17 Lovforslag

Utkast til lov om avgift av arv og gaver

Kap. 1. Lovens internasjonale rekkevidde; forebyggelse av internasjonal dobbelt avgiftsberegning

§ 1-1. Arveavgift for arv og gave fra personer bosatt i riket m.v.

(1) Det skal svares arveavgift til staten etter reglene i denne lov når arvelateren ved sin død eller giveren da gaven ble ytet var bosatt i riket. Det samme gjelder når giveren har vært bosatt i riket og vært norsk statsborger på noe tidspunkt i de seneste fem år før gaven ble ytet.

(2) En person skal anses bosatt i riket når vedkommende har oppholdt seg i riket i minst seks måneder.

(3) Det som i denne paragraf er bestemt om arvelatere, gjelder tilsvarende for forsvunne personer. Med dødsfall likestilles det tidspunkt da den forsvunne sist vites å ha vært i live.

§ 1-2. Fradrag i norsk avgift for avgift betalt i utlandet

(1) Den avgiftspliktige kan kreve fradrag i avgift som er beregnet av arv og gave som omtalt i § 1-1, for arveavgift, gaveavgift og lignende skatt eller avgift som godtgjøres å være betalt av fast eiendom eller anlegg i en annen stat. Like med fast eiendom og anlegg regnes rettigheter og tilbehør, herunder innbo, maskiner, gårdsredskaper, avling, besetning o.l. samt rettigheter over eller krav på avgifter og andre ytelser for bruk eller utnyttelse av slik fast eiendom. Det samme gjelder for løsøre, fordringer og rettigheter nyttet i eller knyttet til ervervsvirksomhet som har vært drevet fra fast driftssted i en annen stat.

(2) Avgiftspliktig som nevnt i § 1-1 første ledd annet punktum kan kreve fradrag i avgift som er beregnet av arv og gave som omtalt i § 1-1, for arveavgift, gaveavgift og lignende skatt eller avgift som godtgjøres å være betalt i en annen stat.

(3) Fradraget i avgift etter første og annet ledd skal ikke overstige den del av den norske avgift som, beregnet før fradraget, faller på den del av arven eller gaven som har sin kilde i en annen stat.

(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

§ 1-3. Arveavgift for arv og gave fra personer som ikke omfattes av § 1-1

Uansett hvor arvelater var bosatt ved sin død eller giver var bosatt da gaven ble ytet, skal det svares arveavgift av fast eiendom og anlegg og fast driftssted i riket. § 1-2 første ledd annet og tredje punktum får tilsvarende anvendelse.

Kap. 2. Avgiftspliktige overføringer

§ 2-1. Avgiftspliktig arv og gave

(1) Det skal betales avgift av all arv.

(2) Det skal betales avgift av gave til

a. noen som på den tid gaven ytes, er giverens eller hans ektefelles nærmeste arving etter loven eller fosterbarn,

b. noen som på den tid gaven ytes, er betenkt i giverens testament,

c. slektning i rett nedstigende linje til noen som er nevnt under a eller b

d. ektefelle til noen som er nevnt under a, b eller c, eller som ville ha stått i slikt forhold til giveren dersom han hadde vært i live,

e. selskap i den utstrekning noen som er nevnt under bokstavene a, b, c eller d direkte eller indirekte er eiere,

f. stiftelse eller annen formuesmasse i den utstrekning det kan påregnes at utdelinger kommer noen som er nevnt under bokstavene a, b, c og d eller medlemmer av én eller flere bestemte familier til gode.

(3) Det skal betales avgift av gave som er ytet i løpet av de siste seks månedene før giverens død. Er mottakeren eller hans ektefelle betenkt i giverens testament ved dødsfallet, gjelder det samme for gave som er ytet i løpet av de siste fem år før giverens død.

(4) Det er uten betydning for bestemmelsene foran om ekteskapet er opphørt ved dødsfall.

(5) En gave anses ytet på det tidspunkt som er bestemt i § 4-1 annet ledd bokstav c.

(6) Som gave anses enhver disposisjon som innebærer vederlagsfri overføring av verdier. Vederlag kommer i betraktning bare så langt det etter bestemmelsene i § 5-7 og § 5-8 medfører krav på fradrag i det mulige avgiftsgrunnlag. Selv om det påberopes at det svares fullt vederlag, anses gave å foreligge så lenge avgiftsmyndigheten etter bestemmelsene i § 5-9 har adgang til å nekte fradrag for vederlaget i et mulig avgiftsgrunnlag eller til å ta forbehold og kreve sikkerhet for senere beregnet avgift.

(7) Avgift som for arv skal svares av utbetalinger i forbindelse med dødsfall fra forsikringsselskap til dødsboet, avdødes arvinger eller noen som er oppnevnt som begunstiget etter forsikringsavtalen. Dette gjelder ikke utbetalinger til dekning av ansvar for økonomisk tap som mottakeren påføres som følge av dødsfallet.

§ 2-2. Avgiftsfri arv og avgiftsfrie gaver

(1) Gave til fysisk person innenfor rammen av et årlig beløp som fastsettes av Stortinget, er avgiftsfri.

(2) Rett til pensjon som tilkommer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene i skatteloven § 6-47 bokstav c, er fritatt for avgift. Det samme gjelder etterlønn og etterpensjon i den utstrekning beløpene regnes som skattepliktig inntekt for arvingene eller dødsboet. Engangsbeløp som en arving mottar etter dødsfall og som skriver seg fra en individuell pensjonssparing på avdødes hånd, fritas for avgiftsplikt dersom arvingen innen tre måneder fra utbetalingsdagen innbetaler beløpet til individuell pensjonsavtale som nevnt i skatteloven § 6-47 bokstav c.

Kap. 3. Hvem som er avgiftspliktig og hvem som er arvelater eller giver

§ 3-1. Hvem som er avgiftspliktig

(1) Avgiftspliktig er den som erverver midlene.

(2) I boer anses den enkelte arving eller legatar for å ha ervervet det som vil falle på den enkelte avgiftspliktige når alle boets midler fordeles etter lov og testament. Likestilt med testament er annen skriftlig opptegnelse som ikke fyller kravene til å være testament og som gir uttrykk for arvelaters ønske om hvordan arven skal fordeles, forutsatt at boet helt deles i henhold til opptegnelsen. Når det ved fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget skal legges til grunn en høyere verdi enn den som skiftet bygger på, skal dette ha virkning for alle som hadde krav på andel i vedkommende midlers verdi.

(3) Når staten frafaller arv, skal den som får midlene, anses å ha arvet dem direkte fra arvelateren.

§ 3-2. Avslag på arv

(1) Når en arving uten forbehold helt eller delvis gir avslag på arv etter arveloven § 74 og arven fordeles etter denne bestemmelsen, skal den arv som avslaget omfatter, anses å være tilfalt mottakerne som arv etter arvelateren. Avslaget anses å være uten forbehold selv om den som gir avslaget, har bestemt at midlene skal være mottakerens særeie.

(2) Avslaget må være bindende overfor de andre arvingene, og det må være bindende erklært overfor avgiftsmyndigheten innen fristen i § 7-2 første ledd ved privat skifte og innen en frist som skifteretten setter, likevel ikke senere enn ved utlodningen, under offentlig skifte. Avslaget på arv må være gjennomført senest i forbindelse med at boet utloddes ved offentlig skifte og innen 12 måneder etter dødsfallet ved privat skifte. Den som blir arving gjennom et slikt avslag på arv, må innen samme frist som i annet punktum, skriftlig erklære overfor avgiftsmyndigheten at vedkommende har mottatt arven. Hvor avslaget innebærer at umyndig person blir arving, må melding om dette være sendt overformynderiet innen samme frist som i annet punktum.

§ 3-3. Avgiftsfrie erververe

(1) Arv og gave fra ektefelle er unntatt fra avgiftsplikt.

(2) Arv og gave til institusjon med veldedig og allmennyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Departementet kan i forskrift sette vilkår om innhold av institusjonens vedtekter og om regnskap og revisjon.

(3) Kongen og den kongelige familie er unntatt fra avgiftsplikt.

§ 3-4. Hvem som er giver/arvelater ved arv og gave fra ektefeller

(1) Gave fra en ektefelles særeie skal anses som gave fra vedkommende ektefelle. Gave fra ektefelles del av felleseie skal anses som gave fra den som fremstår som giver, unntatt hvor ektefellene er enige om at gaven skal anses for å komme med en halvpart fra hver av dem.

(2) Utdeling fra gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo anses som gave fra lengstlevende med mindre annet følger av reglene i denne lov.

(3) Utdeling fra uskiftebo til en som er omfattet av lovens arvegangsregler etter begge ektefeller eller som er testamentsarving etter begge ektefeller, anses å komme med en halvpart fra hver av ektefellene. Dette gjelder likevel ikke dersom utdelingen som følge av arverettslige regler eller andre forhold må ansees å komme fra den ene ektefellen.

(4) Utdeling fra uskiftebo til noen som bare er arving etter førstavdøde, regnes i sin helhet som arv etter denne, med mindre mottakeren godtgjør at utdelingen overstiger avdødes andel i boet. Det overskytende beløp og senere utdelinger fra uskifteboet anses i sin helhet å komme fra lengstlevende.

(5) Ved oppgjør av boet etter lengstlevendes død skal det som hver arving mottar på skiftet, med tillegg av det vedkommende har mottatt under uskiftet, anses å komme fra ektefellen i samme forhold som om samtlige midler var fordelt på skiftet, jf. § 3-1 annet ledd. Har noen under uskiftet mottatt mer enn hans lodd fra den enkelte arvelater skulle utgjøre etter foregående punktum, skal avgiften likevel ikke omberegnes.

(6) Når et uskiftebo skiftes ved lengstlevendes død, regnes arven å komme med en halvpart fra hver av ektefellene for den som er arving etter både førstavdøde og lengstlevende ektefelle.

(7) Uten hensyn til bestemmelsene i de foregående ledd gjelder: Har ektefeller opprettet felles testament og det er uvisst fra hvilken av ektefellene en arv kommer, anses beløpet arvet med en halvpart fra hver av ektefellene. Arv som tilfaller noen som er så nær beslektet med den ene av ektefellene at han omfattes arvelovens arvegangsbestemmelser, anses i sin helhet å komme fra denne ektefellen. Hvis den ene ektefellens lodd overskrides av arv som etter de to foregående punktum skal anses å komme fra ham, blir det overskytende - i tilfelle med en forholdsmessig del av flere arvebeløp - å anse som arv fra den andre ektefellen.

§ 3-5. Hvem som skal anses som arvelater, giver og mottaker i noen særtilfeller

(1) Når arv eller gave ifølge arvelaters eller givers bestemmelse skal tilfalle flere personer etter hverandre, anses også senere erververe å ha fått midlene som arv eller gave direkte fra arvelateren eller giveren i den utstrekning bestemmelsen medfører en annen fordeling etter den foregående erverver enn den som følger av lovens arvegangsregler. I de tilfellene som er nevnt i § 3-6 annet ledd, skal kapitalen anses for å tilfalle mottakeren som arv eller gave etter inntektsnyteren.

(2) Avgår noen ved døden før han har ervervet rådigheten over midler som han ellers ville pliktet avgift av, anses den som midlene tilfaller å ha ervervet dem direkte fra den opprinnelig giver eller arvelater. Tilfaller midlene den avdødes ektefelle som arv eller boslodd, skal likevel avgift beregnes som om den avdøde selv hadde ervervet rådigheten over dem.

(3) Utdeling fra stiftelse eller formuesmasse som er opprettet eller forøkt ved gave etter 1. januar 1965 uten at avgift er svart, skal regnes som gave fra den som har opprettet eller forøkt stiftelsen eller formuesmassen.

(4) Som giver regnes den som er interessert slik som beskrevet i § 2-1 annet ledd bokstav e i selskap som yter gave. Det samme gjelder den som mot vederlag har betinget seg at en annen yter en gave.

(5) Utdeling av midler fra institusjon som har mottatt arv eller gave som er avgiftsfri etter § 3-3 annet ledd til noen som er fortrinnsberettiget på grunnlag av slektskap eller som er innsatt i givers eller arvelaters testament, skal anses som arv eller gave direkte fra arvelateren eller giveren.

§ 3-6. Inntektsnytelser

(1) Med inntektsnytelse menes i denne lov livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift m.v. Ny innehaver av stamhus eller fideikommiss skal anses som inntektsnyter.

(2) En inntektsnyter skal anses som eier av kapital som er avsatt til inntektsnytelsen hvis kapitalen skal tilfalle noen av hans eller hans ektefelles slektninger i rett nedstigende linje eller slik slektnings ektefelle, eller hvis inntektsnyteren kan rå over kapitalen ved testament.

§ 3-7. Samboere

Det som i denne lov er bestemt om ektefeller, gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av folketrygdloven § 1-5.

Kap. 4. Tidspunktet for avgiftsplikt

§ 4-1. Alminnelige regler

(1) Avgiftsplikten inntrer ved rådighetservervet.

(2) Hvor ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelser eller reglene i denne lov, anses rådigheten ervervet slik:

a. Ved arv: Ved arvelaters død.

b. Over forsvunnet persons midler: Når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer § 8, jf. samme lovs §§ 1 og 12.

c. Ved gaver: Når giveren med endelig virkning har gitt fra seg det vesentlige av både den rettslige disposisjonsrett over og retten til avkastningen, herunder bruken, av gavegjenstanden. Ved gave i form av oppnevnelse som begunstiget ved livsforsikring anses rådighetservervet ikke for å ha funnet sted så lenge forsikringstakeren har rett til å tilbakekalle oppnevnelsen eller til å heve gjenkjøpsverdien eller forsikringssummen ved oppnådd alder eller under andre vilkår, eller har rett til å på annen måte å rå over polisens verdi.

(3) Bestemmelsene i annet ledd medfører ikke at rådigheten anses ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger.

(4) Ved fastsettelse av tiden for rådighetservervet skal det ses bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.

(5) Ved fastsettelse av tiden for rådighetserverv skal det ved gave av fritidseiendom ses bort fra at giveren forbeholder seg eller ektefellen bruksrett til eiendommen. Ved gave av andre gjenstander mot bruksrett for giver eller givers ektefelle kan gavemottakeren velge at rådighetservervet skal anses skjedd ved avtaleinngåelsen, forutsatt at gavemottakeren gir avkall på rett til fradrag for kapitalverdien av bruksretten i avgiftsgrunnlaget.

§ 4-2 Særregler om rådighetservervet

(1) Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse som definert i § 3-6 første ledd anses i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten anses ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.

(2) Ved erverv av livsforsikringer som ikke kan kreves gjenkjøpt og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, anses rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, anses heller ikke å være ervervet, så lenge et er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.

Kap. 5. Avgiftsgrunnlaget

Hva avgiftsgrunnlaget omfatter

§ 5-1. Hva avgiftsgrunnlaget omfatter

(1) Avgiftsgrunnlaget omfatter alle økonomiske verdier som arvingen eller gavemottakeren erverver, hva enten de består i formue til eie, inntektsnytelse eller andre rettigheter.

(2) Avgiftsgrunnlaget omfatter avgiftsbeløp som ifølge arvelaters eller givers bestemmelse skal betales av andre enn den avgiftspliktige. Ved fastsettelsen av loddeiernes avgiftsgrunnlag i et bo hvor samtlige loddeiere er avgiftspliktige, skal det ikke tas hensyn til arvelaters bestemmelse om at boet skal dekke avgiften for loddeierne.

Verdsettelse

§ 5-2. Alminnelige regler om verdsettelse

(1) De avgiftspliktige midler verdsettes til omsetningsverdien ved tidspunktet for rådighetsvervet.

(2) Det skal ikke tas hensyn til givers eller arvelaters bestemmelse om at midlene bare kan overdras til bestemte personer, for en bestemt pris eller lignende, hvis ikke særlige omstendigheter tilsier det.

(3) Verdien settes i alminnelighet ikke lavere enn den som er lagt til grunn på skiftet.

(4) Når gjenlevende ektefelle ved skifte av fellesboet overtar midler etter skiftetakst, legges denne til grunn.

§ 5-3. Verdsettelse av ikke børsnotert aksjer og andel i ansvarlig selskap og kommandittselskap

(1) Hvor omsetningsverdien av ikke børsnotert aksje kan bestemmes på grunnlag av kursnotering, kjent omsetning eller lignende, skal denne legges til grunn. I andre tilfeller skal aksjen verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12 den 1. januar i det år rådigheten erverves, med tillegg av aksjens forholdsmessige andel av selskapets eiendeler som nevnt i skatteloven § 4-2 første ledd bokstav e, f og g, og forskjellen mellom ligningsverdi og verdi fastsatt etter § 5-2 for selskapets faste eiendommer. Ved bestemmelsen av selskapets forretningsverdi (goodwill) kan det tas hensyn til priser som er betalt ved omsetning av aksjer i selskapet.

(2) Aksje i ikke børsnotert utenlandsk selskap skal verdsettes til antatt omsetningsverdi.

(3) Hvor omsetningsverdien av andel i selskap og sameie som omfattes at skatteloven § 10-40 kan bestemmes på grunnlag av kursnotering, kjent omsetning eller lignende, skal denne legges til grunn. I andre tilfeller skal andelen verdsettes til dens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessig formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-40 den 1. januar i det år rådigheten erverves, med tillegg av andelens forholdsmessige andel av selskapets eiendeler som nevnt i skatteloven § 4-2 første ledd bokstav e, f og g, og forskjellen mellom ligningsverdi og verdi fastsatt etter § 5-2 for selskapets faste eiendommer. Ved bestemmelsen av selskapets forretningsverdi (goodwill) kan det tas hensyn til priser som er betalt ved omsetning av andelen i selskapet.

(4) Hvor det er skjedd vesentlige endringer i selskapets formuesstilling mellom 1. januar i det år rådighetservervet inntrer og tidspunktet for rådighetservervet, skal det tas hensyn til dette ved verdsettelsen.

§ 5-4. Verdsettelse av fordringer på gavemottaker eller loddeier

I den utstrekning en fordring tilfaller skyldneren som gave, skal det ved verdsettelsen ikke tas hensyn til manglende betalingsevne. En fordring som et bo har mot en loddeier, ansettes til fulle beløp ved fastsettelse av boets formue uten hensyn til skyldnerens betalingsevne. Må fordringen helt eller delvis anses tapt og overstiger det tapte beløp skyldnerens andel av boets formue, skal det overskytende ved fastsettelse av arveavgiftsgrunnlaget trekkes fra i de øvrige loddeieres andeler av boformuen i forhold til deres lodder.

§ 5-5. Verdsettelse av inntektsnytelser

(1) Kapitalverdien av en inntektsnytelse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift m.v.) ansettes på grunnlag av dens årlige verdi og antatte varighet. Kapitalverdien av en krone hvert år i et antall år ansettes etter følgende tabell <17.1>:

(2) Avhenger inntektsnytelsens varighet av levetiden for en eller flere personer hvis alder er kjent, legges det til grunn at vedkommende vil leve så mange år som følgende tabell <17.2> viser:

(3) Er varigheten av en inntektsnytelse ukjent på annen måte enn beskrevet i foregående ledd, ansettes varigheten til femten år, med mindre det sannsynliggjøres at den vil være lengre eller kortere.

(4) Den årlige verdi av rett til bruk eller avkastning av fast eiendom, bedrift, forretning eller lignende, ansettes til den antatte årlige leieverdi eller avkastning. Er årlig avkastning av en kapital ikke kjent, ansettes den til 4 prosent årlig av kapitalens verdi.

(5) Når en inntektsnytelse kan kreves dekket bare av en avsatt kapital, settes kapitalverdien av inntektsnytelsen ikke høyere enn kapitalens verdi. Skjønnes en slik kapital å være utilstrekkelig til å dekke flere påheftede inntektsnytelser fullt ut, blir kapitalverdien av de enkelte inntektsnytelser å fastsette under hensyn til den reduksjon de enkelte berettigede må tåle. I mangel av andre holdepunkter for omvurderingen reduseres kapitalverdien av de enkelte inntektsnytelser forholdsmessig. Det foretas dog ingen omberegning av inntektsnytelser som det allerede er betalt avgift av.

(6) Opphører en inntektsnytelse innen ett år etter første termins forfall eller bruksrettens inntreden, utgjør avgiftsgrunnlaget verdien av det som er eller vil bli mottatt. Er avgift allerede betalt, blir det for meget erlagte å tilbakebetale.

(7) Inntektsnytelser som nevnt i § 3-6 annet ledd og som er begrenset til et fast årlig beløp, skal verdsettes til 25 ganger dette beløp, begrenset til kapitalens størrelse.

§ 5-6. Andre særregler om verdsettelse

(1) Krav etter en avtale om livsforsikring verdsettes til forsikringssummen eller til gjenkjøpsverdien hvis forsikringssummen ikke er forfalt til betaling.

(2) Krav etter en avtale om livrenteforsikring verdsettes til kapitalverdien av livrenten, jf. § 5-5. Hvor slik avtale har gjenkjøpsverdi, verdsettes den til gjenkjøpsverdien med tillegg av kapitalverdien av mulig fripolise, hvis livrenten ikke er begynt å løpe.

(3) Når fast eiendom som er gjenstand for åsetesrett, overtas på skifte av åsetesberettiget arving i henhold til skiftetakst, legges denne til grunn for avgiftsberegningen. Dette gjelder også hvor arvingen ikke er best åsetesberettiget. Overtas eiendom av åsetesberettiget arving uten at overtakelsen skjer i henhold til skiftetakst eller overtas den av annen slektning i rett nedstigende linje, settes verdien til tre fjerdedeler av omsetningsverdien, med mindre en høyere verdi legges til grunn ved utlodningen av boet. Det samme gjelder når arvelateren i levende live overdrar fast eiendom som er gjenstand for åsetesrett til slektning i rett nedstigende linje. En arving kan ikke i arv og gave fra samme arvelater kreve verdsettelse etter disse reglene for mer enn én eiendom eller de andeler han mottar i én eiendom. Ektefeller anses i denne henseende som én arvelater, også hvor ekteskapet er opphørt ved døden.

Fradrag

§ 5-7. Alminnelige regler om fradrag

(1) Fra bruttoverdien av de avgiftspliktige midler kan den avgiftspliktige kreve fradrag for forpliktelser som påhviler den avgiftspliktige eller boet til dekning av arvelaters gjeld, eller som av giver eller arvelater er pålagt den avgiftspliktige som vilkår for ervervet.

(2) Videre kan den avgiftspliktige kreve fradrag for utgiftene til arvelaters begravelse og gravsted og de omkostninger som er nødvendige for at den avgiftspliktige skal kunne komme i besittelse av midlene, herunder legitimerte skifteomkostninger. Den pliktige arveavgift kan ikke kreves fratrukket.

(3) Som arvelaters gjeld anses skatt utlignet på arvelaters inntekt frem til dødsfallet og skatt på arvelaters formue som knytter seg til tidspunkt før dødsfallet. Er den nevnte inntekt lignet sammen med boets eller en arvings inntekt, utgjør det fradragsberettigede skattebeløp en så stor andel av den samlede skatt som vedkommende inntekt utgjør av den samlede inntekt.

(4) Omfatter arv eller gave midler som det ikke skal svares avgift av, skal fradrag etter første ledd ikke utgjøre større del av de avgiftspliktige midler enn det samlede forpliktelser utgjør av de samlede midler. I mangel av tilstrekkelige opplysninger om omfanget og verdien av midler i utlandet, fastsettes fradraget etter avgiftsmyndighetens skjønn.

§ 5-8. Begrensning i fradragsrett for plikt til å utrede inntektsnytelse

(1) Forpliktelse til å utrede en inntektsnytelse til giveren eller andre kommer til fradrag med den kapitaliserte verdi av inntektsnytelsen, med følgende begrensninger:

a. Inntektsterminer som forfaller før inntektsnyteren fyller 62 år, tas i betraktning bare hvis inntektsnytelsen kan anses som vederlag for arbeid i givers eller arvelaters tjeneste, eller hvis det på grunn av sykdom, uførhet eller andre forhold foreligger et særlig behov for pensjonering eller støtte.

b. For hver enkelt inntektsnyter kan den årlige verdi av en eller flere inntektsnytelser, pålagt av samme giver eller arvelater, ikke overstige den høyeste pensjon i Statens pensjonskasse.

c. Hvis den avgiftspliktige vil kunne kreve fradrag for ytelsene ved inntektsligningen, reduseres fradraget med den satsen som gjelder ved fastsettelse alminnelig inntekt etter skatteloven kapittel 5 til kapittel 11 for det aktuelle inntektsår.

(2) Hvor § 4-1 femte ledd første punktum kommer til anvendelse, skal det ikke gis fradrag for bruksrett.

§ 5-9. Nektelse av fradrag

(1) Fradrag for forpliktelser og utgifter etter bestemmelsene i § 5-7 og § 5-8 skal bare gis når forpliktelsen enten godtgjøres å være innfridd eller å være ubetinget.

(2) Når det er overveiende sannsynlig at kravet ikke vil bli gjort gjeldende, kan avgiftsmyndigheten nekte fradrag. I tvilstilfelle kan avgiftsmyndigheten ta forbehold om omberegning dersom det ikke innen en viss tid blir godtgjort at forpliktelsen er innfridd. Det kan også kreves sikkerhet for den mulige meravgift. Har den avgiftspliktige krevet fradrag som etter reglene i dette ledd er blitt nektet, kan han senere kreve avgiften omberegnet dersom det godtgjøres at forpliktelsen er innfridd.

§ 5-10. Fradragsrett for mindreårige arvinger og ungdom under utdannelse

I arv som den avgiftspliktige får etter den som hadde forsørgelsesplikt for vedkommende, kan det kreves et fradrag for hvert år som den avgiftspliktige ved tidspunktet for arvelaters død mangler på å ha fylt 21 år. Det årlige fradragsbeløpet fastsettes av Stortinget.

Latent skatteplikt og skattefordel på skatteposisjoner

§ 5-11. Latent skatteplikt og skattefordel

(1) Hvor et dødsbo, en arving eller en gavemottaker trer inn i avdødes eller givers skattemessige stilling i henhold til reglene i skatteloven § 11-23, skal det gjøres et fradrag ved fastleggelse av beregningsgrunnlaget for arveavgift med et beløp som tilsvarer 20 pst. av skatteposisjoner som innebærer latent skatteplikt.

(2) Tilsvarende skal det gjøres et tillegg ved fastleggelse av beregningsgrunnlaget for arveavgift med et beløp som tilsvarer 20 pst. av skatteposisjoner som innebærer latent fradragsrett.

(3) Det skal likevel ikke gjøres fradrag eller tillegg som nevnt i første og annet ledd for latent skatteplikt og fradragsrett knyttet til fast eiendom som ikke kan gjøres til gjenstand for avskrivninger.

Kap. 6. Avgiftsberegningen; fradrag i beregnet avgift

§ 6-1. Avgiftssatser og avgiftsfrie beløp

Stortinget fastsetter for hvert år de avgiftssatser og de avgiftsfrie beløp som skal gjelde for det år avgiftsplikten inntrer.

§ 6-2. Samordning av flere avgiftsgrunnlag

(1) Hvor gavemottaker eller arving tidligere har mottatt gave eller arv fra samme giver eller arvelater, skal det tas hensyn til dette etter reglene i denne paragraf. Det skal først beregnes avgift av summen av alle erverv. Deretter beregnes avgift av summen av alle erverv bortsett fra det seneste. Differansen mellom de beregnede beløp utgjør avgiften på det senest mottatte. Ved begge beregningene skal det avgiftsvedtaket som gjelder for det seneste ervervet, benyttes.

(2) Når avgiftsberegning skal endres til fordel for den avgiftspliktige, reduseres det eller de seneste avgiftsgrunnlag så langt fradraget rekker, og omberegning skjer med de satser som gjaldt for det eller de avgiftsgrunnlag som reduseres.

§ 6-3. Fradrag i beregnet avgift for dokumentavgift ved overtakelse av fast næringseiendom

(1) Dokumentavgift som er betalt etter lov 12. desember 1975 nr. 59 ved overføring av eiendomsrett eller bruksrett til fast næringseiendom, kan kreves fratrukket i mottakerens pliktige arveavgift som følge av overføringen, etter reglene i denne paragraf.

(2) Eiendommen må ha vært i bruk i arvelaters eller givers virksomhet, og uten særlig opphold bli tatt i bruk i mottakeres virksomhet. Skattelovens virksomhetsbegrep skal legges til grunn, likevel slik at våningshus på gårdsbruk anses like med eiendommen for øvrig. Når eiendommen bare delvis brukes i virksomhet, gis forholdsmessig fradrag for dokumentavgift. Den fradragsberettigede dokumentavgiften skal utgjøre samme del av den totale dokumentavgift som salgsverdien av virksomhetsdelen utgjør av salgsverdien av hele eiendommen.

(3) Mottaker eller dennes ektefelle må tilhøre kretsen av forrige eiers eller denne ektefelles arveberettigede etter arveloven § 1 til § 3.

(4) Fradrag gis bare i arveavgift for den eiendom eller del av den som utløser den fradragsberettigede dokumentavgiften. Eiendommen anses å utgjøre øverste del av arveavgiftsgrunnlaget når dette grunnlaget består av mer enn eiendommen. Ved samlet overføring av flere eiendeler anses redusering av mottakers avgiftsgrunnlag med gjeldsovertakelse, annet vederlag eller særlige fradrag etter denne lov, fortrinnsvis å gjelde andre deler av avgiftsgrunnlaget enn eiendommen. Åsetesavslag etter § 5-6 tredje ledd henføres likevel til vedkommende eiendom.

§ 6-4. Begrensning i avgiftsplikt ved offentlig skifte

Hvor en eiendel utloddes fra et dødsbo under offentlig skifte, skal den arveavgift som beregnes av eiendelen hos den arvingen som pådras tapet, ikke utgjøre mer enn to tredeler av eiendelens verdi ved utlodningen. Eiendelen anses å utgjøre øverste del av arveavgiftsgrunnlaget hvor dette består av mer enn den aktuelle eiendel. Bestemmelsen i annet punktum står likevel tilbake for bestemmelsen i § 6-3 fjerde ledd annet punktum.

Kap. 7. Saksbehandlingen

Avgiftsmyndighet

§ 7-1. Avgiftsmyndighet

(1) Avgiftsmyndigheten skal fastsette avgiftsgrunnlaget og beregne avgiften.

(2) Avgiftsmyndighet er

a. ved arv: Fylkesskattekontoret i det distrikt der avdøde ved sin død hadde sin bopel,

b. ved gave: Fylkesskattekontoret i det distrikt der giver har sin bopel når gavemottakeren erverver rådigheten, jf. kapittel 4.

c. for utdelinger fra uskiftet bo: Fylkesskattekontoret i det distrikt der gjenlevende ektefelle har sin bopel når mottakeren erverver rådigheten, jf. kapittel 4.

(3) Departementet kan bestemme at et fylkesskattekontor skal være avgiftsmyndighet utenfor eget distrikt.

(4) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til arveavgiftsforvaltningen, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det han i sitt arbeid har fått vite om noens økonomiske og personlige forhold.

Meldings- og opplysningsplikt m.v.

§ 7-2. Plikt til å gi melding om arv og gave

(1) Melding om arv skal gis til fylkesskattekontoret innen seks måneder etter dødsfallet eller etter at dødsformodningsdom er endelig. Leveres et bo tilbake fra skifteretten til arvingene, skal melding som nevnt gis innen seks måneder etter tilbakeleveringen.

(2) Plikt til å gi melding etter første ledd påhviler enhver loddeier eller arving i boet når boet ikke behandles av skifteretten. Plikt til å gi melding etter første ledd for bo som behandles av skifteretten, påhviler skifteretten.

(3) Melding om avgiftspliktig gave eller utdeling fra uskiftet bo skal gis til fylkesskattekontoret innen tre måneder etter at mottakeren har ervervet rådigheten, jf. kapittel 4.

(4) Plikt til å gi melding etter tredje ledd påhviler den som erverver midlene, giveren eller den gjenlevende ektefelle i uskiftet bo, samt mulig tredjemann som mottar midlene til forvaltning på vegne av erververen.

(5) Melding om gave som er avgiftspliktig etter § 2-1 tredje ledd skal gis innen tre måneder etter giverens død, eller samtidig med melding om arv etter første ledd hvis gavemottakeren også tar arv etter giveren.

(6) Melding skal gis selv om midlene ikke antas å nå opp i slik størrelse at avgift skal betales, unntatt hvor gave er avgiftsfri etter bestemmelsen i § 2-2 første ledd og stortingsvedtak.

(7) For en umyndig er vergen meldepliktig.

(8) Hvis meldingen ikke har kunnet gjøres fullstendig innen meldingsfristen, skal fylkesskattekontoret sette en frist for ny melding med de manglende opplysninger. Når forholdene i særlig grad tilsier det, kan fylkesskattekontoret innrømme lempninger i meldeplikten.

§ 7-3. Meldingens innhold

(1) Meldingen skal inneholde en nøyaktig og fullstendig fortegnelse over de avgiftspliktige midler og opplysning om alle omstendigheter av betydning for avgiftsplikten.

(2) Den som gir melding, har plikt til å påse at fast eiendom, løsøre og andre poster som det kreves skjønn for å ansette i penger, blir ført opp med full verdi.

(3) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om meldingens innhold.

§ 7-4. Opplysningsplikt for meldingspliktig

(1) Når avgiften ikke kan beregnes på grunnlag av de opplysninger som er gitt i meldingen, skal den avgiftspliktige og mulig giver eller gjenlevende ektefelle som har utdelt midlene, snarest mulig og ukrevet underrette fylkesskattekontoret om forhold som har betydning for den videre behandling av saken.

(2) Enhver som plikter å gi melding etter § 7-2, skal snarest og ukrevet underrette fylkesskattekontoret hvis han forstår eller bør forstå at gitte opplysninger er blitt feilaktige eller ufullstendige, eller at avgiftsfastsettelsen er bygd på feilaktige eller ufullstendige opplysninger.

(3) Avgiftsmyndigheten kan oppfordre den som plikter å gi melding etter § 7-2 til å gi opplysninger om nærmere angitte økonomiske og andre forhold av betydning for kontrollen eller vurderingen av hans avgiftsplikt og dens omfang, og å legge frem legitimasjoner og utskrifter av regnskapskonti eller noteringer som han har om disse forhold. Det samme gjelder opplysninger som han selv ikke har, men som han uten urimelige kostnader kan innhente fra tredjemann.

§ 7-5. Andres opplysningsplikt

(1) Alle offentlige myndigheter samt livsforsikringsselskaper plikter ukrevet å gi de opplysninger som fastsettes av departementet til kontroll med at avgift svares etter denne lov.

(2) Gjenlevende ektefelle plikter etter krav fra avgiftsmyndighetene å gi alle opplysninger som nevnt i § 7-3 første ledd selv om gjenlevende ikke er loddeier eller arving i boet.

(3) Når det er overveiende sannsynlig at en avgiftspliktig overdragelse av midler har funnet sted, eller til kontroll med at pliktig avgift svares, skal partene etter krav fra avgiftsmyndigheten gi alle opplysninger som kan ha betydning ved avgjørelsen av om avgiftsplikt foreligger. Under samme vilkår påligger det enhver å gi opplysninger om midler som vedkommende har eller har hatt til forvaltning for navngitte person og om økonomiske mellomværender som står i sammenheng med forvaltningen.

(4) For offentlig myndighet som fastsetter, innkrever eller kontrollerer skatter og avgifter til stat eller kommune gjelder opplysningsplikten uten hensyn til mulig taushetsplikt. Taushetsplikt kan heller ikke påberopes av andre når opplysinger kreves etter reglene i tredje ledd annet punktum. Opplysningsplikt som påhviler noen som ikke er eller ikke antas å være, yter eller mottaker av avgiftspliktige midler, eller loddeier i boet, er begrenset som bestemt for vitneplikten i tvistemålsloven § 208 og § 209.

§ 7-6. Plikt til å delta ved granskning

Den som har plikt til å gi opplysninger etter bestemmelsene i dette kapittel, har også plikt til å forevise fast eiendom løsøre, dokumenter, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og andre bevismidler når det kreves av avgiftsmyndigheten eller sakkyndig som er engasjert av avgiftsmyndigheten i forbindelse med verdsettelse eller granskning.

Fastsettelse og endring av avgift

§ 7-7. Fastsettelse av avgift

(1) Fylkesskattekontoret avgjør hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for avgiftsberegning for den enkelte avgiftspliktige etter en prøving av de opplysninger vedkommende har gitt og de øvrige opplysninger som foreligger. Hvis fylkesskattekontoret finner at den avgiftspliktiges oppgaver er uriktige eller ufullstendige, kan det endre, utelate eller tilføye poster. Fylkesskattekontoret kan også endre skjønnsmessige beløp som den avgiftspliktige har ført opp, når det finner at det er grunnlag for det.

(2) Når melding om arv eller gave ikke er sendt inn i samsvar med § 7-2, kan avgiften fastsettes ved skjønn.

(3) Hvis saken ikke er tilstrekkelig opplyst til at endelig avgiftsfastsettelse kan foretas innen den forfallstid som følger av § 8-1, kan avgiftsmyndigheten enten foreta en foreløpig beregning eller utsette avgiftsfastsettelsen.

§ 7-8. Sakkyndige og granskning

(1) Avgiftsmyndigheten kan innhente uttalelse fra sakkyndige til veiledning for verdsettelsen.

(2) Avgiftsmyndigheten og sakkyndig kan foreta slik granskning som omtalt i § 7-6.

(3) Utgifter til sakkyndige og granskning dekkes av det offentlige. Hvis oppnevnelse av sakkyndig eller granskningen skyldes at noen tross forespørsel har forsømt sin opplysningsplikt, kan denne pålegges å dekke omkostningen.

§ 7-9. Underretning om avgiftsfastsettelsen

(1) Når avgiften er foreløpig eller endelig fastsatt, skal fylkesskattekontoret underrette den avgiftspliktige, eller i tilfelle hans verge eller fullmektig, om hvorledes avgiftsgrunnlaget er fremkommet og avgiften beregnet, om avgiftens beløp, om når og til hvem avgiften skal betales, om ansvaret for betalingen og om fristen for å klage over avgiftsfastsettelsen.

(2) Når boet skiftes av skifteretten, skal melding som omtalt i første ledd, også gis til skifteretten.

§ 7-10. Endring uten klage

(1) Vedtak som inneholder feil, skal fylkesskattekontoret endre av eget tiltak.

(2) Departementet kan av eget tiltak endre vedtak som nevnt i første ledd.

(3) Endring som nevnt i første og annet ledd kan bare skje innen ti år etter at underretning om avgiftsfastsettelsen er sendt etter § 7-8. Fristen er likevel tre år for endring til skade for den avgiftspliktige, med mindre feilen skyldes at han forsettlig eller uaktsomt har unnlatt å oppfylle sin opplysningsplikt.

§ 7-11. Klage

(1) Enhver som er ansvarlig for avgiften, kan klage over avgiftsfastsettelsen.

(2) Klagefristen er seks uker fra den dag da underretning om avgiftsfastsettelsen ble sendt etter § 7-9. Skattedirektoratet kan forlenge fristen eller gi oppreisning mot oversittelse av fristen når det finnes rimelig.

Kap. 8. Avgiftsbetalingen

§ 8-1. Innkrevingsmyndighet. Innbetaling av avgift

(1) Avgift skal betales til skattefogdkontoret i det distrikt hvor fylkesskattekontoret har fastsatt avgiften. Departementet kan bestemme at et skattefogdkontor skal være innkrevingsmyndighet utenfor eget distrikt.

(2) Avgift som ikke omfattes av tredje ledd, skal innbetales til skattefogdkontoret ved forfall, uten hensyn til mulig klage over avgiftsfastsettelsen.

(3) Ved utbetaling eller utlevering av avgiftspliktige midler plikter skifteretten å holde tilbake det beløp som fylkesskattekontoret har beregnet i arveavgift for så vidt forfallstiden ikke er utsatt i henhold til § 8-2 eller § 8-3. Har skifteretten ikke fått underretning etter § 7-9 innen utlodningen, skal skifteretten holde tilbake det beløp den mener trenges til å dekke arveavgiften. Departementet kan gi forskrift om beregning av beløpet. Er forfallstiden utsatt eller erverves rådigheten over midlene først på et senere tidspunkt enn utlodningen, plikter skifteretten etter anmodning fra skattefogdkontoret å holde tilbake avgiftspliktige midler som sikkerhet for avgiften. Tilbakeholdte midler skal skifteretten innbetale til skattefogdkontoret.

§ 8-2. Forfallstid

(1) Med de unntak som følger av denne paragraf og § 8-2 og § 8-3 forfaller avgiften til betaling med følgende frister, regnet fra det tidspunkt da rådigheten over midlene i henhold til § 4-1 skal anses ervervet:

a. tolv måneder når midlene utlegges ved skifte av dødsbo, likevel slik at avgiften skal betales ved utlodning av bo som skiftes av skifteretten,

b. for øvrig fem måneder.

(2) Når avgiftsplikt for gaver først kan fastslås ved giverens død, jf. § 2-1 tredje ledd, forfaller avgiften ikke til betaling før fem måneder etter dødsfallet. Tar gavemottakeren også arv etter giveren, forfaller avgift av slik gave samtidig med avgift av arven.

(3) Avgiftsbeløpet kan ikke kreves innbetalt tidligere enn én måned etter at foreløpig eller endelig avgiftsfastsettelse er meddelt den avgiftspliktige. Dette gjelder likevel ikke for bo som skiftes av skifteretten.

§ 8-3. Forfallstid for overføring av næringsvirksomhet m.v.

(1) Ved arv og gave av foretak, del av foretak og andel eller aksje i selskap som driver foretak som oppfyller vilkårene i annet og tredje ledd, kan arvingene og gavemottakerne kreve at beregnet arveavgift skal betales i like store avdrag over inntil syv år og at det ikke skal beregnes renter av gjenstående avgiftsbeløp.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder bare hvor følgende vilkår er oppfylt:

a. foretaket må oppfylle kravene til regnes som små foretak etter regnskapsloven § 1-6; og

b. overdrageren må umiddelbart før overdragelsen eie minst 25 pst. av foretaket eller 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet; ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle og livsarvinger når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren.

(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder bare nettoverdier som er knyttet til virksomhet som overføres ved arv eller gave. Bestemmelsen gjelder ikke i den utstrekning foretakets virksomhet består i utleie av fast eiendom eller passiv kapitalforvaltning.

(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar arv eller gave som ikke faller inn under reglene i første og annet ledd, skal reglene gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de verdier som faller inn under reglene.

(5) Den rentefrie kreditten etter første ledd bortfaller i den utstrekning arvingen/gavemottakeren realiserer foretaket eller del av det eller realiserer aksjer eller andeler. Likestilt med realisasjon er fusjon og annen selskapsomdannelse der arvingens/gavemottakerens eierandel reduseres. Når den rentefrie kreditten bortfaller, skal gjenstående avgiftsbeløp betales innen tre måneder.

(6) Skattefogdkontoret kan kreve at den avgiftspliktige stiller sikkerhet for avgiften.

§ 8-4. Forfallstid for inntektsnytelser

Overstiger avgiften av kapitalverdien av en inntektsnytelse halvparten av det inntektsnytelsen utgjør for ett år, kan den avgiftspliktige kreve henstand med det overskytende, slik at det hvert år betales avdrag med halvparten av inntektsnytelsens årlige beløp inntil avgiften er betalt. Reglene i § 8-1 tredje ledd får tilsvarende anvendelse. Misligholdes en termin, kan resten av avgiften kreves betalt straks. Mulige uforfalne terminer av avgiften bortfaller når inntektsnytelsen opphører.

§ 8-5. Renter

(1) Oversitter den avgiftspliktige den forfallstid som følger av § 8-1 til § 8-4, plikter han å betale forsinkelsesrenter. Hvis avgiften i medhold av 7-7 tredje ledd først blir betalt senere enn den forfallstid som følger av de øvrige bestemmelser, pliktes forsinkelsesrenter av avgiftsbeløpet i det mellomliggende tidsrom for så vidt forsinkelsen skyldes at den avgiftspliktige har forsømt sin opplysningsplikt etter kapittel 7.

(2) Når den avgiftspliktige har krav på tilbakebetaling av avgift, har han krav på rente av refusjonsbeløpet fra den tid da avgiften ble betalt og til tilbakebetaling skjer, likevel ikke for kortere tidsrom enn tre måneder.

(3) Departementet kan gi forskrift om betaling av renter etter denne paragraf, herunder forskrift om rentens størrelse.

§ 8-6. Ansvaret for avgiftsbetalingen

(1) Når boet skiftes privat, hefter arvingene og den gjenlevende ektefelle, hvis denne er loddeier i boet, for den pliktige avgift én for alle og alle for én, unntatt for avgift som nevnt i annet punktum. En arving som bare er tillagt en bestemt gjenstand, en sum eller en viss inntekt, hefter likevel bare for den avgift som faller på ham.

(2) Når boet skiftes av skifteretten, er hver arving er ansvarlig for den avgift som faller på vedkommendes arv.

(3) For avgift av gaver og midler som gjenlevende ektefelle i uskiftet bo deler ut, er både mottakeren og giveren eller ektefellen ansvarlig.

§ 8-7. Tvangsfullbyrdelse

Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg hos alle som er ansvarlig for avgiften. Det samme gjelder saksomkostninger som er ilagt etter § 7-8 tredje ledd.

§ 8-8. Foreldelse

(1) Krav på avgift etter denne lov foreldes etter 10 år.

(2) Foreldelsesfristen regnes fra det tidspunkt avgiften forfaller til betaling ifølge § 8-1 til § 8-3. For krav på avgift av gaver eller utdelinger fra uskiftebo begynner likevel fristen ikke å løpe før det er gitt melding til avgiftsmyndigheten om gaven eller utdelingen samsvar med § 7-2 og § 7-3.

(3) Krav på renter etter § 8-4 foreldes ikke før selve avgiftskravet er foreldet.

§ 8-9. Nedsettelse av avgift mv.

(1) Når det vil virke urimelig eller uforholdsmessig trykkende om kravet på rettidig betaling av avgiften blir opprettholdt fullt ut, kan departementet nedsette eller frafalle kravet eller gi henstand med betalingen overfor én eller flere av dem som er ansvarlige for avgiften.

(2) Departementet kan fastsette forskrift om utgiftsføring av avgiftsbeløp som ikke lar seg inndrive.

§ 8-10. Innbetaling i annet enn penger

Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at avgiften kan betales i andre former enn penger.

Kap 9. Ansvarsbestemmelser

§ 9-1. Tvangsmulkt for forsømt opplysningsplikt

Når noen unnlater å oppfylle sin melde- eller opplysningsplikt etter kapittel 7, kan avgiftsmyndigheten pålegge vedkommende å oppfylle plikten under en tvangsmulkt for hver dag en ny frist blir oversittet. Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Tvangsmulkten tilfaller statskassen.

§ 9-2. Tilleggsavgift

Hvis en avgiftspliktig eller hans verge, selv eller ved fullmektig, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført eller kunne ha ført til fastsettelse av for lav avgift, kan avgiftsmyndigheten pålegge den avgiftspliktige å betale en tilleggsavgift avpasset etter skylden og omstendighetene for øvrig. Tilleggsavgiften må ikke overstige det avgiftsbeløp som den avgiftspliktige har unngått eller kunne ha unngått. Tilleggsavgift kan også pålegges når noen som nevnt i første punktum helt unnlater å oppfylle sin opplysningsplikt etterkapittel 7.

Kap. 10

§ 10-1 Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

Denne lov trer i kraft ..... ..

[Overgangsbestemmelser]

Utkast til endringer i Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 26. mars 1999 nr. 14

§ 5-2 tredje ledd skal lyde:

Skatteplikten gjelder ikke slik gave som er behandlet i § 11-23 fjerde ledd.

§ 9-7 skal lyde:

Inngangsverdi for formuesobjekt ervervet ved arv eller gave

Inngangsverdi for formuesobjekt som er ervervet ved arv eller gave eller på skifte med medarvinger, fastsettes etter bestemmelsene i § 11-23.

Overskrift foran § 11-20 skal lyde:

Annen omdanning; generasjonsskifte

Ny § 11-23 skal lyde:

Skattemessig kontinuitet ved generasjonsskifte

(1) Dødsbo og enearving skal tre inn i arvelaters inngangsverdier og øvrige skattemessige posisjoner (skattemessig kontinuitet). Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle som overtar boet uskiftet i den utstrekning boets eiendeler skal anses som arvet.

(2) Den som erverver en gjenstand ved utlodning av dødsbo, trer inn i de inngangsverdier og skatteposisjoner vedrørende gjenstanden som gjaldt for dødsboet. Rettigheter og plikter i henhold til regler om negativ saldo, tom positiv saldo, positiv og negativ gevinst- og tapskonto, betinget skattefrie gevinster, skattemessig underskudd og andre skatteposisjoner som er knyttet til virksomhet, skal overtas av den som overtar avdødes virksomhet i den grad skatteposisjonene er knyttet til denne virksomheten. Hvor slike skatteposisjoner som nevnt i forrige punktum ikke er knyttet til virksomhet, skal hver skatteposisjon overtas av loddeierne i samme utstrekning som de er loddeiere i boet. Rettigheter knyttet til skattemessig underskudd i eller utenfor virksomhet kan likevel bare gå over på loddeier som har overtatt ansvaret for avdødes gjeld.

(3) Gavemottaker skal tre inn i arvelaters inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner som er knyttet til gavegjenstander. Gavemottaker som overtar giverens virksomhet, skal også tre inn i de skattemessige posisjoner som er nevnt i annet ledd annet punktum og som er knyttet til virksomheten. Rettigheter som er knyttet til skattemessig underskudd, kan likevel bare gjøres gjeldende i den utstrekning gavemottakeren har overtatt ansvaret for giverens gjeld i virksomheten.

(4) Ved gave av virksomhet gjelder § 5-2 ikke når gavemottakeren er blant dem som er nevnt i arveavgiftsloven § 2-2 annet ledd eller er innsatt i giverens testament, og vedkommende overtar virksomheten.

(5) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder ikke for fast eiendom som ikke kan gjøres til gjenstand for avskrivning. Når slik eiendom er ervervet ved arv eller gave eller på skifte med medarvinger, kan inngangsverdien ved senere inntektsoppgjør ikke settes høyere enn til det beløpet som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen.

§ 14-48 første ledd oppheves. Annet ledd blir nytt første ledd og skal lyde:

(1) Ved fullstendig oppløsning av aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet skattepliktig selskap eller annen skattepliktig innretning og ved oppløsning av selskap som nevnt § 2-2 annet ledd, skal negativ saldo i gruppe a, c og d samt gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto føres til inntekt i likvidasjons- eller oppløsningsåret. Tilsvarende skal tapssaldo på gevinst- og tapskonto og positiv saldo i gruppe a, c og d hvor tilhørende driftsmiddel er realisert, føres til fradrag.

Tredje ledd blir annet ledd og første punktum skal lyde:

(2) Annet ledd gjelder også tilsvarende ved opphør av skatteplikt etter bestemmelsene i § 2-1 til § 2-4.

Utkast til avgiftsvedtak

§ 1. Av arv og gave som er avgiftspliktig etter lov xx.xxx 200x nr. xx om avgift av arv og gaver skal det fra 1. januar 200x svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtak.

§ 2. Fradrag etter loven § 5-7 for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 50 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter loven § 5-10 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år, settes til 25 000 kroner per år.

§ 3. Avgiftsgrunnlaget rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4. Avgiftsfritt beløp etter loven § 2-2 første ledd settes til 20 000 kroner.

§ 5. Av gave og arv til arvelaterens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren - og foreldre, svares:

Av de første 400 000 kroner: Intet

Av overskytende beløp: 12 pst.

§ 6. Av gave og arv til fysisk person som ikke går inn under § 5:

Av de første 200 000 kroner: Intet.

Av overskytende beløp: 12 pst.

§ 7. Av arv til juridisk person svares:

Av de første 50 000 kroner: Intet

Av overskytende beløp: 12 pst.

§ 8. Av gave til juridisk person svares 12 pst.