16 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

16.1 Til endringene i straffeprosessloven

Til § 69

Det foreslås å innta en særbestemmelse i § 69 nytt fjerde ledd som regulerer bruk av påtaleunnlatelse ved erverv eller innehav av narkotika mellom terskelverdiene. Det vises til de alminnelige merknadene i kapittel 9.

Etter forslaget «kan» påtalemyndigheten gi påtaleunnlatelse, se § 69 nytt fjerde ledd første punktum, men det er en forutsetning for forslaget at kompetansen normalt bør benyttes i saker som omfattes av bestemmelsens anvendelsesområde. Kravet i § 69 første ledd om at «helt særlige grunner» tilsier påtaleunnlatelse, gjelder ikke.

Annet punktum åpner for at det kan settes som særvilkår at siktede etter innkalling møter hos den kommunale rådgivende enheten for narkotikasaker. Ved betinget påtaleunnlatelse gjelder også grunnvilkåret om at gjerningspersonen ikke gjør seg skyldig i en ny straffbar handling i prøveperioden. Andre særvilkår enn oppmøte hos den rådgivende enheten bør ikke settes. Påtaleunnlatelsen kan gjøres ubetinget når siktedes forhold eller andre vektige hensyn tilsier det, se punkt 9.3.3.

Tredje punktum fastsetter at reglene i § 69 annet ledd og tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Annet ledd gir regler om fastsettelse av prøvetiden, som altså skal gjelde tilsvarende for påtaleunnlatelser som gis i medhold av forslaget til nytt fjerde ledd. Det presiseres at adgangen til å sette prøvetiden til 6, 12 eller 18 måneder, jf. annet ledd tredje punktum, kun gjelder for siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet. Tredje ledd annet punktum gir påtalemyndigheten kompetanse til å oppheve og endre vilkår mv. i prøvetiden. Tredje ledd tredje punktum bestemmer at den siktede så vidt mulig skal få uttale seg om vilkår før de fastsettes.

Fjerde punktum bestemmer at mengdebegrensninger for bruk av påtaleunnlatelse etter forslaget kan fastsettes i forskrift. Begrensninger kan gis på mengden av de enkelte stoffene og antall ulike stoffer. Departementets forslag til mengdebegrensninger er inntatt i kapittel 7 foran.

Departementet forutsetter at riksadvokaten gir direktiver om den nærmere anvendelsen av bestemmelsen.

16.2 Til endringene i legemiddelloven

Legemiddelloven § 31 andre ledd er endret slik at denne bestemmelsen ikke lenger hjemler straff for brudd på § 24.

Etter § 24 første ledd er det forbudt, uten lovlig adkomst, å være i besittelse av eller å bruke narkotika eller å skaffe seg adgang til å få kjøpt slike varer under falske opplysninger. Etter § 24 andre ledd er det forbudt å bruke narkotika til andre formål enn den er utlevert til eller uten lovlig hjemmel å overdra den til eller erverve den av andre enn den som resepten eller rekvisisjonen er utstedt til. Forbudet omfatter også å overdra resept eller rekvisisjon til andre enn den de er utstedt til eller å erverve resept eller rekvisisjon som er utstedt til andre.

Etter endringene kan disse forholdene ikke straffes med hjemmel i § 31 andre ledd.

I § 31 nytt femte ledd gjøres det unntak fra den generelle straffehjemmelen i § 31 første ledd. Unntaket gjelder egen bruk av narkotika og erverv og besittelse av narkotika til egen bruk i strid med forbud etter § 24 eller forbud gitt med hjemmel i § 22 andre ledd.

Disse forholdene kan etter endringen ikke straffes med hjemmel i § 31 første ledd.

Se mer om opphevelsen av straffansvaret i kapittel 6. Se punkt 6.4 for mer informasjon om vurderingen av om stoffet er til egen bruk.

I femte ledd er det også gitt en hjemmel for Kongen til å gi forskrifter som setter mengdebegrensninger på straffriheten etter denne bestemmelsen. Begrensninger kan gis på mengden av de enkelte stoffene og antall ulike stoffer. Se mer om fastsettelse av mengdebegrensninger i kapittel 7.

16.3 Til endringene i politiloven

Til ny § 9 a

Bestemmelsen i § 9 a er ny og gir politiet hjemmel til å visitere person, gjenstand eller oppbevaringssted dersom det er overveiende sannsynlig at personen innehar et stoff som er å anse som narkotika etter definisjonen i legemiddelloven § 22, jf. narkotikaforskriften § 3. Uttrykket «innehar» omfatter besittelse eller oppbevaring som er straffri etter legemiddelloven § 31 femte ledd eller straffeloven § 231 tredje ledd. Undersøkelsen må ha som formål å opplyse vurderingen av om personen skal ilegges en oppmøteplikt etter politiloven § 9 c.

Kravet om sannsynlighetsovervekt forutsetter en konkret vurdering i den enkelte sak. Relevante holdepunkter for en slik vurdering kan være for eksempel at en person fremstår påvirket av narkotika eller at det avdekkes brukerutstyr e.l.

Adgangen til visitasjon omfatter en ytre besiktigelse av personens kropp, men gir ikke adgang til avkledning av personen som ledd i visitasjonen. Videre hjemles undersøkelse av vedkommendes klær og gjenstander i personens umiddelbare nærhet (veske, håndbagasje o.l.).

Visitasjonsadgangen omfatter også oppbevaringssteder personen disponerer. Med «oppbevaringssted» i denne bestemmelsen skal forstås tilsvarende som samme begrep i straffeprosessloven § 192. Det er lagt til grunn at dette omfatter eksempelvis «siktedes bil, lystbåt, koffert i en oppbevaringsboks eller et telt som mistenkte har slått opp og bruker.»

Hvor inngripende den enkelte visitasjon kan være etter denne bestemmelsen, vil også avhenge av formålet med visitasjonen og de generelle kravene til politiets tjenesteutøvelse i politiloven § 6.

Se mer om politiets adgang til å visitere i kapittel 11 og i NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp punkt 22.4.1.

Til ny § 9 b

Bestemmelsen i § 9 b er ny og gjelder fremgangsmåten for politiets undersøkelse og vurdering av om en person er påvirket av, eller har brukt, narkotika.

Etter første ledd kan politiet gjennomføre undersøkelse ved hjelp av metoden «Tegn og symptomer». Denne metoden forutsetter i praksis at personen medvirker til undersøkelsen. Uttrykkelig hjemmel til å gjennomføre undersøkelsen er likevel tatt inn i første ledd, slik at det ikke blir avgjørende for lovligheten av undersøkelsen i det enkelte tilfellet hvorvidt personen har gitt sitt samtykke, eventuelt hvor langt personens samtykke strekker seg.

Bestemmelsens annet ledd regulerer bruk av foreløpig rustesting og rustesting i de tilfeller der politiet anser det overveiende sannsynlig at personen er påvirket av narkotika, eller har brukt narkotika. Dette er det samme beviskravet som gjelder for vedtaket om oppmøteplikt for rådgivningsenheten, se forslag til ny § 9 c første ledd. Ettersom beviskravet for pålegget er oppfylt, anses det ikke å være behov for noen inngrepshjemmel som sådan for å påvise bruken. Formålet med reguleringen er å gi personer adgang til eventuelt å motbevise politiets vurdering gjennom gjennomføring av foreløpig rustest eller rustest.

De konkrete testmetodene er ikke angitt i bestemmelsen, og vil dermed kunne endres over tid. Valget av testmetoder etter bestemmelsen er knyttet til tilsvarende foreløpig tester og tester som gjøres etter vegtrafikkloven § 22 a første og annet ledd.

Etter annet ledd annet punktum omfatter bestemmelsen testing av både aktuell ruspåvirkning og nylig bruk som ikke medfører aktuell ruspåvirkning. Hvilken testmetode personen skal tilbys, vil avhenge av om den er egnet som bevismiddel for å bekrefte eller avkrefte inntak av narkotika i det konkrete tilfellet. Dette vil avhenge av hvilken type narkotika det er tale om og hvor lenge det er siden personen inntok stoffet.

Annet ledd tredje punktum innebærer at andre tester enn foreløpig rustest gjennomføres av andre enn polititjenestepersonene på stedet. Helsepersonelloven § 12 pålegger lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør en plikt til å foreta undersøkelser av personer og ta blodprøve etter begjæring fra politiet. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i saker om ulovlig, men ikke straffbar, bruk av narkotika. Den foreslåtte bestemmelsen i annet ledd om undersøkelse av ruspåvirkning innebærer at slike prøver bare skal skje når personen selv ønsker det eller samtykker til det.

Etter tredje ledd skal opplysninger om gjennomføringen og utfall av tiltak etter bestemmelsen nedtegnes. Dette vil kunne gjøres ved en innføring i politiets operative logg (såkalt PO-logg). Se mer om forslaget til ny hjemmel for testing i kapittel 11.

Til ny § 9 c

Bestemmelsen i § 9 c er ny.

I første ledd gis politiet kompetanse til å gi pålegg om oppmøteplikt for rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunen. Bestemmelsens anvendelsesområde er tilfeller der politiet anser det overveiende sannsynlig at en person har brukt narkotika, eller hatt tilhørende befatning med narkotika. Bestemmelsen omfatter også forsøk på erverv og bruk, som skal forstås på samme måte som forsøkshandlinger etter straffeloven § 16. Uttrykket «innehar» omfatter besittelse eller oppbevaring som er straffri etter forslag til ny legemiddellov § 31 femte ledd eller straffeloven § 231 tredje ledd. Det vises til kapittel 6 og 7 for den nærmere grensedragningen for straffriheten.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at det vurderes om det er rimelig grunn til å iverksette etterforsking av et mulig straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224.

Som det fremgår av uttrykket «kan», gir bestemmelsen politiet en skjønnsadgang i flere retninger. Formålet må hovedsakelig være inngripen overfor personer med en aktuell bruk av narkotika, det vil si personer som på beslutningstidspunktet, eller kort tid før dette, er påvirket av narkotika eller innehar dette. Et pålegget vil vanskelig tjene sitt formål dersom det har gått lang tid siden siste kjente tilfelle av bruk, innehav eller erverv av narkotika. En yttergrense vil formentlig være at det har gått ett år. Etter gjeldende rett foreldes straffansvaret for overtredelse av legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24, etter ett år, jf. straffeloven § 86 første ledd bokstav a.

Et annet aspekt ved formålet er å bringe personer med et mulig udekket hjelpebehov i forbindelse med offentlige tjenester. Der en person nylig har vært ilagt oppmøteplikt og det er registrert at personen oppfylte plikten, bør det vurderes om det er hensiktsmessig ressursbruk å gi et nytt oppmøtepålegg, med tanke på ordningens formål. Det samme vil kunne gjelde personer med kjent vedvarende rusproblematikk som etter politiets kunnskap er i kontakt med behandlingsapparatet. Selv om politiet, etter å ha opplyst saken, ikke skulle treffe vedtak om oppmøteplikt, er dette ikke til hinder for at det tas beslag i narkotika som eventuelt er avdekket, jf. forslag til ny § 9 a fjerde ledd.

I andre ledd fremgår det at politiet har en begrunnelsesplikt. Pålegg om oppmøte er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det følger av forvaltningsloven § 24 at slike vedtak skal begrunnes. Begrunnelsen må således beskrive i korte trekk bruken eller befatningen med narkotika som utgjør grunnlaget for vedtaket.

I tredje ledd er det foreslått en hjemmel for departementet til å gi forskrift med nærmere regler om hvordan politiet skal behandle opplysninger i ovennevnte narkotikasaker.

Politiet kan også pålegge foreldre eller andre med foreldreansvar for en person under 18 år som er pålagt oppmøteplikt etter denne bestemmelsen, å møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker.

Se mer om politiets adgang til å pålegge å møte for en kommunal rådgivende enhet for narkotikasaker i kapittel 8.

Til § 30 nytt andre ledd

Ettersom bestemmelsen om vedtak om oppmøteplikt er inntatt i politilovens andre kapittel, ville politiloven § 30 nr. 1, jf. § 5, kunne medføre at manglende etterkommelse av vedtaket medførte et straffansvar. For å unngå et slikt resultat, som ville være i strid med intensjonen til rusreformen, foreslås det tilføyet et nytt andre ledd til § 30 som fritar unnlatt etterkommelse av slike vedtak fra straff.

16.4 Til endringene i brukerromsloven

Bestemmelsen i brukerromsloven § 4 første ledd unntar fra straff etter legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd personer som med lovlig adgang til en godkjent brukerromsordning, inntar eller besitter en brukerdose narkotika i brukerromsordningen. Med de endringene i legemiddelloven § 31 som nå foreslås, blir straffunntaket i brukerromsloven § 4 første ledd overflødig. Bestemmelsen oppheves derfor.

16.5 Til endringene i straffeloven

Til § 37

Det vises til punkt 9.3.

Det foreslås å tilføye et nytt særvilkår i ny bokstav k. Ved endringen kan den domfelte etter innkalling pålegges å møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker. Forutsetningen for å sette et slikt vilkår er for det første at domfellelsen gjelder erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk, og for det andre at mengden ikke overskrider mengdebegrensningene for straffrihet som er fastsatt i forskrift.

Til § 53

Det vises til punkt 9.3.

Det foreslås å innføre en hjemmel for å gi betinget bot til lovbrytere som har ervervet, besittet eller oppbevart narkotika til egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for straffrihet bestemt i forskrift, se § 53 fjerde ledd nytt annet punktum. Reglene om betinget bot gjelder tilsvarende ved forelegg så langt de passer.

Det foreslås også å føye til § 37 bokstav k blant særvilkårene som retten kan fastsette for fullbyrdingsutsettelsen. Dette åpner for at det kan settes som særvilkår for den betingete boten at domfelte etter innkalling møter hos rådgivende enhet for narkotikasaker. Se merknadene til straffeloven § 37 foran.

Til § 231

Det foreslås å tilføye et nytt tredje ledd i bestemmelsen, som unntar fra straff erverv og oppbevaring av narkotika til egen bruk. Det er redegjort for bakgrunnen for opphevelsen av straffansvaret i kapittel 6. Se punkt 6.4 for mer informasjon om vurderingen av om stoffet er til egen bruk.

I annet punktum er det gitt en hjemmel for Kongen til å gi forskrifter som setter mengdebegrensninger på straffriheten etter bestemmelsen. Begrensninger kan gis på mengden av de enkelte stoffene og antall ulike stoffer. Se mer om fastsettelse av mengdebegrensninger i kapittel 7.

16.6 Til endringene i helse- og omsorgstjenesteloven

Til ny § 3-9 b

Bestemmelsen i § 3-9 b er ny og pålegger kommuner å ha en rådgivende enhet for narkotikasaker som skal ha ansvar for å møte personer som er ilagt en oppmøteplikt etter politiloven § 9 c og personer som er pålagt å møte for enheten som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon.

Kommunene kan organisatorisk plassere enheten i den delen av helse- og omsorgstjenesten som de finner mest hensiktsmessig, under forutsetning av at behovet for nødvendig kompetanse og samhandling ivaretas. Plikten etter § 3-9 b kan også ivaretas gjennom interkommunalt samarbeid.

Enheten skal fungere som møtepunkt for personer som er ilagt møteplikt av politiet og for personer som har fått oppmøte for enheten som vilkår for påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 fjerde ledd, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav k eller straffeutmålingsutsettelse etter straffeloven § 60, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav k. Det samme gjelder når oppmøte er satt som vilkår for eventuelle andre strafferettslige reaksjoner.

Se mer om kommunens plikt etter denne bestemmelsen i punkt 10.1.3. og om enhetens oppgaver i punkt 10.2.3.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om enheten, inkludert regler om organisering og innhold av tjenesten. I forskriften kan det også gis regler med krav om å formidle personer til andre tjenester som for eksempel spesialisthelsetjenesten, barneverntjenesten og NAV og krav om samhandling med andre tjenester. Hjemmelen gir ikke grunnlag for å gi forskrifter om kompetansekrav.

Kommunen vil ha lovlig grunnlag for å behandle personopplysninger når dette er nødvendige for å gjennomføre oppgaven etter § 3-9 b. Det kan imidlertid oppstå behov for klargjøringer og presiseringer i behandlingsgrunnlaget, for eksempel knyttet til foreldre og andre med foreldreansvar. Departementet foreslår derfor også en hjemmel for departementet til å gi nærmere forskrifter om behandling av personopplysninger.

Til ny § 3-9 c

Bestemmelsen i § 3-9 c er ny og gir kommunen hjemmel til å ilegge gebyr ved brudd på ilagt oppmøteplikt med hjemmel i politiloven § 9 c.

Gebyrets størrelse er to ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 andre ledd og forskrift etter rettsgebyrloven § 2-1.

Gebyret er et overtredelsesgebyr etter forvaltningsloven § 44 slik at reglene i forvaltningsloven kapittel IX om administrative sanksjoner gjelder for saker om ileggelse av slike gebyr.

Se mer om adgangen til å ilegge gebyr i punkt 8.3.3.