9 Lovens kapittel 3 Taushetsplikt

9.1 Innledning og sammendrag

Gjennom sitt arbeid har skattemyndighetene bred, varig og variert kontakt med de skattepliktige og andre. I dialogen med de skattepliktige og i skattemyndighetenes arbeid med fastsetting og kontroll av fastsatt skatt, står de skattepliktiges og tredjeparters opplysningsplikt sentralt. Når skattepliktige og andre pålegges omfattende opplysningsplikter er det avgjørende for tillitsforholdet mellom borgerne og myndighetene at de som gir opplysninger til skattemyndighetene kan stole på at opplysningene behandles på en forsvarlig måte og ikke gjøres kjent for uvedkommende. Flere steder i skatteregelverket pålegger derfor myndighetene en omfattende taushetsplikt. Skattemyndighetenes taushetsplikt bidrar til å sikre skattepliktiges rettssikkerhet og personvern ved å legge begrensninger på utlevering av opplysninger om økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.

Departementet foreslår å samle bestemmelsene som regulerer skattemyndighetenes taushetsplikt i et eget kapittel i skatteforvaltningsloven. Taushetspliktbestemmelsene som foreslås skal gjelde ved arbeidet med alle skattearter som omfattes av loven. Noen av reglene vil i praksis likevel bare være aktuelle for enkelte skattearter.

De foreslåtte taushetspliktbestemmelsene bygger på gjeldende rett fra ligningsloven, merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven. Bestemmelsene har også elementer fra forvaltningsloven. Bestemmelsene skal gjelde for enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til skattemyndighetene.

9.2 Gjeldende rett

9.2.1 Skattelovgivningen

På skatteområdet er det gitt egne bestemmelser om taushetsplikt i ligningsloven § 3-13, merverdiavgiftsloven § 13-2, særavgiftsloven § 7, og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 10. De to sistnevnte bestemmelsene viser til bestemmelsene om taushetsplikt i tolloven § 12-1. Bestemmelsene i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og tolloven er tilnærmet likelydende og gir uttømmende regler om taushetsplikt på sine områder.

Taushetspliktbestemmelsene på skatte- og avgiftsområdet innebærer på flere punkter en strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven. Det framgår av merverdiavgiftsloven § 13-2 første ledd siste punktum og tolloven § 12-1 femte ledd at forvaltningsloven ikke gjelder utfyllende for taushetsplikten etter disse lovene, slik forvaltningsloven gjør for andre forvaltningsbestemmelser på merverdiavgifts-, særavgifts-, og tollområdet. Bakgrunnen for dette er at det på skatteområdet gjør seg gjeldende særlige hensyn som det ikke kan tas hensyn til i forvaltningslovens mer generelle taushetspliktbestemmelser. Av systemhensyn, og for å unngå at det innfortolkes utilsiktede forskjeller i regelverket, har departementet sett det som hensiktsmessig at rammene for hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt på ligningsområdet, merverdiavgiftsområdet og tollområdet er like, se omtale i Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) side 75–76 og Ot.prp. nr. 58 (2006–2007) side 93.

Taushetsplikten etter ligningsloven § 3-13, merverdiavgiftsloven § 13-2 og tolloven § 12-1 gjelder for alle som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til lignings-, avgifts- eller tollforvaltningen. Taushetsplikten går i korte trekk ut på at alle som utfører eller har utført arbeid på vegne av skattemyndighetene må hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det de ansatte mv. i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. I tolloven § 12-1 første ledd annet punktum er det presisert at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag skal avgi skriftlig erklæring om at vedkommende kjenner og vil overholde taushetsplikten.

I annet ledd er det gitt regler om at opplysninger i bestemte tilfeller kan gis til noen som ellers er «uvedkommende» etter første ledd. Opplysninger kan gis til ulike typer av offentlige myndigheter, blant andre myndigheter som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler, til myndigheter for bruk i forbindelse med håndheving av bestemte typer regelverk og til myndigheter for bruk til statistikkformål. Videre kan opplysninger gis til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger, og til offentlig oppnevnt granskningskommisjon.

Opplysninger kan også uten hinder av taushetsplikt gis til politi eller påtalemyndighet dersom det gjelder overtredelse på Skatteetatens eller Toll- og avgiftsetatens eget forvaltningsområde. Etter ordlyden i ligningsloven og merverdiavgiftsloven kan opplysninger gis til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak. Tolloven, som gjelder for særavgifter og motorkjøretøyavgifter, presiserer at opplysninger kan gis til politi, påtalemyndighet eller skattemyndighet i forbindelse med samarbeid med sikte på å bekjempe, hindre og undersøke overtredelser av tollovgivningen. Dersom opplysningene gjelder straffbare handlinger utenfor Skatteetatens eller Toll- og avgiftsetatens forvaltningsområde, oppstilles det ytterligere vilkår. Da kan opplysningene bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke om en overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Etter ligningsloven kan opplysninger om brutto- og nettoinntekt, bruttoformue og gjeld gis til bruk under utmåling av straff eller erstatning i straffesaken.

Til Økokrim kan opplysninger gis etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven. Opplysninger kan også gis i forbindelse med utveksling av informasjon som forutsatt i oppgaveregisterloven. Videre kan opplysninger utleveres til andre dersom det følger av lov som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for at opplysningene gis. Etter ligningsloven og merverdiavgiftsloven kan opplysninger også gis til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest, og etter ligningsloven til lensmann, namsfogd, politistasjon med sivile rettspleieoppgaver og tingrett til bruk i visse skiftesaker.

Etter ligningsloven § 3-13 nr. 3, merverdiavgiftsloven § 13-2 tredje ledd og tolloven § 12-1 tredje ledd kan Finansdepartementet samtykke i at opplysninger uten hinder av taushetsplikt gis til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d. I tillegg til de nevnte unntakene kan departementet samtykke til at opplysninger gis som vitneprov eller dokumentframlegging under rettergang, jf. tvisteloven § 22-3 og straffeprosessloven § 118. Adgangen til å gi samtykke til fritak fra taushetsplikt er delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet for deres respektive myndighetsområder.

Dersom taushetsbelagte opplysninger gis etter ligningsloven eller merverdiavgiftsloven til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, skal taushetsplikten gjelde tilsvarende for den som mottar opplysningene. Den som gir opplysningene skal gjøre vedkommende oppmerksom på dette, jf. ligningsloven § 3-13 nr. 4 og merverdiavgiftsloven § 13-2 fjerde ledd. Tolloven § 12-1 fjerde ledd, som gjelder for særavgifter og motorkjøretøyavgifter, har mer vidtgående regler om slik overført taushetsplikt, som også omfatter tilfeller der den som mottar opplysningene har taushetsplikt etter annen lov, men hvor denne taushetsplikten ikke er like streng som etter tolloven. Den strengere taushetsplikten etter tolloven følger da opplysningene slik at mottakeren får en tilsvarende taushetsplikt. Etter alle tre lovene kan opplysningene likevel brukes til det formål som begrunnet at de ble gitt.

Det er gitt enkelte særregler i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og tolloven som bare er aktuelle på den enkelte lovens område. Ligningsloven § 3-13 nr. 6 bestemmer at visse opplysninger kan gis til finansinstitusjoner, forsikringsvirksomhet og kredittopplysningsvirksomhet. Etter § 3-13 nr. 7 kan fellesorganet etter AFP-tilskottsloven gis elektronisk tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for arbeidstakere som er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon. På samme måte åpner ligningsloven § 3-13 nr. 8 for elektronisk tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for pensjonsinnretninger som har offentlig tjenestepensjon. Det er også bestemt at taushetsplikten ikke omfatter innholdet i skattelister som skal legges ut til alminnelig ettersyn, eller senere endringer i disse, jf. § 3-13 nr. 5.

Taushetsplikten etter merverdiavgiftsloven § 13-2 omfatter ikke opplysninger om at en næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller etter forenklet registreringsordning, jf. femte ledd.

Petroleumsskatteloven § 6a har en særregel om utlevering av taushetsbelagte opplysninger etter loven. Opplysninger som ligningsinstansene får om selskaper eller personer som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, kan uten hinder av taushetsplikt gjøres tilgjengelig for annen offentlig myndighet i den utstrekning det er nødvendig for arbeid med å anslå framtidige skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen i samband med utarbeidelse av meldinger og proposisjoner på Stortinget. Myndighet som får slike opplysninger pålegges taushetsplikt etter de samme regler som gjelder for ligningsarbeidet.

Bestemmelser i ligningsloven om plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende opplysningspliktbestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde, jf. § 3-13 A.

9.2.2 Forvaltningsloven

Forvaltningsloven §§ 13 til 13 f gir generelle regler om taushetsplikt i forvaltningen. Av skatteartene som foreslås regulert i skatteforvaltningsloven gjelder taushetspliktreglene i forvaltningsloven bare for arbeidet med merverdiavgiftskompensasjon.

Hovedregelen om taushetsplikt er nedfelt i § 13. Taushetsplikten gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, og gjelder også etter at tjenesten eller arbeidet er avsluttet. Vedkommende kan heller ikke utnytte de aktuelle opplysningene i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten går ut på å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om bestemte typer opplysninger. For det første er opplysninger om noens personlige forhold taushetsbelagt. I § 13 annet ledd er det presisert at fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted ikke regnes som personlige forhold, med mindre opplysningene røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. For det andre omfatter taushetsplikten opplysninger om tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Forvaltningsloven § 13 a angir begrensninger i taushetsplikten i visse tilfeller hvor det ikke er behov for beskyttelse, blant annet kan opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller til andre dersom de som har krav på taushet samtykker, jf. nr. 1. Taushetsplikten er videre ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, jf. § 13 b første ledd nr. 1. Parters rett til innsyn i saksdokumenter etter forvaltningsloven §§ 18 flg. går altså foran taushetspliktsreglene. Parter eller representanter som gjøres kjent med taushetsbelagte opplysninger etter § 13 b første ledd nr. 1, kan likevel bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken, jf. § 13 b annet ledd. Videre er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, eller gjøres tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, jf. § 13 b første ledd nr. 2 og 3. I § 13 b første ledd nr. 4 til 8 er det gitt regler om unntak fra taushetsplikten overfor andre forvaltningsorganer. Forvaltningsorganet kan blant annet gi andre forvaltningsorganer opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver, eller opplysninger for samordning som forutsatt i oppgaveregisterloven. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at organet i bestemte tilfeller kan anmelde eller gi opplysninger om et lovbrudd til påtalemyndighet eller kontrollmyndighet.

Det enkelte fagdepartement kan etter forvaltningsloven § 13 d bestemme at et forvaltningsorgan uten hinder av taushetsplikt kan eller skal gi opplysninger til bruk for forskning, dersom det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser. Det kan knyttes vilkår til slike vedtak.

Forvaltningsloven § 13 f annet ledd omhandler bestemmelser i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger. Slike bestemmelser begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre den aktuelle bestemmelsen om opplysningsrett eller -plikt fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde.

Forvaltningsorganer skal sørge for at taushetsplikten blir gjort kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene, jf. forvaltningsloven § 13 c. Dokumenter og annet materiale som inneholder taushetsbelagte opplysninger skal oppbevares på betryggende måte.

9.3 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader

I høringsnotatet foreslo departementet at bestemmelsene om taushetsplikt skulle samles i et eget kapittel i skatteforvaltningsloven. De foreslåtte bestemmelsene bygger i stor grad på gjeldende rett etter ligningsloven § 3-13, merverdiavgiftsloven § 13-2 og tolloven § 12-1, men det som i dag utgjør ledd og underpunkter i de tre omfattende bestemmelsene blir i forslaget fordelt over flere paragrafer. Dette ble gjort for å gjøre regelverket mer tilgjengelig, og for å oppnå et mer brukervennlig regelverk. Særregler om taushetsplikt som finnes i de enkelte lovene ble også foreslått tatt inn i skatteforvaltningsloven. Disse skal etter forslaget gjelde generelt, men vil likevel bare kunne være aktuelle for enkelte skattearter.

Foruten forslag om harmoniserte bestemmelser som viderefører gjeldende rett, foreslo departementet en bestemmelse med helt nytt innhold. Forslaget går ut på at taushetsplikten som gjelder for skattemyndighetene også skal gjelde for Finansdepartementet når departementet mottar opplysninger fra Skatteetaten som er underlagt taushetsplikt.

Flertallet av høringsinstansene har ikke kommentert forslaget til bestemmelser om taushetsplikt. Enkelte høringsinstanser uttrykker støtte til forslaget til taushetspliktbestemmelser, men etterlyser samtidig en større grad av materiell endring i bestemmelsene når de nå overføres og samles i skatteforvaltningsloven. Dette gjelder blant andre Skattedirektoratet som uttaler:

«Skattedirektoratet støtter den nye strukturen i kapitlet og mener denne gir en mer oversiktlig framstilling enn dagens bestemmelser på taushetspliktområdet. Vi har merket oss at de foreslåtte bestemmelsene i stor grad bygger på eksisterende regelverk, og at det kun unntaksvis er foreslått materielle endringer.

Etter direktoratets vurdering er imidlertid tiden moden også for å se på det materielle innholdet i taushetspliktbestemmelsene. Både samfunnet og lovgivning forøvrig har endret seg i stor grad siden enkelte av de opprinnelige taushetspliktbestemmelsene ble utformet. Vi nevner her to helt sentrale forhold: Den økte digitaliseringen har ført til at innsamling og utveksling av opplysninger skjer på andre måter og i andre omfang enn tidligere, og endringene i kriminalitetsbildet har vært betydelige med et mye større innslag av internasjonalisering.»

Behovet for at bestemmelsene tilpasses den digitale utviklingen trekkes også fram av Advokatforeningen som uttaler:

«Erfaringene mht. overholdelse av taushetsplikt er gjennomgående gode. Den kontinuerlige utvidelse av skatteetatens oppgaver og ikke minst den utvidede bruk av elektronisk lagring av informasjon skaper nye utfordringer. Advokatforeningen vil understreke at informasjon ikke skal flyte fritt i skatteetaten, men kun være tilgjengelig for medarbeidere under deres utførelse av pålagte arbeidsoppgaver. Det bør kunne kartlegges når informasjon lagret elektronisk i skatteetaten har vært lastet ned, og av hvem».

Norsk Øko-Forum viser til regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som ble lagt fram 13. januar 2015, hvor planene om felles operativ innsats mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV og andre offentlige etater trekkes fram som sentralt virkemiddel for å bekjempe og motvirke arbeidslivskriminalitet. Norsk Øko-Forum ber om at reglene om taushetsplikt utformes på en måte som ikke hindrer eller begrenser informasjonsdeling mellom ulike offentlige organer i deres arbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Videre ønsker Norsk Øko-Forum at Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret skal være offentlig tilgjengelig, samt at det bør være offentlig hvem som er ilagt tilleggsskatt og andre sanksjoner. Norsk Øko-Forum uttaler blant annet:

«Vi mener nå at tiden er moden for å myke opp de strenge taushetspliktreglene på dette området, slik at offentligheten og f.eks innkjøpere kan unngå å handle med useriøse og kriminelle aktører. Reglene om taushetsplikt bør derfor være utformet på en slik måte at de som skal gjøre innkjøp eller bestille en tjeneste kan få informasjon fra Skatteetaten om pågående alvorlige saker, f.eks om et foretak er ilagt tilleggsskatt eller er anmeldt for korrupsjon, grovt skattesvik el.»

Også Norsk presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag gir i en felles høringsuttalelse uttrykk for at taushetspliktbestemmelsene er for omfattende. Presseorganisasjonene ber om utvidelse av unntakene fra taushetsplikt slik at det blant annet blir økt grad av offentlighet knyttet til ileggelse av tilleggsskatt. Organisasjonene uttaler blant annet:

«Vi mener i utgangspunktet en så vidt omfattende og generell taushetsplikt er unødvendig og uheldig. Vi mener behovet for taushetsplikt på skatteforvaltningslovens område burde løses innenfor den alminnelige taushetsplikt for «noens personlige forhold» hva gjelder personlige skattytere og for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår» hva gjelder de upersonlige skattyterne.

Når det synes vanskelig å få gjennomslag for i denne omgang, mener vi subsidiært at unntakene fra den omfattende taushetsplikten bør utvides i forhold til dagens regler. Forslaget til ny taushetspliktbestemmelse inneholder to unntak: opplysninger som omfattes av skattelistene som etter dagens ligningslov legges ut for alminnelig ettersyn, samt opplysninger om hvorvidt næringsdrivende er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Etter vårt syn bør man i tillegg enkelt kunne ta inn et unntak for opplysninger om ilagt straffe- eller tilleggsskatt».

9.4 Vurderinger og forslag

9.4.1 Videreføring av gjeldende rett og lovteknisk forenkling

Departementet opprettholder forslaget til felles bestemmelser om taushetsplikt som foreslått i høringsnotatet. Etter departementets syn vil det øke regelverkets brukervennlighet. Reglene vil også bli lettere tilgjengelig om de splittes over flere bestemmelser.

Flere høringsinstanser etterlyser en større gjennomgang av reglenes materielle innhold. Blant annet pekes det på at reglene bedre bør tilpasses digital saksbehandling og økt grad av internasjonalisering. Departementet viser til at formålet med skatteforvaltningsloven først og fremst er å samle og harmonisere forvaltningsreglene på skatteområdet. I forbindelse med skatteforvaltningsloven fremmes ikke forslag om større materielle endringer i reglene med mindre slike endringer er nødvendig som ledd i harmoniseringen av regelverket, jf. omtale i punkt 1.1. Taushetsplikten for de ulike skatteartene er i dag stort sett den samme, og er allerede i dag regulert i nesten likelydende bestemmelser. Bestemmelsene gir etter departementets vurdering en god ramme for taushetspliktens omfang. Når taushetspliktbestemmelsene for skatteområdet samles i én lov vil det ligge godt til rette for en mer omfattende gjennomgang av taushetspliktsreglene. Når det gjelder innspillene om at taushetspliktbestemmelsene bør endres for å åpne for økt utveksling av opplysninger med andre offentlige myndigheter for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, viser departementet til at Stortinget i et anmodningsvedtak 28. april 2015 ber regjeringen utrede om Skatteetaten kan få bedre muligheter til å innhente relevant informasjon og sikre bevis blant annet gjennom beslag. En gjennomgang av taushetspliktreglene vil være en naturlig del av denne utredningen.

9.4.2 Hovedregelen om taushetsplikt

Departementet foreslår i lovforslagets § 3-1 første ledd en videreføring av regelen i ligningsloven § 3-13 nr. 1, merverdiavgiftsloven § 13-2 første ledd første og annet punktum og tolloven § 12-1 første ledd. Bestemmelsen går ut på at enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til skattemyndighetene, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Ordet «uvedkommende» begrenser taushetsplikten slik at den ikke blir til hinder for at skattemyndighetene bruker opplysningene til det de ble innhentet for. Departementet mener det er vanskelig å formulere en bestemmelse som i detalj angir hvem som ikke er «uvedkommende». Etablert praksis knyttet til fortolkningen av begrepet vil fortsatt være relevant da forslaget er en ren videreføring av bestemmelsene i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og tolloven.

I forslaget til § 3-1 annet ledd bokstav a videreføres bestemmelsen i ligningsloven § 3-13 nr. 5 om at innholdet i de offentlige skattelistene og senere endringer i disse ikke er omfattet av taushetsplikten. I forslaget til § 3-1 annet ledd bokstav b foreslås bestemmelsen fra merverdiavgiftsloven § 13-2 femte ledd videreført. Bestemmelsen presiserer at opplysninger om at en næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller etter forenklet registreringsordning ikke er omfattet av taushetsplikt. På særavgiftsområdet er det samme lagt til grunn for opplysninger om at noen er eller ikke er registrert etter særavgiftsregelverket. I dag fremkommer dette imidlertid ikke direkte av regelverket. Departementet foreslår derfor at det presiseres i lovteksten i § 3-1 annet ledd bokstav b at opplysninger om at noen er eller ikke er registrert etter særavgiftsregelverket, ikke er omfattet av taushetsplikten.

Departementet viser til forslag til § 3-1.

9.4.3 Forholdet til retten til innsyn i saksdokumenter

I skatteforvaltningsloven § 3-2 foreslår departementet regler om at taushetsplikten for skattemyndighetene etter § 3-1 ikke er til hinder for at opplysninger gjøres kjent for skattepliktig eller tredjepart etter reglene om innsyn i saksdokumenter i skatteforvaltningsloven § 5-4. Bestemmelsen svarer til forvaltningsloven § 13b første ledd nr. 1 og tolloven § 12-1 første ledd annet punktum. Også rettstilstanden slik den er beskrevet i dommen inntatt i Rt. 2015 side 353 videreføres. I dommen slås det fast at lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for partsinnsyn etter ligningsloven.

Departementet ser dette som en viktig garanti for skattepliktiges mulighet til å sikre sin egen rettsstilling. Skattepliktige som mottar taushetsbelagte opplysninger på denne måten vil selv få taushetsplikt etter § 3-9, se nedenfor. Selv om taushetsplikten ikke er til hinder for skattepliktiges rett til innsyn i egne saksdokumenter, kan opplysningene likevel unntas fra innsyn etter § 5-4 femte ledd om forretningshemmeligheter mv. på samme måte som etter forvaltningsloven § 19 i dag. Se nærmere omtale i punkt 11.5 om partsinnsyn i saksdokumenter.

Departementet viser til forslag til § 3-2.

9.4.4 Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter mv.

Departementet foreslår regler om adgangen til å gi ut opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter § 3-1 til ulike offentlige myndigheter.

I § 3-3 bokstav a foreslår departementet at opplysninger kan gis til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler. Bestemmelsen er en videreføring av ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav a, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd bokstav a og tolloven § 12-1 annet ledd bokstav a.

Departementet foreslår i § 3-3 bokstav b at opplysninger kan gis til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, og til offentlig myndighet som reviderer offentlig virksomhet samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål. Bokstav b viderefører gjeldende rett etter bokstav b i ligningsloven § 3-13 nr. 2, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd og tolloven § 12-1 annet ledd. Oppregningen av lovgivning er imidlertid noe ulik i de tre lovene. Alle alternativene er tatt med i skatteforvaltningsloven § 3-3 bokstav b og vil derfor gjelde generelt for alle skattemyndigheter.

Departementet foreslår i tillegg to tilføyelser i bokstav b som vil føre til en realitetsendring. Bakgrunnen for forslaget er at det etter departementets syn er et behov for at skattemyndighetene kan utveksle opplysninger med Stiftelsestilsynet. På grunn av at det i stiftelser ikke skjer noen eierkontroll som i for eksempel selskaper, er det et særlig behov for offentlig tilsyn med stiftelser, blant annet med at formålet etterleves og at kapitalen forvaltes i samsvar med dette, vedtektene for øvrig og lovgivningen. Stiftelsestilsynets arbeid innebærer blant annet at det forebygges og avdekkes økonomisk kriminalitet som er rettet mot stiftelser. Kontrollarbeidet står sentralt i det systemet lovgivningen gir for å skape rettssikkerhet for stiftelsene og deres formål. Skatterettslige spørsmål står ofte sentralt ved vurdering i enkelttilfeller av om stiftelsesloven er overholdt. Eksempelvis vil manglende etterlevelse av skattelovgivningen normalt anses også å stride mot reglene om forsvarlig kapitalforvaltning i stiftelsesloven § 18. Vesentlige brudd på skattelovgivningen vil ofte gi indikasjon på tilsvarende brudd på stiftelseslovgivningen. Etter gjeldende rett kan Stiftelsestilsynet etter forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 gi opplysninger som er underlagt taushetsplikt til skattemyndighetene til bruk i deres kontrollarbeid. Skattemyndighetene kan imidlertid ikke utlevere taushetsbelagte opplysninger til Stiftelsestilsynet. Utvidet adgang til å utveksle opplysninger vil muliggjøre et mer effektivt samarbeid i kontrollsammenheng. Departementet foreslår på denne bakgrunn at også offentlig myndighet som håndhever lovgivningen om stiftelser, etter skatteforvaltningsloven § 3-3 bokstav b skal kunne få utlevert opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter § 3-1.

Videre har Skattedirektoratet i sin høringsuttalelse pekt på at de samme utfordringene som gjelder Stiftelsestilsynet i dag også gjør seg gjeldende for Lotteritilsynet. Departementet ser at utveksling av informasjon med Lotteritilsynet kan bidra til bedre kontroll av spillmarkedet og foreslår at vilkåret «håndheving av lovgivningen om lotteri» tas inn i § 3-3 bokstav b.

Etter forslaget til § 3-3 bokstav c, d og e kan opplysninger gis til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål, til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger, og til offentlig oppnevnt granskningskommisjon. Bestemmelsene viderefører gjeldende rett etter bokstavene c, d og e i ligningsloven § 3-13 nr. 2, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd og tolloven § 12-1 annet ledd.

Opplysninger kan etter forslaget til § 3-3 bokstav f gis til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak. Bokstav f første og annet punktum tilsvarer ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav f første og annet punktum og merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd bokstav f. Siste punktum svarer til bokstav f siste punktum i ligningsloven.

Forslaget til § 3-3 bokstav g viderefører gjeldende rett etter bokstav g i ligningsloven § 3-13 nr. 2, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd og tolloven § 12-1 annet ledd. Videre tilsvarer § 3-3 bokstav i bestemmelsene i ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav i og merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd bokstav i. Opplysninger kan gis til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven, og til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest.

I forslaget til bokstav h reguleres tilfeller der lovbestemmelser pålegger skattemyndighetene en opplysningsplikt overfor andre, og de aktuelle opplysningene er underlagt taushetsplikt etter § 3-1. I slike tilfeller kan taushetsbelagte opplysninger utgis dersom den aktuelle lovbestemmelsen fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene. Bestemmelsen bygger på bokstav h i ligningsloven § 3-13 nr. 2, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd og tolloven § 12-1 annet ledd, og forvaltningsloven § 13 f annet ledd.

Bokstav j viderefører ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav j, merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd bokstav j og tolloven § 12-1 annet ledd bokstav i. Opplysninger i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i oppgaveregisterloven, kan gis uten hinder av taushetsplikten.

Opplysninger kan etter § 3-3 bokstav k gis til lensmann, namsfogd, politistasjon med sivile rettspleieoppgaver og tingrett til bruk i skiftesak, når en innsynsbegjæring gjelder opplysninger om fastsetting av skatt for avdøde, og det ikke foreligger formell beslutning om skifteform. Det samme gjelder for avdødes ektefelle og arving som definert i skifteloven § 124 første og annet ledd, når vedkommende kan vise til saklig behov for innsyn. Når skifteform er valgt, er det den eller de som representerer boet som har rett til innsyn. Bestemmelsen tilsvarer ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav k, med unntak av at «avdødes ligningsopplysninger» er endret til «opplysninger om fastsetting av skatt for avdøde». Bestemmelsen er dermed gjort generell og tilpasset lovens begrepsapparat.

Departementet viser til forslag til § 3-3.

9.4.5 Utlevering av opplysninger til finansinstitusjoner mv.

Departementet foreslår at opplysninger om fødselsnummer og d-nummer for personlig skattepliktig eller organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, navn, adresse, skatteklasse, den fastsatte nettoformuen og nettoinntekten, skatter og avgifter kan gis til finansinstitusjoner, forsikringsvirksomhet og kredittopplysningsvirksomhet uten hinder fra taushetspliktreglene. Bestemmelse er en videreføring av gjeldende rett fra ligningsloven § 3-13 nr. 6.

Departementet viser til lovforslaget § 3-4.

9.4.6 Utlevering av opplysninger til petroleumsvirksomhet

Departementet foreslår i § 3-5 en regel om utlevering av opplysninger som skattemyndighetene får om selskaper eller personer som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven. Etter forslaget kan disse opplysningene uten hinder av taushetsplikt gjøres tilgjengelig for annen offentlig myndighet i den utstrekning dette er nødvendig for arbeid med å anslå fremtidige skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen i forbindelse med utarbeidelse av meldinger og proposisjoner til Stortinget. Forslaget er en videreføring av regelen i petroleumsskatteloven § 6 a.

I § 3-5 annet ledd foreslår departementet også en videreføring av regelen i petroleumsskatteloven § 6 nr. 6 om at opplysninger som gis myndighetene i henhold til § 8-10 kan utleveres til Olje- og energidepartementet uten hinder av taushetsplikt. Bestemmelsen går lenger enn regelen i første ledd da opplysningene Olje- og energidepartementet får knytter seg til arbeidsoppgaver utover arbeid med skatt. Bakgrunnen for unntaket er å unngå dobbeltrapportering for den skattepliktige. Tidligere var selskapene pålagt samme rapporteringsplikt til Olje- og energidepartementet som de har til skattemyndighetene. For å unngå dobbeltrappportering, fikk Olje- og energidepartementet tilgang til opplysningene som går inn i skattemyndighetenes gassdatabase, mens den særskilte rapporteringsplikten til departementet ble opphevet.

Departementet viser til forslag til § 3-5.

9.4.7 Utlevering av opplysninger til arbeid med pensjon

I § 3-6 foreslår departementet en videreføring av ligningsloven § 3-13 nr. 7 og 8. Bestemmelsen går ut på at fellesorganet etter AFP-tilskottsloven § 18 og pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon, kan få tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for arbeidstakere. Det er et vilkår at arbeidstakerne det søkes opplysninger om, er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon, eller at de mottar uførepensjon fra pensjonsinnretningen.

Departementet viser til lovforslaget § 3-6.

9.4.8 Begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse

Departementet mener det vil være hensiktsmessig med en presisering av taushetspliktens grenser i loven og foreslår derfor en bestemmelse som forvaltningsloven § 13 a nr. 1 til 3. Bestemmelsen går ut på at taushetsplikten ikke skal være til hinder for at opplysninger gis ut i nærmere bestemte tilfeller hvor det ikke er behov for beskyttelse. Dette innebærer for det første at opplysninger kan gjøres kjent i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, se lovforslaget § 3-7 bokstav a. Ved vurderingen av når det foreligger et samtykke i lovens forstand er det naturlig å ta utgangspunkt i personopplysningslovens definisjon av samtykke. Dette innebærer at et samtykke må være «frivillig, uttrykkelig og informert» for å være gyldig. Videre foreslår departementet i § 3-7 bokstav b at opplysninger kan brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte. Endelig kan opplysninger brukes når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder, se forslaget til § 3-7 bokstav c. Unntaket i bokstav c er noe snevrere enn forvaltningsloven § 13 a nr. 3. I vurderingen bør det også legges vekt på at Skatteetaten i det daglige virket er helt avhengig av informasjon fra skattepliktig selv og fra tredjeparter. Det er derfor viktig at tillitten til at Skatteetaten overholder taushetsplikten ikke svekkes.

Departementet viser til forslag til § 3-7.

9.4.9 Opplysninger til bruk for forskning

I § 3-8 foreslår departementet en bestemmelse om utlevering av opplysninger til bruk for forskning. Bestemmelsen går ut på at Skattedirektoratet uten hinder av § 3-1 kan godkjenne at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett etter ligningsloven § 3-13 nr. 3, merverdiavgiftsloven § 13-2 tredje ledd og tolloven § 12-1 tredje ledd, med unntak av at Skattedirektoratet er angitt som myndighet i stedet for departementet. Finansdepartementet har delegert sin myndighet etter ligningsloven § 3-13 nr. 3, merverdiavgiftsloven § 13-2 tredje ledd og tolloven § 12-1 tredje ledd ved delegasjoner 30. april 2010 nr. 622 og nr. 623 og merverdiavgiftsforskriften § 13-2-1. Ordningen er innarbeidet. Av hensyn til reglenes brukervennlighet mener departementet det er hensiktsmessig at myndigheten legges direkte til Skattedirektoratet i lovteksten.

Departementet viser til forslag til § 3-8.

9.4.10 Overført taushetsplikt

Departementet foreslår en bestemmelse om såkalt overføring av taushetsplikt i § 3-9. Bestemmelsen innebærer at mottakeren kan få tilsvarende taushetsplikt som etter skatteforvaltningsloven ved utlevering av taushetsbelagte opplysninger etter loven. Forslaget bygger på ligningsloven § 3-13 nr. 4, merverdiavgiftsloven § 13-2 fjerde ledd og tolloven § 12-1 fjerde ledd. Etter forslagets § 3-8 bokstav a gjelder taushetsplikten etter § 3-1 tilsvarende for mottakeren dersom opplysninger utleveres etter § 3-2 om innsyn i egne saksdokumenter, § 3-3 om offentlige myndigheter, § 3-5 om petroleumsvirksomhet, § 3-6 til arbeid med pensjon eller § 3-8 om opplysninger til bruk for forskning, til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov.

Tollovens løsning, som gjelder for særavgifter og motorkjøretøyavgifter, omfatter i dag i tillegg tilfeller der mottakeren faktisk har taushetsplikt etter annen lov, men hvor denne er mindre omfattende enn etter tolloven. Løsningen med ulik taushetsplikt for forskjellige opplysninger avhengig av hvor de stammer fra, kan etter departementets syn være komplisert og ressurskrevende for mottaker å gjennomføre i praksis. Departementet foreslår derfor ikke å innta tollovens løsning i skatteforvaltningsloven. Der mottakeren har taushetsplikt etter annen lov, for eksempel etter forvaltningsloven, vil det altså være denne som gjelder også for de opplysningene som mottas fra skattemyndighetene. Dette kan innebære at offentlige myndigheter får en mindre omfattende taushetsplikt med hensyn til opplysninger utlevert fra skattemyndighetene enn det som følger av skatteforvaltningsloven.

I lovforslaget § 3-9 bokstav b foreslår departementet en ny regel om taushetsplikt for ansatte i Finansdepartementet. Finansdepartementet mottar som overordnet organ for skattemyndighetene en del opplysninger som er underlagt taushetsplikt fra Skatteetaten. I bokstav b presiseres det at taushetsplikten etter § 3-1 skal gjelde tilsvarende for opplysninger som Finansdepartementet mottar fra skattemyndighetene. Dette er tatt inn for å tydeliggjøre at Finansdepartementet er bundet av den samme taushetsplikten som etatene når slike opplysninger mottas. Dette gjelder selv om departementet ellers har en mindre vidtrekkende taushetsplikt etter forvaltningsloven enn taushetsplikten som vil gjelde etter skatteforvaltningsloven. For departementet vil det være enklere å ha oversikt over de opplysningene som er underlagt den mer vidtrekkende taushetsplikten enn for enkelte andre mottakere, og departementet vil ha nødvendige rutiner og systemer for å gjennomføre ordningen med ulik taushetsplikt.

Departementet viser til forslag til § 3-9.