Kap. I Lovens formål og virkeområde

§ 1-1 Lovens formål

Lovens formål er å sikre en samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser gjennom bærekraftig utnyttelse og langsiktig bevaring.

§ 1-2 Lovens saklige virkeområde

Loven gjelder all utnyttelse av viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale.

Loven gjelder også ved omlasting, levering, landing, mottak, transport, oppbevaring og omsetning for å kontrollere at høsting er i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven.

Loven gjelder også for annen aktivitet enn nevnt ovenfor, når slik aktivitet har betydning for forvaltningen og utnyttelsen av viltlevende marine ressurser.

§ 1-3 Lovens stedlige virkeområde

Loven gjelder på norsk fartøy, det norske fastlandet, i norsk sjøterritorium og indre farvann, på norsk kontinentalsokkel og i områder etablert med hjemmel i lov om Norges økonomiske sone § 1.

Kongen kan bestemme at hele eller deler av loven skal gjelde for norsk landterritorium på Jan Mayen, Svalbard, Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land.

§ 1-4 Lovens personelle virkeområde

Loven gjelder for norske og utenlandske rettssubjekter innenfor lovens

stedlige virkeområde.

Loven gjelder for norske rettssubjekter også utenfor lovens stedlige virkeområde, så langt dette ikke strider mot annen stats jurisdiksjon.

For utenlandske rettssubjekter i områder etablert med hjemmel i lov om Norges økonomiske sone § 1, gjelder ikke forskrifter fastsatt i eller i medhold av loven med mindre de uttrykkelig fastslår at de skal gjelde.

Loven gjelder for utenlandske rettssubjekter i områder utenfor noen stats jurisdiksjon når dette følger av internasjonal avtale, og for fartøy som det er rimelig grunn til å tro er uten nasjonalitet eller som flaggstaten ikke utøver kontroll med.

§ 1-5 Retten til viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale

I vill tilstand tilhører de viltlevende marine ressurser staten. Statens eiendomsrett omfatter ikke viltlevende marine ressurser som vokser på privat grunn.

Marint genetisk materiale tilhører staten, og kan ikke erverves.

§ 1-6 Forvaltningen av viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale

De viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale forvaltes etter følgende hensyn:

1. en føre var-tilnærming i tråd med internasjonale avtaler og retningslinjer

2. en økosystembasert tilnærming som ivaretar hensynet til biologisk mangfold og viktige områder for livssyklusen til viltlevende marine ressurser

3. en optimal utnyttelse og hensiktsmessig fordeling av ressursene

4. en effektiv kontroll av ressursuttaket

5. at høstingsmetoder og redskapsbruk tar hensyn til behovet for å redusere negative virkninger på levende marine ressurser

6. tilpasning av høstingsmønstre til marin verdiskaping, marked og industri

7. tilrettelegging for samfunnsutvikling og kultur langs kysten

8. samsvar med annen virksomhet og konkurrerende interesser

9. en effektiv gjennomføring av folkerettslige forpliktelser

10. adgang og åpenhet i offentlige beslutningsprosesser

11. bidra til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur

§ 1-7 Forholdet til folkeretten

Loven gjelder med de begrensninger som følger av internasjonal avtale og folkeretten for øvrig.

Kap. II Beskyttelse av høstings­­grunn­laget

§ 2-1 Områdebeskyttelse

Departementet kan opprette marine beskyttede områder, hvor høsting og annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser er forbudt.

Det kan gjøres unntak for visse høstingsmetoder eller for høsting av visse arter i angitte perioder og områder, dersom slik høsting ikke vil være i strid med beskyttelsesformålet.

§ 2-2 Forbud mot høsting i områder påvirket etter forurensning

Departementet kan forby eller begrense høsting i områder og på arter som kan være påvirket av forurensning.

§ 2-3 Forbud mot bruk av sprengstoff, skytevåpen og gift

Bruk av sprengstoff, skytevåpen og gift til høsting er forbudt.

Forbudet mot bruk av sprengstoff og skytevåpen gjelder ikke ved høsting av sjøpattedyr eller større bruskfisk. Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra første ledd og gi nærmere regler for å sikre at avliving av sjøpattedyr og større bruskfisk skjer skånsomt og i samsvar med prinsipper for forsvarlig høsting.

§ 2-4 Forbud mot høsting med trål

Det er forbudt å høste med trål innenfor territorialgrensen utenfor det norske fastland, med unntak av taretrål, reketrål og krepsetrål.

Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra forbudet innenfor visse områder, for visse tidsperioder eller for høsting med bestemt trålredskap. Slike unntak kan fastsettes forskjellig for ulike fartøystørrelser, for tråling etter ulike arter og etter hvilken anvendelse fangsten går til.

Departementet bestemmer hva som er å anse som trål etter denne paragraf.

§ 2-5 Bifangst av fugl, sjøpattedyr mv.

Departementet kan gi bestemmelser om utforming og bruk av høstingsredskap for å sikre at høstingsmetoder og redskapsbruk bidrar til å unngå skadelige virkninger på andre arter enn målarter. Det skal særlig legges vekt på regler som kan hindre unødig tap av fugl og sjøpattedyr, samt annen uønsket bifangst.

§ 2-6 Ilandføringsplikt

Fangst skal alltid føres i land av høster når den ikke er levedyktig. Fangst som er høstet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven skal straks slippes på sjøen dersom den fortsatt er levedyktig, såfremt det ikke er fastsatt utkastforbud etter tredje punktum. Departementet kan i forskrift fastsette forbud mot utkast av fangst og biologisk avfall.

Ilandføringsplikt gjelder ikke bifangst av sjøfugl og sjøpattedyr. Departementet kan i forskrift gjøre ytterligere unntak fra ilandføringsplikten etter første ledd.

§ 2-7 Fangst som er høstet i strid med loven

Fangst eller verdien av fangst som er høstet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven eller lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst, er Havressursfondets eiendom uten hensyn til om forholdet medfører straffeansvar.

Vedtak om tilbakeføring av fangst gis av departementet når det er overveiende sannsynlig at fangsten oppfyller ett av kravene i første ledd.

Departementet kan ved forskrift gi regler om fastsettelse av verdien og vederlag for omkostninger ved ilandføring når det er åpenbart at slik høsting ikke var tilsiktet.

Endelig vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg eller kan innkreves ved motregning i senere fangstoppgjør av vedkommende salgsorganisasjon.

§ 2-8 Forbud mot omsetning

Det er forbudt å motta eller omsette fangst som er tatt i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Omsetning er likevel tillatt når dette skjer som Havressursfondets eiendom.

§ 2-9 Regulering av virksomhet som undergraver forvaltningstiltak

Departementet kan forby og gi nærmere bestemmelser om levering av støttetjenester og andre aktiviteter som bidrar til å opprettholde virksomhet som undergraver nasjonale og internasjonale forvaltningstiltak.

§ 2-10 Forbud mot å etterlate gjenstander i sjøen

Det er forbudt å kaste, etterlate eller unødvendig la stå igjen redskap, fortøyninger og andre gjenstander i sjøen eller på bunnen som kan skade marint liv, hemme utøvelsen av høsting, skade høstingsredskaper eller sette fartøy i fare.

Den som etterlater redskap mv. i strid med denne paragraf, er forpliktet til å rydde opp og fjerne gjenstandene. Fiskeridirektoratet kan gi pålegg om rydding og fjerning.

Etterkommes ikke pålegg gitt i medhold av annet ledd, kan Fiskeridirektoratet iverksette nødvendige tiltak for den ansvarliges regning og risiko. Utgifter ved slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 2-11 Regulering av konkurrerende arealbruk

For å beskytte viltlevende marine ressurser og muligheter for høsting, herunder bruk av kaste- og låssettingsplasser, kan Kongen gi forskrifter om bruk av sjøareal ved annen virksomhet enn etter denne lov.

Kap. III Forvaltningsmål og ­regu­leringsråd

§ 3-1 Forvaltningsmål

For å legge til rette for en økosystembasert tilnærming kan departementet fastsette forvaltningsmål for levende marine ressurser.

§ 3-2 Reguleringsråd

Før det utferdiges regulerende bestemmelser i medhold av loven, kan det innhentes uttalelse fra et råd oppnevnt av departementet. Rådets uttalelse skal innhentes ved fastsettelse av kvoter etter kap. IV, med unntak av totalkvote etter § 4-1. Rådets uttalelse behøver ikke innhentes når det gjøres endringer i reguleringene i løpet av kvoteåret.

Departementet kan fastsette nærmere forskrifter om sammensetning av Reguleringsrådet.

Rådets behandling kan tre i stedet for høring etter forvaltningsloven § 37, når berørte interesseorganisasjoner er gitt anledning til å uttale seg i saken.

Kap. IV Fangstmengde og kvoter

§ 4-1 Total- og gruppekvote

Departementet kan fastsette en største tillatte fangst (totalkvote) for viltlevende marine ressurser angitt i kvantum, antall individ eller høstingsdøgn. Slike bestemmelser kan begrenses til et nærmere angitt område.

Departementet kan også fastsette en største tillatte fangst for enkelte fartøy- eller redskapsgrupper eller annen definert krets (gruppekvote).

Når det er fastsatt en total- eller gruppekvote etter første eller annet ledd, kan departementet gi forskrift om periodisering eller områdefordeling for høsting av kvoten.

§ 4-2 Kvoter for fartøy

Departementet kan i forskrift fastsette fartøy- eller maksimalkvoter for bestemte tidsrom eller pr. tur. Kvoten kan fastsettes for en bestand eller samlet for flere bestander, og begrenses til visse områder.

Kvoter kan fastsettes i kvantum, antall individer eller i antall høstingsdøgn.

§ 4-3 Tildeling av kvoter

Kvoter etter § 4-2 fordeles til fartøy som det er gitt ervervstillatelse for og som har adgang til å delta i vedkommende høstingsvirksomhet etter reglene gitt i eller i medhold av lov 26. mars nr. 15 1999 om retten til å delta i fiske og fangst.

Kvoter kan også fordeles til industribedrift som driver bearbeiding av viltlevende marine ressurser. Når det er gitt kvote til slik industribedrift, kan bedriften leie fartøy som har adgang til å delta i vedkommende høstingsvirksomhet til å høste kvoten.

Kvoter kan også fordeles til person eller foretak, når fartøy som nevnt i første ledd ikke benyttes i den aktuelle høstingsvirksomhet. Kvotetildeling etter dette ledd kan gjøres avhengig av registrering i eget register.

Kvoter kan også fordeles til undervisningsinstitusjon som er offentlig godkjent. Undervisningsinstitusjonen kan benytte eget fartøy eller leie fartøy som det er gitt ervervstillatelse for.

§ 4-4 Spesielle kvoteordninger

Som ledd i en tilpasning av høstingsflåten til ressursgrunnlaget, kan departementet i forskrift fastsette regler om forhøyet kvote for enkeltfartøy, når annet fartøy permanent eller midlertidig tas ut av høstingsvirksomhet. Departementet kan fastsette ytterligere vilkår for tildeling av slik forhøyet kvote.

Kap. V Marin bioprospektering og utnyttelse av marine genressurser

§ 5-1 Tillatelse til marin bioprospektering

Uttak og undersøkelse i sjø som ledd i marin bioprospektering krever tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger søknad må inneholde.

§ 5-2 Gjennomføring av marin bioprospektering

Lovens bestem melser gjelder for marin bioprospektering så langt de passer.

Departementet kan fastsette forskrifter om gjennomføring av bioprospektering, og herunder i forskrift gjøre unntak fra bestemmelser i eller i medhold av loven.

§ 5-3 Fordeler av utnyttelse av marint genetisk materiale

I tillatelse etter § 5-1 kan det stilles vilkår om at en andel av overskuddet av eller andre fordeler fra utnyttelse av norsk marint genetisk materiale, skal tilfalle staten.

I tillatelse etter § 5-1 kan det også bestemmes at genetisk materiale og resultater fra prospekteringen ikke kan omsettes eller videreformidles uten samtykke fra og eventuelt vederlag til staten.

Departementet kan også bestemme at en andel av overskuddet eller andre fordeler som nevnt i første ledd skal tilfalle staten, når det ikke er gitt tillatelse etter § 5-1 til å utnytte norsk marint genetisk materiale.

Kap. VI Høsting utenfor erverv

§ 6-1 Høsting fra land eller med fartøy som ikke er merkeregistrert

Når det drives høsting fra land eller med fartøy som ikke er merkeregistrert, kan det bare nyttes:

1. håndsnøre, fiskestang og én maskindrevet juksa eller dorg

2. garn med samlet lengde på inntil 210 meter

3. liner med inntil 300 angler

4. inntil 20 teiner eller ruser

Departementet kan gi dispensasjon for bruk av landnot.

Departementet kan i forskrift fastsette kvantums- og områdebegrensninger og begrensninger i og forbud mot omsetning av fangst.

For utenlandske rettssubjekter gjelder fiskeriforbudsloven § 3.

For høsting utenfor erverv gjelder lovens øvrige bestemmelser så langt de passer.

§ 6-2 Havforskning og praktiske redskapsforsøk

Fiskeridirektoratet kan tillate havforskning og praktiske redskapsforsøk uten hensyn til bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven eller annen lovgivning.

Departementet kan bestemme hva som regnes som havforskning og praktiske redskapsforsøk.

For havforskning og praktiske redskapsforsøk gjelder lovens øvrige bestemmelser så langt de passer.

Kap. VII Høstingsmønster

§ 7-1 Gjennomføring av høsting

Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av høsting, herunder

1. tidsrom for høsting og tidspunkt for utseiling

2. forbud mot høsting i visse områder, av visse arter eller med visse redskap

3. bruk og røkting av redskap og andre innretninger i forbindelse med høsting,

4. om største eller minste tillatte størrelse på individ, og at det bare eller for en del skal høstes hann- eller hunnindivider.

5. tillatt bifangst

§ 7-2 Høsting på helligdager

Departementet kan gi forskrift om forbud mot og regulering av høsting i erverv i tilknytning til helligdager i bestemte områder eller for bestemte høstingsvirksomheter eller fartøygrupper, når dette er nødvendig av hensyn til

1. en rasjonell eller hensiktsmessig utøvelse av høstingen

2. den alminnelige helligdagsfred, eller

3. når det foreligger andre særlige omstendig­heter

I utvalgsområder og der det er foretatt havdeling kan departementet forby høsting etter § 6-1 når det er gitt forskrifter i medhold av første ledd.

§ 7-3 Utforming av redskap

Departementet kan gi forskrifter om utforming og merking av redskap for høsting og andre innretninger som brukes i forbindelse med høstingen.

§ 7-4 Havdeling mellom fartøy- eller redskapsgrupper

Departementet kan gi forskrifter om forbud mot høsting for visse fartøy- eller redskapsgrupper innenfor grunnlinjene, innenfor linjer i en viss avstand fra grunnlinjene eller innenfor fastsatte posisjoner, og hvor mange fartøy fra forskjellige grupper som kan høste samtidig i et område.

For trålfiske gjelder i tillegg reglene i § 2-4.

§ 7-5 Anvendelse av fangsten

Departementet kan bestemme at hele eller deler av fangsten skal gå til konsum. Det kan også fastsettes forbud mot en bestemt anvendelse av fangsten.

§ 7-6 Plikt til å innhente informasjon

Departementet kan gi forskrift om plikt til å lytte på bestemte radiofrekvenser til bestemte tider, eller om plikt til å anskaffe og bruke annet kommunikasjonsutstyr for å motta meldinger fra myndighetene.

Kap. VIII Tilrettelegging for ­kontroll

§ 8-1 Plikt til å legge til rette for kontroll mv.

For å legge til rette for kontroll med bestemmelser i eller i medhold av loven eller annen havressurslovgivning, kan departementet ved forskrift forby eller gi pålegg om å ha og bruke utstyr eller redskap, oppbevaring av redskap, godkjente beskrivelser av oppbevaringssted og regler om hvordan fangst skal stues.

Departementet kan bestemme i hvilken utstrekning den som driver høsting skal dekke kostnadene ved anskaffelse, installasjon og bruk av utstyr til kontrollformål.

§ 8-2 Omregningsfaktorer

Departementet kan gi forskrifter om omregningsfaktorer fra bearbeidet og landet fangst til rund vekt.

§ 8-3 Plikt til å besvare anrop

Bruker av fartøy har plikt til å besvare anrop fra myndigheter som fører kontroll med bestemmelser i eller i medhold av loven eller annen ressurslovgivning.

§ 8-4 Høsters opplysningsplikter

Departementet kan ved forskrift pålegge eier eller bruker av fartøy å føre fangstdagbok og gi andre opplysninger til myndighetene om høsting, landing og omlasting av fangst.

Det kan gis pålegg om bruk av nærmere bestemt elektronisk utstyr for registrering og overføring av opplysninger som omtalt i første ledd.

§ 8-5 Omlasting, skifte av høstingsområde eller avslutning av høsting

Departementet kan ved forskrift forby og gi nærmere regler om omlasting.

Departementet kan ved forskrift gi pålegg om at den som omlaster, skifter høstingsområde eller avslutter høstingen skal gi melding om dette innen fastsatte frister og fremstille seg for kontroll på eller innenfor bestemte posisjoner eller i bestemt havn.

§ 8-6 Plikt til å gi opplysninger ved mottak mv. av fangst.

Departementet kan ved forskrift pålegge enhver som mottar, oppbevarer eller omsetter fangst å gi opplysninger om fangsten til myndighetene. Det samme gjelder når fangst omlastes til annet fartøy.

Departementet kan gi enhver som mottar, oppbevarer eller omsetter fangst de pålegg som er nødvendige for å sikre kontroll med hvilken mengde som blir mottatt, oppbevart eller omsatt.

Departementet kan ved forskrift bestemme at enhver som mottar fangst fra fartøy skal gi myndighetene forhåndsvarsel om anløpstidspunkt.

Det kan gis pålegg om bruk av nærmere bestemt elektronisk utstyr for registrering og overføring av opplysninger som omtalt i første og annet ledd.

Kap. IX Orden på høstingsfelt, erstatning mv.

§ 9-1 Aktsomhetsregler

Enhver som kommer til høstingsfelt hvor redskap er satt ut, skal gjøre seg kjent med hvor redskapen står. Enhver skal opptre slik at høstingsredskaper ikke skades eller utsettes for fare.

Det er forbudt å hindre eller ødelegge høstingsmuligheter med skyting, støy eller annen utilbørlig opptreden.

Departementet kan gi nærmere regler om manøvrering av fartøy og opptreden på høstingsfelt.

§ 9-2 Forkastregelen

Den som først begynner å sette ut sine redskaper og fortsetter med det uten usedvanlig opphold, har rett til å høste i det område som redskapene krever eller vil omslutte.

Fartøy som begynner å sette ut sine redskaper samtidig har lik rett.

Fartøy som ikke har redskaper ute, skal på oppfordring flytte dersom det ligger i veien for den som har begynt å høste eller går i gang med å sette ut sine redskaper.

§ 9-3 Høsting med trål eller snurrevad

Det er forbudt å høste med trål eller snurrevad nærmere enn én nautisk mil fra utsatt fiske- eller fangstredskap eller merke for slike redskap eller fartøy som driver garn- eller linefiske.

Departementet kan bestemme at grensen i første ledd skal være kortere eller ikke skal gjelde for bestemte fiskerier med trål eller snurrevad.

Bestemmelsene i første ledd får ikke anvendelse der det er opprettet utvalgsområde eller foretatt havdeling i medhold av loven.

§ 9-4 Lås- og stengsetting

Enhver som høster med not har rett til å fortøye slepekast i land, når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

Det er forbudt å høste nærmere enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter fra slepekast eller steng som er fortøyet i land eller oppankret på annen måte.

Departementet kan fastsette forskrifter om sleping og stengsetting av fangst i sjøen, herunder oppbevaring av fangst og åpning av steng, for å hindre at fangsten blir skadet, kvalitetsforringet eller at fangsten forurenser eller blir forurenset av omgivelsene.

§ 9-5 Berging av redskap og fangst

Den som berger bortdrevet, tapt eller etterlatt redskap, herunder lettbåt og annet utstyr, skal så snart som mulig gi melding om dette til eieren eller nærmeste offentlige myndighet.

Den som berger redskap har rett til bergelønn som fastsettes i samsvar med sedvane eller til det som anses rimelig. Bergelønn må ikke overstige verdien av det bergede.

Berget fangst tilfaller bergeren. Er verdien av fangsten betydelig større enn bergelønnen, kan denne helt eller delvis falle bort.

Eier er ikke forpliktet til å løse inn det som er berget. Det bergede kan ikke kreves utlevert før bergelønn og kostnader er dekket.

Departementet kan fastsette forskrifter om berging av redskaper.

§ 9-6 Erstatningsansvar

Enhver som volder skade på redskaper som er satt ut i sjøen for fangst, plikter uten hensyn til skyld å erstatte skaden, herunder tap av fangst og tap som følge av avbrekk i høstingen.

Erstatningsplikten etter første ledd kan reduseres eller falle bort dersom skadevolder godtgjør at vedkommende er uten skyld i skaden.

Er det voldt skade på drivende eller faststående redskap, har trål- og snurrevadfiskere som samtidig har trålet eller drevet snurrevadsfiske på feltet bevisbyrden for at de ikke er årsak til skaden, med mindre omstendighetene avgjort taler imot at slikt bevis blir krevd.

§ 9-7 Panterett til sikring av erstatningskrav

Den som har krav på skadeerstatning etter denne lov eller som følge av sammenstøt mellom høstingsfartøyer, hjelpefartøyer, fartøyer som deltar i føring av fangst eller andre fartøyer som deltar i høstingen, har panterett i skadevolders fartøyer, redskaper og fangst. Reglene om sjøpant i lov 24. juni 1994 nr. 39 (sjøloven) kap. 3 gjelder tilsvarende. Med hensyn til prioritet er kravet likestilt med de krav som er nevnt i sjøloven. Panterett i fangst faller bort når fangsten er levert, men fordringshaveren får i stedet panterett i salgssummen.

Kap. X Avgifter

§ 10-1 Forvaltningsavgift

Departementet kan gi forskrift om avgift for oppgaver som utføres av offentlige myndigheter innenfor virkeområdet for denne lov, herunder nærmere bestemmelser om plikten til å svare avgift, innkreving av avgift og om opplysningsplikt for den som leverer og mottar fangst når dette er bestemmende for avgiftspliktens omfang. Avgiften kan fastsettes ulikt for forskjellige fartøygrupper.

Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 10-2 Ressursrente

Departementet kan gi forskrift om innkreving av ressursrente.

Departementet kan i forskrift gjøre tildeling av kvote etter reglene i kapittel IV avhengig av at det betales en avgift tilsvarende en andel av ressursrenten.

Departementet gir nærmere bestemmelser om avgiften, herunder om plikten til å svare avgift og innkreving av avgiften, samt om opplysningsplikt for den som leverer og den som mottar fangst.

Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 10-3 Strukturfond

Departementet kan ved forskrift pålegge den som leverer fangst å betale en avgift av fangstverdien til et strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten.

Departementet gir nærmere bestemmelser om avgiften, herunder om plikten til å svare avgift, innkreving av avgiften og anvendelse av strukturfondet, samt om opplysningsplikt for den som leverer og den som mottar fangst. Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Avgiftssatsen skal vedtas av Stortinget ved den årlige budsjettbehandlingen.

Utgifter til innkreving av avgiften og tildeling av tilskudd fra strukturfondet dekkes av avgiftsmidlene.

Denne paragraf gjelder til 1. juli 2008.

Kap. XI Utvalg og tilsyn

§ 11-1 Forskrifter i utvalgsområder

Departementet kan opprette utvalgsområder, hvor Fiskeridirektoratet eller utvalg oppnevnt av Fiskeridirektoratet kan fastsette forskrifter om havdeling og sikkerhetsavstand mellom ulike redskapsgrupper, utplassering og merking av redskap, tidspunkt for utseiling og lignende, samt om melde- og oppgaveplikt til Fiskeridirektoratet for å delta i høstingen i slike områder.

Lokale forskrifter i medhold av denne bestemmelse kan ikke stride mot forskrifter gitt av departementet. Forvaltningsloven kapittel VII får ikke anvendelse på lokale forskrifter med hjemmel i denne bestemmelse. Lokale høsterorganisasjoner har forslagsrett ved fastsettelsen av lokale forskrifter og ved oppnevning av utvalg.

§ 11-2 Tilsynspersoner

I utvalgsområder kan Fiskeridirektoratet gi lokale tilsynspersoner i oppdrag å opprettholde ro og orden på høstingsfelt, og å hindre overtredelse av bestemmelser i eller i medhold av loven ved veiledning og advarsel. Tilsynspersoner kan gjennom skriftlig forlik løse tvist oppstått i forbindelse med eller under høsting. Forlik er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven når forliket er underskrevet av partene og bekreftet av tilsynsperson.

Kap. XII Kontroll og håndheving

§ 12-1 Fiskeridirektoratets kontrollansvar

Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven og annen lovgivning om deltakelse i, leting etter, uttak, omsetning og produksjon av viltlevende marine ressurser blir overholdt.

§ 12-2 Gjennomføring av kontroll

Fiskeridirektoratet skal gis uhindret og umiddelbar adgang til fartøy, rederikontor og hos enhver som i ervervsøyemed er i besittelse av eller lagrer viltlevende marine ressurser eller relevante dokumenter og opplysninger.

Fiskeridirektoratet skal gis uhindret og umiddelbar adgang til regnskap, relevante dokumenter, gjenstander og opplysninger hos enhver som omfattes av første ledd.

Ansvarshavende eller dennes representant skal gi Fiskeridirektoratet nødvendig bistand og legge fram relevante gjenstander, opplysninger og dokumenter, samt bekrefte disse, og tillate merknader i fangstdagbok, mottaksjournal og lignende. Ansvarshavende eller dennes representant skal undertegne den rapporten inspektøren setter opp, men kan påføre rapporten merknader.

Fiskeridirektoratet kan gi pålegg om å stanse høsting, trekke redskap og stanse fartøy, og selv trekke redskap og forankring til slike. Fiskeridirektoratet kan plombere redskap og oppbevaringssteder for viltlevende marine ressurser, dokumenter, relevante opplysninger og gjenstander.

Fiskeridirektoratet kan åpne emballasje og gjennomføre andre prøver av løpende produksjon, herunder tine frossen vare, for å kontrollere de opplysninger som fremgår av fangstdagbok eller andre dokumenter. Utgifter som påføres eieren av varen eller andre gjennom slike undersøkelser, kan ikke kreves refundert.

Politiet plikter å yte Fiskeridirektoratet nødvendig hjelp og beskyttelse under utførelse av kontroll.

§ 12-3 Utplassering av kontrollører og observatører

Det kan utplasseres kontrollører eller observatører om bord på høstingsfartøy. Nødvendig kost og losji skal gis på fartøyets kostnad. Kontrollør og observatør skal uten vederlag gis adgang til å bruke radio og annet kommunikasjonsutstyr.

Departementet kan gi forskrift om:

1. observatørens oppgaver

2. hvilke fartøygrupper og hvor mange fartøy som skal ha kontrollør eller observatør ombord, samt hvordan utvelgelsen av fartøy skal skje

3. at kostnadene ved kontrollør- og observatørordninger, herunder lønns- og transportkostnadene, helt eller delvis skal bæres av enkeltfartøy eller fordeles på alle deltakende fartøy i en nærmere definert fartøygruppe, og

4. at fartøy som ikke har betalt pålagte kontrollør- eller observatørkostnader kan nektes å delta i vedkommende høstingsvirksomhet

Krav etter denne bestemmelse er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 12-4 Kontrollregister

Fiskeridirektoratet kan opprette registre for innsamling, lagring og bruk av opplysninger innhentet gjennom elektronisk sporing av fartøy eller gjennom meldingsordninger fastsatt i eller i medhold av loven.

Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om registrering og bruk av opplysninger i slike registre.

§ 12-5 Salgsorganisasjonenes kontrolloppgaver

Salgsorganisasjon som har vedtekter godkjent i medhold av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk, skal utføre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven blir overholdt. Kontrollen etter foregående punktum skal være begrenset til opplysninger som naturlig følger av salgsorganisasjonens virksomhet etter råfiskloven, særlig kontroll med at fangstuttak og landet fangst er i samsvar med bestemmelser fastsatt i medhold av loven her.

Departementet kan gi forskrift om kontroll som utøves etter første ledd og om rapporterings- og kontrollrutiner.

§ 12-6 Kontroll utenfor salgsorganisasjonens førstehåndsomsetning

Dersom ingen salgsorganisasjon er tillagt førstehåndsomsetningen for fangsten, og salgsorganisasjonene ikke er pålagt å føre kontroll med fangsten, kan departementet i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at ilandføring eller levering skal skje ved bestemte eller avtalte mottak, eller at transport skal skje over bestemte kontrollpunkter.

Departementet kan pålegge salgsorganisasjonene å kontrollere opplysninger om fangster som ikke omfattes av salgsorganisasjonens rett til førstehåndsomsetning.

§ 12-7 Meddelelse av opplysninger

Fiskeridirektoratets personell kan uten hinder av taushetsplikt gi vedkommende kontrollmyndighet, politi eller påtalemyndighet opplysninger som har naturlig sammenheng med Fiskeridirektoratets oppgaver i medhold av loven.

Taushetsplikt som påhviler personell i andre kontrollmyndigheter politi eller påtalemyndighet er ikke til hinder for at disse meddeler opplysninger som nevnt i første ledd til Fiskeridirektoratet.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om utveksling av opplysninger etter første og annet ledd.

Kap. XIII Administrative reaksjoner, straff og straffeprosessuell inndragning. havressursfondet.

§ 13-1 Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt.

Tvangsmulkten fastsettes som en løpende mulkt, og skal begynne å løpe fra en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av pålegget dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt.

Endelig vedtak om ileggelse av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt.

Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse, varighet og gjennomføring av tvangsmulkt, herunder bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkten ikke blir betalt ved forfall.

§ 13-2 Overtredelsesgebyr

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven, kan det ilegges et gebyr. Det kan tas hensyn til de ekstra kostnader som kontrolltiltak og behandling av saken har medført.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om fastsettelse og gjennomføring av overtredelsesgebyr, herunder bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.

§ 13-3 Havressursfondet

Havressursfondet består av verdier av fangst tilbakeført etter § 2-7 og midler innkrevd i medhold av § 13-1 og § 13-2.

Departementet gir bestemmelser om organiseringen av Havressursfondet og hvordan fondets midler skal disponeres.

§ 13-4 Straffansvar

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse.

På samme måte straffes forsøk og medvirkning.

Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 3 år anvendes.

Er overtredelsen begått av noen av besetningen på et fartøy og straffansvar i den anledning gjøres gjeldende mot fartøyføreren, kan den underordnede bare straffes for forsettlig overtredelse. Ved avgjørelsen av om straff skal ilegges underordnet skal det særlig tas hensyn til

1. straffens preventive virkning

2. overtredelsens grovhet

3. om vedkommende har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved overtredelsen

Ved overtred0else foretatt av utenlandske fartøyer utenfor sjøterritoriet, får fengselsstraff ikke anvendelse. Det kan heller ikke ilegges subsidiær fengselsstraff for det tilfelle at ilagt bot ikke betales. Fengselsstraff kan likevel anvendes dersom dette følger av avtale med fremmed stat, eller fartøyet er statsløst.

Overtredelse anses som forseelse.

Fartøyføreren kan vedta forelegg på oppdragsgiverens vegne. Oppdragsgiveren kan også ilegges straff i sak som reises mot fartøyføreren.

§ 13-5 Inndragning

Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelsen, og tilbehør, fangst og redskap som er om bord, uansett hvem som er eier. I stedet for tingen kan verdien helt eller delvis inndras hos den skyldige eller hos den det er handlet på vegne av, eller hos eieren.

Det kan bestemmes at panterett og andre rettigheter i ting som inndras, helt eller delvis faller bort. Bestemmelsene i straffelovens § 37 c får tilsvarende anvendelse.

Når lovlig og ulovlig fangst er blandet sammen, kan hele fangsten inndras.

Kap. XIV Ikrafttredelse og ­gjennom­føring

§ 14-1 Forskrifter

Forskrifter gitt i medhold av denne lov kan fastsettes ulikt for fartøy- og redskapsgrupper, områder, arter, tider av året og for øvrig for type ervervsmessig virksomhet.

§ 14-2 Høstingsregister

Departementet kan opprette et register over ressursuttak som foretas av personer og foretak i medhold av denne lov, når uttaket ikke skjer med fartøy som er registrert i medhold av lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 22.

Departementet fastsetter nærmere bestemmelser om hva slags opplysninger registeret kan inneholde.

§ 14-3 Forskrifter etter saltvannsfiskeloven

Forskrifter gitt i medhold av lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. gjelder også etter at loven er trådt i kraft. Forskrifter fastsatt i medhold av loven kan likevel oppheve forskrifter etter lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. når de uttrykkelig fastslår dette.

§ 14-4 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Mindretalls lovforslag

Mindretallets forslag til lov i spørsmålet om åpning av ervervsmessig høsting

Et mindretall bestående av Frank Asche, Harald L. Grønlien (formann), Lene N. Lind og Lindis Nerbø, fremmer i samsvar med pkt. 6.3.3 følgende lovforslag til § 3-1 med ny overskrift til lovutkastet kap. III når det gjelder spørsmålet om åpning av ervervsmessig høsting i havressursloven i samsvar med Biomangfoldlovutvalgets forslag i NOU 2004:28.

§ 3-1 Åpning av høsting

Ervervsmessig høsting på en enkelt art eller bestand er kun tillatt når departementet har åpnet for slik høsting ved forskrift.

Bifangst er tillatt, så langt det ikke er i strid med andre bestemmelser gitt i eller i medhold av loven.

Kravet etter første ledd gjelder ikke høsting til eget konsum og i rekreasjonsøyemed etter § 6-1.

Departementet kan tillate prøvehøsting i erverv på arter eller bestander

uten hensyn til første ledd.

Mindretallets forslag til ny § 3-1 medfører at forslagets §§ 3-1 og 3-2 endres til §§ 3-2 og 3-3. Overskriften til Kap. III foreslås etter dette å lyde: ”Åpning av høsting, forvaltningsmål og høring”.

I tillegg foreslås ”ved åpning av høstingsvirksomheter” tilføyd i første ledd i § 4-1, for å understreke at åpning av høstingsvirksomheten er en forutsetning for å fastsette kvoter.

§ 4-1 Total- og gruppekvote

Departementet kan ved åpning av høstingsvirksomheter fastsette en største tillatte fangst (totalkvote) for levende marine ressurser angitt i kvantum, antall individ eller høstingsdøgn. Slike bestemmelser kan begrenses til et nærmere angitt område.

Departementet kan også fastsette en største tillatte fangst for enkelte fartøy- eller redskapsgrupper eller annen definert krets (gruppekvote).

Når det er fastsatt en total- eller gruppekvote etter første eller annet ledd, kan departementet gi forskrift om periodisering eller områdefordeling for høsting av kvoten.

Mindretallets forslag til lov i spørsmålet om forholdet til folkerettslige begrensningeren

Et mindretall bestående av utvalgets medlem Berit Ranveig Nilssen, fremmer under henvisning til drøftelsene i kap. 3.3 følgende lovforslag til § 1-7 om forholdet til folkeretten:

§1-7 Forholdet til folkeretten

Lovens regler gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten, herunder folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Mindretallets forslag til lov i spørsmålet om tildeling av kvoter

Et mindretall bestående av utvalgets medlemmer Reidar Nilsen og Berit Ranveig Nilssen, går imot forslaget om ønsker ikke at det skal være anledning til å tildele kvote til industribedrift, og fremmer under henvisning til deressin dissens under kap. 7.2.4 følgende lovforslag til § 4-3 om tildeling av kvoter:

§ 4-3 Tildeling av kvoter

Kvoter etter § 4-2 fordeles til fartøy som det er gitt ervervstillatelse for og som har adgang til å delta i vedkommende høstingsvirksomhet etter reglene gitt i eller i medhold av lov 26. mars nr. 15 1999 om retten til å delta i fiske og fangst.

Kvoter kan også fordeles til person eller foretak, når fartøy som nevnt i første ledd ikke benyttes i den aktuelle høstingsvirksomhet. Kvotetildeling etter dette ledd kan gjøres avhengig av registrering i eget register.

Kvoter kan også fordeles til undervisningsinstitusjon som er offentlig godkjent. Undervisningsinstitusjonen kan benytte eget fartøy eller leie fartøy som det er gitt ervervstillatelse for.

Lovspeil

Tabell 1.1