4 Spesialisthelsetjenesten

Sosial- og helsedepartementet sendte 18. januar 2001 ut til høring regjeringens forslag om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Kapitlet redegjør kort for bakgrunnen for den foreslåtte reformen, og hvilke tjenester som omfattes av reformen. Videre skisseres den foreslåtte modell for statens organisering av spesialisthelsetjenesten. For en nærmere utdyping av disse problemstillingene vises det til høringsnotatet og den kommende odelstingsproposisjonen.

4.1 Bakgrunn for regjeringens forslag om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten

Den foreslåtte reformen har ikke som utgangspunkt kritikk av dagens eiere - fylkeskommunene. Forslaget er først og fremst basert på en systemvurdering. Ved å gjøre ansvarsforholdene klarere og enklere vil det bli enklere å gjøre noe med svakhetene i helsevesenet. Vurderingen er at dette best lar seg gjøre ved å samle eieransvaret, både formelt og reelt. Dette totalansvaret må kombineres med en utstrakt bruk av delegeringsteknikker, og da først og fremst ved at virksomhetene organiseres som foretak.

Det norske helsevesen har en rekke kvaliteter som er utviklet med fylkeskommunene som eiere. Undersøkelser av pasientenes tilfredshet viser også at de i hovedsak er fornøyd med sykehusenes tjenester. Likevel er det svakheter ved dagens system. Dette kommer til uttrykk gjennom lange ventetider, korridorpasienter, mangelfull samordning, store ulikheter og dårlig ressursutnyttelse.

Det er fra Sosial- og helsedepartementets side understreket at reformen fullt ut baseres på at eksisterende helsepolitiske mål skal opprettholdes: At hele befolkningen uavhengig av alder, kjønn og bosted, gis god tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet i en offentlig styrt helse- og omsorgssektor. Denne målsettingen har ligget fast over tid, men i tiltakende grad blitt konkretisert gjennom mål om å:

• øke behandlingskapasiteten og redusere ventetider for undersøkelse og behandling,

• prioritere pasienter i tråd med de retningslinjer som nasjonalt trekkes opp,

• sikre en effektiv spesialisthelsetjeneste basert på kunnskap om de beste behandlingsmetodene,

• ha god tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted,

• ivareta sykehusenes forsknings- og utdanningsoppgaver, og

• styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten.

4.2 Fylkeskommunale oppgaver som berøres av den statlige overtakelsen

Den systemvurdering som ligger til grunn for regjeringens forslag er av generell karakter, og gjelder derfor alle deler av spesialisthelsetjenesten. I spørsmålet om hvilke fylkeskommunale oppgaver den statlige overtakelse skal omfatte, kommer det i tillegg betraktninger av praktisk behandlingsmessig karakter. Det har i forbindelse med forslaget vært viktig å sikre sammenheng i behandlingsforløp, helhetlig tilnærming til ulike lidelser og sikre institusjoners gjensidige avhengighet. Dette har vært særlig viktig i vurderingen av ansvaret for rehabilitering og psykisk helsevern. De fylkeskommunale oppgavene innen rusmiddeltiltak, barnevern og familievern er nærmere beskrevet og vurdert i kapittel 6.

Oppgaver som omfattes av den statlige overtakelsen

Forslaget om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten dreier seg både om ansvaret for å produsere helsetjenester og ansvaret for å sørge for at innbyggerne får de tjenester de har krav på. Reformen vil derfor på ulike måter berøre både offentlig og privat tjenesteproduksjon.

De offentlig finansierte tjenestene innen spesialisthelsetjenesten er i sin helhet omfattet av forslaget om statlig overtakelse. Staten vil derfor også overta de etablerte driftsavtalene med private sykehus, og etablere driftsavtaler med institusjoner som har vært innlemmet i de fylkeskommunale planene uten at avtaleforholdet nødvendigvis er blitt formalisert. Det legges opp til at ansvaret for følgende tjenester overtas av staten fra 1. januar 2002:

• somatiske spesialisthelsetjenester,

• psykisk helsevern,

• rehabilitering og habilitering,

• laboratorie- og radiologiske tjenester,

• private spesialister med driftsavtaler,

• ambulansetjenesten og

• sykehusapotekene.

4.3 Organiseringen av det statlige eierskapet

Ved et eventuelt statlig eierskap må en gjennom organiseringen ta hensyn til:

• behovet for å få til driftsmessig effektivisering på sykehusene,

• behovet for å få gjennomført nødvendig strukturstyring/funksjonsfordeling,

• behovet for å ivareta overordnet politisk styring av helsetjenesten, og

• opprettelse av helseforetak.

Forslaget om statlig eierskap baserer seg på opprettelse av et begrenset antall regionale helseforetak. I vurderingen av antallet vil det bli tatt hensyn til at de regionale helseforetakene skal være store nok til å kunne utøve en strategisk styring på tvers av dagens fylkeskommuner. En fordeling av funksjoner og oppgaver mellom sykehusene er nødvendig for å utnytte muligheten for å effektivisere og bedre kvaliteten i helsetjenesten.

Den politiske styringen av spesialisthelsetjenesten vil ved statlig eierskap bli utøvd gjennom overordnede prioriteringer i form av stortingsvedtak for budsjettperioden. Det skal ikke være en politisk styring av selve utførerfunksjonen. Foretaksorganiseringen forutsetter at styringen fra eier skal foregå gjennom foretaksmøtet. Dette gir også rom for nødvendig politisk styring, både gjennom eierstyring samt de andre virkemidlene staten disponerer.

Hvert av de regionale helseforetakene skal ha et styre oppnevnt av eier. Styret skal ha en lokal/regional kompetanse og tilknytning. Styret skal ha som oppgave å sørge for at foretakets samlede virksomhet er i samsvar med de mål som Stortinget setter for helsetjenesten. I lovutkastet vil det bli lagt opp til at helsepolitiske, utdannings- og forskningspolitiske mål også kan fastsettes i vedtektene. Helseforetakene skal forholde seg til departementet uten noe mellomledd.

De regionale helseforetaket skal ha en todelt rolle. Det skal sørge for best mulig drift av egne virksomheter, men samtidig ha ansvaret for å kjøpe nødvendige tjenester av andre tjenesteytere, f.eks. andre offentlige helseinstitusjoner, private spesialister, laboratorier eller andre. Dette skal gjøres slik at fordelingspolitikkens mål, slik det er nedfelt gjennom lovgivning og andre politiske vedtak, blir realisert. Det regionale helseforetakets overordnede målsetting blir å fremskaffe best mulige helsetjenester for de tildelte ressurser basert på behovet i regionen.