1 Proposisjonens hovedinnhold

Departementet foreslår endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, straffeloven, straffeprosessloven, politiloven, brukerromsloven og legemiddelloven. Lovendringene er en sentral del av regjeringens rusreform; reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika til egen bruk skal endres fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.

I kapittel 2 og 3 presenteres formålet med rusreformen og bakgrunnen for lovforslaget, blant annet oppnevnelsen av rusreformutvalget og utvalgets innstilling (NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp).

Kapittel 4 og 5 beskriver kort forholdet til FNs narkotikakonvensjoner og menneskerettighetene i Grunnloven og internasjonale konvensjoner.

I kapittel 6 foreslår departementet å oppheve straffansvaret for bruk av narkotika og erverv og innehav av en mindre mengde narkotika til egen bruk. Straffriheten skal være begrenset til inntil en nærmere fastsatt mengde og bare omfatte inntil tre ulike stoffer. Handlingene vil være ulovlige, men ikke straffbare og kan ikke møtes med strafferettslige sanksjoner.

Fastsettelsen av hvor store mengder narkotisk stoff som straffritt kan erverves eller innehas til egen bruk beskrives i kapittel 7.

Departementet foreslår at det i forskrift fastsettes terskelverdier som skiller straffbar og straffri befatning med narkotika. Terskelverdier fastsettes for de vanligste forekommende illegale rusmidler og illegalt ervervede legemidler. Befatning med narkotika til egen bruk, under terskelverdiene, skal være straffritt.

I tillegg til en nedre terskelverdi som angir skjæringspunktet der innehav av narkotika til egen bruk rammes av straffebestemmelsene, foreslår departementet en høyere terskelverdi, der det i spennet mellom lav og høy terskelverdi – som hovedregel – skal reageres med påtaleunnlatelse.

Samfunnets reaksjon på straffri bruk og befatning med narkotika til egen bruk, omtales i kapittel 8. Ved avdekking av ulovlig bruk av narkotika og erverv og innehav av narkotika under nedre terskelverdi til egen bruk, foreslår departementet at politiet skal kunne pålegge å møte hos en kommunal rådgivende enhet for narkotikasaker. Manglende oppfyllelse av en slik oppmøteplikt skal kunne føre til ileggelse av et administrativt gebyr. Gebyret skal kunne ilegges av kommunen og utgjøre 2 rettsgebyr (2398 kroner). Gebyr skal ikke kunne ilegges dersom det vil være urimelig tyngende sett i lys av overtrederens økonomiske situasjon og livssituasjon for øvrig.

I kapittel 9 presenteres departementets forslag til reaksjoner på straffbart innehav av narkotika til egen bruk når mengden narkotika ligger mellom de to terskelverdiene, jf. forslaget i kapittel 7 om fastsettelse av en lav og en høyere terskelverdi.

Erverv og innehav av narkotika til egen bruk av en mengde narkotika som overskrider den nedre terskelverdien, skal etter forslaget utgjøre straffbar befatning med narkotika. Etter departementets syn bør påtalemyndigheten normalt reagere med påtaleunnlatelse med vilkår hvis den straffbare befatningen med narkotika er til egen bruk og ikke overskrider den øvre terskelverdien. Det foreslås en særregel i straffeprosessloven som regulerer bruk av påtaleunnlatelse i slike tilfeller. Bestemmelsen åpner for at det kan settes som særvilkår for påtaleunnlatelsen at siktede etter innkalling møter hos den rådgivende enheten for narkotikasaker, men påtaleunnlatelsen kan gjøres ubetinget når siktedes forhold eller andre vektige hensyn tilsier det. Ved betinget påtaleunnlatelse gjelder også grunnvilkåret om at gjerningspersonen ikke gjør seg skyldig i en ny straffbar handling i prøveperioden. Det forutsettes at riksadvokaten gir direktiver for den nærmere anvendelsen av bestemmelsen. Dersom påtalemyndigheten unntaksvis bringer forholdet inn for retten, bør domstolene normalt gi straffutmålingsutsettelse eller straffutmålingsfrafall.

I kapittel 10 foreslår departementet å innføre en kommunal plikt til å etablere en rådgivende enhet for narkotikasaker med hjemmel i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Den rådgivende enhet skal ha plikt til å ta imot personer som er ilagt møteplikt av politiet etter straffri befatning med narkotika og personer som er idømt en strafferettslig reaksjon der oppmøte for enheten er satt som vilkår.

Kapittel 11 omhandler departementets forslag om politiets adgang til visitasjon og rustesting. Departementet foreslår at politiet gis hjemmel til å avdekke narkotikabruk og innehav av narkotika til egen bruk i en ny bestemmelse i politiloven om visitasjon av person mv. Departementet foreslår ikke å gi hjemler for å anvende straffeprosessuelle tvangsmidler ved straffri befatning med narkotika.

Departementet foreslår videre en rett til å kunne imøtegå påstand om narkotikapåvirkning gjennom å avlegge en rustest.

Kapittel 12 omhandler registrering av opplysninger i politiets reaksjonsregister og bruk av disse opplysningene til vandelskontroll. Departementet foreslår ingen endringer i politiregisterlovens regler om registrering av opplysninger i politiets reaksjonsregister og reglene om bruk av slik opplysninger til vandelskontroll. Informasjon om ilagte pålegg om oppmøte for rådgivende enhet for narkotikasaker vil dermed ikke bli registrert og heller ikke bli brukt til vandelskontroll.

I kapittel 13 omtales tjenestetilbud og regjeringens innsats på rus- og psykisk helsefeltet innen primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, folkehelse, forebyggende tiltak og tiltak for barn og unge.

Departementet foreslår i kapittel 14 at rusreformen følgeevalueres med tanke på å identifisere utilsiktede virkninger som krever iverksettelse av styrkende eller korrigerende tiltak. Evalueringen vil også inngå i styrkingen av det samlede kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av en hensiktsmessig og effektiv politikk på narkotikafeltet.

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene beskrives i kapittel 15.