15 Økonomiske og administrative konsekvenser

15.1 Økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag

Det vises til kapittel 7 hvor det gjøres rede for utvalgets forslag til endringer i grunnlag og satsstruktur samt provenyvirkningen av forslagene.

Innføring av kontinuitet i de skattemessige posisjoner (jf. kapittel 9) vil ofte føre til høyere skatteinntekter ved ev. senere salg fordi mottakeren har overtatt arvelater/givers inngangsverdi. Imidlertid vil mottaker også overta gunstige skatteposisjoner. Ved beregning av arveavgift vil mottaker få fradrag for latent skatt, noe som vil redusere arveavgiftsprovenyet. Provenyvirkningen er problematisk å beregne, men utvalget antar at innføring av kontinuitet vil gi noe høyere proveny når en ser inntektsskatt og arveavgift under ett.

Flertallets forslag om syv års kreditt for betaling av avgift ved generasjonsskifte i næringslivet, jf. kapittel 10, innebærer en lettelse fordi nåverdien av avgiften betalt over syv år er lavere enn om hele arveavgiften skulle vært betalt i dag. Staten vil med en slik ordning til enhver tid ha et utestående beløp hvis avkastning ville ha hatt en alternativ anvendelse.

Utvalgets forslag om å likestille visse samboere med ektefeller, jf. kapittel 11, vil innebære at flere personer blir fritatt for arveavgift, og dette reduserer provenyet. På den annen side vil en likestilling også føre til at gaver som før var avgiftsfrie blir avgiftspliktige, noe som kan gi økt proveny. Andelen av de som dør som er samboende vil øke i årene som kommer, noe som innebærer at provenytapet vil kunne øke.

15.2 Administrative konsekvenser av utvalgets forslag

Flertallets forslag i kapittel 13 innebærer at fastsettelsen av arveavgift overføres fra skattefogdene og skifterettene til fylkesskattekontorene. Skifterettene vil etter forslaget bare være ansvarlig for å holde tilbake arveavgift ved utlodningen og overføre den til skattefogdkontoret. En slik omlegging vil innebære at de overordnede avgiftsmyndighetene får atskillig bedre kontroll med avgiftsberegningen under offentlig skifte enn etter dagens ordning. Det antas videre at samspillet mellom arveavgiftmyndigheter og ligningsmyndigheter bedres ved at fylkesskattekontorene overtar ansvaret for fastsettelse av avgiften. Forslaget innebærer videre at fastsettelse og innkreving blir lagt til ulike organer, noe som har betydning av kontrollhensyn. Fylkesskattekontorene vil få økt arbeidsmengde som vil kreve resurser. På den annen side frigjøres det ressurser til avgiftsfastsetting på skattefogdkontorene. Innsparingene i skifterettene vil imidlertid bli marginale fordi utregning av arveavgift i dag i det vesentligste foretas av bobestyrerne på arvingenes bekostning. Skifterettene skal fremdeles være innkrevingsmyndighet. Dette vil fortsatt kreve noe arbeid, avhengig av de rutiner som etableres.

Utvalgets forslag til satsstruktur (derunder bunnfradrag), antas å innebære en viss administrativ forenkling. Forslaget innebærer at regler om hvem som skal anses som arvelater/giver og arving/gavemottaker får noe mindre betydning enn tidligere, og det har vært mulig å foreslå opphevet kompliserte regler om arv og gave til aksjeselskaper. Hva dette vil gi av innsparinger er imidlertid usikkert.

Utvalgets forslag til fribeløp for barn og foreldre (arveavgiftsvedtakets § 4) på 400 000 kroner vil medføre at flere arvinger/mottakere ikke får beregnet avgift. Dette vil redusere arbeidsmengden noe. Statistisk sentralbyrås arveavgiftsstatistikk over arvemottakere med rådighetsdato i 1997, viser at 8 550 mottakere mottok arv mellom 200 000 og 400 000 kroner dette året. Snaut 5 800 mottakere var omfattet av § 4. På dette grunnlaget vil utvalget løselig anslå at en heving av fribeløpet for denne gruppen av arvinger, vil medføre at rundt 6 000 arvemottakere (barn og foreldre) vil slippe avgift. 1

Utvalgets forslag til nye verdsettelsesregler i kapittel 8 vil medføre ekstra arbeid. Krav om forenklet taksering av boligeiendom og taksering av næringseiendom vil kunne skape merarbeid. Utvalget har foreslått at det offentlige skal dekke kostnadene ved den takst som er nødvendig for å fastslå en eiendoms omsetningsverdi, enten det dreier seg om full eller «forenklet» takst, jf. kapittel 8.

Endringene i reglene om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler vil medføre at slike selskapers aktiva, som f.eks. fast eiendom, nå vil måtte verdsettes til omsetningsverdi etter en konkret vurdering (ofte takst). Videre vil en måtte beregne forretningsverdien (goodwill) og verdien av visse immaterielle rettigheter for ikke-børsnoterte selskaper. Dette vil gi merarbeid i forhold til dagens regel om verdsettelse hvor en kan legge til grunn den skattemessige verdien direkte.

Dette merarbeid med verdsettelsen må imidlertid ses i sammenheng med de provenyøkninger som antas å bli resultatet av utvalgets forslag. Utvalget antar at de administrative merkostnadene bare vil utgjøre en meget liten del av provenyøkningen.

Forslaget om innføring av kontinuitet i inntektsbeskatningen vil medføre at ligningsmyndighetene kan videreføre arvelater/givers skatteposisjoner knyttet til arven eller gaven. Skatteposisjonene vil i de fleste tilfeller være kjent. Det vil imidlertid kunne by på noe merarbeid å finne arvelater/givers inngangsverdi på aksjer. Beregning av fradrag for latent skatt eller tillegg for latent skattefordel vil være en ny oppgave for fylkesskattekontorene, men antas ikke å innebære merarbeid av betydning.

Forslaget om kreditregler i kapittel 12 for å hindre dobbelt avgiftsberegning i internasjonale forhold, vil føre til noe merarbeid fordi det må antas at kreditregler er mer arbeidskrevende enn unntaksregler. Også bestemmelsen om avgiftsplikt på gaver gitt innen fem år etter utflytting, vil stille arveavgiftsmyndighetene overfor nye oppgaver. På den annen side antas det at de foreslåtte regler om innflytting vil medføre en viss lettelse i arbeidet med utenlandssaker.

Forslaget til nye klageregler innebærer at det kompliserte systemet med rettslig skjønn avskaffes og at klageordningen følger det som er vanlig etter forvaltningsloven. Rettslig skjønn har imidlertid vært lite brukt i praksis. I atskillig utstrekning ser det ut til at klager på verdsettelser i praksis har vært løst ved at skattefogden har vurdert saken på nytt. Utvalget ser ikke bort fra at utvalgets forslag om mer konsekvente verdsettelsesregler vil komme til å føre til flere klager på verdsettelser, samtidig som terskelen for å klage til Skattedirektoratet vil være lavere enn å gå til rettslig skjønn.

Opphevelsen av samtykkeregelen i gjeldende lov § 4 femte ledd annet punktum innebærer mindre arbeid med administrasjonen av avgiften. Det gjør også opphevelsen av kravet til forsørgelse i gjeldende lov § 17.