9 Andre forslag til endringer i oppgavefordelingen
9.1 Innledning
Oppgavefordelingsutvalget hadde en rekke tilrådninger angående enkeltspørsmål om oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene som ikke er knyttet til organiseringen av det regionale nivå. I kapitlet beskrives tilrådningene angående slike enkeltspørsmål, og berørte departementers vurdering og oppfølging av disse. Også ansvaret for lys langs veier beskrives i kapitlet. Denne saken ble ikke omtalt av utvalget, men regjeringen mener at ansvarsforholdene for lys langs veier bør presiseres og avklares.
Regjeringen ønsker å fornye offentlig sektor gjennom å desentralisere oppgaver og myndighet til kommunene. Oppgaver kan desentraliseres fra staten, enten sentralt eller regionalt, eller fra fylkeskommunen. Parallelt må kommunene gis myndighet til å løse eksisterende oppgaver på den måten de måtte ønske innenfor nasjonalt opptrukne rammer. I dette kapitlet beskrives regjeringens arbeid med å desentralisere oppgaver til kommunene. Arbeidet med å øke kommunesektorens myndighet gjennom å redusere detaljstyringen beskrives i hovedsak i kapittel 5.
9.2 Samferdselssektoren
Tilrettelagt transport for funksjonshemmede
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at ansvaret for tilrettelagt transport for funksjonshemmede overføres fra fylkeskommunene til kommunene. Etter utvalgets vurdering ville dette bedre mulighetene for å se den tilrettelagte transporten i sammenheng med kommunens øvrige velferds- og omsorgstilbud, og bedre koordineringen i forhold til trygdeetatens stønadsordninger for transport av funksjonshemmede. Kommunalt ansvar ville også i følge utvalget gi mer oversiktlighet og være i tråd med det finansielle ansvarsprinsipp.
Samferdselsdepartementet mener at ansvaret for tilrettelagt transport bør ligge til det forvaltningsnivå som har ansvaret for lokal og regional kollektivtransport, som et supplement til de ordinære kollektive transportløsninger. Transporttilbudet til funksjonshemmede må ses i sammenheng med fylkeskommunens generelle kollektivtilbud, og ivareta transportbehov på tvers av kommunegrensene. Ansvaret for tilrettelagt transport foreslås derfor ikke overført fra fylkeskommunene til kommunene. I tillegg vises det til at det fra høsten 2001, som et forsøk over ett år, vil bli etablert en landsdekkende transportordning for funksjonshemmede for reiser i tilknytning til arbeid og utdanning.
Havnekassens midler og statlige oppnevnte havnestyrer
Oppgavefordelingsutvalget mente at dagens system med øremerking av havnekassens midler og statlig oppnevnte havnestyrer i større havner, er i strid med prinsipper for den statlige styringen av kommunesektoren. Utvalget så på havnene med statlig oppnevnte styrer som særkommuner, og tilrådde at ordningen opphørte. Legitime statlige og regionale interesser måtte i stedet ivaretas gjennom bl.a. regionale planer. Utvalget tilrådde også at ordningen med atskilte havnekasser opphørte. Utvalget mente at havnekassens midler bør inngå i kommunenes øvrige økonomi og underlegges direkte folkevalgt styring.
Fiskeridepartementet viser til at Havnelovutvalget skal levere sin utredning 1. november 2001. Spørsmål knyttet til havnekassen og styring og organisering av offentlige trafikkhavner vil bli behandlet av utvalget. Fiskeridepartementet vil etter behandling av havneutvalgets rapport, forelegge Stortinget forslag til lovgivning på områdene.
Lys langs veier
Det er behov for å presisere og avklare ansvarsforholdene for vegbelysningen langs offentlige veger. Prinsippene for ansvarsfordeling bør være at staten har ansvaret for lyset langs riksvegene, fylkeskommunen for fylkeskommunale veger og kommunene for kommunale veger. Imidlertid bør ansvaret være avgrenset slik at det kun vil gjelde for veglys som er satt/skal settes opp for å bedre trafikksikkerheten og fremkomsten. Veglys som settes opp for å bedre trivselen i den enkelte kommune, bør fortsatt være kommunenes ansvarsområde. Ansvarsovertakelse av lysanlegg bør skje kostnadsfritt. Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vil følge opp denne saken videre.
9.3 Miljøvernsektoren
Desentralisering av oppgaver til kommunene innen miljøvern
Miljøverndepartementets kommunesatsing er en del av regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor. Formålet med satsingen er å styrke det kommunale miljøvernarbeidet og gjøre det kommunale miljøansvaret tydelig. Oppgaver som i dag ligger på statlig nivå vil bli lagt til kommunalt nivå.
Ved å gi kommunene større ansvar på miljøvernområdet, ønsker Miljøverndepartementet å stimulere til lokal forankring, økt kunnskap, forståelse og aksept for viktige miljøvernpolitiske oppgaver, både hos de organer som fatter beslutningene og hos dem beslutningene gjelder. Dette vil kunne bidra til å vitalisere lokaldemokratiet. Kommunale myndigheter har som oftest bedre kjennskap enn staten til de lokale forholdene som gjør seg gjeldende i konkrete saker. De vil derfor under bestemte vilkår være i stand til å løse dem både mer effektivt og på måter som er mer tilpasset lokale muligheter og begrensninger.
På de områdene i miljøvernpolitikken hvor kommunene får ansvar, bør de få tilgang til nødvendige virkemidler og samtidig frihet til selv å velge ambisjonsnivå og gjennomføringstempo. Tilføring av nye virkemidler til kommunene vil være et viktig tiltak fra statlig hold for å bidra til å styrke det kommunale miljøvernet.
Kommunene skal få ansvar for å løse de lokale miljøproblemene og sikre miljøkvaliteten lokalt, samt for å bidra i arbeidet med nasjonale og overnasjonale miljøutfordringer.
For miljøutfordringer av lokal karakter bør kommunene ha ansvaret. Eksempler på dette er:
forurensning der virkningen er lokal (støy, forsøpling, lukt/lokal luftforurensning),
kulturminner av lokal verdi,
friluftsområder for lokal bruk og
naturområder med lokal verneverdi.
For miljøutfordringer eller interesser av nasjonal eller overnasjonal karakter bør ansvaret fortsatt ligge på statlig nivå. Eksempler på dette er:
forurensning hvor virkningen er global (klima, ozonreduserende stoffer og miljøgifter),
forurensning som transporteres over landegrensene (f.eks. havforurensning og langtransportert luftforurensning) og
arealbruk som truer kulturminner, friluftsområder eller biologisk mangfold av nasjonal eller global verneverdi.
Nasjonale/globale utfordringer og hensyn knyttet til disse vil bli definert tydelig og inngå som en del av arbeidet med å få en tydelig stat. Myndighet og oppgaver kan i mange tilfelle utføres av kommunen eller fylkeskommunen, jf. kapittel 5, men da innenfor nasjonale rammer.
Miljøverndepartementet vil i samarbeid med kommunesektoren gjennomgå områdene i miljøvernpolitikken og vurdere hvor kommunene bør ha ansvaret og virkemidlene.
Noen typer virkemidler er og vil fortsatt være nasjonale (bl.a. produktrelaterte virkemidler og avgifter). Slike virkemidler vil i en del tilfelle kunne være de mest kostnadseffektive også overfor lokale miljøutfordringer. Hensynet til en kostnadseffektiv virkemiddelbruk kan derfor i enkelte tilfeller tale for at nasjonale virkemidler bør benyttes overfor slike utfordringer som et supplement til de kommunale virkemidlene.
På noen områder er miljøvernmyndighetenes virkemidler nært knyttet til andre sektorers virkemidler. Hvis kommunene får virkemidler på miljøområdet som samvirker med andre sektorers virkemidler, vil det kunne være nødvendig at kommunene også får tilgang til disse. Ved siden av å desentralisere forvaltningsoppgaver på landbruksområdet, vil regjeringen legge til rette for et godt samvirke mellom andre areal- og ressursbaserte sektorer på lokalt nivå.
For å kunne utføre sine oppgaver har kommunene behov for økonomiske virkemidler. Miljøverndepartementet vil vurdere lovendringer som gjør det mulig for kommunene å skaffe seg inntekter, jf. eksisterende ordninger når det gjelder avfalls- og avløpsgebyr, for mer generelt å kunne finansiere det lokale miljøvernet.
Når kommunene får ansvar for større deler av miljøvernpolitikken, vil et sentralt spørsmål være behovet for kompetanseutvikling på miljøvernområdet. Mange kommuner har i dag betydelig egenkompetanse. Det er likevel viktig at kommunene får støtte og veiledning fra regionale og sentrale organer. Det vil kunne være behov for effektiv erfaringsformidling for å få frem gode løsninger, men også faglige nettverk og partnerskapsløsninger bør vurderes. Systemoppbygging i form av verktøy som Arealis, saksbehandlingssystemer, miljøinformasjonssystemer og lignende vil også bli styrket.
Overføring av oppgaver til kommunene vil være et viktig tema i neste stortingsmelding om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
9.4 Landbrukssektoren
Kommunene som landbruksmyndighet
I 1994 overførte staten ansvaret for den lokale landbruksforvaltningen til kommunene: Kommunene ble gjennom jordloven § 3 og skogbruksloven § 4 tillagt en selvstendig rolle som landbruksmyndighet. Fra 1. januar 2000 har kommunene også 1.linjeansvar for nærings- og bygdeutviklingssaker som administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.
Landbruksdepartementet har gjennom St.meld. nr. 17 (1998-99) Verdiskapning og miljø - muligheter i skogbruket og St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon signalisert at det skal settes større fokus på å øke kommunenes handlingsrom, bl.a. for å legge til rette for en størst mulig nærhet mellom forvaltning og ulike brukergrupper. Meldingene stadfestet også at kommunene har en viktig rolle ved utformingen av en lokal landbrukspolitikk innenfor rammene av den nasjonale landbrukspolitikken, og at det legges stor vekt på å øke kommunenes handlingsrom som landbruksmyndighet innen enkelte saksfelt. I kommunekonferansene Landbruksdepartementet arrangerte i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes Sentralforbund og fylkesmennene i 1999/2000, etterlyste kommunene en mer aktiv dialog både mot regionale og nasjonale aktører. På denne måten kunne de få større innvirkning og en reell mulighet til å påvirke utviklingen i landbruket.
Landbruksdepartementet vil følge opp meldingene og kommunekonferansene, slik at kommunene kan bli en enda viktigere aktør i gjennomføringen av landbrukspolitikken. Arbeidet vil skje i samarbeid med kommunesektoren. Landbruksdepartementet ønsker at kommunene på det landbrukspolitiske området stimuleres til å sikre lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske oppgaver og sentrale vurderinger.
Kommunene skal få mulighet til å håndtere landbrukspolitiske utfordringer slik at landbruket blir en integrert del av næringspolitikken i kommunene. På noen områder er landbruksmyndighetenes virkemidler nært knyttet til virkemidlene til andre sektorer og nivå. Innen næringsutvikling gjelder dette spesielt Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene.
Følgende mål legges til grunn:
Styrking av den landbrukspolitiske dialogen med kommunene.
Større engasjement i kommunene om landbrukspolitiske utfordringer.
Økt landbrukspolitisk ansvar og handlingsrom til kommunene.
Enklere forvaltning og administrasjon av virkemidlene.
Gode og rasjonelle kontroll- og styringstiltak overfor kommunene.
På flere områder innenfor landbruksforvaltningen kan det ligge til rette for ytterligere desentralisering og forenkling. Oppgaver som egner seg kan være innenfor miljø, bygdeutvikling og skogbruk. Landbruksdepartementet vil også fokusere på forenkling av rapporteringen fra kommunene.
9.5 Arbeid, trygd og sosial
Offentlige servicekontor
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde å gi arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten en klar forpliktelse til å delta i etablering og drift av offentlige servicekontor, som så langt som mulig erstatter deres nåværende 1.linjetjeneste.
Regjeringen har som mål at det i løpet av 2003 skal være etablert offentlige servicekontor i alle landets kommuner, med kommunal og statlig deltakelse. Organiseringen av servicekontorene bør være fleksibel med rom for lokale tilpasninger. Servicekontorene vil ikke komme samtidig, og vil heller ikke være like. Likevel skal alle statlige etater forpliktes til å delta i en statlig informasjonspakke som gjør informasjonsmaterialet, skjemaer o.l. tilgjengelig ved de offentlige servicekontorene. Statlige etater skal også avklare hvilke beslutninger de offentlige servicekontorene skal få fullmakt til å ta, og tilrettelegge for saksbehandlingssystemer som gjør det mulig med slik delegering. Hvilke saksbehandlingsoppgaver som kan legges til offentlige servicekontor, skal kontinuerlig vurderes av de statlige etatene. Av hensyn til brukerne er det særlig viktig at de store statlige publikumsetatene som f.eks. trygdeetaten og Aetat gjør dette.
9.6 Helse- og sosialsektoren
Statlige føringer i forhold til økonomisk sosialhjelp
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at lov om sosiale tjenester og tilhørende regelverk gjennomgås med sikte på å redusere de statlige føringene i forhold til økonomisk sosialhjelp. Utvalget mente at økonomisk sosialhjelp er i ferd med å utvikle seg til en standardisert ytelse, og at det er en uheldig utvikling.
Sosial- og helsedepartementet mener at lovverket ikke regulerer nivået på økonomisk sosialhjelp i den grad utvalget angir. Lov om sosiale tjenester gir en rett til stønad til livsopphold, men skjønnsutøvelsen og vedtaket er overlatt til kommunene. En kartlegging av stønadsnivåene i kommunene viser at det er betydelige variasjoner i økonomisk sosialhjelp. Sosial- og helsedepartementet har nå laget veiledende retningslinjer til kommunene for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Intensjonen med retningslinjene er at det skal bli en mer ensartet praksis mellom kommunene, og at de skal bidra til større likhet i stønad når behovene er de samme. Det understrekes samtidig at retningslinjene er veiledende, og at de ikke skal erstatte den konkrete vurderingen av den enkelte søkers faktiske hjelpebehov.
Sammenhengende tjenestekjeder
Oppgavefordelingsutvalget mente at sammenhengende tjenestekjeder på helse- og sosialsektoren først og fremst må sikres gjennom et mer forpliktende samarbeid innen og på tvers av forvaltningsnivåene. Sosial- og helsedepartementet er enig i denne vurderingen. I forslaget om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten vil det bli lagt vekt på å sikre sammenheng i behandlingsforløp, helhetlig tilnærming til ulike lidelser og sikre institusjoners gjensidige avhengighet. Det vil også bli lagt stor vekt på å sikre og styrke samarbeidet mellom de ulike delene av helse- og sosialtjenestene, og samtidig søke å få tjenester som fungerer på brukernes premisser (se kapittel 4).
Gjennomgang av lov- og regelverk
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at lov- og regelverk på helse- og sosialsektoren gjennomgås for å begrense statens styring og gi kommunesektoren flere handlingsalternativer innenfor nasjonalt fastsatte rammer. Sosial- og helsedepartementet har merket seg utvalgets tilrådning, og viser til at også regelverket på denne sektoren gjennomgås sammen med resten av regelverket rettet mot kommunesektoren (se kapittel 5).
Hjelpemiddelformidling
Hjelpemiddelområdet er preget av oppsplittet ansvar og finansiering. Formidlings- og finansieringsansvaret for behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell er i dag delt mellom folketrygden, fylkeskommunen og kommunen. Sosial- og helsedepartementet vil, i tråd med Oppgavefordelingsutvalgets tilrådning på dette området, arbeide videre med å avklare ansvarsforholdene knyttet til hjelpemiddelformidling innenfor de rammer som finansieringsordningene setter. Arbeidet vil også bli sett i lys av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten.
Rehabilitering
Oppgavefordelingsutvalget forutsatte at berørte departementer viderefører arbeidet med å klargjøre oppgavefordelingen på rehabiliteringsfeltet. Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å klargjøre oppgavefordelingen mellom 1. og 2. linjetjenesten når det gjelder tiltak i helsesektoren, gjennom arbeidet med forskrift om habilitering og rehabilitering. Sosial- og helsedepartementet arbeider også med forskrift for individuelle planer, som vil være et viktig virkemiddel for personer som har behov for rehabiliteringstiltak. Helsetjenesten skal i den sammenheng samarbeide med andre sektorer/etater dersom dette er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig tilbud.
Fylkeshelsetjenestens oppgaver innen rehabilitering og habilitering vil bli foreslått omfattet av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, bl.a. for å sikre sammenheng mellom behandling og rehabilitering. Et formål vil også være å unngå oppsplitting mellom sykehusene og øvrig virksomhet i spesialisthelsetjenesten.
Større ansvar til kommunene innen rusomsorgen
Kommunene har i dag det gjennomgående ansvaret for tiltak for rusmiddelmisbrukere. Ansvaret for institusjoner med tilknyttede spesialisttjenester er lagt til fylkeskommunene. Sosial- og helsedepartementet er enig i Oppgavefordelingsutvalgets tilrådning om at kommunene kan få et større ansvar på noen områder innen rusomsorgen. Enkelte av de fylkeskommunale institusjonene kan i dag ha oppgaver som i hovedsak fyller bo- og omsorgsfunksjonen, oppgaver som mer naturlig hører hjemme i kommunene. I lys av et eventuelt statlig ansvar for spesialisthelsetjenesten, vil Sosial- og helsedepartementet vurdere organiseringen av tiltak for rusmiddelmisbrukere. Et høringsnotat vil etter planen kunne sendes ut i løpet av høsten 2001. Det vises også til omtale i kapittel 6.
Pasientombudene
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at ansvaret for pasientombudene burde ligge til det forvaltningsnivået som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten, men at navnet burde endres. I tråd med utvalgets tilrådning, og i lys av forslaget om statliggjøring av spesialisthelsetjenesten, mener Sosial- og helsedepartementet at staten bør overta ansvaret for pasientombudene. Sosial- og helsedepartementet vil imidlertid ikke tilrå en endring i navnet på ordningen. Navnet er innarbeidet og lett anvendbart.
Syketransport og skyss av behandlingspersonell
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at ansvaret for syketransport bør tilligge det forvaltningsnivå som er ansvarlig for spesialisthelsetjenesten. Ansvaret for skyss av behandlingspersonell ble anbefalt delt mellom forvaltningsnivåene som er ansvarlig for henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten.
Sosial- og helsedepartementet mener at spørsmålet om overføring av ansvar for syketransporttjenestene må ses i sammenheng med endringer i organiseringen av spesialisthelsetjenesten og eierforhold til sykehusene. Sosial- og helsedepartementet vil arbeide videre med å avklare ansvarsforholdene knyttet til syketransport og skyss av helsepersonell.
Statliggjøring av næringsmiddeltilsynet
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at ansvaret for næringsmiddeltilsyn i sin helhet bør bli statlig. NOU 1996:10 Effektiv matsikkerhet hadde forslag om å slå sammen de fem sentrale næringsmiddellovene til en lov, ett departement (Sosial- og helsedepartementet) og statliggjøring av næringsmiddeltilsynet. I lys av denne utredningen og St.meld. nr. 40 (1996-97) Matkvalitet og forbrukertrygghet, og Stortingets behandling av denne, arbeider de tre departementene som i dag har et forvaltningsansvar på næringsmiddelområdet (Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet) med forslag om å modernisere lovverket og effektivisere det offentlige tilsyn og kontrollapparat på området.
Statliggjøring av drikkevannkontrollen
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at staten overtar ansvaret for å kontrollere kvaliteten på drikkevann i kommunene. Sosial- og helsedepartementet vil følge opp spørsmålet om ansvaret for drikkevannkontrollen i arbeidet med ny næringsmiddellov.
9.7 Opplæringssektoren
Utvalg på opplæringssektoren
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at det nedsettes et utvalg med mandat å fremme forslag til tiltak som begrenser statens styring av grunnskolen og videregående opplæring og gir flere handlingsalternativer for kommunesektoren innenfor nasjonalt fastsatte rammer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ser det ikke som hensiktsmessig med et slikt utvalg, sett i lys av den nye opplæringsloven. Regelverket innenfor grunnskolen og videregående opplæring er også en del av gjennomgangen av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren (se kapittel 5).
Forhandlingsansvaret for undervisningssektoren
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at kommunesektoren bør ha forhandlingsansvaret for undervisningspersonell. Utvalget mente at dagens oppgavefordeling er i strid med det finansielle ansvarsprinsipp og prinsippet om at den som får tildelt en oppgave skal få et reelt drifts- og utviklingsansvar. Alle kommunene som i høringen uttalte seg om denne saken, var enige i utvalgets tilrådning.
Regjeringen vil ikke nå vurdere om forhandlingsansvaret for undervisningspersonell skal overføres fra staten til kommunesektoren.
Tilskudd til musikk- og kulturskoler
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at tilskudd til musikk- og kulturskoler innlemmes i inntektssystemet. Også Lunde-utvalget, juli 2000, anbefalte å innlemme tilskuddet. Begrunnelsen til Lunde-utvalget var at målet om å etablere tilbud i alle kommuner praktisk talt er nådd og at tilbudet i tillegg er sikret gjennom opplæringsloven. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere spørsmålet om innlemming av tilskudd til musikk- og kulturskoler i tilknytning til budsjettprosessen for 2002.
Skyss av førskolebarn
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at ansvar for skyss av førskolebarn etter opplæringsloven overføres fra fylkeskommunene til kommunene. Et klart flertall av kommunene som uttalte seg om saken i høringen, var enig med utvalget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er enig med utvalget i at dagens oppgavefordeling bryter med det finansielle ansvarsprinsipp, og at skyss av førskolebarn i svært begrenset grad kan samordnes med øvrige transporttilbud. Av den grunn, ønsker Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet å overføre denne oppgaven fra fylkeskommunene til kommunene.
9.8 Justissektoren
Den sivile rettspleie på grunnplanet
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde, i tråd med prinsippet om at det er et nasjonalt ansvar å sørge for rettssikkerhet og trygghet for innbyggerne, at staten overtar det økonomiske og administrative ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet i sin helhet. Det betyr at staten må overta ansvaret for forliksrådene. Der hovedstevnevitne- og namsmannsfunksjonene ivaretas av kommunen, må staten i tillegg overta ansvaret for disse.
Justisdepartementet er enig i at staten bør overta det økonomiske og administrative ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet i sin helhet. Når det gjelder den nærmere organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet, reiser dette en rekke kompliserte spørsmål. Justisdepartementet vil arbeide videre med disse når strukturen for domstolene i første instans og ordningen for domstolsadministrasjonen er fastlagt, jf. St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden og Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjonen og dommernes arbeidsrettslige stilling).
Konfliktrådene
I tråd med prinsippet om at det er et nasjonalt ansvar å sørge for rettssikkerhet og trygghet for innbyggerne, tilrådde utvalget at staten overtar det økonomiske og administrative ansvaret for konfliktrådene i sin helhet.
Justisdepartementet er enig i at staten bør overta ansvaret for konfliktrådene i sin helhet. Justisdepartementet vil vurdere organiseringen av konfliktrådene og deres tilknytning til stat og kommune i forbindelse med vurderingen av organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet.
Overformynderiet
På bakgrunn av at et eget utvalg ville få i mandat å revidere lovgivningen om vergemål og umyndige, ble spørsmålet om organiseringen av overformynderiet i liten grad vurdert av Oppgavefordelingsutvalget. Likevel bemerket Oppgavefordelingsutvalget at de oppgaver som overformynderiet i dag utfører, kan tilsi en overføring av ansvaret fra kommunene til staten.
Justisdepartementet arbeider for tiden med oppnevningen av et utvalg som skal revidere vergemålsloven og umyndiggjørelsesloven. I utkast til mandat bes utvalget bl.a. vurdere spørsmålet om statlig overtakelse av overformynderiene, og hvorvidt de bør sentraliseres. Utvalget forutsettes i den sammenheng å ta hensyn til de vurderinger og beslutninger som blir gjort på grunnlag av NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. Dersom utvalget ikke går inn for en sentralisert ordning, bør det vurderes å innføre regler om at alle overformynderiene skal ha en fast formann. Det er videre forutsatt at utvalget tar i betraktning det pågående arbeidet med fornyelse av den offentlige forvaltning, herunder prinsippene for forenkling av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren.
9.9 Kultursektoren
Tilskuddsordninger og regelverk
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at tilskuddsordningene på kulturområdet gjennomgås med sikte på å forenkle og redusere den statlige styringen betraktelig. Kulturdepartementet viser til at kultursektoren i liten grad er lovregulert, og at kommunesektoren har betydelig grad av oppgavefrihet. Kulturdepartementet har likevel merket seg utvalgets synspunkter og vil fremover ta hensyn til disse ved finansiering, styring og forvaltning av den lokale og regionale kultursektoren. Samtidig må det også tas hensyn til nasjonale mål på sektoren, og Kulturdepartementet forutsetter at det fortsatt skal føres en nasjonal kulturpolitikk i Norge. Kulturdepartementets politikk på denne sektoren må samtidig være i tråd med målsettingen om å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren.
Kulturdepartementet viser i den sammenheng til at to av Kulturdepartementets øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner (av i alt fem) er innlemmet i inntektssystemet/avviklet. Samtidig vurderes regelverket knyttet til spillemidler, tilskudd til lokale/regionale kulturbygg, fastsettelse av stedsnavn og krav om fagutdannet biblioteksjef i gjennomgangen av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren (se kapittel 5).
9.10 Barnevern og barnehager
Den kommunale delbetalingsordningen innen barnevern
Oppgavefordelingsutvalget mente at det viktigste tiltaket som kan iverksettes for å redusere utilsiktede virkninger av oppgave- og ansvarsdelingen innen barnevernet, er å foreta endringer av den kommunale delbetalingsordningen og heve satsene vesentlig.
Barne- og familiedepartementet har allerede økt den kommunale delbetalingen. Egenandelene for kommunenes bruk av fylkeskommunale tiltak økte fra 1. januar 2001 fra kroner 11 000 til kroner 22 000 per barn per måned. For unge som mottar behandling etter MST (multisystemisk terapi) og asylsøkende umyndige flyktninger videreføres den kommunale egenandelen på kroner 11 000 per måned per barn. De fylkeskommunale barneverntiltak har hatt en sterk kostnadsøkning de siste årene. Fylkeskommunene og Kommunenes Sentralforbund har ved flere anledninger uttrykt at kommunens andel av utgiftene til de fylkeskommunale tiltakene bør økes. Det vises også til omtale av barnevern i kapittel 6.
Forholdet mellom kommune og stat på barnehagesektoren
Oppgavefordelingsutvalget mente at det var behov for å tydeliggjøre ansvaret mellom kommunene og staten på enkelte områder på barnehagesektoren, bl.a. i forhold til kommunenes og fylkesmennenes tilsynsvirksomhet, og for å redusere statens styring.
Utbyggingsfasen for barnehagesektoren nærmer seg sin avslutning. St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre la opp til en diskusjon om bruk av økonomiske og juridiske virkemidler når sektoren er fullt utbygd. Det er enighet om at spørsmålet om finansieringen av sektoren må tas opp når utbyggingsmålet er nådd, og Stortinget har bedt om en grundig vurdering av finansieringsspørsmålet. Ved en eventuell overgang til rammefinansiering, vil en god del av de uklarheter som Oppgavefordelingsutvalget påpekte bli redusert, bl.a. i forhold til arbeidet med kontroll av tilskuddsutbetalingene.
Skatteinnkrevingen (skatt og folketrygdavgifter)
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde at det administrative ansvaret for skatteinnkrevingen overføres fra kommunene til staten, i lys av at dette er oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og forhold, og derfor i sin helhet bør være et statlig ansvar. Stortingets kontroll og konstitusjonskomite har i Innst.S. nr. 103 (2000-2001) gitt merknader til Dok. nr. 3:12 (1999-2000) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende innfordring av skatter. Komiteen viser i den forbindelse til at Oppgavefordelingsutvalget har vurdert organiseringen av skatteoppkreverfunksjonen, og legger til grunn at saken vil komme til Stortinget på egnet måte. Regjeringen har behov for å vurdere enkelte sider av saken nærmere, og vil komme tilbake med en redegjørelse for Stortinget.