økte premieinnbetalinger fra disse.

Resultatet kan bli betydelig flytting fra ytelsesordninger til innskuddsordninger. Myndighetene må ta stilling til hvordan administrasjonsreserve knyttet til utstedelse av fripoliser ved et opphør av en ordning skal dekkes inn i en slik situasjon.

Det er rimelig å kreve at foretaket som har pensjonsordning i henhold til lov om foretakspensjon og ønsker å opprette pensjonsordning i henhold til loven her, selv skal stå for finansieringen av fripoliser fra eksisterende ordning. Som hovedregel bør manglende midler innbetales fra premiefondet eller kontant. For å unngå eventuell uheldig konkurransevridning bør det i tillegg åpnes for alternative finansieringsmodeller ved at eksisterende ordning skal kunne lukkes. I så fall kan innbetalinger til administrasjonsreserver fortsette etter dagens struktur. FNH foreslår at lovutkastets § 14-2 endres slik at en unngår uønskede problemer når det gjelder håndteringen av administrasjonsreserver.»

16.3.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår i likhet med utvalget at det skal være adgang til å omdanne en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning, jf. lovforslaget § 14-2. Foretak som ønsker slik omdanning, må da avvikle foretakspensjonsordningen etter reglene om avvikling i lov om foretakspensjon kapittel 15. Ved slik avvikling skal pensjonsordningens midler fordeles mellom medlemmene. Ved omdanning til innskuddspensjonsordning foreslår departementet i likhet med utvalget at premiefondet knyttet til pensjonsordningen i stedet skal overføres til innskuddsfond for den nye innskuddspensjonsordningen. Det vises til lovforslaget § 14-2 første ledd.

Departementet viser til at omdanning fra foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning reiser spørsmål knyttet til videreføring av eksisterende ordninger. Blant annet gjør forskjellig opptjeningsprofil i innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger at enkelte arbeidstakere vil kunne komme dårligere ut ved overgang til en innskuddspensjonsordning enn dersom de fortsetter i eksisterende ordninger. Dette vil særlig gjelde for eldre arbeidstakere, ettersom en større del av innbetalingen, alt annet likt, vil skje tidligere i yrkeskarrieren i en innskuddsordning enn i en ytelsesbasert ordning.

Departementet er enig med utvalget i at det av hensyn til at særlig eldre arbeidstakere kan komme dårligere ut ved overgang til en innskuddspensjonsordning, bør legges til rette for at disse kan fortsette sin opptjening i den gamle foretakspensjonsordningen. Slike regler vil bidra til å hindre at enkelte ansatte rammes på en urimelig måte av omdanningen, og vil slikt sett gjøre det enklere for foretakene å gjennomføre ønskede omdanninger av pensjonsordningene. På den annen side er det ikke entydig hvem som vil kunne komme dårligere ut ved en overgang til innskuddspensjon. Dette må bl.a. ses på bakgrunn av lønnsutvikling etter omdanning, tjenestetid før og etter omdanningen og avkastning i innskuddsordningen. Departementet vil også peke på at en for vidtrekkende adgang til videreføring av eksisterende pensjonsordninger vil kunne gjøre det vanskelig for foretakene å gjennomføre en ønsket omdanning. Departementet viser til at det med lange overgangsperioder vil ta lang tid før foretaket får én pensjonsordning for alle sine ansatte. Dette vil være kostnadskrevende og kompliserende for foretaket, som i overgangsperioden må administrere to ulike pensjonsordninger. Departementet har etter en helhetsvurdering funnet at en overgangsperiode på ti år representerer en rimelig avveining mellom disse ulike hensynene. Departementet foreslår derfor, i samsvar med utvalgets flertall, at foretakspensjonsordningen skal kunne videreføres for arbeidstakere som har ti år eller mindre igjen til pensjonsalderen. Det vises til lovforslaget § 14-2 annet ledd.

Både Kredittilsynet og Finansnæringens Hovedorganisasjon har påpekt at en ved omdanning til innskuddspensjonsordning vil kunne komme i den situasjon at foretakets administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved utstedelse av fripoliser. Departementet er enig i at det er behov for å regulere dette spørsmålet. Departementet foreslår at kostnadene til utstedelse av fripoliser skal dekkes av midler i premiefondet i den utstrekning midlene fra foretakets administrasjonsreserve ikke strekker til. Dersom heller ikke premiefondets midler strekker til, foreslår departementet at foretaket selv skal dekke de resterende kostnadene. Det foreslås at slike kostnader skal være fradragsberettiget for foretaket, se nærmere omtale i avsnitt 17.2.5.1.

Departementet foreslår, i samsvar med utvalgets utkast, at omdanning etter §§ 14-1 eller 14-2 ikke skal ha innvirkning på de rettigheter som tilkommer personer som får utbetalt pensjon. Det vises til lovforslaget § 14-3.