14 Evaluering av rusreformen

Rusreformen fremstår som en av de mest betydeligste helsepolitiske, sosialpolitiske, ruspolitiske og kriminalpolitiske reformer i den senere tid. Både Rusreformutvalget og en rekke høringssvar uttrykker en klar forventing om at reformen evalueres. Departementet deler dettet synet og foreslår å igangsette en følgeevaluering av reformen.

Departementet finner at det gjennomgående, både i utvalgets rapport og i høringssvar fra fag- og forskningsmiljøer, herunder Folkehelseinstituttet, SERAF – Senter for rus og avhengighetsforskning, Helsedirektoratet, flere fag- og kompetansemiljøer, Forskningsrådet mfl. er pekt på behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget på rusfeltet. Rusreformutvalget pekte i den sammenheng på regjeringens uttrykte ønske om å føre en kunnskapsbasert ruspolitikk og understreker styrking av kunnskapsgrunnlaget som forutsetning for utforming av «[…] ruspolitiske retningsvalg og for utvikling av kostnadseffektive tiltak på samfunns- og individnivå» (NOU 2019: 26 Rusreform –fra straff til hjelp, s. 343).

Departementet finner at kravet til kunnskapsgrunnlaget for å iverksette rusreformen som sådan er oppfylt, både i et rusfaglig, ruspolitisk og rettspolitisk perspektiv. Men, som Rusreformutvalget også peker på, vil det ikke være mulig å oppstille en uttømmende oversikt over alle potensielle konsekvenser og effekter av rusreformen.

Alle tiltak som iverksettes vil ha utilsiktede virkninger så vel som tilsiktede. Dette kan være virkninger som understøtter eller styrker formålet med tiltaket, men også virkninger som er klart uønskede. I tillegg til den plikten til å evaluere sin aktivitet som statlige virksomheter er pålagt gjennom reglement for økonomistyring i staten, er det departementets syn at rusreformen skal følgeevalueres med tanke på å identifisere, utilsiktede virkninger som krever iverksettelse av styrkende eller korrigerende tiltak.

Av like stor betydning er det å innhente kunnskap om alle de organisatoriske og juridiske grep som er tatt for implementering av reformen bidrar til å realisere reformens formål og ønskede virkninger. I den sammenheng vil evalueringen inngå i styrkingen av det samlede kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av en hensiktsmessig og effektiv politikk på rusfeltet.

Den norske rusreformen har også internasjonal interesse. Departementet anser at det foreligger et ansvar for å dokumentere konsekvenser og effekter som kan være av interesse for et internasjonalt fag- og forskningsmiljø og bidra til bedre grunnlag for ruspolitiske retningsvalg.

Departementet peker på at det vil være nødvendig å utarbeide parametere på en rekke områder som kan gi valid kunnskap om effekter av reformen og skille ut eller tydeliggjøre effekter som skyldes andre variabler på narkotikafeltet.

Både endringer i prevalensen i narkotikabruk, skadeomfang av narkotikabruk, holdninger til narkotika og til personer som bruker narkotika, opplevelse av stigma og utenforskap, er sentrale spørsmål for evaluering av rusreformen. Videre vil det være viktig å følge politiets avdekking av narkotikabruk, antall personer som ilegges oppmøteplikt for den kommunale rådgivende enheten og hvem disse personene er sammenlignet med personer som følges opp i straffesakskjeden. Også betydningen av terskelverdiene for ikke-straffbar befatning med narkotika er et viktig element å vurdere.

Oppgaven størrelse og kompleksitet tilsier at evalueringsarbeidet, både med tanke på et hensiktsmessig faglig design, utarbeidelse av evalueringsspørsmål og evalueringsparametere, må skje i et tett samarbeide med fag- og eller forskningsmiljøer med høy kompetanse på området. Departementet vil komme tilbake til på hvilken måte evalueringsarbeidet skal gjennomføres og hvilke økonomiske ressurser som skal avsettes til formålet i forbindelse med de ordinære budsjettforslagene.