4 Gjeldende rett

4.1 Innledning

Barnehageloven gir de nasjonale føringene om hva et barnehagetilbud skal inneholde og har bestemmelser om barnehagens formål og innhold, barnas og foreldrenes medvirkning, godkjenning, personalet, tilsyn og ansvars- og oppgavefordeling. Sektoren består av barnehagene, både kommunale og ikke-kommunale, kommunene som lokal barnehagemyndighet og staten ved fylkesmannsembetene som regional myndighet og Kunnskapsdepartementet som nasjonal myndighet. Barnehageloven er delt inn i tre nivåer og angir hvilke plikter barnehageeieren har, videre hvilke plikter kommunen som barnehagemyndighet har og hvilken rolle fylkesmannen har.

4.2 Barnehagens formål og innhold

Formålet med barnehagen er regulert i barnehageloven § 1 Formål. Ny formålsbestemmelse trådte i kraft 1. august 2010 og danner sammen med ny § 1a Særlig formål og § 2 Barnehagens innhold, grunnlaget for all barnehagevirksomhet. Den nye formålsbestemmelsen bygger på Bostadutvalgets utredning (NOU 2007:6) og departementets forslag i Ot.prp. nr. 47 (2007–2008), men er i sin endelige formulering et resultat av samarbeid på tvers av partiene.

§ 1. Formål

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Med denne formålsbestemmelsen har barnehagens samfunnsmandat blitt mer synlig. Den slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg, lek læring og danning er grunnlaget for barnas allsidige utvikling.

For først gang skal barnehage og skole bygge sine samfunnsmandater på felles verdier som understreker helhet og sammenheng i barn og unges læring og utvikling. Samtidig synliggjør formålsbestemmelsen barnehagens egenart og hva som skiller barnehagen fra skolen. Formålsbestemmelsen bygger på grunnleggende respekt for at vi lever i et flerkulturelt og mangfoldig samfunn og at vi har felles verdier på tvers av ulike kulturer. Den nye formålsparagrafen er basert på verdier flest mulig kan slutte opp om, på tvers av ulike livssyn og kulturell bakgrunn. Respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som gir retning for alt arbeid i barnehagen og som dermed er forutsetningen for utvikling av barnehager med likeverdig og høy kvalitet. Det nye formålet uttrykker samfunnets endring i synet på barn og voksnes ansvar for å behandle barn som likeverdige individer.

Før den nye formålsbestemmelsen for barnehagen kunne tre i kraft, var det nødvendig å foreta enkelte endringer i barnehageloven som en følge av den nye formålsbestemmelsen. Bostadutvalget tok ikke stilling til om det fortsatt skulle være adgang til å gjøre unntak fra formålsbestemmelsen eller fastsette et særlig tillegg. Kunnskapsdepartementet fremmet våren 2010 Prop. 105 L (2009–2010) om endringer i barnehageloven. Stortinget vedtok departementets forslag og det ble videreført en adgang til å fastsette særlig formål.

§ 1a. Særlig formål

Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at verdiene i loven § 1 ikke skal forankres i den kristne og humanistiske arv og tradisjon.

Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om tros- eller livssynsformål.

I barnehageloven § 1 a første ledd er det videreført en unntaksadgang fra deler av formålsbestemmelsen for private barnehager ved at de selv kan bestemme at verdiene i ny formålsbestemmelse ikke skal forankres i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Bestemmelsen viderefører en mulighet for den enkelte barnehagen til å ha en innfallsvinkel til formålsbestemmelsens verdigrunnlag i samsvar med annen religiøs og filosofisk overbevisning. Bestemmelsen gir ikke adgang til å unnta seg fra verdiene i formålsbestemmelsen som er forankret i menneskerettighetene.

Barnehageloven § 1 a andre ledd viderefører en adgang til å vedtektsfeste særlige bestemmelser om livssynsformål som et tillegg til formålsbestemmelsen. På denne måten understrekes det at verdiene i § 1 om barnehagens formål også gjelder barnehager som velger å vedtektsfeste særlige bestemmelser om livssyn. Alle barnehager, uansett eierforhold, vil være forpliktet til å drive i samsvar med det felles verdigrunnlaget slik dette kommer til uttrykk i den endrede formålsbestemmelsen.

Barnehagens innhold er regulert i barnehageloven § 2. Det ble foretatt en omstrukturering av bestemmelsen for å harmonisere med formålsbestemmelsen som trådte i kraft 1. august 2010:

§ 2. Barnehagens innhold

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Barnehagen skal støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer om barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.

Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen1 skal samarbeidsutvalget i hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

Bestemmelsen fastsetter nasjonale standarder for innholdet i barnehagen, samtidig som det gis mulighet for lokal tilpasning og variasjon. Bestemmelsen redegjør nærmere for hva et barnehagetilbud skal innebære, og den skal bidra til å sikre at alle barn får et fullverdig pedagogisk tilbud uavhengig av bosted. Innholdsbestemmelsen angir hva foreldrene kan forvente og angir nærmere vurderingstemaer for kommunens veiledning og tilsyn. Forskrift om rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold utdyper dette nærmere2.

4.3 Barnas og foreldrenes medvirkning

Barnas rett til medvirkning fremgår av barnehagelovens formålsbestemmelse, jf. § 1 annet ledd. Det nærmere innholdet er presisert i barnehageloven § 3. Begge disse bestemmelsene er i samsvar med barnas rett til medvirkning som er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1. Barnekonvensjonen ble inkorporert gjennom menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 ved lov 1. august 2003 nr. 86.

§ 3. Barns rett til medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.

Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.

Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Det blir understreket i Ot. prp. nr. 72 (2004–2005) pkt. 6.2.4, at barn skal ha rett til å bli hørt, men at de voksne har ansvaret. Barna skal ikke gis et ansvar de ikke er rustet til å ta. Barnas rett til medvirkning krever kompetente voksne som har gode og oppdaterte kunnskaper om og respekt for barna.

Bestemmelser om foreldreråd og samarbeidsutvalg er regulert i barnehageloven § 4.

§ 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg

For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.

Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter § 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette.

Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene.

Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med §§ 1 og 2. Barnehagen skal gi barna individuell og gruppevis omsorg og oppdragelse i nært samarbeid og forståelse med hjemmene. Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er at disse skal ha mulighet til å ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen og sikre deres medvirkning. Bestemmelsen skal sikre foreldrenes rett til medvirkning i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 5 om foreldrenes ansvar for oppdragelsen. Godt og tett samarbeid med hjemmene er vesentlig for en god barnehage. Den daglige kontakten er det viktigste, men formelle samarbeidsorganer sikrer foreldrene som gruppe reell innflytelse på barnehagens drift. Foreldreråd og samarbeidsutvalg er derfor viktige arenaer for brukermedvirkning.

Kommunen kan bestemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole, jf. § 5. Der begge parter ønsker det, kan det etableres tilsvarende ordning for privat barnehage og kommunal eller privat skole.

4.4 Barnehageeiers ansvar

Barnehageloven § 6 regulerer plikten til å søke godkjenning og innebærer at eier av en virksomhet ikke selv kan velge om denne skal søkes godkjent som barnehage.

§ 6. Virksomhetens plikt til å søke godkjenning

Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når:

1. virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og

2. antall barn som er til stede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og

3. virksomheten utføres mot godtgjøring.

Virksomheter etter første ledd må være godkjent før driften settes i gang.

Formålet med bestemmelsen er å sikre kvaliteten på virksomheter av et visst omfang og sikre at omsorgen for mange barn på én gang skjer på en betryggende måte innenfor barnehagelovens rammer.

Alle vilkårene i barnehageloven § 6 første ledd må være oppfylt før eier er forpliktet til å søke godkjenning som barnehage. Endelig godkjenning må foreligge før driften settes i gang.

Bestemmelsen om godkjenningsplikt må ses i sammenheng med bestemmelsen om barnehagemyndighetens plikt til å føre tilsyn og dens rett til innsyn i dokumenter og adgang til lokaler. Kommunens tilsynsansvar omtales nærmere under punkt 4.5 Kommunen som barnehagemyndighet. Bestemmelsene gir barnehagemyndigheten rett og plikt til å føre tilsyn med virksomheter som ikke er godkjent dersom den mener at virksomheten er godkjenningspliktig etter § 6. Barnehagemyndigheten kan pålegge virksomheten å søke om godkjenning i henhold til § 10.

Virksomheter som ikke er godkjenningspliktige etter barnehageloven kan være godkjenningspliktige etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Denne forskriften gjelder alle virksomheter som er godkjenningspliktige etter barnehageloven § 6. I tillegg kommer forskriften til anvendelse på en rekke virksomheter som ikke omfattes av barnehageloven. Årsaken er at det kreves mindre for at virksomheten er godkjenningspliktig etter denne forskriften enn etter barnehageloven § 6.

Barnehageloven § 7:

§ 7. Barnehageeierens ansvar

Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.

Barnehageeieren må legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata etter forskrifter fastsatt av departementet.

Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i § 8 fjerde ledd.

Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder

1. eierforhold,

2. formål, jf. §§ 1 og 1a

3. opptakskriterier,

4. antall medlemmer i samarbeidsutvalget,

5. barnehagens åpningstid.

Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret.

Barnehageloven § 7 stadfester og klargjør barnehageeierens ansvar. Bestemmelsen gjelder både kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere. Når det gjelder de kommunale barnehagene, presiserer bestemmelsen de oppgavene kommunen har som eier i motsetning til som myndighet. Kommunens ansvar som barnehagemyndighet er nedfelt i barnehageloven § 8 og nærmere presisert i kapittel IV om barnehagemyndighetens generelle oppgaver.

Barnehageloven § 7 første ledd stadfester barnehageeierens ansvar for å drive virksomheten i samsvar med regelverket. Eieren har ansvar for at virksomheten følger de kravene barnehageloven setter. Dette gjelder blant annet plikten til å sikre at hver barnehage har et foreldreråd og et samarbeidsutvalg, jf. § 4, at opptaket skjer slik §§ 12 og 13 og forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak foreskriver og at utdanningskravene i §§ 17 og 18 og pedagognormen i forskriften om pedagogisk bemanning følges. Videre har barnehageeieren ansvaret for at den totale bemanningen i barnehagen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven § 18 femte ledd. Kommunen som barnehagemyndighet har som godkjennings- og tilsynsmyndighet ansvar for å påse at barnehagen er egnet i forhold til formål og innhold, jf. §§ 1, 1a og 2. Hva som er tilstrekkelig bemanning, må vurderes ut fra barnegruppens størrelse og barnas behov. Med begrepet tilfredsstillende pedagogisk bemanning menes at barnehagen skal drives i samsvar med de kravene til formål og innhold som fremgår av formålsbestemmelsen i § 1, innholdsbestemmelsen i § 2, bestemmelsen om barnas rett til medvirkning i § 3 og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forskrift om pedagogisk bemanning.

Barnehageloven inneholder en rekke generelt utformede mål for barnehagene og har få standardkrav. Barnehageloven gir dermed barnehageeierne handlingsrom og muligheter for lokale tilpasninger. På enkelte områder gir loven imidlertid relativt detaljerte føringer, for eksempel om styrers og pedagogisk leders utdanning, pedagogtetthet, daglig ledelse og politiattest. Reglene er gitt for å sikre nasjonale mål om kvalitet i barnehagene.

Eieren har også ansvaret for at barnehagen oppfyller de kravene som annet regelverk stiller, blant annet plan- og bygningsloven.

Etter barnehageloven § 7 fjerde ledd skal barnehageeieren fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrene/de foresatte. Bestemmelsen gir noen eksempler på hvilke forhold dette kan være, uten at opplistingen er uttømmende. Barnehageloven § 7 fjerde ledd bokstav b fastslår at vedtektene skal gi opplysninger om barnehagens formål, jf. §§1 og 1a. Det er understreket i Prop. 105 L (2009–2010) pkt. 7 at alle barnehager har en plikt til å synliggjøre verdigrunnlaget ved å innta formålsbestemmelsen i barnehageloven i vedtektene. Barnehager som har bestemt at verdiene i formålsbestemmelsen ikke skal forankres i kristen og humanistisk arv og tradisjon og/eller fastsatt et tillegg i samsvar med § 1a, skal i tillegg oppgi dette i vedtektene.

Et annet eksempel på opplysninger av betydning for foreldrene/de foresatte er opptakskriteriene, jf. barnehageloven § 7 fjerde ledd bokstav c). Med hjemmel i barnehageloven § 12 annet ledd er det fastsatt en forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Ifølge forskriftens § 2 skal barnehagens vedtekter definere opptakskrets og opptakskriterier. Opptakskriteriene må være objektive og etterprøvbare. Dette innebærer at de bør være så konkrete som mulig, slik at det i etterkant kan vurderes om tildeling av plass er i samsvar med dem. Barnehagens vedtekter er ikke gjenstand for godkjenning. Kommunen kan gi råd om innholdet i vedtektene, og kan som tilsynsmyndighet pålegge å endre disse dersom de er i strid med barnehageloven eller dens forskrifter.

4.5 Kommunen som barnehagemyndighet

Barnehageloven § 8 gir kommunen ansvar som lokal barnehagemyndighet. Bestemmelsen definerer kommunens oppgaver som barnehagemyndighet. Enkelte av kommunens myndighetsoppgaver er regulert særskilt og mer utfyllende i kapittel IV Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv. Barnehageloven § 8 lyder:

§ 8. Kommunens ansvar

Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.

Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. § 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov.

Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot Arbeids- og velferdsetatens register over mottakere av kontantstøtte. Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om føringen av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen av disse opplysningene.

Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver.

Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter § 14 som følge av et slikt statlig tilskudd.

Kommunen som lokal barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt og forsvarlig barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med kravene i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Aktiv og god veiledning er viktig for å oppnå gode barnehager og effektiv etablering og drift.

Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. § 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Barnehagetilbudet må ha den kvaliteten, det innholdet og det omfanget som etterspørres og lokale forhold tilsier, innenfor rammen av regelverket.

I 2009 ble det innført en lovfestet rett til barnehageplass, jf. barnehageloven § 12a. Denne retten til barnehageplass gjelder barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august det året det søkes om plass. Barn født fra og med september vil ha rett til plass fra august påfølgende år. Det er kommunens ansvar å oppfylle denne retten. Kommunen må i dimensjoneringen av antall barnehageplasser ta hensyn til barnehagenes vedtekter, tilflytting, brukernes ønsker og behov og barnas alder.

Enkelte av kommunens oppgaver som barnehagemyndighet er regulert særskilt i barnehagelovens kapittel IV:

§ 12. Samordnet opptaksprosess i kommunen

Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres.

Forvaltningsloven kapittel IV-VI gjelder ikke for opptak i barnehage. Kongen gir forskrift om behandling av søknader om opptak i barnehage.

§ 12a. Rett til plass i barnehage

Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter.

Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt.

Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.

§ 13. Prioritet ved opptak

Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne.

Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage.

I barnehageloven § 13 er barn med nedsatt funksjonsevne gitt prioritet ved opptak. Slik dagens rett til barnehageplass er utformet kan ikke kommunen pålegge barnehagen andre prioriteringer enn det som følger av denne bestemmelsen. Dette betyr at kommunen ikke kan bestemme innholdet i barnehagens opptakskriterier, herunder prioriteringen av barn. Kommunen må sørge for å gjøre seg kjent med barnehagenes vedtekter slik at planlegging av utbyggingsmønster og driftsformer kan tilpasses lokale forhold og behov.

Barnehagelovens regler om barnehagens vedtekter ble ikke endret etter innføringen av lovfestet rett til barnehageplass, jf. omtale i punkt 4.4. Det er barnehageeieren som fastsetter vedtektene. I tolkningsbrev av 9. desember 2008 til alle landets kommuner vedrørende retten til barnehageplass har departementet lagt til grunn at det er rimelig at private aktører selv får bestemme opptakskriteriene. Mange barnehager er og blir opprettet med det formålet at for eksempel barn av medlemmer i en organisasjon skal få barnehageplass, at barn av ansatte i et selskap skal gå der eller at barnehagen være for barn som bor i et avgrenset geografisk område. Dette har i mange tilfeller vært motivet for å starte opp barnehagen.

Videre har mange barnehager behov for å prioritere riktig alders- og kjønnssammensetning. Det er i så fall viktig at barnehagen så langt som mulig konkretiserer i vedtektene hva dette innebærer. Det er også viktig at det avklares i vedtektene hvilken prioritet riktig alders- og kjønnssammensetning skal ha.

Kommunen er i barnehageloven gitt ansvar som godkjenningsmyndighet og skal avgjøre søknad om godkjenning av ordinære barnehager og familiebarnehager, jf. barnehageloven §§ 10 og 11:

§ 10. Godkjenning

Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. §§ 1, 1a og 2.

Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid.

Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

§ 11. Familiebarnehager

Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift.

Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager.

Kommunen skal ved godkjenningen foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til de kravene som kan utledes av §§ 1, 1a og 2 om barnehagens formål og innhold. Barnehagens fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområder, må være egnet for barnehagedrift. Etter § 2 skal barnehagen blant annet gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Lokaler, inventar og uteområder må utformes slik at det tas hensyn til de små barnas behov for kroppslige utfordringer og kan fremme lek, læring og omsorg. Etter § 2 fjerde ledd skal barnehagen ta hensyn til barnas ulike funksjonsnivåer, og tilgjengelighet for alle er derfor viktig ved utformingen. Videre må bemanningsplanen vise at driften vil bli forsvarlig, og at barnehagetilbudet kan oppfylle lovens og rammeplanens krav.

I godkjenningsprosessen er det viktig med god veiledning til søkerne. Søkerne må gjøres kjent med andre offentlige instansers myndighetsoppgaver av betydning for godkjenning av barnehager. Det er avgjørende at godkjenningsmyndigheten er kjent med hvilke krav andre myndigheter, for eksempel helsemyndigheten, stiller til virksomheten. Etter § 17 i forvaltningsloven skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. I dette ligger at godkjenningsmyndigheten må klargjøre de vilkårene andre myndigheter stiller før godkjenning kan gis.

I flertallet av kommunene er kommunen både barnehageeier og barnehagemyndighet. Dette innebærer at barnehagemyndigheten (det vil si kommunen selv) skal forholde seg både til barnehager som de selv eier, og til barnehager med andre eiere.

§ 16. Tilsyn

Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen.

Som barnehagemyndighet har kommunen en plikt til å føre tilsyn med den enkelte barnehagen, jf. barnehageloven § 16. Plikten til å føre tilsyn skal bidra til å sikre at barna har det trygt mens de er i barnehagen og at målene om barnehagens innhold kan nås. Kommunen bestemmer selv hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Barnehageloven av 2005 justerte ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene, og tilsynsmyndigheten ble endret. Tidligere hadde både kommunen og fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte barnehagen. Etter endringen har fylkesmannen ikke lenger hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte barnehagen. Det er nå bare kommunen som har hjemmel til dette. Fylkesmannen fikk istedet hjemmel til å føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgavene den er pålagt som barnehagemyndighet.

Daværende Barne- og familiedepartementet pekte i Ot.prp. nr. 72 (2004–2005) på at kommunal organisering med flat struktur kan gi særskilte utfordringer ved utøvelsen av tilsyn med både egne kommunale og ikke-kommunale barnehager. På denne bakgrunnen ble det blant annet utarbeidet en veileder om tilsyn med barnehager.

Som følge av endringer i barnehageloven har kommunen som barnehagemyndighet fått mer omfattende ansvar og plikter både gjennom innføring av rett til plass i barnehage og rammefinansiering.

Barnehageloven § 14 gir bestemmelser om kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Som følge av endret finansieringsordning fra 2011 ble § 14 endret med virkning fra 1. januar 2011, og lyder som følger:

§ 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager

Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert.

Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert.

Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.

Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd.

Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen.

Departementet har gitt nærmere regler om dette i (ny) forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2011. Kunnskapsdepartementet har redegjort for innholdet i forskriften i rundskriv F–14/2010.

Forskriften § 1 angir formål og virkeområde og må leses i nær sammenheng med barnehageloven § 14:

§ 1. Formål og virkeområde

Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd.

Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager etter barnehageloven § 14 første og andre ledd.

Av § 2 fremgår det at kommunen skal ivareta kravet til likeverdig behandling overfor godkjente ikke-kommunale barnehager. Dette gjelder uavhengig av drifts- og eierform, men plikten gjelder kun overfor ikke-kommunale barnehager lokalisert i kommunen. Denne plikten gjelder uavhengig av barnas hjemkommune. Dette må ses i sammenheng med forskriften § 11 som gir «vertskommunen» rett til refusjon av kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd for plasser i ikke-kommunale barnehager som benyttes av barn fra andre kommuner. Bestemmelsen lyder:

§ 2. Kommunens ansvar

Kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd til ordinær drift etter denne forskriften. Kommunen skal dokumentere at tildelingen skjer i samsvar med denne forskriften.

Det fremgår av barnehageloven § 15 at Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense. Forskrift om foreldrebetaling gir regler for fastsettelse av foreldrebetalingen i alle godkjenningspliktige virksomheter etter barnehageloven, jf.. barnehageloven § 6.

Forskriftens § 1 fastsetter maksimalgrensen for foreldrebetalingen, den såkalte maksprisen:

§ 1. Maksimalgrense for foreldrebetalingen

Foreldrebetaling for en plass i barnehage skal ikke settes høyere enn en maksimalgrense. Betaling for kost kan komme i tillegg.

Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Maksimalgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer.

Maksimalgrensen for foreldrebetalingen fastsettes som et maksimalt måneds- og årsbeløp. Årsbeløpet beregnes ut fra betaling elleve måneder i året. En slik regulering gir barnehageeier mulighet til å velge antall betalingsterminer i løpet av året. Dette gjelder så lenge det fastsatte månedsbeløpet ikke overstiger maksimalgrensen. Dersom betalingen deles i tolv terminer, må barnehageeier fastsette en lavere terminbetaling slik at årsbetalingen ikke overstiger gjeldende maksimale årsbeløp. Årsbeløpet beregnes for ett barnehageår, det vil si fra august til august.

Bestemmelsen fastsetter at betaling for kost kan komme i tillegg. Dette medfører at barnehageeier som har foreldrebetaling lik maksimalprisen, kan kreve betaling for måltider servert i barnehagen i tillegg. Eventuelle kostpenger skal bare dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). Dersom barnehagen har ansatt en kjøkkenassistent, kan utgiftene til lønn til denne assistenten tas med i beregningen av de faktiske utgiftene. Beregning av kostpenger kan kun relatere seg til kjøkkenassistentens arbeid med måltidene i barnehagen. Betaling for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehageeieren tjener på dette. Eventuelle kostpenger er et spørsmål det er naturlig å drøfte med foreldrene eller de foresatte.

Andre ledd slår fast at maksimalgrensen for foreldrebetalingen skal gjelde et heldags ordinært barnehagetilbud. Et heldagstilbud er definert som et barnehagetilbud der det er avtalt en ukentlig oppholdstid for barnet på 41 timer eller mer. Det er den avtalte og ikke den faktiske oppholdstiden i barnehagen som er avgjørende for om tilbudet defineres som et heldagstilbud eller et deltidstilbud. At barnet benytter kortere oppholdstid i barnehagen enn det foreldrene betaler for, og som er avtalt mellom foreldrene og barnehagen, er uten betydning for definisjonen. Familiebarnehager omfattes også av reglene om maksimalgrense for foreldrebetaling.

Et ordinært barnehagetilbud skal være innenfor gjeldende lover og forskrifter. Det vil si at et tilbud som oppfyller kravene i barnehageloven med forskrifter vil være å regne som et ordinært barnehagetilbud. Et ordinært barnehagetilbud skal legge vekt på å gi barna mulighet til å utvikle basiskompetanse gjennom lek og læring i sosialt samspill. Barna skal gis mulighet til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger på sentrale. En god barnehage skal gi barna frihet, med muligheter for at de selv skal kunne styre sin hverdag innenfor grenser de kan mestre ut fra alder og utvikling.

I merknadene til bestemmelsen er det videre uttalt at barnehagetilbud som gis innenfor det som anses som dagtid, i utgangspunktet defineres som et ordinært barnehagetilbud. Dette gjelder uavhengig av åpningstiden. Et barnehagetilbud som gis på nattid vil ikke regnes som et ordinært barnehagetilbud. Med nattid mener man tidsrommet mellom kl. 21.00 og kl. 06.00, jf. lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 10-11.

Helt spesielle aktiviteter etter foreldrenes ønsker, som for eksempel dansetimer, skiskole, ridetimer eller lignende, regnes ikke som en del av det ordinære barnehagetilbudet. Slike aktiviteter vil det være adgang til å ta ekstra betalt for, ut over maksimalgrensen for foreldrebetaling. Dette betyr at barnehageeieren, i samarbeid med foreldrene, fortsatt kan gi et tilbud om slike spesielle aktiviteter innenfor barnehagetiden.

I forskrift om foreldrebetaling § 2 bestemmes følgende:

§ 2. Deltidstilbud

Foreldrebetaling for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud.

Med deltidstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid under 41 timer.

Barnehageeieren står fritt til å bestemme hvor mye lavere prisen for et deltidstilbud skal være.

Forskriften pålegger også kommunen å sørge for moderasjonsordninger for søsken og familier med lavest betalingsevne. Bestemmelse om dette gis i § 3:

§ 3. Moderasjonsordninger

Kommunen skal sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og minimum 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen. Reduksjon i foreldrebetalingen beregnes av foreldrebetalingen begrenset oppad til maksimalgrensen etter § 1 1. ledd i den barnehage barnet har plass. Reduksjon skal tilbys også i de tilfeller søsknene går i forskjellige barnehager innen samme kommune. Barnehageeier skal få dekket reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjonen av det offentlige.

Kommunen kan gi lokale retningslinjer om hvordan søskenmoderasjonen skal forvaltes.

Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling.

I forskriften § 4 gis det en adgang til å gå utover maksprisen:

§ 4. Unntak – Mulighet for å gå utover maksimalgrensen

Foreldrebetalingen kan settes høyere enn den gjeldende maksimalgrensen når:

1. barnehagen ellers vil bli nedlagt av økonomiske årsaker eller

2. kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes.

For slikt unntak fra maksimalgrensen kreves det samtykke fra barnehagens foreldreråd. Ved avstemming i foreldrerådet gis én stemme for hvert barn, og vanlig flertallsvedtak gjelder. Barnehageeier må legge fram slik dokumentasjon at foreldrerådet kan etterprøve om vilkårene for å ta høyere foreldrebetaling er oppfylt og vurdere om det vil gi sitt samtykke.

Ved vesentlige endringer i maksimalgrensen kreves det nytt samtykke. I slike tilfeller skal barnehageeier legge til rette for at nytt samtykke fra foreldrerådet kan gis innen rimelig tid etter at endringen i maksimalgrensen har trådt i kraft. Et slikt samtykke kan gis med virkning tilbake i tid.

Bestemmelsen åpner for at barnehageeier kan fastsette en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen når nærmere angitte forhold foreligger. Dette gjelder der barnehagen ellers vil måtte legges ned av økonomiske grunner eller der kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes. Det kreves i disse tilfellene samtykke fra foreldrerådet. Muligheten til å gå utover maksimalgrensen gjelder både i kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Om maksimalgrensen gir barnehagedriften slike økonomiske vanskeligheter at den må nedlegges, vil bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering av driften. Skjønnet skal bygge på en kvalifisert vurdering av barnehagedriftens økonomiske situasjon og følgen av maksimalgrensen. Det er barnehageeier som først og fremst skal gjøre en slik vurdering eller få en slik vurdering gjort.

Fylkesmannen er klageinstans for fastsetting av foreldrebetaling:

§ 5. Klage til fylkesmannen

Fastsetting av foreldrebetaling kan påklages til fylkesmannen.

Fylkesmannen kan gi pålegg om retting av ulovlig fastsetting av foreldrebetaling.

4.6 Fylkesmannens ansvar

Fylkesmannen bidrar til gjennomføring av barnehagepolitikken gjennom forvaltning av statlige tilskudd, oppgaver etter barnehageloven og veiledning av kommuner. Fylkesmannen koordinerer og initierer utviklingsarbeid i kommuner og barnehager. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den er pålagt som barnehagemyndighet.

Fylkesmannen er klageinstans i vedtak fattet av kommunen vedrørende godkjenning av barnehager og familiebarnehager og vedtak om dispensasjon fra utdanningskravet i barnehageloven §§ 17 og 18 og fra pedagognormen, jf. forskrift om pedagogisk bemanning. I tillegg er fylkesmannen klageinstans ved fastsetting av foreldrebetaling etter forskrift om foreldrebetaling i barnehager og vedtak om tilskudd etter forskrift om likeverdig behandling.

Fylkesmannen er i barnehageloven § 9 gitt veiledningsansvar. Dette ansvaret omfatter aktiv veiledning på de områdene barnehageloven dekker, både overfor kommunen som barnehagemyndighet og overfor kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere.

§ 9. Fylkesmannens ansvar

Fylkesmannen skal veilede kommuner og eiere av virksomheter etter denne lov og er klageinstans i forhold til vedtak fattet av kommunen etter loven §§ 10, 11, 16, 17 og 18 og der det følger av forskrifter gitt i medhold av denne lov.

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter denne lov.

Fylkesmannen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta fylkesmannens oppgaver.

Fylkesmannen skal etter barnehageloven § 9 føre tilsyn med om kommunen utfører de oppgavene den er pålagt som barnehagemyndighet, dvs. et forvaltningstilsyn. Dette innebærer at fylkesmannen blant annet må føre tilsyn med om barnehagemyndigheten foretar det lovpålagte tilsynet med barnehagene i kommunen. Det er av stor betydning at barnehagemyndigheten gir barnehagene god oppfølging gjennom veiledning og tilsyn. Fylkesmannens tilsyn med om kommunen utfører disse oppgavene skal bidra til å sikre kvaliteten på barnehagene. Videre vil det være naturlig at fylkesmannen fører tilsyn med om barnehagemyndigheten legger til rette for en samordnet opptaksprosess med likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Bestemmelsen pålegger ikke fylkesmennene noen spesiell tilsynsmetode, og det gis ikke særskilt hjemmel for reaksjoner i barnehageloven. Statlig tilsyn skal følge opp og sikre at lovverket følges.

4.7 Personale og areal i barnehagen

4.7.1 Styrer

§ 17. Styrer

Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.

Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.

Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet etter andre ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

Departementet gir nærmere forskrifter om dispensasjon fra utdanningskravet og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet.

Det settes i § 17 krav om at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Dette betyr at barnehagens leder må ha nødvendig lederkompetanse.

Styreren er en sentral person i barnehagens virksomhet og har en nøkkelrolle når det gjelder initiativ, tiltak og oppfølging av det pedagogiske arbeidet. Ansvaret for utviklings- og endringsarbeidet i barnehagen er også viktige styreroppgaver. Dette krever gode pedagogiske og barnefaglige kunnskaper. Barnehagen skal ha en daglig leder – vanligvis omtalt som styrer. Det stilles krav om førskolelærerutdanning for styrer. I tillegg åpnes det for at også andre med høyskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk utdanning kan tilsettes som styrer. Følgende utdanninger er relevante for styrerstillingen:

• Utdanning som allmennlærer

• Utdanning som faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)

Personer med annen treårig pedagogisk utdanning på høyskolenivå som har tatt videreutdanning i barnehagepedagogikk, og som dermed kan bli pedagogiske ledere etter § 18, kan også bli styrere.

Det stilles krav om at hver barnehage skal ha en styrer. I departementets merknader til bestemmelsen står det at det kan tenkes unntakstilfeller der det kan være behov for at flere barnehager samler sine styrerressurser, for eksempel i et lederteam. Departementet forutsetter at slik samordning ikke fører til svekkelse av styrerressursen for den enkelte barnehagen. Det forutsettes videre at det er en hensiktsmessig avstand mellom barnehagene, at styrerteamet har daglig kontakt og at det skjer en daglig oppfølging av hver enkelt barnehage, og at den forskriftsfestede normen for pedagogisk bemanning overholdes. Kommunen må ved godkjenning og tilsyn foreta en totalvurdering av hvorvidt de barnehagene som velger å samordne sine styrerressurser, oppfyller kravene som stilles til barnehagedrift i loven. Rent unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen som én felles virksomhet med én styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. Også her må kommunen ved godkjenning og tilsyn vurdere om den samlede virksomheten oppfyller barnehagelovens krav. Ved vurderingen må det legges vekt på virksomhetens størrelse etter en sammenslåing, barnehagenes geografiske plassering i forhold til hverandre og tilgangen til kvalifisert personale. Felles organisering av skole og barnehage som én mindre virksomhet kan være en løsning i områder der barnehagebarn og skolebarn til sammen bare utgjør noen få titalls barn.

Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet i andre ledd. Fylkesmannen er klageinstans.

Hovedregelen om utdanningskravet er gitt for å sikre at personalet har nødvendig kompetanse for å drive barnehagen til beste for barna og foreldrene, i tråd med føringer i loven og rammeplanen. Personalets kvalifikasjoner er av vesentlig betydning for kvaliteten på tilbudet til barna, samarbeidet med foreldrene og andre samarbeidsparter og for barnehagens muligheter til å arbeide systematisk og langsiktig med sikring og utvikling av den pedagogiske virksomheten. Hensynet bak hovedregelen må legges til grunn ved behandling av dispensasjonssøknader. Nærmere regler om dette er gitt i forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder, jf. forskriftshjemmelen i fjerde ledd.

Forskrift om midlertidige og varige dispensasjoner og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder gir nærmere regler om dispensasjon fra utdanningskravet.

4.7.2 Barnehagens øvrige personale

I barnehageloven § 18 gis regler om barnehagens øvrige personale. Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Personalet har det daglige ansvaret for barna, bistår foreldrene i oppdragelsen, gir råd og veiledning og kan samarbeide med og henvise til hjelpeinstanser der det er nødvendig. Det er av stor betydning at det er både kvinner og menn i barnehagen. Så langt det er mulig, bør barn fra etniske og kulturelle minoriteter også møte personale med samme bakgrunn.

§ 18. Barnehagens øvrige personale

Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer.

Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

Departementet gir forskrifter om dispensasjon, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid.

Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning.

Bestemmelsen slår fast at pedagogiske ledere må ha førskolelærerutdanning. Personalets kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagen. Denne kompetansen er også en nøkkelfaktor for barn som av ulike grunner har spesielle behov. Utdanningskravet er gitt for å sikre at personalet har nødvendig kompetanse til å drive barnehagen til beste for barna og foreldre,ne i tråd med loven og rammeplanen.

Bestemmelsen likestiller annen treårig pedagogisk utdanning på høyskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk med førskolelærerutdanning. Dette betyr at for eksempel en allmennlærer med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk kan tilsettes som pedagogisk leder på linje med førskolelærere. Følgende utdanninger med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk er relevante for stilling som pedagogisk leder:

• Utdanning som allmennlærer

• Utdanning som faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)

• Utdanning som spesialpedagog

• Utdanning som barnevernspedagog

Person med en av ovennevnte utdanninger som har hovedfag/mastergrad i barnehagepedagogikk eller førskolepedagogikk kan få stilling som pedagogisk leder uten tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk.

Departementet har pekt på at det unntaksvis kan være behov for å gi dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogiske ledere, jf. merknader til § 18 tredje ledd. Kommunen er derfor gitt hjemmel til å kunne dispensere fra utdanningskravet. Utdanningskravet i loven er satt for å påse at barnehagen har den nødvendige kompetansen for å sikre barna et likeverdig pedagogisk tilbud av god kvalitet. Dispensasjon fra utdanningskravet må derfor bare gis i de tilfellene og for den perioden som er absolutt nødvendig. Dersom kommunen avslår en søknad om dispensasjon, kan avslaget klages inn for fylkesmannen. Nærmere regler om dispensasjon fra utdanningskravet er gitt i forskrift om midlertidige og varige dispensasjoner og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Forskriften §§ 1 og 2 lyder som følger:

§ 1. Midlertidig dispensasjon

Kommunen kan, etter søknad fra barnehagens eier, innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år av gangen etter at stillingen har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker.

Etter en samlet vurdering av den reelle kompetansen hos den det søkes dispensasjon for, kan kommunen stille relevante vilkår ved innvilgelse av dispensasjonen.

Dispensasjonen som gis er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage.

§ 2. Varig dispensasjon

Når en person har hatt midlertidig dispensasjon etter denne forskrift § 1 i tre år, kan kommunen innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder dersom det ikke melder seg kvalifisert søker og svært gode grunner taler for å gi varig dispensasjon.

For styrer og pedagogisk veileder i familiebarnehager kan det ikke gis varig dispensasjon fra utdanningskravet.

Søknad om varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder skal framsettes av barnehagens eier. Eier må dokumentere at stillingen årlig har vært utlyst offentlig, og at det er gjort en reell innsats for å skaffe kvalifisert person til stillingen. Søknad om varig dispensasjon for pedagogisk leder skal inneholde uttalelse fra barnehagens styrer.

Varig dispensasjon skal bare gis unntaksvis. Det skal foretas en individuell vurdering av vedkommendes reelle kompetanse knyttet til barnehagens samfunnsmandat. Dispensasjonen som gis er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage.

4.7.3 Norm for pedagogisk bemanning

I § 18 gis departementet hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning, dvs. fastsette en pedagognorm. Dette er gjort i forskrift om pedagogisk bemanning. Denne normen angir antallet barn per pedagog. Hensikten med pedagognormen er å sikre at det er tilstrekkelig personale med pedagogisk kompetanse til å ivareta barnas behov for omsorg, lek, og læring, sosial tilhørighet og utviklingsstøtte, jf. § 2 og barnas rett til medvirkning § 3. Videre skal regelen bidra til å sikre et godt og nært samarbeid mellom foreldrene og barnehagen, jf. §§ 1, 2 og 4.

I forskrift om pedagogisk bemanning er det stilt krav om at det skal være minimum én pedagogisk leder per 14–18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7–9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder.

Forbeholdet om at den fastsatte pedagognormen kan økes noe der barna har kortere oppholdstid enn seks timer per dag, gjelder i de tilfellene der den daglige oppholdstiden er kortere for flertallet av barna. Barnetallet per pedagog bør i slike tilfelle ikke overstige 20 for barn over tre år og 10 for barn under tre år.

Pedagogens plikt til å legge individuelle hensyn til grunn for det pedagogiske opplegget, slik det er presisert i barnehageloven § 2, gjelder alle barn, uansett oppholdstid. Dagens småbarnsforeldre forventer barnehager av god kvalitet, og barnehagens personale har plikt til å utforme barnehagetilbudet i nær forståelse og samarbeid med hjemmene. Barnehagelovens kapittel I Formål og innhold og utfyllende bestemmelser i rammeplanen gir barn rett til gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Pedagogen har et helhetlig ansvar for planlegging og vurdering, daglig omsorg for det enkelte barnet, for utviklingen av det sosiale miljøet og læringsmiljøet i barnegruppen og for samarbeidet med barnas foreldre. Pedagogen har også veiledningsansvar overfor det øvrige personalet, samt medansvar for utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet og samarbeidet med andre tjenester. Pedagogens oppgaver er derfor ikke bare knyttet til å ivareta ansvaret for barna som faktisk oppholder seg i barnehagen samtidig. Adgangen til å øke barnetallet per pedagogisk leder må derfor bare benyttes når dette er forsvarlig.

Normen angir ikke størrelsen på barnegruppene. Det kan organiseres både større og mindre grupper hele eller deler av dagen eller uken. Normen skal være oppfylt for barnehagen totalt. Det kan også være barn over og under tre år i samme gruppe. Et barn anses å være tre år fra det året det fyller tre år.

Eieren har ansvar for at barnehagens bemanning og samlede kompetanse er tilstrekkelig til at lovens og rammeplanens krav blir oppfylt. Kommunen som barnehagemyndighet har som godkjennings- og tilsynsmyndighet ansvar for å påse at barna får gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i barnehagene.

Kunnskapsdepartementet avga i juni 2009 en tolkningsuttalelse om hvordan kravet i forskriften skal forstås3. Det ble der presisert at selv om antallet barn er variabelt, gir det eier et maksimalt antall barn hver enkelt pedagogisk leder kan ha ansvar for. Kravet om «en» pedagogisk leder er konstant og representerer en bestemt størrelse. Antall pedagogiske ledere er ikke gitt som en variabel størrelse. Pedagognormen åpner således ikke for å beregne en prosentandel av en pedagogstilling per barn. Dersom en barnehage har 19 barn over tre år eller 10 barn under tre år på heltid er det et krav om to pedagogiske ledere i full stilling for at forskriftens bestemmelse skal være oppfylt. Normen er ikke en norm for gruppestørrelse, men skal være oppfylt for barnehagen totalt. Ved utregning av bemanningskravet i denne forskriften er forholdet slik at ett barn under tre år tilsvarer to barn over tre år.

Kunnskapsdepartementet forela denne lovtolkningen for Justisdepartementets Lovavdeling som ga sin støtte til tolkningen og uttalte at ordlyden i forskriften ikke gir holdepunkter for at det kan legges til grunn en prosentvis tilnærming4. Av Lovavdelingens uttalelse fremgår for øvrig at bestemmelsen vurderes som svært uklart formulert. Siden reglene om pedagogisk bemanning har stor praktisk og økonomisk betydning for barnehagene, anbefaler Lovavdelingen at kravene etter bestemmelsen gjøres lettere tilgjengelige.

Kunnskapsdepartementet utga august 2011 en veileder til kravene om pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter5. I veilederen redegjøres det blant annet for departementets tolkning av pedagognormen.

Pedagognormen må først og fremst betraktes som en sikringsbestemmelse knyttet til barnas behov for og rett til gode utviklings- og aktivitetsmuligheter, jf. lovens kapittel I.

Eier kan søke om dispensasjon fra normen om pedagogisk bemanning, jf. forskrift om pedagogisk bemanning § 3. For å sikre at saken blir tilstrekkelig belyst og brukernes rett til medbestemmelse ivaretas, skal uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg legges ved søknaden om dispensasjon fra pedagognormen. Kommunen må foreta en vurdering av barnegruppenes sammensetning og behov, barnehagens fysiske miljø (ute- og innearealer), barnehagens totalbemanning og personalets samlede kompetanse.

I merknadene til bestemmelsen har departementet presisert at dispensasjonsadgangen kun skal benyttes unntaksvis. Normen for pedagogisk bemanning er i utgangspunktet fleksibel og gir eieren rom for å vurdere hvor mange barn hver enkelt pedagogisk leder kan ha ansvar for.

Styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Barnehageloven § 17 første og andre ledd fastslår at barnehagen må ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse og at barnehagen skal ha en daglig leder. Dette betyr at det må avsettes tilstrekkelig med ressurser til styrerstillingen og at barnehagens leder må ha nødvendig lederkompetanse.

På bakgrunn av de store variasjonene i sektoren har ikke departementet funnet det formålstjenlig å fastsette regler for hva som anses som tilstrekkelige ressurser til ledelse, men presiserer at styreren kun kan medregnes i pedagognormen dersom styreren faktisk er til stede i det daglige arbeidet med barna.

4.7.4 Krav om politiattest

Barnehageloven § 19 setter krav om at den som skal arbeide i barnehage må legge frem politiattest. Barnehagen er en viktig del av barnas oppvekstmiljø, og barnehagepersonalet opparbeider et nært tillitsforhold til barna. Barn har ikke forutsetninger til å forsvare seg mot overgrep fra voksne. For å forhindre dette, stilles bestemte krav om kvalifikasjoner og referanser til personalet med krav om politiattest.

Stortinget sluttet seg 11. mars 2010 ved behandlingen av Prop 12 L (2009–2010), jf. Ot. prp. nr 108 (2008–2009), til Justisdepartementets forslag til ny politiregisterlov, se for øvrig Innst. 139 L (2009–2010). Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politi og påtalemyndighet (politiregisterloven) inneholder regler om politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest)6. Ny politiregisterlov vil forutsette endringer i barnehageloven § 19.

4.7.5 Veiledende arealnorm

Barnehageloven inneholder ikke absolutte krav til arealet i barnehager. Etter barnehageloven av 1995 var det i rundskriv Q–0902 i merknadene til § 12, en veiledende norm for barnas lekeareal inne og for størrelsen på utearealet i barnehager. Arealnormen var således ikke lov- eller forskriftsfestet. I høringen i forkant av Ot.prp. nr. 72 (2004–2005) uttalte flertallet av kommunene (150 av 244 innkomne uttalelser) at de ønsket å videreføre arealnormen som i dag eller få denne lovfestet. Dette ble i hovedsak begrunnet med at normer vil forenkle kommunenes arbeid. Likeså ville det sikre likebehandling av kommunale og private barnehager ved godkjenning og tilsyn. Departementet foreslo ikke å lovfeste krav om arealnorm i loven av 2005. I merknadene til § 10 om godkjenning uttaler departementet at veiledende nasjonale standarder for areal virker klargjørende og opprettholdt disse. Den veiledende arealnormen får betydning for barnehageeieren ved fastsetting av leke- og oppholdsareal per barn og ved kommunens godkjenning og tilsyn. Arealberegningen ved fastsettingen av leke- og oppholdsareal per barn må ta utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter, som lekerom, grupperom og sove- og hvilerom. Dersom barnas garderobe også egner seg som leke- og oppholdsrom, kan denne medregnes. Det samme gjelder kjøkkenet, dersom dette reelt brukes til barnas aktiviteter. Personalrom, kontorer, stellerom, toaletter og lignende skal ikke tas med i beregningen. Barnehagens norm for arealutnyttelse skal fremgå av vedtektene. En veiledende arealnorm får også betydning i forbindelse med godkjenning og tilsyn.

Veiledende norm for lekearealet inne er 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under tre år. Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Til dette arealet regnes ikke parkeringsplass, tilkjørselsveier og lignende.

4.8 Forskjellige bestemmelser

Barnehageloven kapittel VI forskjellige bestemmelser gir regler om blant annet taushetsplikt, opplysningsplikt til sosialtjeneste og barnevernstjeneste og øvingsopplæring for studenter på førskolelærerutdanningen.

Av § 20 om taushetsplikt fremgår at for virksomheter etter barnehageloven gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13f tilsvarende.

Reglene om opplysningsplikt til sosialtjeneste og barnevernstjeneste lyder som følger:

§ 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten

Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Opplysninger skal normalt gis av styrer.

§ 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten

Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.

Reglene om opplysningsplikt til sosialtjenesten ble endret ved lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).

Til § 22 om opplysningsplikt til barnevernet, presiserer departementet at barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven, vil det ofte være avhengig av å motta opplysninger. Av denne grunn er alle ansatte i barnehager og skoler etter nærmere regler pålagt opplysningsplikt til barnevernet.

Gjennom sin daglige nære kontakt med barna er de ansatte i barnehagene i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. For at barna skal bli sett av barnevernet og få den hjelpen de har behov for, er det derfor viktig at de ansatte i barnehagene oppfyller opplysningsplikten.

Det fremgår videre av § 22 annet ledd siste punktum at styreren er den som normalt skal gi slike opplysninger. Av merknadene fremgår at bestemmelsen om at opplysningene normalt skal gis av styrer er en saksbehandlingsregel og ikke fritar den enkelte ansatte fra opplysningsplikten.

Barnehageloven § 23 gir regler om helsekontroll av barn og personale. Bestemmelsen sikrer at barnehagen blir kjent med viktige opplysninger om barnas helsetilstand og at barna sikres mot ansatte som kan være smittebærere av tuberkulose. Hensikten med å innhente opplysninger om barnets helsetilstand er at barnehagen skal kunne legge forholdene best mulig til rette for barnet.

Av § 24 om øvingsopplæring fremgår at barnehagens eier plikter å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for studenter på førskolelærerutdanningen. Videre fremgår av andre ledd at barnehagens styrer og pedagogiske ledere plikter å veilede studenter i slik øvingsopplæring. Det fremgår i merknadene til bestemmelsen at hensikten er å gi førskolelærerstudentene den praksis utdanningen krever. Praksisopplæring vurderes som nyttig og nødvendig i en profesjonsrettet utdanning. Departementet gir i merknadene videre uttrykk for at det også er viktig at barnehagene stiller seg til rådighet for lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget, dette begrunnes med at denne yrkesgruppen bidrar til en samlet sett høyere kompetanse i barnehagene.

4.9 Barn under opplæringspliktig alder med særlige behov

Rettigheter for barn under opplæringspliktig alder med særlige behov er regulert i opplæringsloven7 og i barnehageloven § 13.

Rett til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder er regulert i opplæringsloven § 2-6 tredje ledd, der det står at barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring.

Spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder er regulert i opplæringsloven § 5-7, som har følgende ordlyd:

§ 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder

Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans.

For spesialpedagogisk hjelp gjeld § 5-4 andre og tredje leddet i lova. § 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar.

Det følger av bestemmelsen at retten til spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder er en individuell rett som innebærer at barn som ikke har begynt i skolen og som oppfyller vilkåret i bestemmelsen har krav på dette. Det er bostedskommunen som har plikt til å oppfylle rettigheten, jf. opplæringsloven § 13-1. På bakgrunn av en sakkyndig vurdering av barnets behov skal kommunen fastsette rettigheten i et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven § 5-3. Både innhold og omfang av rettigheten skal presiseres i vedtaket. Den sakkyndige vurderingen er å betrakte som et råd til den instansen som skal fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Kommunen kan derfor komme til en annen konklusjon enn den sakkyndige vurderingen, så lenge retten til spesialpedagogisk hjelp blir oppfylt. Dersom kommunen kommer til en annen konklusjon enn den sakkyndige vurderingen, har kommunen en særskilt plikt til begrunnelse-, jf. § 5-3 fjerde ledd. Utformingen av tilbudet må kommunen drøfte med barnets foreldre, jf. opplæringsloven § 5-4 tredje ledd. Kommunen skal gi fradrag i foreldrebetalingen i barnehagen for den tiden barnet får spesialpedagogisk hjelp.

Kommunen har en plikt til å oppfylle denne rettigheten, og spesialpedagogisk hjelp kan ikke avslås med den begrunnelsen at kommunen ikke har avsatt midler til dette. Retten til spesialpedagogisk hjelp er en individuell rettighet der hver enkelt søker skal vurderes individuelt. Kommunen må derfor bevilge de midlene som er nødvendige for å oppfylle barnas rett til spesialpedagogisk hjelp.

For øvrig vises det til Utdanningsdirektoratets veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Det er i Meld. St. 18 (2010–2011) foreslått å flytte opplæringslovens bestemmelser som gjelder barn under opplæringspliktig alder til barnehageloven8.

Det følger av barnehageloven § 13 første ledd at barn med nedsatt funksjonsevne skal ha prioritet ved opptak til barnehage. Barn med nedsatt funksjonsevne kan trenge særskilt tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold i barnehagen. En slik tilrettelegging vil ofte medføre ekstrakostnader for barnehageeier. Det er tidligere gitt særskilt tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage. Tilskuddet er fra 2011 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene9.

4.10 Bestemmelser i annet lovverk

Det stilles krav til barnehagene også etter annet regelverk enn barnehageloven. I tillegg til opplæringsmyndigheten er det tre kommunale myndigheter som er særlig aktuelle i forbindelse med søknad om godkjenning av barnehager. Disse er bygningsmyndigheten, helsemyndigheten og brannvesenet. I tillegg har arbeidstilsynet ansvar etter arbeidsmiljøloven. Under vises oversikt over annet regelverk som har betydning for barnehagene:

• Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)

• Lov 17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

• Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

• Forskrift 1. desember 1995 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv

• Forskrift 19. juli 1996 nr. 703 om sikkerhet ved lekeplassutstyr

• Forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)

• Forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forskrift om brannforebygging)

• Forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (forskrift om eksplosjonsfarlig stoff)

• Forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff)

• Forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften)

Plan- og bygningsmyndigheten godkjenner bygninger i medhold av plan- og bygningsloven. Ordinær barnehage, uavhengig av om det dreier seg om nybygg eller endring av eksisterende bebyggelse, er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven § 20-1. Det stilles krav til bygningsteknisk kompetanse for å bli godkjent som ansvarlig søker etter plan- og bygningsloven.

Etablering av nye barnehager, eller utvidelser og endringer av eksisterende barnehager, er videre søknadspliktig etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Forskriften er gitt med hjemmel i blant annet lov om helsetjenesten i kommunene. Kommunen skal gjennom godkjenning og tilsyn se til at barnas helse, miljø og sikkerhet i barnehager og skoler blir ivaretatt. Søknad om godkjenning sendes det organet i kommunen som har ansvar for godkjenning etter denne forskriften, eksempelvis kommunelegen. Forskriften § 3 stiller krav til internkontroll og internkontrollsystem. Valg av beliggenhet skal avklares tidlig. Det må være tatt tilstrekkelig hensyn til trafikkforhold, grunnforhold (radon), luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt utforming og topografi.

Lekeplassutstyr og annet utstyr i barnehagen er ikke gjenstand for godkjenning etter barnehageloven. Barnehageeier har ansvaret for at det utvises aktsomhet og treffes tiltak for å forebygge skader, jf. produktkontrolloven og forskrifter om sikkerhet ved lekeplassutstyr og om internkontroll. Dette må eier gjøres oppmerksom på. Barnehagemyndigheten må likevel vurdere om uteområdet er egnet for barnehagedrift.

Bygninger som inneholder arbeidsplasser skal i henhold til arbeidsmiljøloven godkjennes av arbeidstilsynet. Søknad sendes til arbeidstilsynet i det distrikt barnehagen tilhører og godkjenning må foreligge før byggetillatelse gis. Det stilles blant annet krav til internkontrollsystem.

Brann- og redningsetaten er ikke en godkjennende myndighet, og det vil kunne foreligge feil og mangler selv etter et tilsyn. Eier, bruker eller virksomhet er selv ansvarlig for at alle krav i lover og forskrifter nevnt ovenfor overholdes.

Vellykket tilsyn vil kunne forutsette både tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i tillegg til gode rutiner for samarbeid mellom berørte kommunale instansene. De aktuelle kommunale instansene er selv ansvarlige for håndhevelsen av eget regelverk, men barnehagemyndigheten må legge opp til et nært samarbeid med disse – både i godkjenningsprosessen og ved senere tilsyn. Kommunen har et overordnet ansvar for barnehagene, og må sørge for at det etableres gode rutiner for samarbeid mellom de ulike berørte instansene.

Kunnskapsdepartementet har gitt uttrykk for at kommunale instanser bør ha et formalisert tverretatlig samarbeid slik at planer for tilsyn samordnes10. Formidling av opplysninger mellom de ulike tilsynsmyndighetene bør være en naturlig del av dette samarbeidet. Departementet viser til at tilsynet da vil framstå som koordinert og oversiktlig for både barnehage og barnehageeier.

En del barn som bruker legemidler i det daglige, har behov for bistand til å få tatt disse. Foreldrene vil i de fleste tilfellene ivareta oppgaven med å gi barnet nødvendige legemidler i kraft av foreldreansvaret. I en del situasjoner vil imidlertid foreldrene ikke ha mulighet til å gi den hjelpen barnet trenger. Dette vil i første rekke dreie seg om den tiden barnet oppholder seg i barnehage, skole eller skolefritidsordning. (Dette inkluderer også leirskoleopphold, turer og lignende i regi av barnehage, skole og skolefritidsordning.) Som oftest vil barn som har behov for legemidler, kunne delta i barnehagen på linje med andre barn, dersom de får hjelp til å håndtere nødvendige legemidler.

I slike tilfeller reises spørsmålet om hvem som har det overordnede ansvaret for å sørge for at barnet gis nødvendige legemidler. Problemstillingen er aktuell når legemiddelhåndteringen er av en slik karakter at den ikke krever helsefaglig kompetanse og derfor ikke gir rett til nødvendig helsehjelp etter helselovgivningen.

Dette gjelder særlig legemidler som er tilsynelatende enkle å gi og administrere, men der virkninger og bivirkninger ikke alltid er like enkelt å vurdere, som ved for eksempel håndtering av medisiner til barn med ADHD og diabetes. Ansvaret for å sørge for hjelp til legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er i dag ikke uttrykkelig regulert verken i helselovgivningen, barnehagelovgivningen eller opplæringslovgivning. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet redegjør derfor i et rundskriv11 for hvordan dagens regelverk er å forstå. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet ser behovet for en tydelig forankring i regelverket av ansvarsforholdene ved håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordningen.

I rundskrivets kapittel 2 redegjøres det for foreldreansvaret. Det er i utgangspunktet foreldrene eller andre foresatte som i kraft av foreldreansvaret må sørge for at barnet får legemidler på rett måte og til rett tid i tråd med behandlende leges rekvirering. Det vises særlig til foreldrenes ansvar etter barneloven § 30 første ledd, der det fremgår at foreldrene har rett og plikt til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold. Foreldreansvaret begrenses av barnets med- og selvbestemmelsesrett, som øker med alderen.

Rundskrivet kapittel 3 omhandler ansvaret for håndtering av legemidler. Det tydeliggjøres der at dersom barnet ikke har rett til nødvendig helsehjelp, er det ingen bestemmelser verken i barnehagelovgivningen, opplæringslovgivningen eller helselovgivningen som tydelig forankrer ansvaret for håndtering av legemidler den tiden barnet er i barnehage, skole eller skolefritidsordning.

Det er likevel innfortolket et ansvar i opplæringsloven for kommunen til å sørge for at barnet mottar hjelp til legemiddelhåndtering den tiden barnet oppholder seg i offentlig grunnskole og skolefritidsordning. Tilsvarende ansvar er innfortolket i privatskoleloven for styret ved private grunnskoler. Et slikt ansvar for kommunen kan imidlertid ikke innfortolkes i barnehageloven. Departementene påpeker behovet for en tydeligere forankring i regelverket og vil komme tilbake til dette i arbeidet med å vurdere lovregulering av ansvaret for håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning.

Legemiddelhåndtering i barnehage, skole og skolefritidsordning kan omfatte flere ulike aktører, herunder barnets foreldre, pedagogisk personale, autorisert helsepersonale og annet personale eller hjelpere som har fått nødvendig opplæring. Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 20.desember 2007 ny § 2-4 i forskrift 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten med ikrafttredelse 1. januar 2008. Bestemmelsen gir helsestasjon og skolehelsetjenesten et ansvar for å bidra til at det etableres rutiner for legemiddelhåndtering.