2 Arbeidet med regionale konflikter

Feltoperasjonene er etter Regjeringens vurdering kanskje OSSEs viktigste bidrag. OSSE har i dag 17 sendelag. Sendelagene har virksomheter innenfor alle OSSEs tre dimensjoner, og samarbeider konkret og på en dag-til-dag-basis med landenes myndigheter og med andre internasjonale organisasjoner. Norge bidro i 2004 til OSSEs virksomhet med totalt 26,3 millioner til prosjekter og gjennom å sekondere personell til feltvirksomheten. Av disse var 13 millioner ren prosjektstøtte. Resten ble brukt til å styrke OSSEs arbeid gjennom sekondering av 13 sivile medarbeidere og åtte polititjenestemenn. Norge fikk i 2004 sekondert en sendelagsleder, Ivar Vikki i Almaty, Kasakhstan. Fra Regjeringens side vil man i 2005 fortsatt aktivt fremme kvalifiserte kandidater til stillinger i OSSE-systemet.

2.1 Vest-Balkan

I mer enn ti år har OSSE vært en sentral aktør i arbeidet med fred, forsoning, demokrati- og institusjonsbygging på Vest-Balkan. Organisasjonens feltvirksomhet har fremdeles sitt tyngdepunkt her, og nærmere to tredjedeler av OSSEs feltmidler går til sendelagene i regionen. Sendelagene har imidlertid begynt en forsiktig nedtrapping av sine aktiviteter i deler av regionen etter hvert som oppgavene i mandatene fullføres eller arbeidet overføres til nasjonale myndigheter og lokale aktører. Utviklingen i de fleste landene på Vest-Balkan har vært positiv også i 2004, men det er stadig en underliggende fare for uroligheter mellom de etniske folkegruppene. Dette ble ikke minst synliggjort gjennom opptøyene i Kosovo i mars 2004.

Flere av landene i regionen har tidligere sett OSSEs feltnærvær som et hinder for tilnærming til Europa. Denne oppfatningen har endret seg, og regjeringene har erkjent at OSSEs bidrag til landenes reformarbeid er av stor verdi. Landene på Vest-Balkan ønsker en tettere tilknytning til det euro-atlantisk samarbeidet og medlemskap i EU og NATO. Institusjonell og juridisk reform og tilpasning til europeiske standarder er derfor hovedfokus for regjeringene i regionen. OSSE spiller en viktig rolle som pådriver og rådgiver i dette arbeidet. Sendelagene hjelper til i oppbyggingen av demokratiske institusjoner og nasjonalt lovverk for å styrke demokrati, menneskerettigheter og rettsstat.

Selv om utviklingen i regionen har vært positiv, har landene fremdeles en lang vei å gå for å tilfredsstille europeiske standarder. Det er fortsatt problemer knyttet til retur av flyktninger og internt fordrevne. Videre er det til dels mangelfulle samarbeidet med Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for Det tidligere Jugoslavia (ICTY) fortsatt en hemsko for euro-atlantisk integrasjon. Både EU og NATO har satt fullt samarbeid med ICTY som en ufravikelig betingelse for medlemskap.

I Kroatia har sendelaget i 2004 fokusert på flyktningeretur, minoritetsrepresentasjon, overvåking av rettssaker mot krigsforbrytere og reform av medialovgivningen og valglovgivningen. Den kroatiske regjeringen har forpliktet seg til å øke tempoet i reformprosessene og bedre innsatsen for at serbiske flyktninger skal kunne vende tilbake til Kroatia. Kroatia fikk kandidatstatus til EU i 2004, og dette har gitt ytterligere drivkraft til de nødvendige reformprosessene. Sendelaget har registrert en positiv utvikling med hensyn til tilbakeføring av eiendom til flyktninger og assistanse til gjenoppbygging av boliger som ble ødelagt under krigen. Fortsatt har imidlertid kun en tredjedel av de etniske serberne som flyktet på 90-tallet, returnert til Kroatia. Det skyldes for en stor del administrative og byråkratiske hindringer som ennå ikke er blitt fjernet.

Det har vært fremgang å spore når det gjelder pressefrihet og reform av politi og rettsvesen i Kroatia. Lite er imidlertid blitt gjort for å endre valglovgivningen. Sendelaget arbeider derfor aktivt med dette og bistår regjeringen med å endre denne lovgivningen i henhold til anbefalinger fra ODIHR og Europarådet. Minoritetsrepresentasjon i valgte organer er tilfredsstillende i Kroatia, men to år etter vedtaket av minoritetsloven er garantien om ansettelse av minoritetsrepresentanter i domstolene, politiet og statsadministrasjonen i liten grad gjennomført. Sendelaget har derfor i 2004 arbeidet aktivt for å øke andelen ansatte fra minoritetene i offentlig administrasjon.

I Kosovo er mistroen blant de etniske folkegruppene fremdeles stor. Opptøyene i mars 2004 var et synlig bevis på dette og samtidig en påminnelse om at et fortsatt internasjonalt nærvær er nødvendig. Det må legges et varig grunnlag for fred og forsoning mellom alle etniske folkegrupper. Sendelagets viktigste oppgave er derfor å assistere i utviklingen av bærekraftige demokratiske institusjoner, fremme rettsstatens prinsipper og sikre respekt for menneskerettighetene. OSSEs sendelag i Kosovo er organisasjonens største og utgjør pilaren for institusjonsbygging i FNs misjon i Kosovo (UNMIK).

Forberedelsen til valget på Kosovo-forsamlingen i oktober 2004 var en av de viktigste og mest utfordrende oppgavene til sendelaget i 2004. Sendelaget hadde ansvaret for å påse at Kosovos sentrale valgkommisjon gjennomførte et fritt og rettferdig valg. Til tross for dystre spådommer ble valget gjennomført i rolige former, i henhold til OSSEs og Europarådets prinsipper og internasjonale standarder for demokratiske valg. Kosovo-serberne boikottet beklageligvis valget. Sendelaget omtalte likevel selve gjennomføringen av valget som et eksempel til etterfølgelse.

Ytterligere fremskritt i prosessen for gjennomføring av europeiske standarder er en forutsetning for at samtaler om status kan ta til i midten av 2005. Som en følge av ambassadør Kai Eides rapport til FNs generalsekretær om situasjonen i Kosovo har UNMIK foretatt en prioritering av tiltak for gjennomføringen av standardmålene. Parallelt med dette overføres mer ansvar fra UNMIK til de provisoriske selvstyremyndighetene. Overføring av ansvar fordrer økt innsats for kapasitetsbygging. Sendelaget i Kosovo har en viktig oppgave i denne prosessen når det gjelder institusjonsbygging, demokratisering og menneskerettigheter.

Det faste råd vedtok i desember 2003 et nytt mandat for sendelaget i Albania . Endringen i mandatet ble gjort etter henstilling fra albanske myndigheter, som ønsket å gi sendelaget en større rolle som rådgiver og praktisk tilrettelegger med mindre fokus på overvåking. Det overordnede målet for sendelaget i 2004 har vært støtte til demokratisering, fremme av rettsstatens prinsipper og fremme av respekt for menneskerettighetene. For å oppnå dette har sendelaget gitt assistanse til reform av lovgivning og rettsvesenet. Sendelaget har også gitt verdifulle bidrag innen eiendomsreform, regional administrativ reform, reform av valglovgivning, kapasitetsbygging for parlamentet, bekjempelse av menneskehandel og korrupsjon, mediautvikling, utvikling av det sivile samfunn og assistanse innen politiarbeid.

Reformarbeidet har imidlertid gått sakte, og sendelagslederen i Albania har pekt på manglende politisk vilje som hovedårsaken. Sendelaget har i 2004 samarbeidet med de albanske myndighetene for å endre valglovgivningen og gjennomføre en rekke valgtekniske reformer. En tilfredsstillende gjennomføring av parlamentsvalget i 2005 vil ha avgjørende betydning for Albanias ønske om integrasjon i euro-atlantiske strukturer.

I 2004 har sendelaget i Bosnia-Hercegovina arbeidet for reform innen utdanning, forsvars- og sikkerhetssamarbeid, menneskerettigheter, demokratisering og reform av offentlig forvaltning. For å fremme demokratisk styresett og å ansvarliggjøre myndighetene har sendelaget også fokusert på å bevisstgjøre ungdom og politikere om viktigheten av at ungdom deltar i det sivile samfunn på regionalt og lokalt nivå. Utdanning og reform av utdanningssektoren har også stått høyt på sendelagets dagsorden. Mye arbeid gjenstår også i forhold til å sikre roma/sinti-befolkningen like rettigheter, avhjelpe politisk apati, bekjempe menneskehandel, og redusere det store antallet flyktninger og internt fordrevne.

Forsvarsreformen har vært en suksess, og de tekniske forutsetningene for medlemskap i NATOs partnerskap for fred (PfP) ser ut til å være tilfredsstilt. Bosnia-Hercegovinas væpnede styrker utgjør nå 12 000 personer samlet under én kommando og med full statlig, sivil kontroll. Dette er en stor prestasjon som OSSE-sendelaget i stor grad har bidratt til. Sendelaget vil fortsette å fokusere på områder som parlamentarisk kontroll med de væpnede styrker og reduksjon av våpen og ammunisjonslagre.

I 2004 har man sett en videre konsolidering av de demokratiske institusjoner i Serbia og Montenegro . Mindretallsregjeringen i Serbia har vedtatt viktige lover, blant annet innen økonomi og media. De vedtatte lovene må imidlertid gjennomføres på en riktig måte for at det skal bidra til konsolideringen av rettsstaten. Det er også nødvendig med lover på viktige områder som ombudsmann, politi, vitnebeskyttelse og religiøs frihet. På reformagendaen til Serbias regjering har også stått bekjempelse av organisert kriminalitet og korrupsjon, spørsmålet om Kosovo, bedring av økonomien og utarbeidelse av ny grunnlov. Generelt er det nødvendig med et temposkifte i reformbestrebelsene og i gjennomføringen av ny lovgivning, så vel i Serbia som i Montenegro. Sendelaget har i samarbeid med myndighetene bidratt til å drive arbeidet fremover og har gått i bresjen for arbeidet med politireform i Serbia og Montenegro. Et omfattende reformprogram er utarbeidet i samråd med serbiske myndigheter mens et tilpasset program gjennomføres i forhold til Montenegro. Den norsk-ledede politiavdelingen i sendelaget har spilt en sentral rolle i både utarbeidelsen og gjennomføringen av dette programmet.

I Makedonia har sendelagets viktigste oppgave vært å følge opp iverksettelsen av Ohrid-avtalen fra 2001. Utviklingen i landet har vært positiv de siste tre årene, og sikkerhetssituasjonen er vesentlig forbedret. Ifølge ODIHR ble presidentvalget i april stort sett gjennomført i samsvar med OSSEs krav til gjennomføring av valg. I folkeavstemningen om kommuneinndeling, som ble avholdt i november, var deltakelsen under det lovbestemte kravet om 50 prosent. Folkeavstemningen ble kjent ugyldig, og det ble således ikke støtte til forslaget om å beholde den eksisterende kommuneinndelingen. Resultatet gjør myndighetene i stand til å fortsette gjennomføringen av de viktige desentraliseringsreformene i samsvar med Ohrid-avtalen. Etter folkeavstemningen har sendelaget lagt ned mye arbeid i de tekniske forberedelsene til lokalvalget som skal finne sted tidlig i 2005.

Sendelagets forhold til EUs politioperasjon Proxima er godt. Det er Regjeringens syn at Proximas overvåking og rådgivning til Innenriksdepartementet utfyller sendelagets arbeid med politiopplæring og samfunnspoliti på en god måte. Til sammen utgjør dette en helhetlig og koordinert tilnærming til politireformer i Makedonia. I 2004 har sendelaget fokusert på reform av lokale myndigheter. Dette er en følge av loven om desentralisering som ble vedtatt i 2004. Videre har sendelaget engasjert seg i interetnisk relasjonsbygging, spesielt rettet mot ungdom i forbindelse med utdanning, reform av rettsvesenet, bekjempelse av menneskehandel, støtte til ombudsmannen og reform av statlig kringkasting.

2.2 Kaukasus

OSSE er representert med sendelag i Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. Sendelagene har et bredt mandat som omfatter aktiviteter innenfor den politisk-militære, den økonomiske og miljømessige samt den menneskelige dimensjon. Sendelagene i Armenia og Aserbajdsjan arbeider uavhengig av Minsk-gruppens aktiviteter.

OSSEs Minsk-gruppe ledes av Russland, USA og Frankrike som medformenn, samt partene i konflikten om Nagorno-Karabakh, Armenia og Aserbajdsjan. Gruppen har i løpet av året organisert flere møter innenfor den såkalte Praha-prosessen, hvor landene representeres av sine respektive utenriksministre, men heller ikke i 2004 har det vært tegn til fremgang. OSSE-formannen har også utnevnt en personlig representant til denne konflikten.

Menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan er fortsatt vanskelig. Landet har fremdeles politiske fanger, pressefriheten er redusert, og forsamlings- og ytringsfriheten er begrenset. Hendelser det siste året tyder dessuten på at også religionsfriheten er truet. Korrupsjon og problemer i politi og rettsvesen vanskeliggjør en positiv utvikling av det aserbajdsjanske samfunnet.

Sendelaget har arbeidet for å etablere en balanse mellom tiltak for å styrke den sosio-økonomiske utviklingen og støtte til prosjekter og programmer som skal bidra til å sikre en demokratisk utvikling. Sentralt står respekten for rettsstatsprinsippene og etablering av demokratisk kontroll over landets væpnede styrker. Fortsatt assistanse til politiet er en annen høyt prioritert oppgave. Sendelaget viderefører også støtten til utvikling av små og mellomstore bedrifter - i all hovedsak i regioner utenfor hovedstaden.

Aserbajdsjan gjennomførte i desember sitt andre lokalvalg etter uavhengigheten. Valget var imidlertid preget av en rekke uregelmessigheter, og internasjonale observatører registrerte en rekke mangler under opptellingen av stemmene.

Kontoret i Armenia ledes av den første russiske sendelagsleder i et SUS-land. I OSSE har det lenge vært en forståelse om at Russland ikke kan få sendelagsledere i land som har vært del av det tidligere Sovjetunionen. Etterhvert er det imidlertid blitt klart at Russland ikke vil akseptere å være utelukket fra slike lederstillinger.

Utviklingen av det sivile samfunn står sentralt i mandatet til sendelaget, og OSSE-kontoret har sammen med andre internasjonale aktører engasjert seg for å få i gang dialog mellom regjeringen og opposisjonen. I Det faste råd er det flere ganger blitt uttrykt bekymring over at det ikke har lykkes å få til en dialog mellom regjeringen og opposisjonen i parlamentet.

Sendelaget har også registrert en rekke tilfeller av fengsling og trakassering av journalister og tilhengere av opposisjonspartiene. Videre har sendelaget prioritert samarbeidet med nasjonalforsamlingen og reform av landets valglover, samt programmet for politiassistanse, bekjempelse av terrorisme, menneskehandel og andre former for organisert kriminalitet.

Parlamentsvalget i Georgia i november 2003 var skjemmet av en rekke uregelmessigheter. Et folkelig opprør i etterkant av valget resulterte i den såkalte roserevolusjonen. Fredelige massedemonstrasjoner under ledelse av opposisjonslederne Mikhail Saakasjvili og Nino Burjanadze tvang president Sjevardnadze til å gå av. Resultatet av valget i november 2003 ble annullert. Nytt presidentvalg ble holdt i januar 2004. OSSE/ODIHR hadde en viktig rolle i valgovervåkningen. Både Norge og andre land gav betydelig økonomisk støtte til ODIHRs virksomhet i forbindelse med presidentvalget. Saakasjvili vant en overveldende seier. ODIHR konstaterte etter valget at det fortsatt var noen uregelmessigheter i gjennomføringen, men at det var gjort betydelige fremskritt siden parlamentsvalget i 2003. Nytt valg på nasjonalforsamling ble holdt 25. mars 2004, og her var det ytterligere forbedringer i valgprosessen.

Etter maktskiftet i Georgia har den nye regjeringen igangsatt et omfattende reformprogram med sikte på å vitalisere økonomien og forbedre levestandarden og de sosiale forholdene for befolkningen. Andre viktige prioriteringer har vært restrukturering av statsadministrasjonen og politiet og bekjempelse av korrupsjon. OSSE-sendelaget har drøftet med myndighetene hvordan OSSE best kan bistå i reformprosessen og vil vektlegge kapasitetsbygging som kan fremme utviklingen mot en moderne demokratisk stat. I 2004 har sendelaget blant annet hjulpet georgiske myndigheter med å opprette et nasjonalt folkeregister og å bidra til reform av valgordningen ved å gi assistanse til utarbeidelsen av ny lovgivning.

President Saakasjvili begynte kort tid etter sin tiltredelse å legge press på utbryterrepublikken Adsjara. Situasjonen ble utover våren svært spent, men i mai 2004 ble partene enige om en fredelig løsning på konflikten. Etter suksessen i Adsjara ønsket president Saakasjvili å gjenopprette Georgias territorielle integritet ved å søke å bryte den fastlåste situasjonen i Sør-Ossetia. Saakasjvili feilberegnet situasjonen, og konflikten eskalerte. Sør-Ossetia fikk tilført våpen fra russiske delrepublikker, og det ble skuddvekslinger og tap av menneskeliv sommeren 2004. Partene ble imidlertid enige om en våpenhvileavtale og senere også om å demilitarisere konfliktsonen. Oppfølgingen har ikke vært vellykket. I løpet av 2004 har Georgia ønsket å styrke OSSEs rolle i forhold til konflikten i Sør-Ossetia, men Russland har gått klart imot. OSSE-sendelaget støtter FNs arbeid for å finne en løsning for å gjenopprette Georgias territorielle integritet.

OSSEs grenseovervåking (BMO) av Georgias grenser mot Dagestan, Ingusjetia og Tsjetsjenia har vært en stabiliserende og konfliktforebyggende faktor i regionen. I løpet av 2004 har imidlertid Russland gjentatte ganger krevd at grenseovervåkningsoperasjonen nedlegges. Ved minister­rådet i Sofia kom man ikke til enighet om en forlengelse av mandatet for grenseovervåkningsoperasjonen. Sendelaget har derfor utarbeidet en tilbaketrekkingsplan, og operasjonen skal avvikles i sin nåværende form. EU vurderer en mulig videreføring av operasjonen etter ønske fra den georgiske regjeringen.

Når det gjelder OSSEs engasjement i Tsjetsjenia , har ikke det bulgarske formannskapet i 2004, på grunn av Russlands holdning, funnet det mulig å arbeide for å gjenopprette OSSE-nærværet i delrepublikken. Regjeringen beklager sterkt at det ikke har vært noe fremskritt å spore på dette området.

Sammen med andre vestlige land har Norge uttrykt sterk bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Tsjetsjenia og for den humanitære situasjonen blant de internt fordrevne som befinner seg i Ingusjetia. Russland har blant annet svart på denne kritikken ved å påvirke de internt fordrevne til å vende tilbake til Tsjetsjenia. Norge har understreket at slik tilbakevending må være frivillig.

2.3 Moldova, Hviterussland og Ukraina

Sendelaget i Moldova har som hovedoppgave å bidra til en løsning av den transnistriske konflikten. En viktig forutsetning for dette er tilbaketrekking og destruksjon av russisk militært materiell og tilbaketrekking av personell fra Moldova. I 2004 har det vært stillstand i den politiske forhandlingsprosessen, og spenningen mellom de to partene har vært høyere enn på mange år, spesielt i sikkerhetssonen rundt Benderi og Dubossari. Ingen ammunisjon er trukket ut med unntak av én togavgang i mars. Siden har det ikke vært trukket ut militært materiell og personell. Sendelaget har i lengre tid utarbeidet et sett med sikkerhets- og tillitsbyggende tiltak for å bedre forholdet mellom partene.

Både Moldova og Transnistria har i 2004 ved forskjellige anledninger nektet å returnere til det såkalte femsidige forhandlingsformatet (OSSE, Russland og Ukraina samt representanter fra Moldova og Transnistria). Det fant imidlertid sted konsultasjoner i det femsidige forhandlingsformatet i november. Konsultasjonene var ment å skape et rammeverk for tillitsbygging mellom moldovsk og transnistrisk side. Partene har uttrykt ønske om å videreføre forhandlingene og vil utarbeide en liste over saker som kan søkes løst gjennom forhandlinger og politisk dialog.

Transnistria-konflikten er jevnlig blitt drøftet i Det faste råd i 2004. Det er blitt rettet sterk kritikk mot de selvutnevnte myndighetene i Transnistria. I siste halvdel av 2004 ble kritikken spesielt fokusert på de transnistriske ”myndighetenes” stengning av moldovske skoler som underviser i moldovsk språk med latinsk, og ikke kyrillisk, skrift. De har også lagt problemer i veien for elektrisitetsleveranser og har stengt jernbanelinjer.

Det har stadig blitt lagt hindringer i veien for sendelagets medlemmer, ikke bare hva gjelder adgang til ammunisjonslageret i Kolbasna, men også til Transnistria for øvrig. Dette er i strid med gjeldende avtaler for OSSEs virksomhet i regionen.

OSSEs sendelag har i løpet av 2004 også vært engasjert i områder innen den menneskelige dimensjon. Problemer knyttet til pensum og bruk av det latinske alfabet i moldovske skoler i Transnistria har eksistert i flere år. Sendelaget har engasjert seg i forhandlinger mellom de to partenes undervisningsmyndigheter uten at man har oppnådd nevneverdige resultater. Bekjempelse av menneskehandel har også stått høyt på sendelagets dagsorden. I samarbeid med moldovske myndigheter er man i ferd med å utarbeide lover for bekjempelse av alle typer menneskehandel. Sendelaget har også besørget kompetansebyggende tiltak for dommere, påtalemyndighet og politi for bedre å sette dem i stand til å ta tak i problemet, samt beskytte ofre for menneskehandel og vitner.

Forholdet mellom Hviterussland og OSSE har i løpet av året blitt mer anstrengt. OSSE-kontoret i Minsk rettet flere ganger søkelyset mot hviterussiske myndigheters kampanje mot uavhengige organisasjoner, media og politisk opposisjon.

I Det faste råd fortsatte imidlertid Hviterussland å vise til landets lovgivning og strafferettslige prosedyrer som svar på kritikk fra de vestlige land i konkrete saker. Dette er fra vestlig side avvist, med påminnelse om at deltakerlandene har akseptert at deres lover og håndhevelsen av dem skal være i tråd med OSSEs normer og prinsipper.

Parlamentsvalget i Hviterussland i oktober 2004 ga et nedslående bilde av situasjonen i landet. ODIHRs valgobservasjon viste at universelle prinsipper og grunnlovfestede demokratiske rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet ikke ble respektert. Det ble særlig fremhevet at en rekke kandidater ble ekskludert fra valget, samt at en rekke valgkontorer ble stengt under valgkampen. Det ble også rapportert om arrestasjoner av kandidater og utilbørlig press mot stemmegivere. Observatørene hadde dessuten problemer med å følge stemmeopptellingen. Hviterussiske myndigheter unnlot dermed å legge forholdene til rette slik at folkeviljen kunne komme til uttrykk, hvilket er en av forpliktelsene i OSSEs kriterier for valg. Norge bidro med tre observatører til OSSEs observatørkorps.

I tilknytning til valget besluttet president Lukasjenko å holde en parallell folkeavstemning som ville åpne for hans tredje presidentperiode. Beslutningen var ventet, men brakte debatt om hvorvidt OSSE også skulle observere den konstitusjonelt tvilsomme beslutningen om å avholde en slik folkeavstemning. OSSE kunne dermed bli oppfattet å legitimere den folkeavstemningen som ga Lukasjenko en ny presidentperiode. Løsningen ble at OSSE begrenset seg til å rapportere om hendelser ved avstemningen som kunne ha innvirkning på parlamentsvalget.

Presidentvalget i Ukraina ble et av det mest omtalte valgspørsmålene i 2004 og drøftet gjentatte ganger i Det faste råd. Fra vestlig side ble det på grunnlag av ODIHRs valgrapporter rettet sterk kritikk mot Ukraina for gjennomføringen av presidentvalget i november som på en rekke punkter brøt med internasjonale normer for frie og rettferdige valg. Norge oppfordret på sin side flere ganger Ukraina til å granske rapportene om valgfusk og foreta en gjennomgang av alle sider ved valget for å sikre at resultatet ble i samsvar med demokratiske prinsipper og folkets vilje. Norge bidro med fem OSSE-observatører, i hver av de to første valg­rundene.

Opposisjonen nektet å anerkjenne statsminister Janukovitsj som valgets vinner, og i flere uker etter valget demonstrerte hundretusener av opposisjonens tilhengere i hovedstaden Kiev og andre byer i protest mot det offisielle valgresultatet. Det var derfor svært gledelig at den spente situasjonen ble løst uten voldelige midler. Ukrainas høyesterett underkjente valget på grunn av valgfusk og bestemte at de to kandidatene skulle møtes til omvalg 26. desember. 16 norske valgobservatører inngikk i OSSEs observatørkorps. Omvalget ble gjennomført på en måte som ifølge OSSEs observatører i stor grad tilfredsstiller anerkjente prinsipper.

Ukrainske myndigheter har uttrykt takknemlighet for støtten i forbindelse med avholdelsen av valget. Ukraina har uttalt et klart ønske om å videreføre samarbeidet. Siktemålet for OSSEs virksomhet i Ukraina er å bistå statlige organer i arbeidet for å tiltrekke seg investeringer, styrke infrastruktur, støtte omstilling av forsvaret, tilpasse lovgivning med hensyn til menneskerettigheter og demokratiske standarder, samt bekjempe menneskehandel.

2.4 Sentral-Asia

Samarbeidet innenfor OSSE gir en unik mulighet for dialog og nær kontakt med de fem sentralasiatiske land: Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan. Utviklingen i regionen har betydning for sikkerhetssituasjonen også i Europa i lys av økningen av ulovlig handel med mennesker, våpen og narkotika. I tillegg kommer kampen mot terrorismen.

OSSE har feltnærvær i alle de fem sentralasiatiske land. Det har de siste årene vært bred enighet innen OSSE om økt satsing i Sentral-Asia, men sammenlignet med sendelagene på Balkan, er feltkontorene i Sentral-Asia likevel små. Etter Regjeringens syn er det riktig å fortsette den gradvise opptrappingen av OSSEs aktiviteter i Sentral-Asia. Landene sliter med mange felles problemer som en følge av historiske, kulturelle og politiske forhold. Ingen av landene har hatt en fortid som selvstendige stater. Miljøproblemer, korrupsjon og manglende regionalt samarbeid hemmer utviklingen. De sentralasiatiske land har fortsatt en lang vei å gå før de oppfyller forpliktelsene som ligger i OSSE-samarbeidet selv om det er store forskjeller i demokratisk utvikling mellom landene.

Regimet i Turkmenistan står i en særstilling med til dels alvorlige brudd på menneskerettighetene, men det er også grunn til alvorlig bekymring over utviklingen i Usbekistan. Til tross for vedvarende internasjonalt press vil Turkmenistan fortsatt ikke tillate at Den internasjonale Røde Kors-komitéen får adgang til å besøke fengslede. Sommeren 2004 nektet Turkmenistan å forlenge akkrediteringen til OSSEs sendelagsleder i landet. OSSE-senteret ble stående uten leder resten av året. Parlamentsvalget i Usbekistan 26. desember 2004 ble vurdert av ODIHRs observatørgruppe å ligge langt fra anerkjente, internasjonale standarder for gjennomføring av demokratiske valg.

Sammen med en rekke andre land fortsetter Norge engasjementet i forhold til demokrati og menneskerettigheter i Sentral-Asia. Det er viktig at det internasjonale samfunn bidrar med tiltak som påskynder demokratiseringsprosessen, men samtidig må man være realistisk med hensyn til hvilket tempo som kan forventes når det gjelder reformer. Finlands tidligere president, Martti Ahtisaari, har også i 2004 vært OSSE-formannens personlige utsending til Sentral-Asia. Ahtisaari har besøkt regionen en rekke ganger og tatt opp behovet for demokratiske reformer og respekt for grunnleggende rettigheter direkte med toppledelsen i de fem landene.

Kasakhstan arbeider aktivt for å få OSSE-formannskapet i 2009. Det er det første SUS-landet som har slike ambisjoner. For OSSE vil det være viktig å sikre at også fremtidige formannskapsland har full respekt for grunnleggende demokratiske rettigheter. På den annen side vil det være uheldig dersom det blir skapt inntrykk av at noen deltakerland er ekskludert fra lederposisjoner i organisasjonen. Vedtaket om formannskapet i 2009 må fattes på OSSEs ministermøte i 2006. Kasakhstan vil ha behov for bistand dersom landet skal bli i stand til å påta seg formannskapsvervet. Fra norsk side har vi sagt oss rede til å bistå kasakhske myndigheter med opplæring. Avviklingen av parlamentsvalget i Kasakhstan høsten 2004 innebar klare forbed­ringer i forhold til tidligere valg, men valget tilfredsstilte likevel ikke OSSEs krav.