17 Familiebarnehager

Utvalget vil vise til at familiebarnehager utgjør en ikke ubetydelig andel av tilgjengelige barnehageplasser for barn med rett til plass, og flesteparten av barna som har plass i familiebarnehage oppholder seg der store deler av dagen. Utvalget har merket seg at noen foreldre ønsker å ha mulighet til å velge familiebarnehage for sine barn. Det må forventes at familiebarnehager også i årene fremover vil være en del av kommunenes samlede barnehagetilbud. Utvalget mener derfor at familiebarnehage fortsatt bør være regulert særskilt i barnehageloven.

Utvalget har merket seg at departementet i St. meld. nr. 41 (2008–2009) foreslår å vurdere behov for endringer i forskriften om familiebarnehager for å sikre god kvalitet.

Utvalget mener at reguleringen av familiebarnehager har en rekke svakheter, og stiller spørsmål ved om familiebarnehager som driftsform ut fra dagens regelverk er forenlig med målet om et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. På den annen side ser utvalget at mange kommuner er avhengige av familiebarnehager for å oppfylle retten til plass. For utvalget blir det følgelig viktig å sikre at familiebarnehager oppfyller nødvendige kvalitetskrav. Familiebarnehager av høy kvalitet, og som er etterspurt av foreldrene, bør etter utvalgets oppfatning kunne inngå som en del av kommunens samlede barnehagetilbud.

Utvalget har registrert at mange av dagens familiebarnehager er omfattet av unntaksbestemmelsene, at personalet i familiebarnehager ofte er ufaglærte og at mange familiebarnehager har en løs tilknytning til førskolelærerkompetanse. Det kan derfor stilles spørsmål ved om intensjonen og formålet med denne barnehageformen kan sies å være ivaretatt.

For utvalget synes ikke begrunnelsene for mange av unntakene i dag å være like gyldige. Å foreta en opprydding i unntaksbestemmelsene vil også bidra til en forenkling av regelverket og lette kommunenes saksbehandling. Det vil da fremgå klarere hva foreldrene skal kunne forvente av en familiebarnehage de har eller vurderer å søke plass i.

Utvalget vil vise til at siktemålet opprinnelig var at familiebarnehagene skulle inngå i fellesskap med andre hjem eller med ordinær barnehage. Adgangen til å godkjenne enkeltstående hjem skulle kun benyttes unntaksvis1. Utvalget legger til grunn at dette kan ha blitt vurdert som nødvendig tidligere, men i en situasjon med full barnehagedekning er det mindre som taler for en slik unntaksadgang. Dagens adgang til å godkjenne enkeltstående hjem som én familiebarnehage bør følgelig, etter utvalgets syn, ikke videreføres i fremtidig regelverk.

Den pedagogiske veiledningen av assistentene, som har det daglige ansvaret, er helt sentral for å kunne sikre barna et tilfredsstillende pedagogisk tilbud. Om en pedagogisk veileder skal kunne gi tilfredsstillende veiledning, må vedkommende bli kjent med barna i familiebarnehagen. Dette forutsetter at veilederen oppholder seg i familiebarnehagen sammen med barna i en viss tid. Etter utvalgets vurdering kan mye tale for at veiledning av inntil 30 barn ligger i overkant av hva som kan forventes å kunne gi tilfredsstillende veiledning. For å styrke familiebarnehagenes tilknytning til førskolelærerkompetansen, og slik styrke familiebarnehagene som pedagogisk virksomhet, ønsker utvalget å innskjerpe kravet om pedagogisk veiledning. For å sikre at tilbud i familiebarnehage innebærer et pedagogisk tilbud av et visst omfang, finner utvalget at kravet om pedagogisk veiledning bør legges nærmere kravet om pedagogisk bemanning i ordinære barnehager. Utvalget foreslår at pedagogisk veiledning maksimalt kan omfatte 12 barn per førskolelærer når barna er under tre år og 20 barn per førskolelærer når barna er over tre år. Et slikt krav vil sikre at en pedagogisk veileder i full stilling vil kunne sette av 25 prosent veiledningsressurs til hver assistent.

For spørsmålet om når barn kan regnes som tre år, vises til utvalgets vurdering under punkt 16.4.1.

For å ivareta særpreget med familiebarnehager som et pedagogisk tilbud med hjemlig preg, foreslår utvalget å fjerne dagens adgang til å godkjenne ubebodde lokaler som et hjem i en familiebarnehage. Med samme begrunnelse foreslår utvalget å fjerne dagens adgang til å godkjenne dobbel gruppe.

Når det gjelder krav til bemanning i familiebarnehager er dette i dag regulert i forskriften § 6, der det fremgår at en assistent kan ha ansvaret for inntil fem barn når flertallet av barna er over tre år og at antallet må reduseres dersom flertallet er under tre år. Utvalget vil vise til at dette ofte vil innebære en lavere voksentetthet enn i ordinære barnehager, og finner dette uheldig. I familiebarnehagen vil dessuten assistenten i det daglige ofte være alene med barna det meste av tiden. Krav til bemanning i familiebarnehager foreslås derfor innskjerpet. Utvalget ser det som naturlig at bemanningskravet samsvarer med det kravet som stilles til ordinære barnehager hva gjelder voksentetthet. Utvalget har for øvrig merket seg at flertallet av barna i familiebarnehagene i dag er under tre år. Dette taler etter utvalgets vurdering også for å endre ordlyden i bestemmelsen.

Det er i dag adgang til å gi midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk veileder i familiebarnehager, jf. forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Av forskriften fremgår videre at det ikke er anledning til å innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk veileder i familiebarnehager. Styrer og pedagogisk veileder vil i de aller fleste tilfeller være eneste pedagogiske ressurs i den aktuelle barnehagen. Utvalget kan vanskelig se at midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet er forenlig med at familiebarnehage skal kunne inngå som en del av kommunens samlede barnehagetilbud til barn med rett til plass. Så lenge dagens bestemmelser om familiebarnehager er gjeldende, bør derfor kommunen være bevisst på omfanget av dispensasjoner i forbindelse med den samordnede opptaksprosessen.

Utvalget ser det som særlig viktig å sikre at pedagogisk veiledning til en hver tid inngår i familiebarnehagetilbudet. Av hensyn til at også familiebarnehager skal være en pedagogisk virksomhet, og at den pedagogiske veilederen i de fleste tilfellene vil være eneste pedagogiske ressurs i den aktuelle barnehagen, finner utvalget at adgang til dispensasjon fra utdanningskravet bør fjernes. Dersom pedagogisk veileder som oppfyller utdanningskravet mangler, må eier i samarbeid med kommunen sørge for at det foreligger en annen midlertidig løsning for pedagogisk veiledning i perioden frem til ny og kvalifisert pedagogisk veileder er på plass. Dette vil eksempelvis kunne gjøres gjennom å knytte familiebarnehagen til pedagogiske veiledningsressurser i ordinære barnehager eller andre familiebarnehager. Utvalget foreslår at i tilfeller der familiebarnehager ikke klarer å finne en pedagogisk veileder, kan kommunen sørge for pedagogisk veiledning i familiebarnehagen.