3 Arve- og gaveavgift i enkelte andre land

3.1 Innledning

Utvalget har rettet henvendelser til følgende land, med spørsmål om vedkommende lands arve- og gaveavgiftssystem: Danmark, Finland, Island, Sverige, Australia, Canada, Frankrike, Irland, Nederland, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland og USA. Irland, Island, Australia og Canada har ikke svart.

3.2 De enkelte land

3.2.1 Danmark

3.2.1.1 Arve- og gaveavgiftens hovedstruktur

Danmark har en boavgift, som innebærer at det som en hovedregel skal betales 15 pst. boavgift av alt det avdøde etterlater seg. Avgiften legges på boet og ikke på den enkelte arving.

Boavgiften ble innført i 1995 og erstattet arveloddsavgiften fra 1908 og gaveavgiften som ble innført i 1922. Reglene var vanskelige og ble utfylt av administrativ og domstolsskapt praksis som gjorde loven vanskelig å anvende. Satsene etter den gamle loven var progressive etter arveloddens størrelse og nærhet i slektskap. For livsarvinger var høyeste marginale avgift 32 pst., for fjernere slektninger var høyeste marginale avgift 80 pst. og for ubeslektede var den 90 pst. De høyeste satsene kom imidlertid sjelden til anvendelse. Ektefellen var ikke unntatt fra avgiftsplikt etter det gamle system. Satsene hadde ikke vært endret på de siste 20 årene før boavgiften ble innført.

Unntatt fra arveavgift etter arveavgiftsloven er arv og forsikringer som tilfaller avdødes ikke fraseparerte ektefelle, og visse pensjoner som tilfaller fraseparert eller skilt tidligere ektefelle og barn eller stebarn under 24 år. Arv til allmennvelgjørende og allmennyttige foreninger er fritatt for boavgift, etter søknad.

Det beregnes 15 pst. i avgift for verdier utover et bunnfradrag i boet på DKK 203 500 (NOK 219 800) i 2000 1 av arv til den nærmeste familie:

1. avdødes barn, stebarn og disses barn

2. avdødes foreldre

3. avdødes barns eller stebarns ikke fra separerte ektefelle, uansett om barnet eller stebarnet lever eller er død

4. personer som har hatt felles bopel med avdøde i de siste to år før dødsfallet, og personer som tidligere har hatt felles bopel med avdøde i en sammenhengende periode på minst to år, når den felles bopel har opphørt alene på grunn av institusjonsanbringelse, herunder i eldrebolig

5. avdødes fraseparerte eller fraskilte ektefelle

6. pleiebarn som har hatt bopel hos avdøde i en sammenhengende periode på minst fem år, når oppholdet er begynt, innen pleiebarnet fylte 15 år, og høyst en av pleiebarnets foreldre har hatt bopel hos avdøde sammen med barnet.

Arv til samboere er ikke unntatt fra avgiftsplikt, men samboer behandles etter punkt d som nærstående familie.

Det betales en tilleggsboavgift på 25 pst., for arv som tilfaller andre en dem som er nevnt ovenfor. Hvis den arv som tilfaller andre er 100, beregnes det først 15 i boavgift og deretter beregnes tilleggsboavgift av de resterende 85 som er 21,25. Den samlede avgift for den del av boet som rammes av tilleggsboavgift blir da 36,25. Det gis intet bunnfradrag ved beregningen av tilleggsboavgiften. Dette innebærer at avgiftssatsen på arv som er undergitt tilleggsboavgift er 36,25 pst. Et system med ulike avgiftssatser for forskjellige grupper av arvinger, er egentlig i strid med prinsippet om boavgift. Det var derfor ut fra praktiske og ikke prinsipielle synspunkter tilleggsboavgiften ble innført for at avgiftsbelastningen på den nærmeste familie ikke skulle bli for stor.

Gaver mellom ektefeller er avgiftsfri. En person kan avgiftsfritt gi gaver for en årlig samlet verdi på DKK 45 200 (NOK 48 800) til den nærmeste familie. Dette gjelder barn, stebarn og deres barn, ektefelle til avdøde barn og stebarn, foreldre, personer som har hatt felles bolig med avdøde de siste to år (se over), pleiebarn, steforeldre og stebesteforeldre. Utover dette betales det 15 pst. gaveavgift. To ektefeller kan følgelig til sammen gi DKK 90 400 (NOK 97 600) til hvert barn hvert år uten at det gir noen avgift. Gavene skal heller ikke legges til ved et senere arveoppgjør. Videre kan en gi avgiftsfritt DKK 14 900 (NOK 16 092) til barns eller stebarns ektefelle (svigerbarn); disse betaler 36,25 pst. av overskytende.

Det betales 15 pst. avgift på det overskytende for gaver til de ovennevnte personer, men steforeldre og stebesteforeldre betaler 36,25 pst. av gaver som overstiger det avgiftsfrie beløp.

Fribeløpene gir i teorien mulighet til å overføre ikke ubetydelige beløp over tid uten avgift. For eksempel kan to foreldre med tre barn kan gi gaver for seks ganger DKK 45 200, dvs. for DKK 271 200 avgiftsfritt hvert år. Dette gjelder særlig de mer likvide formuer. Det er noe mer upraktisk å overføre næringsvirksomhet med litt hvert år. Er overføringen ledd i en på forhånd avtalt plan, kan myndighetene anse hele gaven gitt på avtaletidspunktet. Danske myndigheter har registrert at foreldre har overdratt hus til barna mot en fordring. Denne fordringen har foreldrene så ettergitt med årlige beløp. I slike tilfelle kan en anse de årlige ettergivelsene som en gave gitt på avtaletidspunktet. Danske myndigheter har for øvrig ikke inntrykk av at det er noe stort problem med tilpasninger. Hensynet til at giver skal ha en god levestandard begrenser antallet overføringer. At loven har virket i kort tid, kan være av betydning ved disse vurderingene.

Det finnes ikke særlige regler for støtte til utdannelse utover det avgiftsfrie beløp, men fordelen en student har ved å bo hjemme er ikke gaveavgiftspliktig.

Det betales ikke inntektsskatt av arv, men gaver er inntektsskattepliktige når de gis til noen utenfor den nære familie. Av betydning for generasjonsskifte er også dødsbobeskatningen som behandles nedenfor.

Overgangen til den nye system har redusert de marginale avgiftssatsene betraktelig. Det gamle system kunne gi urimelige utslag. Danske myndigheter viste til et eksempel der en stiftelse som arvet 3 millioner, måtte betale 2,6 millioner (NOK 2,8 millioner) i avgift, dvs. 86 pst. avgift.

3.2.1.2 Proveny

I 1997 gav boavgiften et proveny på DKK 2 156 millioner (NOK 2 328 millioner), dette utgjorde 0,56 pst. av statens samlede skatte og avgiftsinntekter. Regner en med også de kommunale skatter, utgjorde boavgiften 0,39 pst. Overgangen til boavgift medførte en mindre nedgang i proveny enn en hadde regnet med (ca. DKK 500 millioner). Hva årsaken til dette er vet en ikke med sikkerhet. Noen momenter kan likevel nevnes. Reglene for rapportering av forsikringsutbetalinger er blitt mer effektive, slik at flere forsikringer blir avgiftsbelagt. Videre har det i perioden etter 1995 vært verdistigning i eiendomsmarkedet. Det kan også ha hatt betydning at det er blitt vanskeligere å planlegge seg bort fra avgift. Det finnes imidlertid ikke undersøkelser om hvorfor provenyet ikke har gått ned som forventet. Danske myndigheter opplyser at de normale formuer må betale omtrent det samme som før i avgift.

3.2.1.3 Begrunnelse

Boavgiften fremheves som enklere å administrere enn en arveloddsavgift. Oppgjøret skjer uten at en må ta hensyn til hvor mange arvinger det er i boet, og hva den enkelte skal betale. Dette gjelder imidlertid ikke fullt ut. Fortsatt må en skille mellom ulike arvinggrupper når en skal beregne hvor mye av boet som skal ilegges tilleggsboavgift, og en må skille ut ektefellens boslodd og arv, fordi denne ikke skal avgiftsbelastes. Videre må en skille ut den arv som ikke skal avgiftsbelegges fordi den skal gå til allmennyttige organisasjoner som er fritatt.

Proporsjonale avgiftssatser og ett bunnfradrag er en lettelse, likeså er det at ektefellen er fritatt for boavgift en vesentlig lettelse. I det gamle system måtte en gå detaljert inn i ektefellenes formuesforhold for å finne ut hva avgiften skulle bli.

Det forenkler også systemet at en ikke trenger noen sammenleggingsregel, særlig er det en lettelse når det kommer til midler etter at boet er sluttet. Overgangen til boavgift har gjort det betydelig enklere å gjøre opp avgiften i de små bo, det er lettere enn før å konstatere at boet er avgiftsfritt.

Det var også et viktig hensyn bak lovendringen at generasjonsskifte i bedrifter ikke skulle bli styrt av skatteplanlegging, men av bedriftsøkonomiske hensyn.

En har videre hatt som mål å få så bredt grunnlag og så lave satser som mulig, bl.a. for å lette på de samlede skatter og avgifter på generasjonsskiftet i næringslivet. En vesentlig forenkling er at en nå har to avgiftssatser, i motsetning til før hvor en hadde tre avgiftsklasser med hver sin progressivt stigende avgift.

3.2.1.4 Nærmere beskrivelse av boavgiften

Internasjonalt anvendelsesområde

Når avdøde hadde hjemting i Danmark, omfatter avgiftsplikten hele avdødes formue, uansett hvor den befinner seg. Hadde avdøde ikke hjemting i Danmark, omfatter avgiftsplikten fast eiendom og tilbehør hertil, samt formue tilknyttet faste driftssteder i landet.

Det skal betales gaveavgift hvis enten giver eller mottaker har hjemting i Danmark. Selv om giver eller mottaker ikke har hjemting i landet, skal det betales avgift av gaver i form av fast eiendom og tilbehør, samt formue knyttet til faste driftssteder i Danmark.

I boavgiften kan det trekkes fra bo- eller arveavgift som er betalt til fremmed stat. Fradraget kan høyst utgjøre et beløp som tilsvarer boavgiften på de aktuelle aktiver. Danmark har inngått avgiftsavtaler med Italia, Sveits, Tyskland og USA og de nordiske landene.

Verdsettelse

Midlene i boet og gaver skal verdsettes til omsetningsverdien. Fast eiendom verdsettes med utgangspunkt i den årlige offentlige eiendomsvurderingen. All fast eiendom i Danmark blir hvert år verdsatt skjematisk ut fra statistikk over priser for solgte boliger og opplysninger om den enkelte eiendom. Arvingene kan kreve en lavere verdi lagt til grunn, men da har de bevisbyrden for at omsetningsverdien er lavere enn den offentlige eiendomsvurderingen. Velger arvingene å selge eiendommen, legges salgssummen til grunn. Systemet vurderes av danske myndigheter å treffe godt i forhold til den faktiske omsetningsverdi, når det gjelder bolighus. Se også avsnitt 8.3.1.1.

Et rundskriv fra Skatteministeriet av 2. februar 1982 om verdsettelse av annet en fast eiendom, legges til grunn ved verdsettelsen av boet også etter den nye loven.

Børsnoterte aksjer verdsettes til kursverdien. Ikke-børsnoterte aksjer skal verdsettes til omsetningsverdi. Ved beregningen bruker en skattekursen som ble fastsatt til bruk for den nå opphevde formuesskatt, hvis en ikke har en kjent omsetningsverdi. Omsetningsverdien kan beregnes på forskjellig vis, utfra kapitalisering av fremtidig inntekt, ut fra utbytteprosenten og ut fra verdien på eiendelene i selskapet.

Løsøre og kunstgjenstander skal verdsettes til omsetningsverdi. En uavhengig sakkyndig vurdering legges som regel til grunn hvis slik foreligger.

Immaterielle rettigheter (forfatterrettigheter, kunstnerrettigheter, opphavsrettigheter mv.), verdsettes skjønnsmessig. En beregner verdien av fremtidige ytelser på grunnlag av de ytelser som avdøde har mottatt, herunder om inntektene har vært stigende eller synkende. Har en ikke annet å bygge på, kan en ansette verdien til 2/3 av den samlede avkastningen de siste tre årene før dødsfallet.

Til fradrag kommer ved gave stempelavgift ved overdragelse av fast eiendom. I et bo kan en trekke fra utgifter til booppgjøret, begravelse og inntektsskatt som er ilignet boet. Gjeld kan trekkes fra. Det skal videre beregnes passivaposter for latent skatt som hviler på aktiva som arvingene overtar. Den som overtar en eiendom med en latent skatteplikt har mottatt mindre verdier enn det eiendommen er verd. Passivaposten er satt til 30,8 eller 12,5 pst. av den latente skattepliktige inntekt på det aktuelle aktivum. Dette utgjør 50 pst. av skattesatsen på de forskjellige aktiva. Dette gir uttrykk for nåverdien av en fremtidig mulig skattebelastning.

Tidspunktet for verdsettelsen er når boet gjøres opp. Ved privat skifte må oppgjøret skje senest ett år etter dødsdagen. Innen ni måneder etter dødsdagen kan en bestemme at dødsdagen skal legges til grunn. I bobestyrerboer er den maksimale grensen to år, men her er bobestyreren pålagt å sørge for at oppgjøret skjer hurtigst mulig. Det kan i særlige tilfelle gis forlengelse for visse aktiva, f.eks. hvis det blir rettssak om en gjenstand. Eventuelle forhåndsutlodninger før hovedutlodningen må meddeles myndighetene innen fire uker for at de skal få avgiftsmessig virkning, dvs. at verdsettelsen skjer på tidspunktet for forhåndsutlodning.

Administrasjonen av avgiften

Skifteretten treffer avgjørelse om hvem som er arving i boet (både ved privat- og offentlig skifte), om avgiftsfrihet og tilleggsboavgift samt spørsmål om boets aktiva og passiva. Bobestyrer i bobestyrerboer (offentlig skiftede boer) har samme kompetanse som skifteretten, med unntak av avgiftsberegning. Det er den lokale skatteforvaltning (kommunen) som har kompetanse til å verdsette aktiva og beregne passiva. Er myndigheten ikke enige med den avgiftspliktige i verdsettelsen, kan de kreve en sakkyndig vurdering som etter en frist er endelig.

Inntil 1997 var Told- og Skattestyrelsen (TS) klageinstans. Nå går anken til landsretten. TS kan rådspørres om verdsettelse, og TS skal ha melding om store bo, slik at de kan revidere dem. TS har partsrettigheter slik at de kan anke saken hvis de mener lovanvendelsen eller saksbehandlingen er gal.

Den lokale Told- og Skatteregion i det distrikt giver bor treffer avgjørelser vedrørende gaveavgift. De avgiftspliktige skal selv beregne avgiften og sende penger med gavemeldingsskjemaet. Den lokale Told- og Skatteregion tar avgjørelsen hvis den ikke kan godta den beregnede avgift. Denne avgjørelsen kan klages inn for landsskatteretten (som er et administrativt organ) og videre til domstolene.

Dødsboskatt

Boavgiften må ses i sammenheng med inntektskattlegging av dødsbo. Dødsboet overtar som skattepliktig etter avdøde. Boet betaler en proporsjonal skatt på 50 pst. på inntekter. Det er bare bo på over 1,3 millioner DKK i brutto og bo som har en nettoverdi på 1 million DKK som inntektsbeskattes. Det er konsekvent kontinuitet mellom avdødes skatteposisjoner og dødsboet. Det betyr at dødsboet trer inn i alle de skatteposisjoner som avdøde hadde. Boet kan f.eks. trekke fra avdødes fremførbare underskudd, og boet må betale avanseskatt (gevinstskatt) beregnet ut fra avdødes inngangsverdier.

Hovedregelen er at skiftet innebærer realisasjon og dermed gevinstbeskatning. Arvingene kan imidlertid velge kontinuitet i enkelte tilfelle, dersom de vil ta imot eiendelene med kontinuitet i beskatningen, eller om de vil ha oppløsning og beskatning av skatteposisjonen på dødsboets hånd. Selskaper kan ikke motta eiendeler med kontinuitet. Kontinuitet ble i Danmark innført som en lettelse i beskatningen. Reglene har vært gjenstand for endringer en rekke ganger.

Forholdet mellom arvingene

Det at giver betaler avgiften for mottaker, eller at en arving betaler avgiften for alle de andre, regnes ikke som gave. Denne friheten gjør det lettere å nå fram til forhandlingsløsninger mellom arvingene. Boavgiften skal fordeles forholdsmessig mellom de som har mottatt arv som er avgiftspliktig. Tilleggsboavgiften fordeles forholdsmessig mellom de som har mottatt arv som det skal svares tilleggsboavgift for.

Tilpasninger og omgåelser

I det gamle systemet kunne en redusere avgiften ved at arven ble fordelt på flere avgiftspliktige, f.eks. ved testamente eller arveavkall. I det nye systemet kan en ikke redusere avgiften ved å spre arven på flere arvinger. Men avkall på arv har likevel den funksjon at en kan hoppe over ett generasjonsskifte, noe som betyr spart avgift i fremtiden.

3.2.2 Finland

3.2.2.1 Hovedstrukturen i arve- og gaveavgiften

Finland har et arveloddsavgiftssystem. Avgiften beregnes av det hver arving mottar i arv fra en arvelater. Ved beregningen av arveavgift tas det også hensyn til forskudd på arv uten begrensinger i tid, og det beregnes også avgift av gaver som er gitt mindre enn tre år før arvelaters død.

Hovedregelen er at alle gaver er avgiftspliktige. Det betales ikke gaveavgift for gaver under FIM 20 000 (NOK 27 000), men hvis gavemottaker innenfor tre år av samme giver får flere gaver verd minst FIM 20 000, skal det betales avgift.

3.2.2.2 Proveny

Arve- og gaveavgiften innbrakte i 1997 et proveny på FIM 1 459 millioner (NOK 1 969 millioner), som utgjør 0,97 pst. av statens skatteinntekter.

3.2.2.3 Begrunnelse

Mottak av arv eller gave øker skatteevnen hos mottaker. Arveavgiften er en avgift på økning i formue. Gaveavgiften er nødvendig for å hindre at arveavgiften omgås. Det fiskale formål med avgiften er ikke lenger sentralt. Arve- og gaveavgiften skal sørge for økonomisk utjevning og hindre kumulering av eiendom. Arveloddsbeskatning er valgt fremfor boavgift fordi en ved denne kan ta hensyn til antallet arvinger og deres slektskapsforhold til arvelateren, samt visse andre individuelle hensyn. Gaveavgiften er dessuten enklere å kombinere med arveloddsavgift.

3.2.2.4 Nærmere om reglene

Den finske arve- og gaveavgiftsloven får anvendelse når arvelater/giver eller arving/mottaker er bosatt i Finland. Det skal uten hensyn til bosted også betales avgift for fast eiendom i Finland eller andeler i sammenslutninger hvis eiendeler for mer enn 50 pst. består av fast eiendom i Finland.

Hvis det er betalt arveavgift av annet enn fast eiendom i Finland til en annen stat, gis det fradrag i den finske avgiften for avgift som er betalt på samme arv eller gave.

Finland har inngått dobbeltbeskatningsavtaler med åtte land: Danmark, Sverige, Island, Norge USA, Frankrike, Nederland og Sveits.

Fritatt fra gaveavgift er vanlig innbo, som er beregnet på mottaker eller hans families personlige bruk, når det ikke overstiger FIM 20 000. Midler gitt til oppfostring, utdannelse eller underhold er også fritatt.

Forsikringsutbetalinger regnes også som gave, men bare hvis utbetalingen i løpet av tre år overstiger FIM 50 000. Betales det inntektsskatt, er utbetalingen fritatt for gaveavgift.

Arv og gave til staten, statlig innretning, landskap, kommune, menighet eller annet religiøst samfunn, veldedige institusjoner, undervisningsinstitusjoner, samt visse andre ideelle sammenslutninger og stiftelser er fritatt for avgift.

Det er ikke avgift på arv og gave i form av livsvarige bruksretter, pensjon og annen fordel for livstid. Det betales altså bare avgift når det overføres eiendomsrett. Hvis ektefeller i gjensidig testament bare gir gjenlevende bruksrett, vil det ikke bli arveavgift for gjenlevende.

Ektefelle og samboer er ikke fritatt for arv- og gaveavgift, men ektefelle skattlegges i skatteklasse I. Det samme gjør samboere som har barn sammen eller har vært gifte. Samboere som ikke faller inn under klasse I skattlegges i klasse III.

Det er adgang til å gi avkall på fallen arv, med virkning for avgiftsberegningen.

Verdsettelsen skjer etter de verdier som gjelder for verdsettelsen ved formuesbeskatningen, dvs. markedspris på dødsfalls- eller gavetidspunktet. Markedsprisen fastsettes etter sammenlignbare overdragelsessummer for samme objekter. Ved fast eiendom stilles følgende krav for at en skal kunne sammenligne en overdragelsessum med den aktuelle eiendom: Objektet må ha samme plassering, objektet må være i samme klasse (standard), overdragelsene må tidsmessig kunne sammenlignes og markedet må være normalt.

For jordbruk og andre virksomheter hvor arvingen fortsetter virksomheten, og virksomhetens andel av avgiften overstiger FIM 5 000 (NOK 6 750), kan det søkes om at hele eller deler av avgiften ikke skal betales.

Arveavgiften kreves inn på grunnlag av en bofortegnelse over avdødes eiendom, eller hvis skiftet allerede har skjedd, på grunnlag av skiftedokumentene. Ved gave skal mottaker uoppfordret sende inn gavemelding. Det er «skattebyrån» på det sted hvor avdøde eller giver var bosatt som administrerer avgiften.

Nærmere om avgiftsberegningen:

Fra avgiftsgrunnlaget får ektefelle, og samboer som faller inn i klasse I, trekke fra FIM 40 000 (NOK 54 000). Barn og adoptivbarn og livsarving som ikke har fylt 18 år, kan trekke fra FIM 20 000. Hvis arveandelen etter dette ikke kommer opp i FIM 20 000, er den avgiftsfri.

I klasse I betales avgift etter følgende skala:

I klasse II fordobles beløpene i skalaen og i klasse III tredobles beløpene.

Til klasse I hører: Ektefelle, barn, ektefelles særkullsbarn, adoptivbarn, foreldre, adoptivforeldre, livsarvinger til arvelaters barn og adoptivbarn, samt arvelaters forlovede som fyller særlige villkår i arveloven. Samboer som har vært gift med avdøde eller som har felles barn omfattes også.

Til klasse II hører: Søsken, halvsøsken, barn av søsken og halvsøsken.

Til klasse III hører: Andre arvinger. (Herunder samboere som ikke fyller vilkårene for å bli plassert i klasse I).

Ved gave gjelder samme satsstruktur.

3.2.3 Sverige

3.2.3.1 Hovedstrukturen

Sverige har en arveloddsavgift. Avgiften beregnes på hver arvings del av boet. Arvingene deles i tre forskjellige klasser på bakgrunn av slektskapsforholdet med avdøde. Innen for klassene gjelder det forskjellige bunnfradrag og ulike avgiftssatser. Det er den enkelte arving som skal betale avgiften, men den forskutteres av boet.

I arveavgiften er det følgende bunnfradrag: Ektefelle og samboer får trekke fra SEK 280 000 (NOK 260 400), barn får trekke fra SEK 70 000 (NOK 65 100) og andre får trekke fra SEK 21 000 (NOK 19 530). I gavebeskatningen er grunnfradraget SEK 10 000 (NOK 9 300). Gaver fra samme giver til samme mottaker i løpet av et år legges sammen. Har en fått gaver de siste 10 år før dødsfallet, legges disse til arvelodden, og en får trekke fra i beregnet avgift det en har betalt i gaveavgift.

3.2.3.2 Proveny

Arve- og gaveavgiften gav et proveny i 1997 på SEK 1,79 milliarder (NOK 1,66 milliarder). Dette utgjorde 0,28 pst. av statsbudsjettets totale inntekter.

3.2.3.3 Begrunnelse

Arve- og gaveavgiften er begrunnet ut fra at den har utjevnende effekter. Det ligger følgelig fordelingspolitiske overveielser bak avgiften. Disse fordelingspolitiske motiver kan virkeliggjøres ved arv og gave fordi da får arvingen eller mottakeren en større evne til å betale i tillegg.

Under en periode på 1940-tallet hadde en i Sverige «kvarlåtenskapsskatt». Denne ble avskaffet etter kritikk. Kritikken gikk først og fremst ut på at det ikke var rettferdig at avgiften skulle bli den samme uansett om boet hadde få eller mange arvinger.

3.2.3.4 Nærmere om de materielle regler

Arveavgiftsplikt foreligger for arv fra en person som ved sin død var bosatt i Sverige. Dette gjelder også arvelater som til stadighet oppholdt seg i Sverige eller som var svensk statsborger eller var gift med svensk statsborger og som flyttet utenlands mindre enn ti år før dødsfallet. Arv av fast eiendom og eiendeler med tilknytning til fast eiendom eller fast driftssted i Sverige er også avgiftspliktig uansett om avdøde var bosatt osv. i Sverige.

Gaveavgiftsplikt knytter seg til givers bosted da gaven ble gitt. Bosted defineres som for arv. Det pliktes videre gaveavgift hvis giveren er en svensk juridisk person. Gaveavgift pliktes også uten hensyn til bosted når noen gir bort fast eiendom i Sverige eller andre eiendeler knyttet til fast eiendom eller fast driftssted.

Arve- og gaveavgiftsloven gir rett til fradrag i svensk avgift for avgift som er betalt i utlandet på særskilt eiendom. Sverige har inngått dobbeltbeskatningsavtaler med en del andre land, herunder de nordiske.

Fra arveavgift og gaveavgift er unntatt: Arv til trossamfunn, stiftelser for å styrke rikets forsvar, stiftelse eller sammenslutning med oppgave å fremme barneoppdragelse eller pleie av gamle og syke, samt stiftelser for fremme av undervisning og forskning. Fra gaveavgift er også unntatt en rekke stiftelser og lignende med allmennyttig formål.

Verdsettelsen av arv og gave skal som hovedregel skje til markedsverdi. Særlige regeler gjelder for aksjer og fast eiendom. Børsnoterte aksjer verdsettes til 75 pst. av kursverdien. Andre aksjer som er gjenstand for markedsmessig omsetning med faste noteringer, verdsettes til 30 pst. av kursverdien. For aksjer som ikke er gjenstand for markedsmessig omsetning, fastsettes omsetningsverdien etter en konkret vurdering. Eiendom i næringsvirksomhet og landbruk verdsettes til 30 pst. av markedsverdien.

Ved død skal bofortegnelse leveres inn til «tingsrätten» (by/herredsrett) på det sted avdøde bodde. Tingsrätten er avgiftsmyndighet, og dens beslutninger kan ankes til «hovrätten» og «Högsta domstolen». Gaveavgift beregnes av avgiftsmyndigheten der giver bor.

3.2.4 Canada

På det føderale nivå ble arve- og gaveavgift avskaffet i Canada i 1971. På provinsnivå var Quebec den siste provinsen som avskaffet arve- og gaveavgift i 1986.

De føderale myndighetene overlot 75 pst. av inntektene fra den føderale arveavgiften til provinsene. På samme tid som avskaffelsen av arve- og gaveavgiften, ble det innført gevinstbeskatning på arv og gave. Den samlede effekten av arveavgift og inntektsskatt på arv var en av grunnene til at arveavgiften ble avskaffet. Det var også viktig at det ikke var mulig å opprettholde en felles arveavgift for alle provinsene.

Gevinstbeskatningen av arv og gave innebærer at en person skattlegges som om han hadde realisert alle sine eiendeler rett før dødsfallet. En anses også å ha realisert når en gir bort en gave, når en flytter ut fra Canada, når eiendom overføres fra formuesmasser til personer bosatt i utlandet og i en rekke andre tilfelle.

Ved beregningen av inntekten anses en å ha realisert til omsetningsverdi. Inngangsverdien for mottaker er da omsetningsverdien. Det gjøres unntak for arv og gave mellom ektefeller. For disse regnes eiendelen å ha blitt realisert til arvelater/givers skattemessige inngangsverdi. Mottaker får samme inngangsverdi som giver/arvelater (kontinuitet). Gevinstskatten blir på denne måten utsatt til ektefellen faktisk realiserer eiendelen eller anses å ha realisert den ved død. Også landbrukseiendom kan overdras til barn med kontinuitet.

Det er blitt hevdet at Canada får inn mer i skatt med det nye systemet enn det landet ville ha fått inn ved å beholde arveavgiften.

3.2.5 Frankrike

3.2.5.1 Hovedstrukturen

Frankrike har en arveloddsavgift. Avgiften varierer med verdien av den overførte arv eller gave og med slektskapet mellom arvelater/giver og arving/mottaker.

Arv og tidligere avgiftspliktige gaver legges sammen. Det gis fribeløp som varierer med slektskapsforholdet mellom arvelater/giver og mottaker. Fribeløpet er FRF 330 000 (NOK 405 900) for ektefeller og FRF 300 000 (NOK 369 000) for barn.

For lengstlevende ektefelle og slektninger i rett nedstigende linje varierer avgiftssatsen fra 5 pst. på beløp opp til FRF 50 000 (NOK 61 500) til 40 pst. på beløp over FRF 11 200 000 (NOK 1 377 6000). Søsken betaler 35 pst. i avgift på beløp opp til FRF 150 000 (NOK 184 500) og 45 pst. på beløp over FRF 150 000. Andre slektninger betaler maksimalt avgift etter en sats på 55 pst., mens ubeslektede betaler 60 pst.

3.2.5.2 Proveny

Provenyet fra arveavgiften utgjorde i 1997 FRF 39,7 milliarder (NOK 48,8 milliarder). Dette utgjorde 1,8 pst. av de samlede skatteinntekter.

3.2.5.3 Begrunnelsen

Begrunnelsen for avgiften, som har gitt seg utsalg i en progressiv avgiftsskala, er omfordelingshensynet. Manglende regulering av fribeløp og satser har svekket omfordelingen.

3.2.5.4 Nærmere om de materielle reglene

Dersom arvelater eller giver var/er bosatt i Frankrike, omfatter avgiftsgrunnlaget som et utgangspunkt alle typer formuesgoder uansett hvor formuesgodet befinner seg. Selv om arvelater/giver ikke er bosatt i Frankrike omfattes fast eiendom og løsøre som befinner seg i Frankrike, samt franske statsobligasjoner.

De avgiftspliktige midler blir verdsatt til salgsverdi på den dag avgiftsplikten inntrer. Omsettes eiendelen ved offentlig salg i løpet av to år etter arve- og gavetidspunktet, blir verdsettingen gjort på grunnlag av prisen ved salget. Børsnoterte aksjer verdsettes til kursverdien. Ikke-børsnoterte aksjer skal verdsettes til salgsverdien. For å finne salgsverdien tar en utgangspunkt i overskuddet i bedriften de siste tre år.

Det gjøres unntak fra avgiftsplikten på grunnlag av forhold hos partene. Arv fra krigsofre og ofre for terrorisme er unntatt fra avgift. Det samme er arv til subjekt som utøver oppgaver av offentlig interesse. Videre er det unntak for arv til vitenskapelig, kulturelt eller kunstnerisk formål og arv til offentlige institusjoner.

Det gjøres også unntak på grunnlag av arten av den overførte eiendel. På bestemte vilkår betales det redusert avgift for diverse typer fast eiendom. Dette gjelder først om fremst landbruks- og skogbrukseiendom og andel i disse, men også eiendom som har historisk interesse. Det gis også fritak for avgift for verk og objekter av kunstnerisk eller historisk verdi, som er bestemt å figurere i en offentlig tilgjengelig samling. Det gis også unntak for livrenterettigheter til nærstående (hvis livrenten er tegnet før fylte arvelater fylte 70 år). Det er også unntak for sedvanlige gaver (typisk jule- og fødselsdagspresanger, bryllupsgaver mv.)

Ektefeller er ikke unntatt fra avgiftsplikt, men hvis de overtar boet i uskifte, utsettes avgiftsberegningen til lengstlevendes død.

3.2.6 Nederland

3.2.6.1 Hovedstrukturen

Nederland har en arveloddsavgift. Avgiften varierer med verdien av det arving/gavemottaker får og dennes slektskap med arvelater/giver. Arveavgiften er en selvstendig skatt i forhold til inntektsskattesystemet.

Avgiften betales etter en detaljert satsstruktur hvor satsen varierer etter slektskapet mellom arvelater/giver og arving/mottaker og dette beløpets størrelse. Satsene varierer fra 5 pst. for arv under NLG 40 428 (NOK 147 966) for arv fra ektefelle, samboer, foreldre, til 68 pst. for arv over NLG 1 616 771 (5 917 381) til fjerne slektninger og ubeslektede.

Det gis også fribeløp i henhold til et detaljert system. Gjenlevende ektefelle og samboer får et bunnfradrag på NLG 565 868 (NOK 2 071 076). Foreldre kan hvert år gi barna gaver for inntil NLG 8 084 (NOK 29 587), og de kan gi ytterligere NLG 40421 ( NOK 147 940) en gang i livet til barn som er mellom 18 og 35 år. Gaver til religiøse, veldedige, kulturelle eller vitenskapelige institusjoner kan gis med inntil NLG 8084 pr. år. Hvis det gis mer, beregnes det avgift fra første NLG.

3.2.6.2 Proveny

I 1997 var provenyet fra arveavgiften ca. NLG 2,1 milliarder (NOK 7,6 milliarder). Dette utgjorde 1,22 pst. av statsbudsjettets skatteinntekter.

3.2.6.3 Begrunnelsen

At arv og gave erverves vederlagsfritt er brukt til å begrunne selve avgiften og de progressive satsene. Andre prinsipper som hadde betydning var: Arv og gave er i noen grad en tilfeldig fordel for mottakeren. Dette prinsippet ligger til grunn for de forskjellige satsene for nære og fjerne slektninger. Jo fjernere slektningen en arver er, jo mer berettiget er det å skattlegge etter dette prinsipp. Det var også viktig at slike overføringer vil bli skattefrie hvis en ikke legger arveavgift på dem, fordi arv og gave ikke er inntektsskattepliktig i Nederland.

3.2.6.4 Nærmere om de materielle reglene

Lovens internasjonale virkeområde bygger på domisilprinsippet. Hvor en person har domisil, beror på et skjønn. Kriteriet sentrum for livsinteresse er viktig. Loven bestemmer i følgende tilfelle at en person skal anses å ha domisil i Nederland:

Nederlandske statsborgere som dør eller gir gaver innen 10 år etter at de har emigrert, regnes å ha domisil i relasjon til arveavgift og gaveavgift så lenge de har beholdt statsborgerskapet. Ved gave regnes en å ha domisil uansett statsborgerskap, hvis gaven gis innen ett år etter emigrering. Mannskap på skip eller fly som hører hjemme i Nederland, anses å ha domisil i Nederland.

Nederland har inngått avtaler med seks land for å unngå dobbeltbeskatning. Hvor det ikke foreligger avtale har man egne regler for forebyggelse av dobbeltbeskatning. Det gis kredit i den nederlandske avgiften for avgift som er betalt på eiendeler som befinner seg i et annet land, når arvelater eller giver var bosatt i Nederland. Eiendom som omfattes av dette er fast eiendom og eiendeler knyttet til et fast driftssted. Dessuten gis det kredit hvis det bevises at den som er ansett å være bosatt etter tiårsregelen, som beskrevet over, ville sluppet avgift i den annet stat hvis han faktisk hadde vært bosatt i Nederland.

Arv og gave til religiøse, veldedige, kulturelle og vitenskapelige organisasjoner, skattlegges etter en lavere sats, 11 pst. Gave eller arv til staten eller lavere offentlig enhet er fritatt for avgift.

Verdsettelsen av de avgiftspliktige midler skjer til markedsverdi. Bolig som er brukt av avdøde, hans ektefelle eller nære slektninger og som går i arv til ektefelle eller nær slektning, verdsettes til 60 pst. av markedsverdien.

Næringsvirksomhet verdsettes til markedsprisen som «going concern». Egenutviklet goodwill er ikke del av grunnlaget, men ervervet goodwill er det.

Aksjer verdsettes til markedspris. For ikke-børsnoterte aksjer skjer verdsettelsen ved en kombinasjon av verdsettelse av verdiene i selskapet og forventet avkastning i selskapet. Utbetalinger fra livs- og ulykkesforsikringer regnes som arv.

Administrasjonen er skilt fra annen skatteinnkreving. Dette skillet er imidlertid under evaluering.

3.2.7 Spania

3.2.7.1 Hovedstrukturen

Spania har et arveloddssystem. Arv og tidligere gaver avgiftsberegnes hver for seg. Tidligere gaver legges ikke sammen med tidligere gaver eller med arven når avgiften skal beregnes. Dette gjelder imidlertid ikke i følgende tilfeller:

• Gaver som blir gitt fra samme giver til samme mottaker innenfor en treårsperiode avgiftsberegnes under ett.

• Gaver som er gitt med mer en tre års mellomrom, beregnes altså separat.

• Gaver som er gitt i de siste fem år før dødsfallet legges sammen med arven og beregnes under ett.

All arv og alle gaver er avgiftspliktige, men for gaver finnes det noen unntak.

I arv tillates avgiftsfrie fradrag. Det er fire grupper:

• Arvinger i rett nedstigende linje og adoptivbarn som er under 21 år kan trekke fra PTA 2 556 000 (NOK 102 240) pluss PTA 639 000 (NOK 25 560) for hvert år arvingen mangler på å fylle 21 år. Fradraget kan totalt ikke overstige PTA 7 668 000 (NOK 306 720).

• Arvinger i rett nedstigende linje og adoptivbarn som er 21 år eller eldre, ektefeller, slektninger i rett oppstigende linje og adoptivbarn, kan trekke fra PTA 2 556 000 (NOK 102 240).

• Slektninger i andre (søsken mv.) og tredje (onkler/tanter mv.) sidelinje, svigerfamilie i oppad og nedadgående linje, kan kreve PTA 1 280 000 (NOK 51 200) i fradrag.

• Andre, intet fradrag

Personer med funksjonshemming kan trekke fra ytterligere PTA 7 668 000 (NOK 306 720).

Avgiftssatsen varierer fra 7,65 pst. til 34 pst. avhengig av størrelsen på grunnlaget. Etter denne beregningen justeres avgiften ytterligere etter den avgiftspliktiges formue før arven/gaven og etter slektskapet med arvingen.

Arve- og gaveavgiften er uavhengig av inntektsskatten; en transaksjon kan bare treffes av én av skatteformene.

3.2.7.2 Proveny

I 1997 var provenyet fra arve- og gaveavgiften PTA 153 281 millioner (NOK 6 131 millioner).

3.2.7.3 Begrunnelse

Arve- og gaveavgiften begrunnes med at den skal bidra til å omfordele formue. Derfor er avgiftsskalaen progressiv, både med størrelsen på overføringen og med slektskapsforholdet mellom arvelater/giver og arving/mottaker.

3.2.7.4 Nærmere om systemet

All arv og alle gaver er som hovedregel avgiftspliktige. For gaver er det imidlertid gjort unntak avhengig av hva slags type gave det gjelder. På nærmere vilkår er det gitt unntak/lettelser for overføring av personlig eid virksomhet og aksjer i selskaper.

Det er bare fysiske personer som betaler arve- og gaveavgift. Hvis selskaper arver eller får gave, betaler de inntektsskatt av arven/gaven. Avgiften pålegges arvinger og gavemottakere.

Ektefeller plikter å betale avgift, men de får et fast fradrag i arven fra ektefellen. Videre får ektefeller lettelser for særlige former for overføringer, også ved gaver. Samboere får ingen lettelser.

Arve- og gavemidlene verdsettes til omsetningsverdi på dødsfallstidspunktet, eventuelt på gavetidspunktet. Det er ingen særregler for verdsettelse.

En får fradrag for gjeld og utgifter som må betales for å overta arven/gaven.

Det gis dessuten lettelser for arv i form av boligeiendom og livsforsikring.

Arve- og gaveavgift pålegges arvinger og mottakere som har domisil i Spania uansett hvor arven eller gaven befinner seg. Dessuten kreves det arveavgift på arv og gave som har situs i Spania. Det gis kredit for arveavgift betalt i utlandet. Spania har avtaler med Hellas, Frankrike og Sverige.

3.2.8 Storbritannia

3.2.8.1 Hovedstrukturen

Den britiske Inheritance tax (IHT) legges på all arv en person etterlater seg og på alle gaver som er gitt mindre enn syv år før dødsfallet. Det har som hovedregel ikke noen betydning hvem som arver og hvor mye hver arving får, det avgjørende er hva arvelater etterlater seg. IHT er derfor en boavgift.

Det er et fribeløp på GBP 223 000 (NOK 2 854 400). Av arv og gaver over fribeløpet beregnes 40 pst. avgift. Gaver ytet mer en tre år før dødsfallet beskattes med redusert sats. Satsen følger en skala fra 80 pst. fradrag i avgiften for gaver gitt mer en seks år før dødsfallet, til 20 pst. for gaver gitt mer enn tre år før dødsfallet.

Fribeløpet blir regulert opp med prisstigningen. Alle gaver de siste syv år blir lagt sammen når en skal beregne avgiften på en arv eller gave.

Storbritannia har ingen selvstendig gaveavgift, det er kun gaver gitt de siste syv år før dødsfallet som avgiftsberegnes. Unntak gjøres for gaver til «discretionary trusts», som er truster hvor forvalteren har frihet til å bestemme over inntektene, og gaver til selskaper. Slike gaver avgiftsberegnes straks med halv sats (dvs. 20 pst.).

Gaver gitt med forbehold om at giver kan nyte godt av midlene i noen grad, regnes ikke å ha blitt gitt før forbeholdet er opphevet. Selv om gave er gitt for over syv år siden, blir den likevel avgiftspliktig hvis forbeholdet ble opphevet for mindre enn syv år siden.

Når en regner ut avgiften på overføringen, har en rett til å trekke fra inntektsskatt eller gevinstskatt som eventuelt utløses av overføringen.

3.2.8.2 Proveny

IHT gav et proveny på GBP 1,7 milliarder (NOK 21,7 milliarder) i 1997-98. Budsjettet for 1998-99 viser GBP 1,9 milliarder (NOK 24,3 milliarder) . Arveavgiften utgjør ca. 1,5 pst. av skatteinntektene.

3.2.8.3 Arveavgiftens begrunnelse

En viktig begrunnelse er at overføringer ved død er et godt skattegrunnlag. Arveavgiften regnes ikke å ha særlig fordelingseffekt.

3.2.8.4 Nærmere om arveavgiften

Arveavgiftens internasjonale rekkevidde er som hovedregel avhengig av arvelaters domisil. Hvis en person har domisil, eller etter særlige regler i loven regnes å ha domisil i Storbritannia, omfattes alle hans eiendeler uansett hvor de befinner seg. For personer med domisil utenfor Storbritannia omfattes bare eiendeler i Storbritannia. Dobbeltbeskatning søkes unngått ved avtaler med andre land. Ellers gis kredit i innenlands arveavgift for avgift pålagt av andre land for eiendom lokalisert i vedkommende land.

Det gis unntak fra arveavgiften i følgende tilfelle:

Arv og gaver mellom ektefeller er unntatt fra arveavgift. Dette gjelder ikke hvis ektefellen som er arving eller gavemottaker har domisil i utlandet. I slike tilfelle gis det imidlertid et tillegg til fribeløpet på GBP 55 000 (NOK 704 000), slik at fribeløpet til sammen blir GBP 278 000 (NOK 3 558 400). Det er ingen særlige regler for samboere.

For gaver gitt i levende live er det et årlig fribeløp på GBP 3 000 (NOK 38 400). Smågaver, dvs. gaver under GBP 250 (NOK 3 200) i året, kan gis uten avgift til en person. Bryllupsgaver kan gis med GBP 1 000, 2 500 eller 5 000 avhengig av slektskapet mellom giver og mottaker.

Arv og gaver til innenlands veldedighet og politiske partier (som er representert i parlamentet) er unntatt fra avgift. Ved arv som følge av dødsfall i krig kreves det ikke arveavgift.

Lettelser i arvegiften gis ved arv og gave av visse typer næringsvirksomhet. Det gis helt opp til 100 pst. lettelser for visse typer næringer, se avsnitt 10.3.5 for detaljer.

Verdsettelsen skjer etter omsetningsverdi. Det er et eget kontor som fastsetter omsetningsverdien på fast eiendom og et annet som vurderer verdien på ikke-børsnoterte aksjer. Børsnoterte aksjer verdsettes til kursen på den relevante børsen.

IHT blir administrert av tre hovedkontorer, ett for Skottland, ett Nord-Irland og ett for England og Wales. IHT bygger på at de avgiftspliktige selv skal regne ut og betale inn avgiften, men et regnskap over boet må leveres innen 13 måneder etter dødsfallet, og avgiften må betales før en kan få rådigheten over boet.

3.2.9 Sveits

3.2.9.1 Hovedstrukturen

Arv og gaver avgiftsberegnes ikke på føderalt nivå, det er den enkelte kanton som kan avgiftsbelegge arv og gaver. Det finnes derfor ingen felles sveitsisk rett på området.

Den vanligste måten arv og gaver blir skattlagt på, er gjennom arveloddsavgift. Avgiften utmåles på grunnlag av hva hver arving mottar. Satsene varierer med slektskap og størrelse på arvelodden. Alle kantonene med ett unntak har gaveavgift som utmåles på det mottakeren mottar.

I noen kantoner er ektefellen unntatt fra avgift, i andre er bare ektefelle med mindreårige barn unntatt.

Som en tommelfingerregel varierer satsene slik:

Livsarvinger (barn, barnebarn osv.), betaler fra 0,2 pst. ved lav arvelodd til 5,8 pst. ved de høyeste arvelodder. Ektefeller betaler fra 0,2 pst. til 9,3 pst. Søsken betaler 3 pst. til 23,9 pst. Nevøer og nieser betaler fra 3 pst. til 35,8 pst. Onkler og tanter betaler fra 6 pst. til 35,8 pst. Personer som ikke er i slekt med arvelater eller giver betaler fra 10 pst. til 60 pst.

En rekke fribeløp kan trekkes fra i en arving/givers andel, avhengig av slektskapet med arvelater/giver. Gaver gitt fem eller ti år (tidsrommet varierer mellom kantonene) før dødsfallet legges sammen med arven når avgiften skal regnes ut.

3.2.9.2 Nærmere om reglene

All arv er avgiftspliktig. Ved avgjørelsen av hvilken arving som mottar hva legger en lov og testament til grunn. Utbetalinger fra livsforsikringer er avgiftspliktige. Skjer utbetalingen i rater, er det den kapitaliserte verdien som legges til grunn. Alle gaver er også avgiftspliktige.

Verdsettelsen skjer som hovedregel til markedsverdi. I noen tilfeller brukes nettoverdien ved formuesbeskatningen. Fast eiendom brukt i handel og industri blir verdsatt til den kapitaliserte verdien av den forventede avkastningen. Bruksretter verdsettes også til den kapitaliserte verdien.

Overføring av eiendom i henhold til ekteskapslovgivningen er unntatt fra avgift. Dette gjelder også selv om en ektefelle mottar mer etter en avtale enn det ektefellen ville ha hatt krav på etter loven. All gjeld er fradragsberettiget, samt begravelsesutgifter og kostnadene ved booppgjøret.

Små gaver og leilighetsgaver er unntatt fra beskatning. Overføring av husholdningsutstyr er også unntatt.

Når det ikke foreligger avtale med et annet land, er ikke dobbeltbeskatning forebygget i sveitsisk rett. De sveitsiske føderale domstoler følger likevel to grunnleggende regler. En skattebetaler kan ikke bli skattlagt på en måte som strider med grunnleggende regler i folkeretten. Fast eiendom i utlandet kan ikke avgiftsberegnes av en kanton hvis det medfører reell dobbeltbeskatning.

Sveits har arve- og gaveavgiftsavtale med ti land, deriblant Norge. Avtalene følger generelt sett OECD-modellen fra 1966 med endringer i 1982.

3.2.10 Tyskland

3.2.10.1 Hovedstrukturen

Tyskland har en arveloddsavgift. Avgiften beregnes av det hver arving/mottaker mottar i arv og gave.

Alle gaver og arv som blir gitt innenfor en tiårsperiode, legges sammen når gave- eller arveavgift skal beregnes. Ved gave vil en legge sammen alle gaver de siste ti år. Ved dødsfall vil følgelig arven bli tillagt alle gaver som er gitt de siste ti år fra arvelater til arvingen.

Arve- og gaveavgiften er uavhengig av andre skatter.

De avgiftspliktige deles inn i tre avgiftsklasser:

Avgiftsklasse I omfatter ektefelle, barn (stebarn) og deres livsarvinger, og for arv (ikke gave) foreldre og besteforeldre.

Avgiftsklasse II omfatter foreldre og besteforeldre (gave), søsken, barn av søsken, steforeldre, svigerbarn, svigerforeldre og fraskilt ektefelle.

Avgiftsklasse III omfatter alle andre arvinger.

For ektefelle gis det et fribeløp på DEM 600 000 (NOK 2 472 000), for barn i klasse I og barn av avdøde barn gis det et fribeløp på DEM 400 000 (NOK 1 648 000). Øvrige personer i klasse I får et fribeløp på DEM 100 000 (NOK 412 000). Personer i klasse II får fribeløp på DEM 20 000 (NOK 82 400) og i klasse III er fribeløpet DEM 10 000 (NOK 41 200).

Følgende satser gjelder:

Bedriftsformue avgiftsberegnes i klasse I uansett om arvingen tilhører en annen klasse.

3.2.10.2 Proveny

I 1997 gav arve- og gaveavgiften et proveny på DEM 4,060 milliarder (NOK 16,7 milliarder), noe som utgjorde 0,5 pst. av statens skatteinntekter.

3.2.10.3 Begrunnelse

Arve- og gaveavgiften er en avgift på berikelse som gir økt skatteevne. En kan også se på arv og gave som inntekt i vid forstand. I tillegg har avgiften en omfordelingsfunksjon. Den skal motvirke oppsamling av store formuer, som kan føles urettferdig.

Gave er avgiftspliktig for å hindre at arveavgiften omgås ved at det gis gaver.

3.2.10.4 Nærmere om reglene

Hvis arvelateren/giveren eller arvingen/mottakeren har domisil i Tyskland, pliktes det arve- og gaveavgift til Tyskland. Statsborgerskap har ikke betydning for avgiftsplikten. Avgiftsplikten omfatter i utgangspunktet alt det arvelateren etterlater seg uansett hvor arven befinner seg og uavhengig av hva den består av.

Hvis verken arvelateren/giveren eller arvingen/mottakeren har domisil i Tyskland, er det begrenset avgiftsplikt for visse eiendeler som har situs i Tyskland. Dette gjelder fast eiendom i Tyskland, forretningsformue og deltakelse i tyske kapitalselskaper med mer en 10 pst.

Dobbeltbeskatning forebygges ved at en i den tyske avgift kan trekke fra avgift som en har betalt til et annet land på formue i utlandet, dvs. en kreditregel.

Tyskland har inngått avtaler med Danmark, Hellas, Østerrike, Sverige, Sveits og USA.

All arv og alle gaver er avgiftspliktige, ikke bare gave til fremtidige arvinger. Bestemte gjenstander er fritatt for avgift. Dette gjelder bl.a. minnesmerker, kunst og kulturgjenstander. Videre er tilskudd til allmennyttige innretninger fritatt. Også tilskudd til allmennyttig formål er fritatt, dvs. selv om de ikke tilfaller en allmennyttig institusjon.

Ektefeller og samboere er ikke fritatt for avgiftsplikt. Også for dem gjelder at arv og gave gir økt skatteevne. Som det fremgår foran har ektefellen imidlertid et stort fribeløp og skattlegges i den mildeste skatteklassen. Samboere har ikke slike lettelser.

Arven og gaven verdsettes til omsetningsverdi på tidspunktet for arvefall eller ved gavetidspunktet. For visse typer midler er det standardiserte verdsettelser som kan ligge under omsetningsverdi. Ubebygde tomter verdsettes til 60-80 pst. av omsetningsverdi. Landbruk og skogbruk verdsettes til 10-20 pst. av omsetningsverdi.

Bedriftsformue verdsettes etter skatteregnskapets balanse. Fra denne verdien kan det trekkes et fribeløp på DEM 500 000. Skattegrunnlaget er 60 pst. av verdien over fribeløpet.

Det gis fradrag for arvelaters gjeld og kostnader ved bobehandlingen. Det gis et standardfradrag for gravferd og stell av gravminne på DEM 20 000 hvis ikke høyere utgifter dokumenteres.

3.2.11 USA (De føderale regler)

USA har et boavgiftsystem. Amerikanske statsborgere (uansett bosted eller dobbelt borgerskap) og personer bosatte i USA er underlagt boavgiftsystemet. Ved død blir det regnet avgift på avdødes etterlatte bo under ett. Gaver gitt i live blir avgiftsberegnet på giverens hånd.

Alle eiendeler uansett hvor de befinner seg inngår i boet. Det gis et bunnfradrag i boet på USD 625 000 (NOK 5 000 000). Dette bunnfradraget er underlagt regler om justering og vil nå USD 1 000 000 (NOK 8 000 000) i 2006. Bunnfradraget reduseres hvis avdøde tidligere har gitt avgiftspliktige gaver.

Ikke-amerikanske statsborgere som bor utenfor USA, omfattes av boavgiften for sine eiendeler i USA. Dette omfatter fast eiendom, eiendom i form av løsere, verdipapirer mv. Bankkontoer som ikke brukes i handel eller forretninger, regnes ikke å være eiendom plassert i USA for arveavgiftsformål. Aksjer i amerikanske selskaper regnes å være situert i USA. Det påløper ikke avgift hvis de nevnte eiendeler samlet ikke overstiger USD 60 000 (NOK 480 000).

Gaver avgiftsberegnes hvis de overstiger visse minimumsbeløp. Personer bosatt i USA og statsborgere plikter å betale gaveavgift for overføringer uansett hvor i verden eiendelene befinner seg. Ikke bosatte ikke-statsborgere må betale gaveavgift ved overføring av fast eiendom og løsøre situert i USA. Gaver i form av ikke fysiske verdier som verdipapirer fra utenlandsk statsborger bosatt i utlandet, omfattes ikke av avgiftsplikten.

Det gis et årlig fribeløp på USD 10 000 (NOK 80 000) for gaver. Ektefeller kan felles gi gaver for USD 20 000 (NOK 160 000) i året selv om gavegjenstanden reelt sett eies av bare den ene ektefelle. En ektefelle som er statsborger, kan gi inntil USD 100 000 (NOK 800 000) i året til sin ektefelle som ikke er statsborger. Gaver over fribeløpene reduserer det fribeløp som er gitt i boet (USD 625 000 eller USD 60 000).

Både ved arv og gave gis det fradrag for ektefeller og for bidrag til veldedighet. Overføring av formue til en ektefelle som er statsborger, gir ekteskapsfradrag. Dette gjelder ikke overføring til utenlandsk statsborger eller utenlandsk bosatt ektefelle Disse faller imidlertid inn under det generelle minstefradraget (på USD 625 000). Testamentariske gaver til veldedighet trekkes fra i avgiftsgrunnlaget.

Boets eiendeler verdsettes til omsetningsverdi. Verdien av offentlig omsatte verdipapirer settes til den kurs som er notert. For å finne omsetningsverdien på fast eiendom kan en bruke forskjellige metoder som: Gjenanskaffelseskost, kapitalisering av fremtidige inntekter av eiendommen eller priser på sammenlignbar eiendom som er solgt.

Verdsettelsen skal skje etter verdien på dødsfallstidspunktet. Hvis det har vært en betydelig nedgang i verdiene i inntil seks måneder etter dødsfallet, kan en, hvis særlige villkår er oppfylt, kreve verdien satt lavere.

Alle avdødes eiendeler ved dødsfallet omfattes av boet. Forsikringsutbetalinger knyttet til avdødes liv er også en del av boet.

Det er giver eller testamentsfylbyrderen som har ansvaret for at avgiften blir betalt.