3 Hovedtrekk i høringsmaterialet til NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune

Departementet har mottatt i underkant av 450 høringsuttalelser til utredningen. Om lag halvparten av landets kommuner har avgitt høringsuttalelse, mens alle fylkeskommunene har avgitt uttalelse. I tillegg har departementet mottatt uttalelser fra en rekke andre organer og institusjoner. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i høringsuttalelsene fra fylkeskommuner og kommuner, regionale statsetater og Kommunenes Sentralforbund, som er de instansene som er mest direkte berørt av utvalgets utredning. For en nærmere omtale av disse høringsuttalelsene, samt uttalelser fra direktorater og andre høringsinstanser vises det til vedlegg 2.

Kommuner og fylkeskommuner

To av tre kommuner mener at det er behov for et regionalt folkevalgt nivå, og et stort flertall av disse mener at det må være direkte valg til fylkestinget. Kommunene begrunner behovet for et selvstendig regionalt forvaltningsnivå med at det gir det beste grunnlag for en effektiv tjenesteproduksjon, et levende demokrati og en god regional utvikling. Et flertall av disse kommunene mener det er behov for å redusere antallet regionale enheter. Disse kommunene mener som Oppgavefordelingsutvalget, at det folkevalgte regionale nivået bør få større ansvar for regionale utviklingsoppgaver som samferdsel, tilrettelegging for næringsutvikling, landbruk, miljøvern, arealplanlegging og kultur. Det er en fjerdedel av kommunene som mener at det er nok med to forvaltningsnivå, stat og kommune. De begrunner dette ut fra hensynet til administrativ forenkling og effektivisering av offentlig sektor. Et stort flertall av kommunene gir eksplisitt utrykk for at den statlige detaljstyringen av kommunesektoren må reduseres.

Fylkeskommunene mener det bør opprettholdes et direkte folkevalgt regionalt nivå, og at fylkeskommunen bør få et større ansvar for regionale utviklingsoppgaver. Fylkeskommunene mener at hensynet til demokratisk forankring, effektiv løsning av viktige samfunnsoppgaver, regional vekst og utvikling og hensynet til kommuneoverskridende oppgaver som krever et regionalt perspektiv og skjønnsmessige vurderinger, tilsier at det er behov for et direkte valgt regionalt nivå. Et flertall av fylkeskommunene mener at antallet regionale enheter bør reduseres. Alle fylkeskommunene gir sin tilslutning til utvalgets forslag om å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren.

Regional stat

Fylkesmennene mener det er viktig å gjøre kommunene til aktører for regional utvikling. De mener derfor at regionalpolitikken må inn i kommunestyrene gjennom indirekte representasjon fra kommunestyrene til det regionale politiske nivået. I følge fylkesmennene bør fylkesinndelingen diskuteres nærmere med utgangspunkt i «naturlige regioner». Ut fra prinsippet om nærhet, behovet for tydelig ansvar og ønsket om mer sammenhengende tjenester og et levende lokalt folkestyre, mener fylkesmennene at flest mulig oppgaver bør delegeres til kommunene. Fylkesmennene påpeker også at den regionale statsforvaltning bør underlegges en samlet ledelse. En slik samling vil i følge fylkesmennene være en stor fordel for styringsdialogen mellom stat og kommune.

Fylkeslegene er i hovedsak enige i utvalgets tilrådning om at den statlige detaljstyringen av kommunene må reduseres. Når det gjelder regional stats oppgaver, uttaler noen av fylkeslegene at de ikke er enig i utvalgets tilrådning om at fylkeslegen bør konsentreres om å være et klage- og tilsynsorgan og et organ hvor kommunesektoren kan få informasjon og veiledning om lov og regelverk og nasjonale målsettinger. Flertallet av fylkeslegene er uenig forslaget om å samordne fylkeslegen og statens utdanningskontor med fylkesmannen.

Statens utdanningskontorer er enige i at detaljeringsgraden i den statlige styringen av skolesektoren er for stor, og at kommunene bør få større handlefrihet i utviklingen av sin utdanningssektor. Utdanningskontorene mener at utvalgets forslag om å begrense regional stats oppgaver til hovedsakelig å omfatte tilsyn og kontroll, klagebehandling, veiledning i forhold til lov- og regelverk og informasjon om nasjonale saker er en altfor snever oppfatning av kontorenes rolle i fremtiden. Det vises i den forbindelse til at utdanningskontorene har en viktig pådriverrolle i arbeidet med å gjennomføre den nasjonale utdanningspolitikken. Utdanningskontorene mener videre at bedre samordning og samarbeid er veien å gå fremfor organisatorisk integrering av de regionale statsetater.

Kommunenes Sentralforbund

Kommunenes Sentralforbund (KS) har oppsummert sine synspunkter i følgende hovedpunkter:

• Det er nødvendig med en omfattende forvaltningsreform. I en omstillingsprosess må det tas hensyn til de grunnleggende prinsipper og verdier som både Oppgavefordelingsutvalget og Sundsbøutvalget har formulert, og som det er bred enighet om. Mindre justeringer er ingen reform.

• Det er nødvendig med tre direkte folkevalgte nivåer. Det betyr at det opprettholdes et politisk styrt regionalt nivå, og at det må være formell anledning til utprøving med en annen geografisk inndeling lokalt og regionalt.

• Det er nødvendig med omfattende forenkling av statlig styring.

• Det er nødvendig at fylkesmannens og den øvrige regionale statsforvaltnings myndighet reduseres.

• Det er nødvendig at direktoratene, statlige tilsyn og tilsynsordningers antall og oppgaver vurderes og eventuelt avvikles.

• Det er nødvendig å akseptere ulikheter i landet for å skape likeverd. Det betyr at forsøk med ulike løsninger må utprøves for å kunne gi likeverdige tilbud.

• Det er nødvendig at lokaldemokratiet vernes og utvikles.

KS mener videre at det regionale nivået må tillegges ansvar og myndighet innenfor alle politikkområder som er viktige i det regionale utviklingsarbeidet, og sikres et finansieringsgrunnlag som svarer til de oppgaver fylket skal løse. KS mener at alle politiske oppgaver på regionalt nivå - som til i dag enten har ligget i fylkeskommunen, hos fylkesmannen eller i frittstående regionale statsetater - må legges til det nye folkevalgte regionale nivået. KS fremhever at dette særlig gjelder oppgaver innenfor tilrettelegging for næringsutvikling, samferdsel, miljøvern og arealforvaltning, kompetanseutvikling og kultur.