7 Administrative spørsmål

OSSEs budsjett for 2004 ble vedtatt med en ramme på EUR 179,7 millioner. Dette var en reduksjon sammenlignet med 2003-budsjettet, som hadde en ramme på EUR 185,7 millioner. Regjeringen mener det er uheldig for OSSEs troverdighet dersom de politiske vedtakene ikke kan gjennomføres i praksis fordi OSSE ikke får de nødvendige ressurser. Fra norsk side var en særlig bekymret for 2004-budsjettet, hvor det var avsatt for lite ressurser til ODIHR. I løpet av året viste det seg at det ble nødvendig med en tilleggsbevilgning til ODIHRs arbeid med valgobservasjon. Norge var et av de få land som tok til orde for å øke det regulære budsjettets andel til ODIHR, i lys av alle de nye oppgaver denne institusjonen er blitt tillagt.

2004-budsjettet innebar en økning av aktivitetene i Sentral-Asia og Kaukasus. Den forsiktige nedtrappingen av virksomheten i landene i Sørøst-Europa fortsatte, med unntak for Serbia og Montenegro. Sørøst-Europa er fortsatt hovedinnsatsområde for OSSE med omlag 55 pst. av det totale budsjettet. Antallet budsjetterte stillinger i OSSE var i fjor 4016. Av disse arbeider omtrent ute i sendelagene, hvorav flertallet er lokalt ansatte.

Forhandlingene om budsjettforslaget for 2005 ble svært vanskelige. Det lyktes ikke å komme fram til enighet før nyttår. Det er først og fremst Russland som vil kutte i OSSEs aktiviteter. Russland og enkelte andre land knyttet dessuten budsjettforhandlingene sammen med drøftelsene om nye bidragsskalaer. Heller ikke her ble det enighet. OSSE gikk dermed inn i 2005 uten verken vedtatt budsjett eller bidragsskalaer.

OSSE har to bidragsskalaer. Den såkalte Helsingfors-skalaen finansierer driften av sekretariatet og institusjonene, mens Wien-skalaen finansierer sendelagene. En rekke mindre europeiske land har betalt langt mer enn deres relative andel (basert på BNP) skulle tilsi. Dette gjelder bl.a. de nordiske land og BeNeLux-landene. Det er satt et tak på bidrag på 14 %. Dette taket skaper store skjevheter, siden USA skulle ha dekket over 33 % av OSSEs budsjett hvis man kun så på BNP. Dét kan ikke USA godta, under henvisning til at OSSE er en europeisk sikkerhetsorganisasjon, et argument også Canada bruker for å holde sin budsjettandel nede. Det ble imidlertid i løpet av 2004 enighet om at det er nødvendig for OSSE å fastlegge kriterier for bidrag som i noe større grad baserer seg på faktisk betalingsevne samtidig som det tas hensyn til organisasjonens politiske karakter. Rett før jul kunne 54 deltakerland samle seg om et kompromiss, basert på disse kriteriene. Russland ville imidlertid ikke slutte seg til konsensus. Russland krevde at BNP-tallene alene skulle legges til grunn for utregning av bidrag, og ville dessuten ha bare én skala.

Budsjettprosessen i OSSE er endret i løpet av de senere år for at budsjettet skal bli et reelt styringsverktøy for Det faste råd. Med programbudsjettering er det blitt enklere å få oversikt over de politiske hovedprioriteringene. Etter Regjeringens syn preges imidlertid budsjettbehandlingen fortsatt av for mye detaljstyring. Det burde ha vært rom for større lokal handlefrihet innenfor rammen av sendelagenes mandater, vedtatte prioriteringer og tildelt budsjett. Særlig Russland insisterer imidlertid på sterk sentral kontroll og mener at dette er nødvendig for å sikre åpenhet når det gjelder ressursbruken.

Det er prinsipiell uenighet når det gjelder å regulere OSSEs folkerettslige stilling. Heller ikke i 2004 har det vært mulig å få bevegelse i dette spørsmålet. OSSE har i motsetning til en del andre internasjonale organisasjoner ikke folkerettslig rettsevne.