10 Forskning om og for barnehagen

Kunnskapsproduksjon er ett av de såkalt myke virkemidlene som kan bidra til å styre utviklingen i barnehagesektoren i en bevisst og uttalt retning. Forskningsbasert kunnskap om barnehager i Norge har hittil vært omtalt som mangelfull (Borge 1999; Gulbrandsen, Johansson og Nilsen 2002; Borg, Kristiansen og Backe-Hansen 2008; Hopperstad, Hellem og Kjørholt 2005). Kunnskapsoversikten Forskning om barnehager fra 2002 bruker eksempelvis begrepet «black box» når det gjelder kunnskapssituasjonen om forskning med tyngdepunkt i barnehagen. Barnehageforskningen er betydelig styrket de siste ti årene, men artikkelen Status og utfordringer i norsk barnehageforskning peker på at det fortsatt er stort behov for mer viten og kunnskap om barnas hverdagsliv (Alvestad m.fl. 2009). Dette er synspunkter som deles av mange.

St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen

Av St.meld. nr. 41 (2008–2009) fremgår blant annet følgende om forskningsbehov og utfordringer:

Kvaliteten på barnehagetilbudet som gis er helt avgjørende for barnas trivsel og utvikling i barnehagen. Dette omfatter både kvaliteten på relasjonene mellom ansatte og barn, relasjoner mellom barna, de ansattes kompetanse, fysiske omgivelser, antall barn per ansatt, kontroll og barnehagens innhold og aktiviteter. Selv om kunnskapsgrunnlaget er betydelig styrket i løpet av få år, mener Kunnskapsdepartementet det er behov for mer forskning på alle disse områdene. Det trengs mer kunnskap om hva som faktisk skjer i barnehagene, og hva slags sted barnehagen er for barn. I tillegg er det behov for mer forskning som tar utgangspunkt i barns perspektiv.

Barnehagenes innsats for sosial utjevning må bygge på kunnskap om faktorer som hemmer og fremmer læring og utvikling i alderen null til seks år. Departementet vil særlig framheve behovet for mer kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena for de aller yngste barna. Antall barnehageplasser for barn under tre år har økt kraftig de siste årene. Det er godt dokumentert at de første årene i menneskers liv både er læringsintensive og at grunnlaget for livslang læring blir lagt tidlig.1

Kunnskapsdepartementet vurderer at barnehager fortsatt er et underforsket område sett i forhold til sektorens størrelse og betydning for barna, foreldrene og samfunnet. Det ses som nødvendig å styrke kunnskapsgrunnlaget for å kunne nå målet om likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Det vises til at god og pålitelig statistikk og oppdatert forskning er viktig som grunnlag for politikkutformingen, førskolelærerutdanningen og for faglig utvikling i barnehagene. Ifølge departementet fordrer dette bedre systemer for formidling av informasjon og forskningsresultater enn det som finnes i dag. Departementet signaliserer derfor at det vil vurdere å opprette en nettportal om og for barnehager tilsvarende Skoleporten. Videre signaliseres at statistikken som samles inn på barnehagefeltet, i større grad skal bearbeides og analyseres og danne utgangspunkt for en årlig tilstandsrapport om barnehagesektoren etter mønster av Utdanningsspeilet2.

Departementet peker for øvrig på at:

Selv om det har vært en betydelig styrking av barnehageforskning de siste årene, er barnehageforskningen fortsatt preget av små miljøer med få personer som har forskerkompetanse på doktorgradsnivå. Det er derfor behov for å styrke forskningsmiljøer og forskningskompetanse på barnehageområdet. Departementet vil opprette en nasjonal forskerskole for lærerutdanningene. Forskerskolen skal bidra til å gi lærerutdanningene en solid plattform for å øke FoU-kompetansen, styrke samarbeidet mellom institusjoner og legge til rette for forskning av høy kvalitet. Forskerskolen skal gi et tilbud til stipendiater i lærerutdanningene med prosjekter som har relevans for lærerutdanningene og læreryrket i barnehage og skole. Departementet har gitt Norges forskningsråd i oppdrag å gjennomføre en nasjonal utlysning for å etablere en nasjonal nettverksbasert forskerskole rettet mot lærerutdanningene og læreryrkene. Forskerskolen skal etableres for en periode på åtte år, og vil bli vurdert etter halvgått tid. Departementet vil også vurdere å opprette et kunnskapssenter for utdanningsforskning, jf. strategi for utdanningsforskning. Senteret skal bidra til å koordinere den brukerrettede forskningen innenfor utdanningssektoren, slik at ny kunnskap når ut til og blir relevant for de ulike brukerne i sektoren3

Innst. 162 S (2009–2010) Kvalitet i barnehagen

Av Familie- og kulturkomiteens innstilling til Stortinget fremgår, jf. Innst. 162 S (2009–2010):

Komiteen deler regjeringens syn om at barnehager fortsatt er et underforsket område, sett i forhold til sektorens størrelse og betydning for barn, foreldre og samfunnet. God og pålitelig statistikk og oppdatert forskning er viktig som grunnlag for både politikkutforming, førskolelærerutdanningen og for faglig utvikling i barnehagene. Komiteen er tilfreds med at regjeringen vil opprette en nasjonal forskerskole for lærerutdanningene som skal bidra til å gi lærerutdanningene en solid plattform for å øke FoU-kompetansen, styrke samarbeidet mellom institusjonene og legge til rette for forskning av høy kvalitet. Komiteen registrerer videre at regjeringen vil opprette et kunnskapssenter for utdanningsforskning, jf. strategi for utdanningsforskning, og at senteret skal bidra til å koordinere den brukerrettede forskningen innenfor utdanningssektoren, slik at ny kunnskap når ut til og blir relevant for de ulike brukerne i sektoren.

(…)

Komiteen vil presisere at midler til kvalitetsarbeid først og fremst må komme barna til gode, og at ikke en for stor andel «spises opp» av et stadig voksende byråkrati.

Et flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig folkeparti, ga uttrykk for å dele regjeringens syn om at det er viktig å få forskning basert på norske forhold, som blant annet kan se på barnehagens potensial som arena for tidlig innsats og sosial utjevning. Barnehagenes innsats for sosial utjevning må bygge på kunnskap om hvilke faktorer som hemmer og fremmer læring og utvikling i alderen null til seks år. Videre mente flertallet at det er viktig at grunnlaget for nasjonal barnehagestatistikk opprettholdes også etter at rammefinansiering er innført, og støttet at det utarbeides en årlig tilstandsrapport fra barnehagesektoren. En slik tilstandsrapport kan bidra til kvalitetsutvikling i sektoren og danne et godt beslutningsgrunnlag for aktører på lokalt og nasjonalt nivå.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viste til arbeidet med å utvikle et bedre system for å følge med på kvalitetsutviklingen i barnehagesektoren, inkludert de samiske barnehagene. Dette for å skaffe oppdatert, vesentlig og tilstrekkelig informasjon om tilstanden i sektoren. Flertallet mente at behovet for systematisk datainnsamling som gjør at det nasjonale systemet kan kontrollere at nasjonale mål og kvalitetskrav blir innfridd og at behovet for løpende oppdatering av kunnskap om ressursinnsats og barnehagenes, kommunenes og fylkesmennenes arbeid blir ivaretatt, ville bli ytterligere forsterket ved omleggingen av finansieringssystemet fra 2011. Flertallet mente det bør utarbeides gode systemer som kan sikre dette, slik at eventuell vekst i byråkratiet kan begrenses til et minimum.

Et mindretall i komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti uttrykte bekymring over at forskning på feltet i stor grad er oppdragsforskning knyttet til departementstyrte forskningsprogrammer, og understrekte betydningen av fri forskning og mer grunnforskning på feltet.

NOU 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst

Brennautvalget foreslo følgende tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget, jf. NOU 2010:8:

• Utvalget foreslår at det igangsettes kontrollerte evalueringsstudier for å finne ut hvordan barnehager med ulike kjennetegn påvirker barn av hvert kjønn og med ulike forutsetninger og kjennetegn. Det gjelder særlig barnas sosiale, emosjonelle, atferdsmessige og motorisk fungering, i tillegg til barnas kognitive fungering og psykiske helse

• Utvalget foreslår at det settes av midler til forskningsoppfølging av offentlig tiltak for å dokumentere virkningene, og at det må etableres et forpliktende samarbeidsorgan for å følge opp dette

• Utvalget anbefaler at forskningsevalueringer av offentlige tiltak bør kvalitetskontrolleres gjennom publisering av artikler i fagfellevurderte tidskrifter, både nasjonale og internasjonale. Utvalget mener videre at denne forskningen i større grad må formidles til sektoren

Universiteter og høyskoler

Høyskoler og universiteter som tilbyr førskolelærerutdanning disponerer en stor andel av offentlige midler som bevilges til forskning og utviklingsarbeid (FoU) på barnehageområdet.

NOKUT (2010) peker på at departementets innsats i form av øremerkede midler til praksisnær forskning har hatt stor betydning for førskolelærerutdanningen, men at det også i årene fremover vil være behov for øremerking av midler. Dersom forskningsaktiviteten i denne sektoren skal økes, forutsettes både en ekstra innsats fra institusjonene og satsing nasjonalt. Videre vises til at flere ledere for førskolelærerutdanningene ga uttrykk for at det er for mange små utviklingsprosjekter, og at det trengs mer samarbeid for å gi styrke og retning i FoU-arbeidet.

Forskningsprogrammer via Norges forskningsråd

Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning 2005–2010 ble initiert og finansiert av Utdannings- og forskningsdepartementet i 20054. PraksisFoU ble avsluttet i 2010. En porteføljeanalyse og sluttvurdering av forskningsprogrammet viser at programmet i stor grad oppfylte målene, men at forskningsprosjektenes problemstillinger i for liten grad har blitt utformet i samarbeid med brukerne.

Programmet er etterfulgt av forskningsprogrammet PRAKUT – Praksisrettet utdanningsforskning 2010–2014, også dette et praksisrettet forskningsprogram med mål om å øke den praksisrelevante kunnskapen og stimulere til kvalitet i FoU virksomheten i lærerutdanningene. Programmet har et samlet budsjett på 115 millioner kroner i perioden 2010–2014.

Utdanning 2020 er et tiårig forskningsprogram om utdanningssektoren – fra barnehage til doktorgradsutdanning. Programmet ble etablert i 2009, og finansierer forskning om undervisning og læring, styring, ledelse og organisering og utdanning i samspill med arbeids- og samfunnslivet. Utdanning 2020 skal styrke utdanningsforskningen ved å fremme forskning på et høyt vitenskapelig nivå og bedre kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse. Flere fag og forskningsmiljøer skal stimuleres til å forske på problemstillinger knyttet til utdanningssektoren og til grenseflatene mot andre sektorer, herunder arbeidslivet.

Programmet finansierer forskning innenfor følgende temaområder:

• Utdanningens mål, innhold, undervisnings- og arbeidsmåter;

• Vurderingsformer, læringsprosesser og læringsutbytte;

• Styring, ledelse og organisering av og i utdanningsinstitusjoner;

• Utdanning og samfunn.

Programmet skal etter planen pågå i perioden 2009–2018. Programmet har et samlet budsjett på om lag 340 mill. kroner, hvorav om lag 170 mill. kroner er for perioden 2010–2013. Programmet har i 2011 en ramme på 35 mill. kroner.

I 2010 ble det tildelt midler til tre barnehageprosjekter i programmet Utdanning 2020:

• Day-care effects on children’s competence and adjustment: A longitudinal, multilevel and multi-informant community study. NTNU Samfunnsforskning A/S

• Preparing for school in Norwegian daycare centers. Universitetet i Stavanger

• Preventing Later Literacy Failure in Kindergarten: A longitudinal randomized-trials study of oral language development and intervention.Universitetet i Oslo

I tillegg til programmer rettet direkte mot barnehager, har barnehagerelaterte prosjekter fått bevilget midler i andre programmer som administreres av Norges forskningsråd (NFR), blant annet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM), Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og Strategiske høyskoleprosjekter (SHP).

SHP-programmet startet i 2002, og skulle styrke forskning, faglig utvikingsarbeid og kompetanseheving ved høyskolene. SHP skulle også styrke den forskningsstrategiske planleggingen ved at prosjektene måtte forankres i institusjonenes strategiske planer og prioriteres fra høyskolenes side. SHP har hatt som mål å stimulere til forskning på områder der høyskolene har et spesielt ansvar, blant annet for forskningsbasert utdanning i flere profesjoner. Det er gjennomført fem utlysninger og fordelt ca. 330 mill. kroner til 68 prosjekter. Fire av disse er barnehagerelaterte:

• Barnehagens rom – materialitet, læring og meningsskaping. Rommets betydning for barnehagens pedagogiske virksomhet (2009–2012)/Vestfold

• Barnehagen som danningsarena. Studier av barns meningsskaping, undervisningspraksis og vilkår (2009–2012)/Hordaland

• Utdanning og oppvekst i grisgrendt busetting (2004–2009)/Nordland

• Multimodalitet, leseopplæring og læremidler (2007–2010)/Vest-Agder

Evaluering5 av SHP viser at nesten alle høyskolene har fått del i SHP-midlene, og små høyskoler har fått forholdsvis bedre uttelling enn store. Mange av prosjektene er tverrfaglige. Evalueringskomiteen mener SHP-satsingen har ført til økt bevissthet om forskning ved høyskolene, styrket forskningsmiljøene og utviklet en sterkere akademisk kultur. Satsingen har også bidratt til å utvikle strategisk tenkning og planlegging ved å kreve at høyskolene selv skulle prioritere mellom prosjektene sine og ved at SHP ikke har hatt tematiske føringer. Komiteen anbefaler Forskningsrådet å stå for en ny, målrettet satsing på å bygge forskning ved høyskolene. Den nasjonale konkurransen vurderes å øke den vitenskapelige kvaliteten i høyskoleforskningen. Evalueringskomiteen mener nye midler bør ha tydeligere, mer avgrensete målsettinger, samtidig som en eventuell ny satsing bør gi rom for faglig frihet, og også ivareta kompetanseutvikling i de profesjonsutdanningene høyskolene skal ivareta. Profesjonsforskningen har hittil ikke hevdet seg i konkurransen om midlene.

I tillegg til disse programmene har et fåtall barnehageforskere oppnådd støtte gjennom forskningsrådets Fri prosjektstøtte (FRIPRO). FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena der vitenskapelig kvalitet er det avgjørende vurderingskriteriet. FRIPRO skal bidra til å få fram forskning av høy vitenskapelig kvalitet, uavhengig av fagområder og disipliner6. På programmets hjemmeside fremheves det at ny viten ofte oppstår på uventede måter og på områder det er umulig å forutsi. Fri, grunnleggende forskning som favner bredt er derfor en forutsetning for all annen forskning, for fremtidig næringsutvikling og for politikkutvikling.

Oppdragsforskning

I tillegg til forskningsaktiviteter ved universiteter og høyskoler, institutter og via NFR, gjennomføres ulike typer forskning på oppdrag fra departementer som har ansvar for barns oppvekst. Kunnskapsdepartementets finansiering av delstudier i den store Mor-barn-undersøkelsen (MoBa) som gjennomføres av Folkehelseinstituttet er et eksempel på dette.

Norsk senter for barneforskning (NOSEB)

Norsk senter for barneforskning ble etablert ved NTNU i Trondheim i 1982. NOSEB har tradisjon for å arbeide tverrfaglig, og de vektlegger utvikling av fagfeltet gjennom deltakelse i nettverk innenfor beslektede fagmiljøer, som for eksempel geografi, sosialantropologi, sosiologi, historie og pedagogikk.

Barnehagesenteret – Senter for barnehageforskning

Barnehagesenteret ble etablert i 2004 som et pilotområde ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Vestfold. Senteret ble opprettet på bakgrunn av mange eksternt finansierte prosjekter og en intern interesse for å organisere og profilere et ekspanderende fagmiljø. I 2006 fikk senteret status som satsingsområde ved høyskolen. Senteret har stor aktivitet innenfor forskning og etter- og videreutdanning på barnehagefeltet. De har lagt vekt på samarbeid med blant annet barnehager, kommuner og fylkesmenn, og er en synlig aktør både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Nasjonal forskerskole for flerfaglig utdanningsvitenskap

Forskerskolen i flerfaglig utdanningsforskning ble etablert ved SVT-fakultetet, NTNU i 2007. Målsetningen var dels å løfte den pedagogiske og utdanningsvitenskapelige forskningen gjennom styrking av rekruttering, forskerutdanning, metodeskolering og internasjonalisering, dels å profilere forskning relatert til styring/governance og sosial ulikhet på utdanningsområdet.7 Forskerskolen er et samarbeid mellom alle de norske universitetene. (24 mill fra NFR i 2008)

Nasjonal forskerskole for lærerutdanningene (NAFOL)

St.meld. nr. 41 (2008–2009) varslet at departementet ville etablere en nasjonal forskerskole for stipendiater i lærerutdanningene. Nasjonal forskerskole for lærerutdanningene (2010–2016) er et prosjekt under NFR. En nasjonal nettverksbasert forskerskole rettet mot lærerutdanningene og læreryrkene er tildelt NTNU som vertsinstitusjon sammen med 22 universiteter og høyskoler. Forskerskolen skal bidra til å gi lærerutdanningene en solid plattform for å øke FoU-kompetansen, styrke samarbeidet mellom institusjoner og legge til rette for forskning av høy kvalitet. Forskerskolen skal gi et tilbud til stipendiater i lærerutdanningene med prosjekter som har relevans for lærerutdanningene og læreryrket i barnehage og skole.

Kunnskapssenter for utdanningsforskning

Nasjonalt kunnskapssenter for utdanningsforskning ble etablert som en enhet i Norges forskningsråd i 2011. Senteret skal sammenstille og formidle forskning om hele utdanningssektoren. Kunnskap om hva som gir god kvalitet i barnehagene, grunnopplæringen og lærerutdanningene vil bli prioritert. Bevilgningene og styringssignalene fra departementet vil gå gjennom det årlige tildelingsbrevet til Forskningsrådet.

Nordisk og internasjonalt samarbeid om barnehageforskning

Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning har etter oppdrag fra Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) i samarbeid med Skolverket i Sverige og Kunnskapsdepartementet utarbeidet oversikter over skandinavisk barnehageforskning fra og med 2006 (Kampmann m. fl. 2008; Nordenbo m. fl. 2009; 2010; Larsen m. fl. 2011). Forskningen er i tillegg til de årlige rapportene lagt inn i en database som vil gjøre skandinavisk forskning lettere tilgjengelig for de ulike aktørene i barnehagesektoren.