12 Registrering i politiets reaksjonsregister og bruk av opplysningene til vandelskontroll

12.1 Gjeldende rett

Etter politiregisterloven § 9 skal politiet føre et reaksjonsregister. Formålene med registeret er å gi politiet og påtalemyndigheten nødvendig informasjon om strafferettslige reaksjoner og andre avgjørelser eller tiltak som følge av lovbrudd og som grunnlag for vandelskontroll, jf. politiregisterforskriften (forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten) § 44-1.

I forskriftens § 44-4 er det gitt en uttømmende opplisting av de reaksjoner og tiltak som følge av straffbare handlinger som skal registreres i reaksjonsregisteret.

Begrepet vandelskontroll er en felles betegnelse for de ulike kontroller av hvorvidt en person er egnet for en stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon, eller om vedkommende har hatt befatning med straffbare handlinger som gjør personen uegnet.

Vandelskontroll kan bare foretas når slik kontroll har hjemmel i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Opplysninger i reaksjonsregisteret kan brukes i vandelskontroll og gis ved politiattest, vandelsvurdering og straffattest, jf. politiregisterloven § 36 første ledd.

Vandelskontroll i form av en vandelsvurdering er aktuell i de tilfellene der kravet om vandelskontroll følger av en lovpålagt plikt, som for eksempel for militære mannskaper eller lekdommere. Det kreves ikke samtykke fra den det gjelder, i motsetning til ved vandelskontroll i form av politiattest.

I ordinære politiattester anmerkes ikke mindre alvorlige straffereaksjoner. I tillegg er anmerkningene av de ulike strafferettslige reaksjoner tidsbegrenset. Hva som kan anmerkes i en ordinær attest er uttømmende regulert i politiregisterloven § 40 nr. 2.

Bruk og besittelse til egen bruk av mindre mengder narkotika kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, eller begge deler, jf. legemiddelloven § 31 andre ledd, jf. § 24. Slike forhold registreres ikke på ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 40 nr. 3 bokstav c.

I narkotikasaker vil ordinær politiattest være forbeholdt alle saker som gjelder salg, overdragelse og oppbevaring med sikt på overdragelse etter straffelovens bestemmelser og hvor det ikke reageres med påtaleunnlatelse. Det gjelder imidlertid tidsbegrensinger for hvor lenge reaksjonene kan tas med på attesten. Som hovedregel skal ordinær politiattest ikke omfatte reaksjoner som er ilagt mer enn 3 år før utstedelsen av attesten, jf. politiregisterloven § 40 nr. 5. Ubetinget fengsel på over 6 måneder og samfunnsstraff der den subsidiære straffen er på mer enn 6 måneder, skal oppgis dersom den dømte er løslatt mindre enn 10 år før attestens utstedes, jf. politiregisterloven § 40 nr. 7.

For personer under 18 år føres ikke dom på betinget fengsel eller bot på attesten dersom lovbruddet er begått mer enn 2 år før utstedelse av attesten. Tilsvarende for samfunnsstraff dersom lovbruddet er begått 5 år før utstedelse av attesten.

Etter politiregisterloven § 40 nr. 3 bokstav e, skal overføring til behandling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71a, normal ikke fremgå av ordinær politiattest.

Uttømmende politiattester innebærer at tidsbegrensningene som er fastsatt for ordinær attest ikke gjelder og at attesten som utgangspunkt inneholder alle strafferettslige reaksjoner, jf. politiregisterloven § 41. Noen forhold anmerkes likevel ikke, blant annet overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven​ § 71a første og annet ledd, dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd 2 år etter at det er inngått godkjent avtale, ungdomsplan eller plan i konfliktrådet. Heller ikke reaksjon ilagt en person som var under 18 år på gjerningstidspunktet og som ikke har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd, og som heller ikke har begått nye lovbrudd anmerkes på uttømmende politiattester, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav a og c.

Barneomsorgsattester skal etter politiregisterloven § 39 inneholde opplysninger om en person er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelser av en rekke konkrete opplistede straffebestemmelser. Straffebestemmelsene i legemiddelloven § 31, jf. § 24 og straffeloven § 231 er ikke med på listen. Reaksjoner på overtredelser av disse straffebestemmelsene vil dermed ikke fremgå av barneomsorgsattester.

Våpenloven § 7 tredje ledd, jf. §10 tredje ledd stiller som vilkår for erverv og innehav av våpen at personer er edruelige og pålitelige og ikke av særlige grunner kan ansees som uskikket. Vandel er et sentralt moment i denne vurderingen.

Vegtrafikkloven § 34 femte ledd, jf. § 24 fjerde ledd, gir grunnlag for tilbakekall av retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag (kjøreseddel) dersom personen ikke anses edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn. For alminnelige førerkort fremgår det av bestemmelses første ledd at tilbakekall kan skje dersom innehaveren misbruker alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Informasjon om innehaverens vandel kan være et relevant moment i denne sammenheng.

Luftfartsloven § 5-3 gir Luftfartsmyndigheten adgang til å kreve ordinær, uttømmende og utvidet politiattest ved vurdering av søknad om luftfartssertifikat for tjenestegjørende om bord i luftfartøy.

Sikkerhetsloven § 8-5 og klareringsforskriften §§6-9 stiller krav til sikkerhetsklarering gjennom personkontroll. Dette er en bred vurdering hvor det kan innhentes opplysninger fra offentlige myndigheter, tjenestesteder, arbeidsplasser og andre referanser samt en rekke offentlige registre, inkludert politiets registre.

Yrkestransportlova fastsetter i § 37 c at den som skal få kjøreseddel «[må] ha slik vandel at politiet ikkje finn vedkommande uskikka til å virke som førar av slik motorvogn som nemnd i § 37 a.» I rundskriv 2007/001 Håndhevingsinstruks i førerkortsaker mv. anføres det at det ikke bare skal legges vekt på om vedkommende er å anse som trafikkpålitelig, «men også om vedkommende har vist en atferd som gir grunn til å tro at han er skikket til å drive persontransport mot vederlag som yrkesbeskjeftigelse». Grunnlag for nektelse kan blant annet være «bruk og kjøp av narkotika.»

12.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslo å oppheve straffansvaret for bruk m.m. av narkotika. Avdekking av slik befatning med narkotika skulle etter utvalgets forslag ikke møtes med strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som etter dagens regler skal registreres i politiets reaksjonsregister og kunne brukes til vandelskontroll.

Utvalget forslo ingen endringer i disse reglene om registrering og bruk av opplysninger i politiets reaksjonsregister og heller ikke andre hjemler for å registrere og bruke opplysninger om ulovlig befatning med narkotika til vurdering av vandel.

Utvalget drøftet om opplysninger i politiets reaksjonsregister om tidligere strafferettslige reaksjoner for bruk m.m. av narkotika bør slettes eller om det bør legges begrensninger på adgangen til å bruke disse opplysningene til vandelskontroll.

Utvalget kom til at det bør etableres en ordning gjennom lov eller forskrift der visse tidligere ilagte reaksjoner unntas fra politiets attester og vandelsvurderinger. Utvalget anbefalte en generell regel om at overtredelser av forbudet i legemiddelloven § 24 ikke skal føres på politiattester og ikke inngå i vandelsvurderinger. For overtredelse av straffeloven § 231 mente utvalget det i utgangspunktet kunne trekkes et skille mellom saker som er avgjort ved forelegg og andre saker, men at det også må gjøres en konkret vurdering av tidligere saker for å avgjøre om forholdet omfattes av opphevelsen av straffansvaret.

Utvalget mente også at det bør fastsettes i politiregisterforskriften at opplysninger om reaksjoner på overtredelser av forbudet i legemiddelloven § 24 skal slettes fra politiregisteret. Utvalget mente også at opplysninger om reaksjoner på overtredelser av straffeloven § 231 bør slettes dersom det aktuelle forholdet omfattes av opphevelsen av straffansvaret.

12.3 Høringsinstansenes syn

Flere instanser blant annet Kripos, Forsvarsdepartementet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Det nasjonale statsadvokatembetet, VID vitenskapelige høgskole, Stord kommune, Selbu kommune, Klepp kommune, Ringerike kommune, Eidsvoll kommune og Actis mener det er utfordrende for samfunnssikkerheten dersom politiets tilgang til informasjon om personers befatning med narkotika svekkes. Forhold som løftes frem av en eller flere av disse instansene er bl.a. behov for slik informasjon i forbindelse med opptak av studenter og ansettelse i yrker som for eksempel piloter, helsepersonell og politi, edruelighetsvurderinger etter bl.a. vegtrafikkloven, våpenloven og yrkestransportloven, vurdering av personer til forsvarstjeneste og sikkerhetsklareringer etter sikkerhetsloven.

Kripos uttaler:

«Inntak av narkotika vil kunne virke sløvende, over normalt oppkvikkende eller desorienterende, og vil i de fleste tilfeller ha konsekvenser for den rusedes vurderings- og reaksjonsevner. Det er et faktum at de personer som oftest påtreffes med narkotika, og dermed har mange registreringer om narkotikabruk i politiets registre, kan lide av en avhengighet til narkotika som vil kunne påvirke selv de beste intensjoner om å avstå fra narkotikabruk som kan påvirke arbeidet. Politiattestene er et viktig verktøy for å unngå at rusmiddelavhengige blir tilsatt i stillinger hvor manglende edruelighet kan ha innvirkning på oppgaveutførelsen, herunder egnethet til å arbeide med særlig sårbare grupper, ha ansvar for andre menneskers helse og/eller sikkerhet eller inneha en stilling hvor han eller hun vil ha enkel tilgang til medikamenter eller andre rusmidler. Viktigheten av edruelighet i enkelte typer stillinger illustreres av at norsk lovverk har en rekke bestemmelser om pliktmessig avhold, for eksempel bestemmelsene om pliktmessig avhold for helsepersonell, tjenestegjørende på luftfartøy og embets- og tjenestemenn med politimyndighet.

Politiet kan utlevere opplysninger som ikke fremkommer på politiattest dersom det på basis av registreringer i reaksjonsregisteret eller i straffesaken er grunn til å tro at en person har et rusmiddelproblem og den utstedte politiattesten ikke vil gi et fullstendig grunnlag for vurdering hos arbeidsgiver, jf. for eksempel politiregisterloven §§ 27 første og annet ledd, 30 og 31.

Etter Kripos' vurdering vil arbeidsgiveres evne til å ivareta hensynene nevnt overfor bli betydelig redusert dersom narkotikabruk og befatning med narkotika til eget bruk ikke lenger kan utleveres, enten fordi opplysningene ikke blir registrert eller fordi de kun registreres i PO, hvor det er gjort unntak fra anledningen til å utlevere i henhold til politiregisterloven §§ 30 og 31, jf. politiregisterforskriften § 53-8.»

Forsvarsdepartementet uttaler:

«Utfallet av NOU 2019: 26 – Fra straff til hjelp vil kunne påvirke Forsvarets muligheter til å innhente informasjon som er nødvendig for å foreta en skikkethetsvurdering og sikkerhetsklarering av personell, samt Forsvarets rusforebyggende arbeid, kontroll- og reaksjonsmuligheter opp mot de som tjenestegjør i Forsvaret.

Det er viktig at Forsvaret får tilgang på opplysninger om en persons ulovlige befatning med rusmidler, slik at dette kan tas i betraktning når man vurderer om en person er skikket til tjeneste i Forsvaret. Forsvaret er derfor avhengig av at politiet fremdeles har mulighet til å avdekke saker om ulovlige befatning med rusmidler, samt registrere opplysninger om dette.

Dersom oppfølging av bruk og besittelse av narkotika overføres til helsesektoren må det åpnes for at Forsvaret og sikkerhets- og klareringsmyndigheten får informasjonstilgang for å kunne gjennomføre forsvarlige skikkethets- og sikkerhetsvurderinger.»

Nasjonal sikkerhetsmyndighet mener oppmøteplikt bør registreres og ønsker tilgang til disse opplysningene. Nasjonal sikkerhetsmyndighet tar opp konsekvensene for sikkerhetsklarering og uttaler:

«Sikkerhetsklarering av personell etter lov om nasjonal sikkerhet er et sentralt tiltak for å ivareta rikets sikkerhet.

En person kan bare sikkerhetsklareres dersom det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. I vurderingen skal det legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av sikkerhetsgradert informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur.

Opplysninger om straffbare handlinger og opplysninger om misbruk av rusmidler kan tillegges vekt ved denne vurderingen og vil kunne være et viktig moment knyttet til om klarering skal innvilges.

For å kunne gjøre disse vurderingene er det nødvendig at klareringsmyndighetene sikres tilgang til informasjon som kan avdekke hvorvidt personer misbruker rusmidler. Uoppdaget rusmiddelbruk skaper en risiko for at personer som ikke skulle vært gitt tilgang til sikkerhetsgradert informasjon og andre skjermingsverdige verdier, allikevel får slik tilgang. Dette kan medføre skadefølger for nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Politidirektoratet mener utvalgets forslag vil redusere politiets informasjonstilgang, noe som vil få betydning for politiets mulighet til å ivareta sine forvaltningsoppgaver i tilstrekkelig grad etter særlovgivningen.

Kriminalomsorgsdirektoratet uttaler:

«Utvalget foreslår at det ikke skal fremkomme av vandel at man er tatt for bruk, erverv eller oppbevaring inntil en begrenset mengde. Kriminalomsorgen er uenig i dette og frykter at en slik løsning vil ha direkte innvirkning på sikkerheten i våre enheter. Krav om uttømmende vandelsattest er en forutsetting for tilsetting. Ansattes forhold til rusmidler er viktig for vurderingen av egnethet. Ansatte som bruker rusmidler som ikke er fremskaffet legalt, vil representere en risiko i fengslene og være sårbare for press og trusler. I en vurdering av sikkerhetsmessig skikkethet, er tilgang på informasjon om slike forhold avgjørende.»

VID vitenskapelige høgskole peker på utdanningsinstitusjoners ansvar for de studentene de tar opp og uttaler:

«Utdanningsinstitusjoner er etter UH-loven forpliktet til å innkreve politiattest «i studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier», (UH loven § 4-9). Krav om politiattest før studentene kan gå ut i praksis er også hjemlet i Politiregisterloven § 39, «Politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest)». Bruk av narkotiske stoffer er et av områdene som i dag gir merknad i politiattest. Politiattest gir en mulighet for siling av søkere til flere studier. Narkotikabruk har imidlertid lav oppdagelsesrisiko, og det kan argumenteres med at en politiattest uten merknader i dag ikke er en garanti for at vedkommende ikke har brukt narkotika. Et bortfall av grunnlaget for lagring av informasjon om at en person har brukt narkotika, må likevel vurderes opp mot behov for utdanningsinstitusjonenes ansvar for de studentene de tar opp.

VID utdanner profesjonsutøvere til arbeid med sårbare grupper, herunder barn og unge, og til arbeidsplasser der det er lett tilgang til medikamenter. Når det gjelder arbeid med politiattestsaker i høgskolene understreker myndighetene at universiteter og høgskoler skal ta perspektivet til den svakeste parten, dvs. vi skal og gi pasienter, klienter, barnehagebarn og elever den samme beskyttelse i kontakt med studenter i praksisperioder eller klinisk undervisning som de har i kontakt med ferdig utdannede yrkesutøvere. Det bør vurderes hvilke tiltak som kan bidra til å sikre at ikke personer med omfattende rusbruk gis tilgang til studier som i dag krever politiattest.

Utdanningsinstitusjonene kan få skjerpede rutiner og regler for skikkethetsvurdering, men det ansees ikke som tilstrekkelig. Hensyn til pasienter/klienter/brukere må tas på alvor. Det er viktig å utrede hvilke konsekvenser en avkriminalisering av besittelse og bruk av narkotika har for rekruttering til, og utdanning/danning til disse yrkene. Studenter i helse- og sosialutdanningene er omfattet av regelverk for ansatte i helse- og omsorgstjenester i kommunale tjenester, hvor det pr i dag er strenge krav til vandelsattest (…).»

Actis uttaler:

«Det er behov for å nærmere utrede hvordan utvalgets forslag vil påvirke muligheten for å sikkerhetsklarere personer, og om det er mulig å ivareta dette hensynet på andre måter. Det er også behov for å utrede hvordan man kan ivareta informasjonsbehovet til de instansene som i dag benytter seg av politiattester, for eksempel i form av et sivilrettslig register.»

Noen høringsinstanser blant annet Forening Tryggere Ruspolitikk, MARBORG, Advokatforeningen, Frelsesarmeen og Nasjonal kompetansensetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB) er blant instanser som uttrykker støtte til utvalgets forslag om ikke å registrere pålegg om oppmøte for kommunal rådgivende enhet i politiets reaksjonsregister eller problematisere en slik registrering.

MARBORG viser til negative konsekvenser for unge etter dagens regler og uttaler:

«Mange unge som allerede har blitt arrestert med rusmidler tenker også at «toget er gått», veien videre er stengt for dem, ønsket yrkesvalg er kanskje allerede ødelagt. Dette bare øker opplevelsen av utenforskap og stigmatisering og eskalerer rusbruk og kriminalitet for mange. Rusreformen vil fjerne en rekke av disse negative stimuliene.»

Forening Tryggere Ruspolitikk uttaler:

«Samfunnssikkerheten kan søkes ivaretatt gjennom krav om helseattest i visse yrker, samt fortsatt strafferegistrering av ruskjøring og ordensforstyrrelser. Attesterende lege bør kunne gis innsyn i innbringelser for overstadig rus, da dette kan indikere manglende edruelighet, men ikke straffri befatning med narkotika til eget bruk eller drikking av alkohol på offentlig sted.

Politiets forvaltning bør bare kunne konstatere manglende edruelighet i saker om tilbakekall av førerett eller våpenkort på bakgrunn av innbringelser for overstadig rus, ruspåvirket kjøring eller ordensforstyrrelser i rus. Gjentatt befatning med narkotika til eget bruk bør i seg selv ikke kunne utløse annet enn at lege undersøker om helsekrav er oppfylt.»

Advokatforeningen peker på utfordringer med å skulle bruke opplysninger om pålagt oppmøteplikt som grunnlag for senere vedtak. Foreningen uttaler:

«Vi er imidlertid bekymret for at Rusreformutvalgets foreslåtte modell vil kunne medføre at opplysninger med liten grad av etterprøvbarhet danner grunnlag for inngripende forvaltningsvedtak. Det siktes her til at utvalget foreslår at politiet i fravær av stoffbeslag også skal kunne pålegge noen rådgivning basert på subjektive vurderinger av formentlig ruspåvirkning alene.

Å gi politiet en skjønnsmessig, i praksis ikke-etterprøvbar adgang til å konstatere narkotikalovbrudd, der dette kan danne grunnlag for senere vedtak om for eksempel tilbakekall av førerrett, er etter Advokatforeningens syn rettssikkerhetsmessig problematisk. Dette åpner for myndighetsmisbruk som vanskelig vil kunne angripes rettslig ved klage.»

Frelsesarmeen uttaler:

«[…] eksperimentell, begrenset bruk av rusmidler tidligere i livet ikke skal være diskvalifiserende, men det må opprettes muligheter for at arbeids givere kan gi tettere oppfølging av personer med rushistorikk. For ungdom er det positivt at avkriminalisering gir økt mulighet til å gjøre feil uten at det får konsekvenser for resten av livet. Feilskjær tidlig i livet bør ikke være utslagsgivende for muligheter til yrkesvalg eller utdanning senere.»

Nasjonal Kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB) viser blant annet til reformens formål og uttaler:

«En viktig begrunnelse for rusreformen er at straffeforfølgning av bruk og besittelse av narkotika har ført til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting. Det fremstår derfor åpenbart urimelig at tidligere handlinger skal bli synliggjort ved fremtidige behov for f.eks. politiattest.»

Utvalgets forslag om å slette opplysninger i reaksjonsregisteret om tidligere pådømte forhold av den type som nå gjøres straffritt støttes av blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Norsk Pasientforening, ProLAR Nett, PION – Prostituertes interesseorganisasjon og KROM – Norsk Forening for kriminalreform.

Politidirektoratet mener spørsmål om sletting av slike opplysninger må utredes nærmere, blant annet må en eventuell beslutning om sletting av opplysningene i tilfelle vurderes nærmere i lys av arkivlovens bevaringsbestemmelser og sletteforbud.

12.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår ingen endringer i politiregisterlovens regler om registrering av opplysninger i politiets reaksjonsregister og reglene om bruk av slike opplysninger til vandelskontroll. Informasjon om ilagte pålegg om oppmøte for rådgivende enhet for narkotikasaker vil dermed ikke bli registrert og heller ikke bli brukt til vandelskontroll. Begrunnelsen for dette er at pålegg om oppmøteplikt for den kommunale enheten på grunn av bruk eller innehav av narkotika inntil laveste terskelverdi ikke er en straffereaksjon og kan derfor ikke registreres i reaksjonsregisteret. Politiregisterloven gir kun adgang til å registrere opplysninger til politimessige formål, noe som også er i tråd med personverndirektivet – direktiv (EU) 2016/680 – som er gjennomført i politiregisterloven. Pålegg om oppmøteplikt for den kommunale enheten har ikke et politimessig formål og faller således utenfor politiregisterlovens virkeområde.

Bruk av narkotika kan ha betydning for yrkesutøvelse og utgjøre en risiko for samfunnssikkerheten, for eksempel bruk blant militært personell, politi, flygere og annet luftfartspersonell, helsepersonell med videre.

Noen høringsinstanser er bekymret for konsekvensene for samfunnssikkerheten dersom opplysninger om ulovlig bruk av narkotika ikke skal fremgå av vandelsvurderinger.

Til dette vil departementet bemerke at de fleste narkotikalovbrudd i dag ikke fremgår av ordinære politiattester. Dette gjelder særlig overtredelse av legemiddellovens forbud mot ulovlig bruk og besittelse til egen bruk av mindre mengder narkotika. I 2018 ble det påtaleavgjort 18 738 forhold som gjaldt narkotikalovbrudd etter legemiddelloven. Dette utgjorde 55 prosent av alle narkotikalovbrudd. Påtaleunnlatelse er en reaksjon som ikke tas med på ordinære politiattester.

Fortsatt vil alle saker som gjelder salg, overdragelse og oppbevaring med sikte på overdragelse etter straffelovens bestemmelser tas med på uttømmende politiattester.

Reaksjonen ved innehav av narkotika mellom terskelverdiene skal normalt være påtaleunnlatelse med vilkår. Dette er en strafferettslig reaksjon som fortsatt skal føres i reaksjonsregisteret og føres på uttømmende politiattest.

Bruk av narkotika kan ha betydning for samfunnssikkerheten selv om forholdet er mindre alvorlig og ikke kan straffes. Dersom man mener at hensyn til sikkerhet er så tungtveiende at det er behov for en form for kontroll, må man finne alternative løsninger på de samfunnsområder dette gjør seg gjeldende.

For å ivareta samfunnssikkerheten er det gitt regler om pliktmessig avhold og eventuell kontroll av ansatte og yrkesutøvere i arbeidsrettslig lovgivning og lovregulering av bestemte samfunnsområder og yrker.

Videre har leger, psykologer og optikere en plikt til å gi melding til offentlige myndigheter dersom en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, og helsetilstanden antas å ikke være kortvarig.

Helse- og omsorgsdepartementet har hatt på høring et forslag om å utvide denne meldeplikten til også å gjelde pasienter som er flygeledere. Departementet foreslo også at helsepersonell skal få mulighet til å melde fra om loser og førere som det stilles helsekrav til innen sjøfart og på skinnegående kjøretøy (blant annet tog, trikk, t-bane og bybane).

Departementet mener regler om pliktmessig avhold, arbeidsgivers mulighet for kontroll av ansatte og helsepersonells meldeplikt er tilstrekkelig til å ivareta samfunnssikkerheten i disse tilfellene.

Departementet vil ikke foreslå å slette opplysninger i reaksjonsregisteret som gjelder tidligere overtredelser av legemiddelloven § 31, jf. § 24 og reaksjoner på overtredelser av straffeloven § 231 i den grad saken gjaldt forhold som i denne proposisjonen foreslås gjort straffritt. En del av vandelskontrollen, og vurderingen av egnethet for en aktuell stilling mv., kan være om vedkommende har begått et straffbart forhold. Det finnes også en rekke eksempler på at opphevelse av straffansvar, ikke har ført til sletting av tidligere begåtte brudd i reaksjonsregisteret.