1 Innledning. Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Innledning

Denne proposisjonen inneholder forslag til en ny lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Departementets lovforslag bygger på Valglovutvalgets utredning NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. Lovutvalgets forslag har vært på en omfattende høringsrunde.

En velfungerende valgordning er en av grunnsteinene i et demokrati. Hovedtrekkene i valgordningen og de overordnede prinsippene for stortingsvalg er derfor nedfelt i Grunnloven. Valgloven skal bidra til at disse grunnleggende prinsippene blir ivaretatt ved valgavviklingen.

Bakgrunnen for at Valglovutvalget ble opprettet, var dels den alminnelige samfunnsutvikling og behovet for en vurdering av innholdet i den norske valgordningen. Dels var det et behov for en gjennomgang av valgloven som teknisk redskap.

1.2 Oppbyggingen av proposisjonen og de enkelte kapitlene

Innledning

I innstillingen fra Valglovutvalget, NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte, er det særlig to spørsmål som står sentralt. Det ene gjelder den geografiske fordelingen av distriktsmandatene ved stortingsvalg. Det andre er om velgerne bør gis utvidet adgang til å påvirke hvilke kandidater som skal velges inn fra listene, gjennom en økt grad av såkalt personvalg.

Spørsmål som gjelder den tekniske gjennomføringen av valg og de formelle sidene av valgloven, er viet noe mindre plass og er behandlet samlet til slutt i innstillingen.

Dette valg av fokus fra utvalgets side, gjør det nødvendig med en relativt grundig gjennomgang av gjeldende rett for den praktiske gjennomføringen av valg i denne proposisjonen. Departementet fremmer også forslag til flere endringer i gjeldende rett på disse områdene enn det utvalget har gått inn for. Proposisjonen er således for en stor del viet en gjennomgang av gjeldende rett og forslag til endringer også på områder av mer teknisk karakter. Et viktig siktemål er å forenkle lovgivningen på dette området.

Oppbygging av proposisjonen

Proposisjonen er bygget opp slik at diskusjonen rundt spørsmål av mer overordnet prinsipiell karakter, som legger grunnlaget for valgordningen, er behandlet først.

I kapittel 1.3 omtales generelle lovtekniske forhold, blant annet forholdet mellom Grunnloven og valgloven og utvalgets forslag om å flytte en del av valglovens bestemmelser over i forskrift. Utvalgets forslag til en formålsbestemmelse er behandlet i kapittel 1.4. Sametingsvalg er kort omtalt i kapittel 1.5 før et sammendrag av hele proposisjonen er gitt i kapittel 1.6.

Etter et sammendrag av Valglovutvalgets innstilling i kapittel 2.1-2.4, følger en nærmere gjennomgang av utvalgets diskusjon om norske mindretallsparlamentarisme i kapittel 2.5. Etter en kort redegjørelse for høringsrunden og departementets merknader i kapittel 2.6-2.7, omtaler departementet forholdet til fremsatte Grunnlovsforslag i kapittel 2.8. I kapittel 3 gis en oversikt over utviklingen av valgsystemet i Norge, og over ulike typer valgordninger samt lovgivningen i Sverige, Danmark og Finland.

De sentrale reformforslagene fra utvalget, som gjelder mandatfordelingen ved stortingsvalg og personvalgordningen, er behandlet i kapittel 4.

Kapittel 5 er viet diskusjonen om alternative former for deltakelse, så som folkeavstemninger, innbyggerinitiativ mv.

Kapittel 6 behandler en del andre generelle spørsmål i tilknytning til valg, og som ikke har direkte tilknytning til forslaget til ny valglov. Dette gjelder tidspunkt for valgene, diskusjonen om elektronisk stemmegivning, om valgloven bør ha en egen forsøkshjemmel, forslag om en endring i kommuneloven som åpner for direkte valg til kommunedelsutvalg, informasjon om valg og innrapportering av valgresultater for offentliggjøring på valgnatten, forholdet til annen lovgivning samt forskning om valg og demokratiske prosesser.

Kapittel 7 omhandler enkelte spørsmål i tilknytning til politiske partier; registreringsordningen og spørsmålet om den økonomiske støtten til partienes nominasjonsvirksomhet bør integreres i den alminnelige partistøtten.

I de påfølgende kapitler (8-17) behandles spørsmål som mer direkte er knyttet til avviklingen av valg. Organisering av valgavviklingen på lokalt og sentralt nivå samt spørsmålet om finansiering av valg er behandlet i kapittel 8. Spørsmål om stemmerett, manntallsføring og valgmyndighetenes arbeid med manntallet behandles i kapittel 9. Bestemmelser om valgbarhet og diskusjonen om ombudsplikt og rett til fritak fra valg er omtalt i kapittel 10. Krav til listeforslag, valgmyndighetenes behandling av listeforslagene samt trykking av stemmesedler er behandlet i kapittel 11. Organisering og gjennomføring av forhåndsstemmegivningen gjennomgås i kapittel 12, mens stemmegivningen på valgtinget behandles i kapittel 13. Kontroll av stemmegivninger og stemmesedler, rutiner for opptelling, protokollering m.m. er omtalt i kapittel 14. Regler om valgoppgjør og fordelingen av mandatene mellom de ulike listene behandles i kapittel 15, mens kontroll og klage samt enkelte andre spørsmål er behandlet i henholdsvis kapittel 16 og 17. I kapittel 18 gjør departementet rede for økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget. Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget finnes i kapittel 19. Etter selve lovforslaget er det tatt inn en oversikt over forholdet mellom gjeldende valglov, Valglovutvalgets lovforslag og departementets forslag til ny valglov (lovspeil).

Oppbyggingen av hvert enkelt kapittel

Kapitlene er bygget opp slik at det først gjøres rede for gjeldende rett, før utvalgets forslag omtales. Deretter refereres hva høringsinstansene eventuelt har uttalt, og til slutt kommer departementets merknader og forslag.

I de fleste tilfeller er reglene for alle typer valg omtalt samlet. Enkelte steder er det imidlertid vurdert som mest hensiktsmessig å dele opp fremstillingen. Det varierer derfor noe i hvilken grad fremstillingen er delt opp med separat omtale av regelverket for de tre ulike typer valg, stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

1.3 Lovteknikk. Forholdet mellom Grunnloven, lov og forskrift

1.3.1 Gjeldende rett

Grunnlovens bestemmelser om stortingsvalg

Da Grunnloven ble til i 1814 fikk naturlig nok bestemmelsene om valg til Stortinget en sentral plass. Det ble gitt utførlige regler om hvem som hadde stemmerett, hvem som hadde ansvaret for å føre manntallet, hvordan stemmegivningen skulle foregå på valgtinget osv. Enkelte av disse bestemmelsene er videreført mer eller mindre uforandret helt til våre dager. Dette gjelder for eksempel regelen om at kjennelse truffet av lokal valgmyndighet som gjelder stridighet om stemmerett kan innankes for Stortinget (Grunnloven § 55) og bestemmelsen om at Stortinget skal prøve lovligheten av fullmaktene som de lokale valgmyndigheter utferdiger til de nyvalgte representantene fra distriktet (Grunnloven § 64). Bestemmelsene som gjelder selve valgordningen og prinsippene for valget, er forandret en rekke ganger. I kapittel 3 i proposisjonen er det gjort nærmere rede for utviklingen av valgsystemet i Norge.

Følgende elementer ved stortingsvalgordningen er i dag direkte regulert i Grunnloven:

• Hvem som har stemmerett ved stortingsvalg (§ 50)

• Tap av stemmerett (§ 53)

• Når stortingsvalg skal avholdes (§ 54)

• Stridigheter om stemmerett avgjøres av valgstyret, hvis kjennelse kan innankes for Stortinget (§ 55)

• Antall stortingsrepresentanter som skal velges er 165 (§ 57)

• Hvert fylke utgjør et valgdistrikt. 157 representanter fordeles som distriktsrepresentanter, 8 som utjevningsrepresentanter. Distriktsrepresentantenes fordeling på de 19 navngitte valgdistriktene (§ 58)

• Hver kommune er et valgsokn. Valgting holdes særskilt i hvert valgsokn. Representantene med varamenn velges for hele distriktet ved direkte valg. Valget foregår ved forholdsvalg. Distriktsrepresentanter og utjevningsrepresentanter fordeles mellom listene etter St. Laguës metode (som er beskrevet). Sperregrense for utjevningsmandater er 4 prosent (§ 59)

• Den som skal velges til stortingsrepresentant må være norsk statsborger og ha oppholdt seg i riket i minst 10 år (§ 61)

• Om hvem som ikke kan velges til stortingsrepresentant (departementsansatte etc.) (§ 62)

• Når man ikke er forpliktet til å motta valget (§ 63)

• De valgte representantene forsynes med fullmakter, hvis lovlighet bedømmes av Stortinget, dvs. Stortinget tar stilling til om valget er lovlig gjennomført (§ 64).

Forholdet mellom Grunnloven og valgloven

Etter som Grunnloven ikke har regler om verken kommunestyrevalg eller fylkestingsvalg, har Stortinget frie hender når det gjelder å fastsette bestemmelser om lokalvalg i alminnelig lov. Det samme er altså ikke tilfelle ved stortingsvalg, fordi basiselementene ved stortingsvalgordningen er nedfelt i Grunnloven. Det kan ikke vedtas bestemmelser i valgloven om stortingsvalg som ikke er i overensstemmelse med Grunnlovens regler om stortingsvalg. I den grad det er gitt bestemmelser i valgloven som regulerer forhold som også er regulert i Grunnloven, er valglovens bestemmelser derfor direkte i samsvar med Grunnloven.

Gjennom vedtakelsen av valgloven har Stortinget gitt bestemmelser som regulerer nærmere selve gjennomføringen av valgene. Loven gjelder for valg både til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Valgloven fastsetter nærmere bestemmelser om en lang rekke forhold, og regulerer utførlig alle faser av valgavviklingen, fra stemmerett og manntall, registrering av politiske partier, dekning av partienes nominasjonsutgifter, innlevering av listeforslag og trykking av stemmesedler, til organisering og gjennomføring av forhåndsstemmegivningen og stemmegivningen på valgtinget samt godkjenning av stemmegivninger, opptelling, oppgjør og kontroll.

Valgloven gir på et begrenset område departementet rett til å fastsette nærmere bestemmelser. Det er således fastsatt forskrifter om trykking av stemmesedler, om fremgangsmåten for retting på stemmesedlene og om oppbevaring av materiell. Departementet utarbeider ellers en lang rekke rundskriv ved hvert valg med veiledning til lokale valgmyndigheter om praktiske forhold og om hvordan loven er å forstå.

Dagens valglov er på de aller fleste områder meget detaljert og ordrik, og overlater lite til valgmyndighetenes skjønn. Dette gjelder ikke spesielt på prinsipielt viktige områder, som for eksempel om stemmerett, men også på områder som gjelder forhold av rent praktisk karakter, for eksempel rutiner for forsendelse og oppbevaring av materiell, om fremgangsmåte for å underrette kandidater på listeforslagene mv.

1.3.2 Utvalgets forslag til endringer

Valglovutvalget diskuterer i sin innstilling spørsmål som gjelder både innholdet i Grunnlovens bestemmelser om stortingsvalg, samt hensiktsmessigheten av at enkelte forhold i dag er regulert i Grunnloven, og dermed kun kan endres ved grunnlovsvedtak. Dette gjelder særlig bestemmelsene om mandatfordelingen på de enkelte valgkretsene, som både navngir den enkelte valgkrets og eksplisitt angir det antall mandater som skal velges fra hver krets. Det anføres at valglovgivningen på grunn av dette mangler den fleksibilitet som finnes i andre land, der mandatfordelingen justeres periodevis, avhengig av befolkningsutviklingen i de enkelte valgdistrikt.

Utvalget fremholder at de forslag til endringer i valgordningen som det går inn for, innebærer at deler av valglovgivningen dekonstitusjonaliseres, ved at visse bestemmelser som i dag finnes i Grunnloven, foreslås overflyttet til valgloven. Utvalget anfører at dette er et ledd i prosessen frem mot en mer fleksibel og fremtidsrettet valgordning. Utvalgets omtale og forslag knyttet til konkrete grunnlovsforslag er nærmere omtalt i kapittel 2.8.

Når det gjelder valgloven anfører utvalget at det har lagt vekt på å legge frem et forslag til valglov som er mindre detaljert enn dagens lov. Dette vil gjøre det enklere å praktisere loven, og det vil bli mindre behov for å foreta stadige lovendringer. Utvalget understreker likevel viktigheten av at regler i valglovgivningen er så presise som mulig, og dermed etterlater lite rom for skjønnsmessige vurderinger. Det er viktig at det etter at et valgresultat foreligger, ikke kan reises tvil om resultatet er det riktige basert på gjeldende valgregler.

Utvalget foreslår imidlertid at departementet på en del områder får hjemmel til å fastsette forskrifter. Disse forskriftene kan gjøres mer detaljert enn lovteksten, slik at utfyllende veiledning til brukerne kan tas inn her. Det er også lettere å foreta endringer i forskrifter enn i lov. Utvalget vil likevel fremheve at det ikke bør gis hjemmel til å gi forskrifter som er knyttet til prinsipielle spørsmål for gjennomføringen av valget, samt spørsmål knyttet til stemmerett og valgbarhet.

Utvalget foreslår at departementet får hjemmel til å gi forskrifter om:

• manntallet og manntallsføringen

• listeforslagene og behandlingen av disse

• trykking av stemmesedler

• forhåndsstemmegivningen

• fastsetting av stemmetiden på valgdagen, og kunngjøring/informasjon om dette

• stemmegivningen på valgtinget

• prøving av stemmegivninger og stemmesedler og opptelling av stemmesedler

• riksvalgstyrets valgoppgjør ved stortingsvalg.

1.3.3 Høringsinstansene

Et relativt stort antall høringsinstanser har på generell basis uttalt seg om utvalgets forslag om å senke detaljeringsgraden i loven og heller gi utfyllende bestemmelser i forskrift. Et overveldende flertall er positive til utvalgets forslag på dette punkt. En del bemerker imidlertid at utvalgets utkast til forskrifter for en stor del gjengir innholdet i forslaget til lovtekst, og bemerker at dette ikke er hensiktsmessig. Andre påpeker at forskriftene må reserveres for forhold som ikke er av prinsipiell betydning. Orkdal kommune skriver:

«Forskriftene må ikke bli en gjentakelse av loven. Forskriftene kan med fordel samles i en forskrift, i det minste må forskriftene produseres i ett hefte.»

Rogaland fylkeskommune skriver:

«Rogaland fylkeskommune er enig i at gjeldende valglov er for detaljert, og at økt bruk av forskrifter er egnet til å bøte på dette. Forutsetningen må være, som utvalget påpeker, at viktige og prinsipielle spørsmål fortsatt reguleres ved lov.»

Kommunenes sentralforbund, Agder, som støttes av flere Agder-kommuner, anfører:

«Vi støtter systemet med å regulere flere forhold gjennom forskrifter i forhold til å ha detaljerte regler i loven. Forskriftene bør imidlertid konsentrere seg om å regulere det loven selv ikke regulerer og ikke gjenta forhold som allerede er regulert i loven.»

Oslo kommune mener utvalget ikke har fulgt opp sine egne intensjoner om å legge frem forslag til en enklere og mindre detaljert valglov:

«..at loven fortsatt inneholder en rekke detaljer, som med fordel kunne vært inntatt i forskrift. I tillegg til dette er det flere bestemmelser som synes å følge både av lov og forskrift. Pedagogisk virker dette uheldig, all den tid regelverket på denne måten blir mer uoversiktlig for både velgere og kommunene som skal administrere gjennomføringen av valgene.»

Justisdepartementet er opptatt av å begrense antall forskrifter:

«Etter Justisdepartementets syn bør antallet forskrifter begrenses vesentlig. Trolig bør man ta sikte på én forskrift (med en kapittelinndeling som vel kan svare til den foreslåtte inndeling i 12 forskrifter), eller to forskrifter (en om forberedelse og gjennomføring av valg, forslagene til forskrift nr. 1-7, og en om prøving, opptelling og valgoppgjør, forslaget til forskrift nr. 8-12).»

Sarpsborg kommune peker på at endringer i forskriftene bør foretas i god tid før valget:

«..det bør settes en frist for når departementet må fastsette forskrifter før valg, slik at kommunene vet hvilke forskrifter man har å forholde seg til. Forberedelsene til valgene starter relativt tidlig i valgåret, og selv relativt små endringer i regelverket kan skape mange vanskeligheter i valgforberedelsene. Sarpsborg kommune mener 1. januar i valgåret bør settes som frist for fastsettelse av forskrifter.»

1.3.4 Departementets merknader

Utvalget fremholder at deler av det forslaget som fremmes i innstillingen, innebærer en dekonstitusjonalisering av valgordningen. Det siktes her til forslaget om å erstatte dagens mandatfordelingsbestemmelse i Grunnloven (som fordeler et bestemt antall mandater til hvert distrikt/fylke) med en fordelings metode. På bakgrunn av befolkningsutviklingen skal mandatene så justeres foran annet hvert stortingsvalg. Det foreslås også at navnene på valgdistriktene tas ut av Grunnloven. Imidlertid forutsettes det at det fortsatt skal opereres med 19 valgkretser, jf. dagens fylkesinndeling. Utvalgets forslag er behandlet i kapittel 4.1 i proposisjonen.

Departementet finner grunn til å stille spørsmålstegn ved om en slik regelendring egentlig kan sies å innebære en dekonstitusjonalisering, all den stund prinsippet for mandatfordelingen vil være klart definert i Grunnloven og ikke gi rom for noen form for skjønn. Det vil heller ikke være mulig å gjøre endringer av betydning i kretsinndelingen uten grunnlovsendring.

Når det gjelder forslaget om at valgloven i større grad skal legge opp retningslinjer og overordnede prinsipp og i mindre grad detaljregulere valgmyndighetens arbeid med valgavviklingen, støtter departementet utvalget fullt ut.

Det vises for så vidt til utvalgets mandat, hvor det er lagt stor vekt på behovet for en gjennomgang av valgloven med et kritisk blikk på detaljnivået. Det anføres at detaljnivået generelt er høyt, uten at loven er konsistent når det gjelder detaljregulering på alle områder. Detaljnivået gjør loven lite fleksibel og uten evne til å tilpasse seg utviklingen, være seg på administrativt eller teknisk nivå. Departementets syn er at valgloven detaljregulerer kommunenes virksomhet i unødig stor grad.

Valglovens natur medfører at den på visse områder må være detaljert og tydelig. Valgloven er det sentrale dokument som fastsetter på hvilken måte borgerne skal kunne utøve sine rettigheter som borgere og derved delta i det demokratisk systemet. Velgernes rettigheter er sentrale og må stå i sentrum. Det vil ikke kunne aksepteres at borgernes sentrale rettigheter ikke skulle fremgå av loven selv, men reguleres i forskrift. Det vises i denne sammenheng også til at departementet støtter utvalgets forslag om at det inntas en formålsbestemmelse i den nye loven.

Imidlertid er det mindre grunn til at valgstyrets virksomhet i alle faser av valgavviklingen i tilsvarende grad skal være gjenstand for finregulering i lovs eller forskrifts form. Selv om valgstyrets virksomhet også er avgjørende for at velgernes stemme skal få komme frem, vil ikke fremgangsmåter av rent teknisk karakter i samme grad ha behov for lovfesting. Det bør kunne åpnes for at valgstyret i noe større grad skal kunne stilles fritt med hensyn til å velge praktiske fremgangsmåter tilpasset lokale forhold, også på dette området. Og selv om det kan være behov for regulering, vil det ikke alltid være påkrevet med regulering i lov. Lovregulering er forbundet med tyngre formelle prosedyrer enn forskriftsregulering, og bør, etter departementets syn, reserveres for forhold av en viss prinsipiell betydning. Det vil imidlertid, for all regulering, måtte ligge til grunn en forutsetning om at gjennomføringen av valget skal skje på fullt ut betryggende måte, og at lovens overordnede hensyn i varetas til beste for velgerne og samfunnet.

Departementet har på denne bakgrunn fulgt opp de fleste av forslagene fra utvalget til konkrete forskriftshjemler. Imidlertid er vi enig med de av høringsinstansene som har påpekt at det i forslaget fra utvalget er mye parallellregulering i loven og forskriftene. Departementet har søkt å gå noe lenger enn utvalget i å trekke detaljer om rene praktiske rutiner ut av loven og heller ta dette inn i forskrift, når ikke disse utgjør en helt sentral garanti for velgernes rettigheter. Forslag til forskriftshjemler er omtalt under de enkelte kapitler.

Hvis Stortinget vedtar forslagene til forskriftshjemler, vil departementet sørge for at forslag til nye forskrifter snarlig vil bli sendt på bred høring. Departementet vil også vektlegge at eventuelle fremtidige regelendringer som får betydning for valgmyndighetenes avvikling av valget vil bli vedtatt i god tid før valg. Det vises til at prosedyrene for forskriftsendringer vil gjøre dette kravet enklere å innfri enn det som har vært tilfelle til nå, hvor lovendring har vært nødvendig.

Departementet antar også at antallet forskrifter bør reduseres i forhold til det utvalget går inn for. Departementet antar at forslaget fra Justisdepartementet om én, eventuelt to, forskrifter med en passende kapittelinndeling, vil være mest hensiktsmessig.

1.4 Lovens formål og virkeområde

1.4.1 Lovens formål

Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at valgloven gis en formålsbestemmelse. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende valglov. Utvalget viser til at det kan være hensiktsmessig å slå fast de grunnleggende prinsippene i vår valgordning i en egen paragraf.

Høringsinstansene

Høringsinstanser som har uttalt seg er positive til utvalgets forslag.

Departementets vurdering og forslag

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at den nye valgloven bør ha en formålsbestemmelse. Også dagens valglov bygger på overordnede uskrevne prinsipper om frie, direkte og hemmelige valg. Departementet ser det som en fordel at disse kommer direkte til uttrykk i en formålsbestemmelse. Dette kan bidra til å fremheve hvilke formål regler for gjennomføring av valg er ment å skulle sikre.

Formålsbestemmelsen har en selvstendig betydning i to relasjoner. Den sier noe om hvilke prinsipper lovens bestemmelser bygger på. I tillegg vil den ha relevans ved avgjørelser om tolkningsspørsmål. Det innebærer for eksempel at der en bestemmelse gir rom for ulike tolkninger, skal den løsningen som ligger nærmest til å realisere lovens formål, fortrinnsvis benyttes.

Ved alle valg skal loven sikre at prinsippene om frie, direkte og hemmelige valg ivaretas. Vårt demokratiske system bygger på folkestyre, eller det vi kaller et representativt demokrati. Representanter som velges til Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene skal velges av folket direkte. Det innebærer at landets innbyggere har politisk innflytelse gjennom de politikerne de stemmer på ved valgene. Gjennom retten til frie valg sikres at forholdene legges til rette slik at velgeren uhindret får avgi stemme. Videre at vedkommende får avgi stemme til det partiet eller den gruppen vedkommende ønsker, uten innblanding eller påvirkning fra offentlige myndigheter eller andre. Prinsippet skal også sikre alle retten til å danne partier, samt å stille liste ved valg. Regelverket skal også sikre at prinsippet om hemmelig valg for den enkelte velger ivaretas. Velgeren skal kunne være sikker på at det ikke offentliggjøres eller på annen måte avsløres, hva velgeren har stemt med mindre vedkommende selv ønsker en slik offentliggjøring.

1.4.2 Lovens virkeområde

Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at det i ny valglov tas inn bestemmelser om folkeavstemninger. I samsvar med dette, foreslås lovens virkeområde utvidet til å omfatte lokale og nasjonale folkeavstemminger, ved siden av valg av representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

Høringsinstansene

Ingen høringsinstanser har merknader til utvalgets forslag til bestemmelse om lovens virkeområde.

Departementets vurdering og forslag

Departementet fremmer i proposisjonen ikke forslag om regler verken for lokale eller nasjonale folkeavstemninger. Departementets lovforslag gjelder valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Bestemmelsen om lovens virkeområde foreslås utformet i samsvar med dette.

Forslag til lovbestemmelser om lovens formål og virkeområde er inntatt i lovforslaget kapittel 1.

1.5 Sametingsvalg

Gjeldende regelverk

Sameloven (lov av 12. juni 1987) § 1-2 fastsetter:

«Den samiske folkegruppe skal ha et eget landsomfattende sameting valgt av og blant samene».

Valg til Sametinget reguleres i samelovens kapittel 2 og forskrift av 16. februar 2001 om valg av Sameting, gitt med hjemmel i sameloven (§§ 2-7 og 2-11). Sameloven har bestemmelser om de mer overordnede prinsipp for valget, blant annet om stemmerett, samemanntall, valgbarhet og fritak. Forskriften gir utfyllende regler om gjennomføringen av valget.

Valglovens bestemmelser kommer ikke til anvendelse ved valg til Sametinget. Loven er likevel brukt som modell og bakgrunn ved utforming av valgreglene, men brukes ellers analogisk kun ved tolkningstvil.

Det første sametingsvalget ble holdt i 1989.

Hovedtrekkene i regelverket om sametingsvalget er følgende:

1. Valget holdes hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalg.

2. Det velges tre medlemmer med varamedlemmer fra hver av 13 valgkretser.

3. Stemmerettsalderen er 18 år. Stemmerettsreglene følger reglene for kommunestyrevalg/fylkestingsvalg, dvs. at utenlandske samer har stemmerett dersom de har tre års registrert botid i Norge og ellers fyller de vilkår som gjelder for norske samer.

4. Det føres et særskilt samemanntall på grunnlag av innmelding fra den enkelte. Manntallsføringen er basert på et subjektivt vilkår - at vedkommende oppfatter seg selv som same - og ett av følgende objektive vilkår:

   1. Vedkommende har samisk som morsmål

   2. Vedkommendes foreldre/besteforeldre/oldeforeldre hadde samisk som morsmål

   3. Minst en av vedkommendes foreldre står/har stått innført i samemanntallet.

5. Listeforslag til sametingsvalget skal inneholde minst ni navn, og være undertegnet av minst femten personer med stemmerett ved sametingsvalg, med mindre listen utgår fra registrert samepolitisk enhet. Personalet ved Sametingets administrasjon er utelukket fra valg.

6. I hver kommune skal et samevalgstyre (valgstyret eller et særskilt organ valgt av kommunestyret) administrere valget (utarbeide samemanntall, gjennomføre stemmegivningen). Opptelling og valgoppgjør foregår samlet hos ett samevalgstyre i hver av de 13 valgkretsene.

7. Sametingets valgnemnd opprettes foran hvert valg. Nemnda er ansvarlig for godkjenning av valglister, trykking av stemmesedler og utferdigelse av fullmakter.

8. Velgernes adgang til å endre på stemmesedlene er den samme som ved stortingsvalg.

9. Valgoppgjøret gjennomføres etter samme regler som for stortingsvalget (med den forskjell at det ikke velges utjamningsrepresentanter).

Sametinget er øverste valgmyndighet ved sametingsvalget, jf. sameloven § 2-10. Dette innebærer at Sametinget kontrollerer valgets gyldighet, behandler klager osv. Sametinget har samme myndighet som den Stortinget har når det gjelder stortingsvalg.

Sametingets valgnemnd er ansvarlig for administrative forberedelser og for gjennomføringen av sametingsvalget på landsbasis. Sametingets administrasjon fungerer som nemndas sekretariat. Samevalgstyrene i den enkelte kommune er ansvarlig for samemanntallet og for gjennomføringen av stemmegivningen valgdagen.

Departementets vurdering og forslag

Departementet har ikke funnet det hensiktsmessig at regelverket for valg til Sametinget gjennomgås og vurderes nærmere i denne proposisjonen. Dette har i første rekke sammenheng med at det ved sametingsvalget er nødvendig å fastsette mange særregler. Dette gjelder blant annet regler om stemmerett, samemanntall, stemmegivning og opptelling. Sametingsvalget er av en slik karakter at det kreves vurdert på selvstendig grunnlag, uavhengig av regelverket for valg ellers. Departementet mener derfor det er mest hensiktsmessig med en egen gjennomgang av regelverket ved sametingsvalget. Gjeldende valglov gjelder ikke ved valg til Sametinget.

Sametinget behandlet og godkjente i møte 15. oktober 2001 fullmaktene for Sametingets representanter og vararepresentanter i forbindelse med sametingsvalget 2001. I innstillingen som ligger til grunn for vedtaket i Sametinget tilrås det at Sametingets administrasjon i samarbeid med departementet igangsetter et arbeid på administrativt nivå for å vurdere de ulike valgtekniske sidene for sametingsvalget. Departementet stiller seg positive til et slikt samarbeid.

En arbeidsgruppe nedsatt av Sametinget, har hatt i oppdrag å vurdere regelverket for valg til Sametinget nærmere. Arbeidsgruppen har gjennom sin siste rapport datert 30. september 2001 blant annet foreslått at det innføres postvalg ved sametingsvalget. Det vil si at forhåndsstemmegivningen ved sametingsvalg i enkelte kommuner skal skje ved poststemme. De foreslår videre endringer i reglene for samemanntallet, slik at ansvaret for dette legges til et sentralt nivå. Rapporten skal behandles i Sametinget.

I samsvar med ønske fra Sametinget vil et arbeid med gjennomgang av valgordningen ved valg til Sameting med henblikk på forenkling og endringer i regelverket, bli igangsatt i forkant av neste sametingsvalg. Arbeidet vil bli gjort i samarbeid med Sametingets administrasjon. Det kan bli aktuelt med både lov- og forskriftsendringer. Dersom det blir aktuelt med lovendringer, vil departementet komme tilbake med forslag om dette før neste sametingsvalg i 2005.

1.6 Sammendrag av proposisjonen

Kapittel 1 Innledning. Hovedinnholdet i proposisjonen

I dette kapitlet gjør departementet rede for hvordan proposisjonen og de enkelte kapitlene er bygget opp. Det gis en kort oversikt over Grunnlovens bestemmelser om stortingsvalg. Grunnloven har regler om blant annet stemmerett og valgbarhet ved stortingsvalg, fordeling av stortingsrepresentantene på de enkelte valgkretsene og metoder for fordeling av mandatene mellom de ulike listene som har stilt til valg mv. At sentrale prinsipper om stortingsvalg er nedfelt i Grunnloven, legger føringer for hva som kan fastsettes i valgloven.

Utvalget har foreslått at den nye valgloven bør være mindre detaljert enn den vi har i dag. Områder av teknisk karakter bør kunne reguleres i forskrift. Høringsinstansene er enige med utvalget i dette, det samme er departementet. Sentrale prinsipper om valg må alltid fastsettes i lov, men regulering av for eksempel valgmyndighetenes arbeid kan mer hensiktsmessig reguleres i forskrift, uten at det går ut over rettssikkerheten eller andre demokratiske prinsipper. Det bør også i noen grad kunne overlates til valgmyndighetene selv å finne individuelt tilpassede løsninger innenfor et mer rammepreget regelverk også på valgområdet, selv om tradisjonen har gått ut på det motsatte.

Utvalget har foreslått at det inntas en formålsbestemmelse i den nye valgloven som fastsetter at valgordningen bygger på direkte, frie og hemmelige valg. Høringsinstansene og departementet støtter utvalgets forslag til formålsbestemmelse. Forslag til bestemmelse er tatt inn i lovutkastet § 1-1.

Sametingsvalget er kort omtalt til slutt i kapittel 1.5. Valgloven kommer ikke til anvendelse ved sametingsvalg, og det avgrenses således mot dette. Det vises til at Sametinget og departementet vil samarbeide om en gjennomgang av valgordningen og -regelverket innen neste sametingsvalg som blir avviklet i 2005.

Kapittel 2 Bakgrunnen for ny valglov

Her er det først gjort noe nærmere rede for bakgrunnen for at Valglovutvalget ble nedsatt, samt mandatet til utvalget. Hoveddelen av utvalgets arbeid var forutsatt knyttet til en lovteknisk gjennomgang av valgloven med tanke på forenkling. Utvalget skulle videre vurdere om gjeldende lov gir en tjenlig og rettferdig valgordning, og også vurdere om tendensen til synkende valgdeltakelse kan henge sammen med forhold knyttet til de formelle rammene for valg.

Deretter følger i kapittel 2.3 et sammendrag av Valglovutvalgets innstilling, NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. I kapittel 2.4 og 2.5 er det gjort noe nærmere rede for utvalgets drøftelser på to områder. I kapittel 2.4 omtales den synkende valgdeltakelsen og de politiske partiers utvikling. Utvalget kan ikke slutte seg til en antakelse om at synkende valgdeltakelse er et uttrykk for økende likegyldighet og mistillit til det politiske systemet. Utvalget har heller ikke tiltro til at valgdeltakelsen kan økes gjennom enkle virkemidler, som for eksempel innføring av stemmeplikt eller avvikling av alle valg på samme dag. Et levende demokrati kan ikke skapes ved påbud eller lokkemidler, men gjennom politisk debatt og velfungerende politiske institusjoner. Utvalget viser samtidig til at den direkte deltakelsen, gjennom andre kanaler enn valg, er økende. Når det gjelder partiene viser utvalget til at det krympende antall partimedlemmer utvilsomt representerer et problem. Utvalget fremholder at partienes virksomhet ikke kan erstattes av andre, siden ingen andre organisasjoner kan ta ansvar for helheten. Det er likevel behov for en kritisk debatt om partienes rolle, ikke bare i partiene selv, men i det offentlige rom. Utvalget har også diskutert den økonomiske støtten til partiene og går inn for å opprettholde dagens ordning. Partienes uavhengighet og legitimitet kan bare sikres gjennom en offentlig finansiert støtteordning.

I kapittel 2.5 omtales norsk mindretallsparlamentarisme. Utvalget har drøftet forslag om å innføre oppløsningsrett. Utvalgets flertall går ikke inn for dette. Som fordeler med et system med oppløsningsrett nevner utvalget at det kan bidra til løse opp i fastlåste parlamentariske situasjoner, det er demokratisk tiltalende ved at folket konsulteres direkte i krisesituasjoner, og til sist gir det et mer naturlig styrkeforhold mellom regjering og nasjonalforsamling i et parlamentarisk system. På den andre siden kan det føre til kaotiske parlamentariske forhold, det kan gi regjeringen urimelige fordeler i forhold til opposisjonen, og det kan føre til «velgertretthet» og lavere valgdeltakelse.

I kapittel 2.6 gjøres det noe nærmere rede for høringsrunden og hovedpunkter i høringsinstansenes uttalelser.

I kapittel 2.7 gir departementet generelle merknader til utvalgets innstilling og høringsrunden. Det gjøres kort rede for hvor departementet ikke følger opp utvalgets forslag på sentrale områder.

I kapittel 2.8 omtaler departementet forholdet til Grunnloven og fremsatte grunnlovsforslag utvalget har tatt stilling til. Utvalget går inn for endringer i deler av stortingsvalgordningen som er regulert i Grunnloven, og har i sin innstilling lagt til grunn at visse av flere fremsatte grunnlovsforslag vedtas. Departementet gjør rede for ulike typer grunnlovsforslag utvalget drøfter og gjør rede for hvordan departementet vurderer spørsmålene. Som utvalget legger departementet til grunn for sitt lovforslag at det blir gjort endringer i Grunnlovens regler om mandatfordeling ved stortingsvalg og om valgbarhet og rett til fritak ved stortingsvalg. Departementet går ikke inn for å innføre grunnlovsbestemmelser om bindende nasjonale folkeavstemninger før viktige prinsipielle spørsmål er utredet. Av samme grunn går departementet heller ikke inn for grunnlovsfesting av kommunalt selvstyre eller oppløsningsrett. Departementet finner ikke grunn til å kommentere fremsatt forslag om introduksjon av sperregrenser for distriktsmandatene ved stortingsvalg.

Kapittel 3 Utviklingen av valgordningen i Norge. Hovedtyper av valgordninger

Her gjøres det kort rede for utviklingen av valgordningen ved ulike typer valg i Norge. Ved stortingsvalg hadde man fra 1814 indirekte valg, hvor velgerne stemte på valgmenn som siden kom sammen og valgte stortingsrepresentanter fra distriktet. Fra 1905 fikk man direkte valg med flertallsvalg i enmannskretser. Fra 1919 fikk man forholdstallsvalg i flermannskretser slik vi har i dag. Det har imidlertid senere skjedd stadige endringer i valgordningen. For eksempel med hensyn til den metode som brukes for å fordele mandatene på de ulike valglistene, adgangen til listeforbund, utjevningsmandatordningen mv.

Når det gjelder fylkestingsvalg, hadde man inntil lovendringen i 1974 indirekte valg, hvor hver kommune i fylket valgte én eller flere representanter. Ved fylkestingsvalget i 1975 ble valget for første gang holdt som direkte valg. Man innførte samtidig en utjevningsmandatordning for å ivareta den geografiske representasjonen. Valget holdes som forholdstallsvalg.

Kommunestyrevalgene holdes også som forholdstallsvalg. Opprinnelig ble de holdt som flertallsvalg, men fra 1896 ble det åpnet for forholdstallsvalg. Dette ble innført som obligatorisk ordning fra 1925. Da ble det også innført regler om personvalg. Det er imidlertid adgang til flertallsvalg på nærmere bestemte vilkår (dvs. hvis betingelsene for forholdstallsvalg ikke er tilstede).

Kapittel 4 Sentrale reformforslag

I dette kapitlet omtales de sentrale reformforslagene utvalget har fremmet. I kapittel 4.1 behandles utvalgets forslag til endringer i stortingsvalgordningen. Utvalget foreslår å utvide antall stortingsrepresentanter fra 165 til 169. Disse skal etter forslaget fordeles på valgdistriktene (fylkene) etter en bestemt fordelingsmetode. Metoden for å fordele distriktsmandatene mellom valgdistriktene går ut på at hver innbygger skal ha en verdi tilsvarende 1,0 poeng, mens hver kvadratkilometer i valgdistriktet skal telle 1,8 poeng. De 169 mandatene skal så fordeles på distriktene etter deres forholdsmessige andel av henholdsvis innbyggere og areal. Det skal foretas nye beregninger og en ny fordeling av mandatene foran annet hvert valg.

Ved fordelingen av mandatene etter et avholdt stortingsvalg, skal 150 av representantene fordeles som rene distriktsmandater etter St. Laguës modifiserte metode, mens de siste 19 skal fordeles med ett på hvert valgdistrikt som utjevningsmandat. Fordelingen av utjevningsmandatene på de politiske partiene vil foregå etter de samme prinsipper som i dag, men vil fordeles på distriktene etter en metode som sikrer at hvert valgdistrikt bare får ett mandat hver.

Departementet har fremmet et lovforslag i tråd med utvalgets innstilling, for å legge til rette for den situasjon at Stortinget vedtar endringer i Grunnloven. Departementet tar likevel ikke stilling til de konkrete grunnlovsforslag, for eksempel om flateinnholdet skal tillegges vekt, eventuelt hvordan henholdsvis befolkning og areal skal vektes, da denne diskusjonen bør tas i Stortinget.

Departementet anfører at eventuelle fremtidige endringer i fylkesinndelingen vil kunne skape behov for en ny debatt om stortingsvalgordningen. Det er ikke gitt at valgkretsinndelingen bør være 19, slik utvalget har gått inn for, hvis fylkesstrukturen endres.

I kapittel 4.2 behandles utvalgets forslag til en ny personvalgordning. Utvalgets forslag går ut på å introdusere personvalg ved stortingsvalg og fylkestingsvalg. Velgernes preferanser med hensyn til hvilke kandidater som skal velges inn fra listen, skal gå foran partiets hvis 5 prosent av dem som har stemt på listen, har gitt personstemme til en kandidat. Ved kommunestyrevalg skal partienes innflytelse reduseres ved at de kun skal kunne kumulere 2 kandidater på listeforslaget, og disse skal få 20 prosent stemmetillegg, mot 100 prosent i dag. Utvalget foreslår videre at det innføres et felles rettesystem. Velgerne skal bare kunne kumulere kandidater, ikke stryke dem, og det skal etter forslaget heller ikke være adgang til å føre opp «slengere» ved kommunestyrevalg.

Departementet følger opp utvalgets forslag til endringer i stortings- og fylkestingsvalgordningen, men foreslår at minst 8 prosent av velgerne må ha gitt personstemme til en kandidat for at velgernes preferanse skal overstyre partiets rangering av kandidatene. Ved kommunestyrevalg foreslår departementet at det antall kandidater som partiene kan kumulere på den enkelte liste, ikke skal settes til 2 i alle tilfeller, slik utvalget har foreslått, men variere fra 2-6, avhengig av det antall kommunestyremedlemmer som skal velges. Disse forhåndskumulerte kandidatene skal få et stemmetillegg på 25 prosent. Adgangen til å føre opp slengere ved kommunestyrevalg foreslås opprettholdt, men slik at slengere kun får innvirkning på kandidatkåringen, ikke mandatfordelingen mellom listene.

Forslag til lovbestemmelser om mandatfordeling ved stortingsvalg finnes i lovutkastet kapittel 11. Forslag til lovbestemmelser om personvalg finnes i lovutkastet kapittel 6 (krav til listeforslag), kapittel 7 (retting på listene) og kapittel 11 (kandidatkåring).

Kapittel 5 Folkeavstemninger, innbyggerinitiativ m.m.

I dette kapitlet drøftes ulike former for deltakelse i periodene mellom valg, så som nasjonale og lokale folkeavstemninger, innbyggerinitiativ, IKT og demokrati og brukermedvirkning.

Innføring av bindende nasjonale folkeavstemninger krever grunnlovsendringer. Utvalget viser til at det er fremmet flere forslag om dette. Utvalget har ikke tatt stilling til noen av de konkrete forslagene og har heller ikke fremmet forslag til regelverk som eventuelt kan vedtas, under henvisning til at viktige prinsipielle spørsmål ikke er utredet. Departementet tar heller ikke stilling til de fremsatte grunnlovsforslag, og støtter utvalget i at viktige prinsipielle problemstillinger bør utredes.

Utvalget har fremmet forslag til regler for gjennomføring av lokale folkeavstemninger i kommunal regi. Departementet følger ikke opp utvalgets forslag, fordi viktige prinsipielle og konstitusjonelle konsekvenser av eventuelle bindende folkeavstemninger ikke er utredet. Uansett mener departementet at kommunene vil være best tjent med å stå fritt når de skal arrangere en folkeavstemning, og ikke være bundet av statlige pålegg med hensyn til hvem som skal få delta i avstemningen osv.

Utvalget har gått inn for å ta inn bestemmelser i kommuneloven om innbyggerinitiativ i kommuner og fylkeskommuner. Departementet følger opp utvalgets forslag. Departementet går inn for at kommunen eller fylkeskommunen skal være forpliktet til å ta en sak opp til behandling innen 6 måneder, hvis minst to prosent av innbyggerne krever det. Det foreslås at det likevel skal være tilstrekkelig med krav fra minst 300 innbyggere i kommuner og fra 500 i fylkeskommuner. Det er likevel ingen ting i veien for at kommunen eller fylkeskommunen kan sette et lavere krav.

Når det gjelder IKT og demokrati gjøres det rede for hva utvalget har drøftet i denne sammenheng. Departementet anfører at det er viktig å ha en positiv innstilling til bruk av IKT i demokratiutvikling, og at man derfor bør være åpen for å prøve ut nye tiltak.

Utvalget er opptatt av brukermedvirkning og viser til at dette kan sikre at offentlige tjenester utformes etter brukernes ønsker og gir borgerne medansvar for å løse konkrete oppgaver. Brukermedvirkning skal likevel ikke skje på bekostning av representative organer, men i samspill med disse. Departementet fremholder som en viktig problemstilling hvordan utviklingen med økt brukermedvirkning kan skje uten at det lokale selvstyret svekkes. Departementet legger ikke i proposisjonen frem forslag knyttet til spørsmål om brukermedvirkning.

Kapittel 6 Enkelte generelle spørsmål knyttet til valg

I dette kapitlet omtales en del spørsmål som vedrører valg og valgavvikling, men som ikke reguleres i valgloven.

I kapittel 6.1 omtales utvalgets diskusjon om tidspunkt for valgene. Flertallet i utvalget går inn for å holde på systemet med valg annet hvert år, altså separat stortingsvalg og lokalvalg. Departementet støtter utvalget i dette. Departementet støtter derimot ikke utvalgets forslag om at det ikke lenger skal fastsettes i loven at valgdagen skal være en mandag.

I kapittel 6.2 gir departementet en nærmere redegjørelse for muligheter og begrensninger som ligger i elektronisk stemmegivning. Departementet legger til grunn at det på sikt vil være mulig å løse de tekniske utfordringer som er knyttet til å utvikle betryggende løsninger for sikkert mottak og overføring av data i forbindelse med eventuell elektronisk stemmegivning. Imidlertid anser departementet at viktige demokratiske prinsipper gjør at stemmegivning fortsatt må foregå i det offentlige rom. At valghandlingen skal foregå i det offentlige rom og under overvåking av valgmyndighetene, er en effektiv måte å unngå valgfusk, og den beste måten å forsikre seg om at hver velger bare får avgi én stemme. Dette vil også være den beste måten å garantere at velgeren får avgi stemme i hemmelighet og uten utilbørlig påvirkning. På denne bakgrunn anser departementet at det ikke kan være aktuelt med forsøk med elektronisk stemmegivning utenom det offentlige rom og som ikke skjer under overvåking av valgmyndighetene.

I kapittel 6.3 drøftes spørsmålet om valgloven bør ha en egen forsøkshjemmel. Utvalget har gått inn for dette, men departementet kan ikke se at det er behov for en egen hjemmel ved siden av forsøksloven. Forsøksloven antas å være tilstrekkelig vid. Forsøk som ligger utenfor forsøkslovens område, for eksempel med nedsatt stemmerettsalder ved lokalvalg, antas å gjelde prinsipielle sider ved valgordningen, som ikke er egnet for forsøk.

I kapittel 6.4 gjør departementet rede for et høringsnotat utarbeidet av departementet med forslag om at kommuner som ønsker det, kan vedta å velge kommunedelsutvalg ved direkte valg. Notatet ble sendt på høring høsten 2001. Høringsinstansene har vært positive, og departementet fremmer derfor i denne proposisjonen forslag om nødvendige endringer i kommuneloven § 12. Det legges blant annet til grunn at kommunedelsutvalg som er valgt ved direkte valg, ikke kan omorganiseres eller nedlegges i løpet av perioden. Direkte valgte kommunedelsutvalg utgjør ikke et eget forvaltningsnivå og kommunestyret vil fortsatt stå ansvarlig for avgjørelser som treffes i kommunedelen.

I kapittel 6.5 gjøres det nærmere rede for «valgnattsystemet» og for det arbeidet departementet driver med å legge til rette for at publikum og media skal få tilgang til sammenstilte valgresultater på valgnatten. Videre omtales departementets informasjonsarbeid som gjelder valg og valgavviklingen for øvrig.

I kapittel 6.6 gis en kort redegjørelse for annen lovgivning som kommer til anvendelse i forbindelse med valg, så som offentlighetsloven og forvaltningsloven, kommuneloven, straffeloven mv.

I kapittel 6.7 gis en omtale av forskning tilknyttet valg og demokratiske prosesser.

Kapittel 7 Enkelte spørsmål vedrørende politiske partier

I kapittel 7.1 gjør departementet bredt rede for dagens ordning for registrering av politiske partier, som utvalget i hovedsak har gått inn for å videreføre. Departementet går inn for mer omfattende endringer og foreslår at det opprettes et partiregister i Brønnøysund. Det ansvar notarius publicus i Oslo har hatt for å behandle søknader og administrere partiregisteret, vil dermed overtas av Registerenheten i Brønnøysund. Partiene må registreres i Enhetsregisteret og pålegges en plikt til å holde registreringsmyndigheten oppdatert om hvem som til en hver tid utgjør partiets hovedstyre, og som i denne egenskap har kompetanse til å opptre på vegne av partiet i saker etter valgloven. Departementet finner ikke grunnlag for å støtte utvalgets forslag om forenklinger i søknadsprosedyren. Ordningen med klagenemnd opprettholdes. Klagenemnda kan også ta stilling til klager over registreringsmyndighetens vedtak om hvem som, i tilfelle intern strid, skal ha rett til å representere partiet. Klagenemndas vedtak kan bringes inn for domstolene, men en rettsavgjørelse kan bare legges til grunn ved et kommende valg, dersom den er rettskraftig innen fristen for å levere inn listeforslag. Det foreslås videre endringer med hensyn til hvilke konsekvenser som følger med registreringen. Det foreslås at bare registrerte partier som også kan vise til en viss oppslutning ved stortingsvalg, skal ha rett til å stille listeforslag uten å behøve dokumentere folkelig støtte i form av et visst antall underskrifter på listeforslaget. Det foreslås også at den retten alle registrerte partier i dag har til å søke om å få registrere seg under et nytt navn, uten å dokumentere folkelig støtte i form av 5 000 underskrifter, bare skal gjelde dem som kan vise til en viss oppslutning ved stortingsvalg.

I kapittel 7.2 behandles utvalgets forslag om å oppheve reglene om partienes rett til økonomisk støtte i forbindelse med nominasjonsprosessen. Reglene stiller i dag detaljerte krav til hvordan nominasjonsprosessen skal foregå for at partiene skal få rett til slik støtte. Departementet støtter utvalget og fremmer forslag om å oppheve regelverket. Nominasjonsstøtten integreres i den alminnelige partistøtten og utbetales som en del av denne.

Forslag til lovbestemmelser om registrering av politiske partier finnes i lovutkastet kapittel 5.

Kapittel 8 Avviklingen av valg. Organisering og finansiering

I kapittel 8.1 gis en oversikt over ulike typer oppgaver som skal løses i forbindelse med valg og hvilke organer som er involvert i arbeidet på lokalt og sentralt nivå.

Når det gjelder arbeidet på sentralt nivå, vil departementet vurdere å delegere oppgaver knyttet til praktisk tilrettelegging av valg, til et organ utenom departementet. Det kan være aktuelt å overføre oppgaver til ett av fylkesmannsembetene, som vil kunne løse oppgaver på vegne av hele landet. Arbeidet med regelverket, funksjonen som sekretariat for riksvalgsstyret og andre prinsipielle oppgaver skal fortsatt ligge til departementet. Utvalgets forslag om opprettelse av en valgkommisjon følges ikke opp. (Kapittel 8.2.)

På lokalt nivå foreslås det at valgstyret fortsatt opprettholdes som obligatorisk organ, men at det blir opp til kommunen/fylkeskommunen selv å avgjøre om oppgavene skal legges til et eksisterende organ eller om det skal velges et eget organ for å utføre disse oppgavene. Likeledes foreslås ordningen med stemmestyrer på stemmestedene videreført. Valglovens regler foreslås harmonisert med kommuneloven, slik at særregler om saksbehandling osv. ikke foreslås videreført. Bestemmelsene om at valgstyret kan oppnevne sine egne hjelpere foreslås ikke videreført. (Kapittel 8.3.)

Når det gjelder finansieringsordningen har utvalget pekt på at kommunenes utgifter i forbindelse med avviklingen av stortingsvalg har vært betydelig underkompensert. Departementet er enig i dette og foreslår som utvalget at det legges opp til at kommunesektoren får full kompensasjon for dette. Departementet går videre inn for at kompensasjonen til kommunene i forbindelse med valgavvikling tas inn som en del av inntektssystemet og utbetales med en viss sum årlig. Prinsippet om at staten har ansvaret for kostnader knyttet til stortingsvalg, og at kommunene har ansvaret i tilknytning til lokalvalg, videreføres. Dette innebærer blant annet at det ikke er aktuelt å videreføre statlig finansiering av forhåndsstemmegivningen ved både lokalvalg og stortingsvalg, hvis denne, som departementet foreslår, igjen blir et kommunalt ansvar. (Kapittel 8.4.)

Forslag til lovbestemmelser om organisering av valg finnes i lovutkastet kapittel 4. En bestemmelse om finansiering er tatt inn i lovutkastet § 15-8.

Kapittel 9 Stemmerett og manntall

I kapittel 9.1 gjøres det rede for gjeldende rett med hensyn til hvem som har stemmerett ved ulike typer valg i Norge. Utvalgets forslag om at norske statsborgere som har bodd utenlands i mer enn 10 år ikke lenger skal ha stemmerett ved lokalvalg, følges ikke opp. Departementet gir, som utvalget, sin støtte til forslaget om å oppheve Grunnloven § 50 tredje ledd, som gir adgang til å fastsette særlige regler om adgangen til å avgi stemme for dem som er sjelelig svekket eller ved sterkt nedsatt bevissthet.

I kapittel 9.2 omtales bestemmelsene om manntallet. Departementet går som utvalget inn for at arbeidet med og ansvaret for manntallet fortsatt skal være et kommunalt ansvar. Departementet er enig med utvalget i at prosedyrene knyttet til manntallsbehandlingen bør kunne forenkles og at fristene kan kortes ned. Det fremmes således forslag om at kjennelsesmøtet utgår som obligatorisk møte. Skjæringsdatoen (innen hvilken man må være registrert flyttet for å kunne bli manntallsført, og dermed utøve stemmerett, i den nye kommunen), foreslås flyttet fra 31. mars til 30. juni. Kommunene bør kunne ha adgang til å gjøre rettelser i manntallet helt frem til valgdagen, så fremt det er praktisk mulig og det lar seg gjøre å bringe på det rene at velgere ikke manntallsføres flere steder.

Forslag til lovbestemmelser om stemmerett og manntall finnes i lovutkastet kapittel 2.

Kapittel 10 Valgbarhet. Rett til fritak

Departementet slutter seg til at prinsippet om ombudsplikt bør videreføres, slik at fritak bare kan være aktuelt i særlige tilfeller. Det er fremmet flere forslag om endringer i Grunnlovens bestemmelser om valgbarhet til Stortinget. Departementet støtter et fremsatt grunnlovsforslag som går ut på å oppheve kravet i Grunnloven § 61 om at den som skal velges til stortingsrepresentant i tillegg til å være norsk statsborger, også må ha bodd i Norge i 10 år. Lovforslaget bygger på en forutsetning om at dette kravet oppheves. Departementet finner imidlertid ikke å kunne støtte utvalget i at Grunnloven § 62 bør endres på en måte som gjør at kun departementsansatte som er utnevnt av Kongen i statsråd skal være utelukket fra valg til Stortinget. Det er ikke ansettelsesprosedyren som avgjør hvilke arbeidsoppgaver man har, og departementet mener således gjeldende rett bør videreføres. (Departementsansatte kan ikke velges til stortinget, med unntak av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere.) Departementet støtter imidlertid et grunnlovsforslag som går ut på at dommere i Høyesterett ikke skal være valgbare til Stortinget, samtidig som hoffets betjenter og pensjonister skal kunne velges. Videre uttrykker departementet støtte til et fremsatt grunnlovsforslag som går ut på at det ikke lenger skal være mulig å nekte valg til Stortinget for den som har fylt 60 år. Det fremholdes at det bør være en aldersbestemt adgang til fritak, men at aldersgrensen bør settes til 67 år. Da det ikke er fremmet grunnlovsforslag som går ut på å høyne aldersgrensen, støttes altså likevel grunnlovsforslaget om opphevelse av dagens fritaksregel.

Når det gjelder lokalvalg går departementet inn for å utvide kretsen av valgbare personer, slik at valgbarhetsbegrensningen for den som er «leder av forvaltningsgren» oppheves. I stedet forutsettes at regler i kommuneloven og forvaltningsloven om habilitet vil bli benyttet for å unngå dobbeltroller.

Det foreslås videre at det skal bli adgang for valgstyret til å gi kandidater på listeforslag fritak fra å stå på liste til kommunestyre- og fylkestingsvalg, hvis det vil være forbundet med uforholdsmessig vanskelighet å ivareta pliktene i vervet.

Aldersgrensen for aldersbestemt rett til fritak fra kommunestyrevalg og fylkestingsvalg foreslås hevet fra 65 til 67 år.

Forslag til lovbestemmelser om valgbarhet og plikt til å motta valg finnes i lovutkastet kapittel 3.

Kapittel 11 Listeforslag og stemmesedler

I dette kapitlet behandles krav til listeforslag og valgstyrets behandling av innleverte listeforslag, samt trykking av stemmesedler.

Departementet går inn for å følge opp utvalgets forslag om å redusere krav til antall kandidater på listeforslagene ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Departementet fremmer forslag om at det settes krav om at det må føres opp minst sju kandidater på listeforslaget ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Det foreslås et maksimumsantall som tilsvarer det antall kandidater som skal velges med et tillegg av seks, slik regelen er ved stortingsvalg. For listeforslag til stortingsvalg foreslås ingen endringer. Med hensyn til krav til antall underskrifter på listeforslagene fra dem som ikke representerer et politisk parti, følger departementet opp utvalgets forslag om at listeforslaget ved kommunestyrevalg må underskrives av minst 2 prosent av kommunens innbyggere. Dog settes det et maksimumskrav på 300 underskrifter. Ved fylkestingsvalg og stortingsvalg går departementet inne for å opprettholde gjeldende rett, slik at listeforslaget må underskrives av minst 500 personer. Det foreslås videre at kun registrerte partier som også kan vise til en viss oppslutning ved valg, skal kunne komme inn under de «forenklede» reglene og slippe å samle underskrifter til støtte for listeforslaget. Det fremmes ikke forslag om plikt for partiene til å ha jevn kjønnsmessig representasjon på listeforslagene.

Det foreslås ikke endringer med hensyn til hva som skal til for at et parti anses å ha lokalorganisasjon i et fylke eller i en kommune. Hovedstyret i partiet skal fortsatt ha kompetanse til å avgjøre dette. Det foreslås ikke endringer i fristene for innlevering, tilbakekalling, godkjenning og kunngjøring. Det foreslås at kandidatenes fødselsår skal føres opp på listeforslagene. Listeforslag med overskrift som kan forveksles med et registrert partinavn skal ikke kunne godkjennes. Det foreslås at departementet gis adgang til å gi nærmere bestemmelser om valgstyrets behandling av listeforslagene i forskrift.

Forslag til lovbestemmelser om listeforslag finnes i lovutkastet kapittel 6, mens bestemmelser om trykking av stemmesedler og velgernes adgang til å rette på listene er tatt inn i kapittel 7.

Kapittel 12 Forhåndsstemmegivningen

I dette kapitlet gjennomgås bestemmelser om forhåndsstemmegivningen utenriks og innenriks.

Departementet følger opp utvalgets forslag om at forhåndsstemmegivningen på Posten opphører, og at ansvaret for å avvikle forhåndsstemmegivningen tilbakeføres til kommunene. Kostnadene ved forhåndsstemmegivningen ved lokalvalg bæres av kommunene i samsvar med alminnelige prinsipper for kostnadsdeling ved valg.

Kravet om at velgeren skal være forhindret fra å møte på valgtinget på valgdagen for å kunne avgi forhåndsstemme, foreslås ikke videreført. Bestemmelsene om obligatorisk tilrettelegging for forhåndsstemmegivning på norske skip og borefartøyer foreslås ikke videreført, da behovet for dette ikke lenger synes å være til stede i samme grad som da reglene ble innført. Det foreslås imidlertid utvidet adgang til å brevstemme, for dem som ikke kan komme til norsk utenriksstasjon eller oppnevnt stemmemottaker i utlandet.

Tidspunktet for når forhåndsstemmegivningen skal starte innenriks foreslås forskjøvet fra 15. juli til 10. august. Utenriks starter den som før 1. juli. Forhåndsstemmen må ha nådd frem til valgstyret i kommunen innen kl. 20 på valgdagen for å komme med i oppgjøret.

Det foreslås forenklede krav til søknad om å få avgi forhåndsstemme hjemme. Ordningen med obligatorisk utsending av valgkort til alle stemmeberettigede personer innenriks, foreslås ikke videreført. Valgkort videreføres som obligatorisk ordning ved forhåndstemmegivningen, og skrives som sådan ut på stemmestedet. Det er frivillig for kommunene om de ønsker å sende ut valgkort til alle velgere.

Det stilles ikke krav om at forhåndsstemmegivningen skal foregå i kommunalt lokale. Forslaget fra utvalget om at rådhuset i kommunen skal være obligatorisk forhåndsstemmemottak, følges ikke opp, da det fremstår som en lite hensiktsmessig regel. Det overlates til valgstyret å bestemme hvor forhåndsstemmegivningen skal foregå, ut fra lokale forhold, samt om det skal være en eller flere stemmemottakere til stede.

Velgere som forhåndsstemmer utenfor egen valgkrets, skal, i stedet for et stemmeseddelsett, få utdelt én stemmeseddel. På denne står navnet på alle de registrerte partiene og velgeren kan merke av ved ønsket parti. På denne måten regner man med å få redusert faren for ulike typer feil betraktelig. Stemmeseddelkonvolutt skal fortsatt benyttes ved forhåndsstemmegivningen. Regelen om at man ikke kan godkjenne en valgtingsstemme fra en velger som har avgitt forhåndsstemme foreslås opphevet. Hensynet til at valgresultatet skal være mest mulig representativt for velgernes oppfatning på valgdagen, må veie tyngre enn praktiske hensyn.

Utvalgets forslag om at departementet gis adgang til å gi nærmere regler om praktiske rutiner ved forhåndsstemmegivningen i forskrift, følges opp. Regler som vedrører velgernes rettigheter må likevel gis i lov.

Forslag til lovbestemmelser om forhåndsstemmegivningen finnes i lovutkastet kapittel 8.

Kapittel 13 Organisering og gjennomføring av stemmegivningen på valgtinget

I dette kapitlet omtales regler for gjennomføring av stemmegivningen på valgtinget på valgdagen. Departementet foreslår å følge opp utvalgets forslag om å ikke fastsette et minimum antall timer valglokalene må være åpne. Det overlates til valgstyret å tilpasse dette til lokale forhold. Det foreslå likevel at ingen valglokaler i landet må stenge senere enn kl. 20 på den offisielle valgdagen. Det foreslås ikke regler om stemmelokalenes utforming, da det anses naturlig å overlate til valgmyndighetene å finne egnede stemmelokaler. Departementet foreslår å videreføre adgangen til å avgi stemme umiddelbart utenfor stemmelokalet for velgere som ikke er i stand til å bevege seg inn i lokalet.

Bestemmelsene om valgagitasjon foreslås endret, slik at forbudet mot dette ikke lenger skal gjelde utenfor valglokalet. Det skal fortsatt være forbud mot å offentliggjøre resultater av valgdagsmålinger, meningsmålinger foretatt på valgdagen(e) og valgresultater før valglokalene er stengt på valgdagen.

Departementet følger ikke opp utvalgets forslag om at velgere (som ikke er i stand til å møte opp i et valglokale) skal kunne kreve å få avgi stemme der de oppholder seg på valgdagen. Det anses som et urimelig krav å pålegge kommunene å stille med denne type beredskap på selve valgdagen.

Utvalgets forslag om å oppheve kravet om bruk av stemmeseddelkonvolutt på valgdagen følges opp. Departementet er enig med utvalget i at en slik regelendring vil eliminere feilkilder og gjøre valgoppgjøret enklere. Hensynet til hemmelig valg ivaretas ved krav om at stemmesedler skal trykkes i en ugjennomsiktig papirkvalitet og at det legges opp til at stemmeseddelen skal brettes. Stemmeseddelen skal stemples før den legges i valgurnen.

Departementet uttrykker støtte til et fremsatt grunnlovsforslag om at stemmegivninger fra personer med sjelelig svekkelse eller som er ved nedsatt bevissthet ikke lenger skal forkastes. Departementet har vurdert om det er grunnlag for endringer i regelverket for å forhindre at velgere som ikke ønsker det, «ytes assistanse» mot sin vilje. Departementet anser det ikke hensiktsmessig å innføre restriksjoner med hensyn til hvem som skal kunne motta hjelp, og foreslår gjeldende regleverk videreført.

Da dagens regler synes mer detaljert enn nødvendig, foreslås det at departementet gis hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om avviklingen av stemmegivningen på valgtinget i forskrift.

Forslag til lovbestemmelser om stemmegivning på valgtinget finnes i lovutkastet kapittel 9.

Kapittel 14 Prøving av stemmegivninger og stemmesedler. Opptelling m.m.

I kapittel 14.1 behandles spørsmål i tilknytning til prøving av stemmegivninger og stemmesedler. Departementet peker på at et overordnet hensyn ved utforming av regelverket bør være at færrest mulig forhold bør føre til forkastelse.

Departementet foreslår således forenklinger i regelverket ved at mange av de forkastelsesgrunner loven i dag opererer med, ikke videreføres. Regelen om at stemmegivninger utstyrt med såkalt «særmerke» skal forkastes, videreføres ikke. I stedet utformes loven slik at alle stemmegivninger som oppfyller bestemte krav, skal godkjennes. Det skal ikke lenger være forkastelsesgrunn hvis det ved forhåndsstemmegivning innenriks er brukt andre enn offisielle stemmeseddelkonvolutter. Selv om valgmyndighetene skal tilby velgeren en ugjennomsiktig konvolutt, er det ikke forkastelsesgrunn om konvolutten er gjennomsiktig. Reglene for utenriks og innenriks forhåndsstemmegivning harmoniseres ved at det ikke fører til forkastelse at forhåndsstemmegivning utenriks ikke er signert av velger og stemmemottaker.

For godkjenning av stemmesedler kreves at det er mulig å fastslå hvilket valg stemmen er avgitt til og hvilken liste velgeren har ment å stemme på. I tillegg kreves det for stemmesedler avgitt på valgtinget at de har offisielt stempel. Ved bruk av trykte stemmesedler som ikke er enslydende med den offisielle listen, godkjennes stemmeseddelen, men eventuelle rettinger settes ut av betraktning. Det foreslås at departementet gis adgang til å fastsette nærmere bestemmelser om godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler i forskrift.

I kapittel 14.2 omtales rutiner for opptelling av stemmer. Departementet støtter utvalgets forslag om å opprettholde regelen om at stemmene skal telles opp i to omganger. Av kontrollhensyn bør alle godkjente stemmesedler, både de som er avgitt på forhånd og de som er avgitt på valgtinget, telles opp to ganger. Departementet foreslår å ikke videreføre regelen om at forhåndsstemmen er endelig. Forhåndsstemmegivningene må derfor kontrolleres mot stemmegivninger mottatt på valgdagen før man kan avgjøre om de kan godkjennes eller ikke. De kan således heller ikke telles opp før etter at stemmegivningen på valgdagen er avsluttet. Regelen om at valgstyret skal begynne foreløpig opptelling av forhåndsstemmegivningene senest fire timer før valglokalene stenger, foreslås derfor opphevet. Departementet følger ikke opp utvalgets forslag om at valgstyret i kommunen skal registrere avgitte kandidatstemmer ved fylkestingsvalg og stortingsvalg. Dette vil kunne forsinke det sentrale valgoppgjøret i fylket og dessuten er rettingene kun av betydning for den kandidatkåring fylkesvalgstyret skal foreta. Departementet støtter utvalgets forslag om at det presiseres i loven at opptelling til fylkestingsvalg og kommunestyrevalg kan foregå parallelt under forutsetning av at oppgjøret ikke forsinkes. Kravet til antall navn i manntallet for at opptelling skal kunne foretas på kretsnivå foreslås senket fra 500 til 100, da dette anses tilstrekkelig for å ivareta hensynet til hemmelig valg. Departementet støtter videre forslaget fra utvalget om at loven bør åpne for at valgstyrer kan telle opp stemmer hos et annet valgstyre. Bakgrunnen er de muligheter som i dag foreligger for en mer effektiv telling ved hjelp av maskinelt utstyr som kan disponeres andre steder enn i egen kommune. Det foreslås at departementet gis adgang til å fastsette nærmere bestemmelser om opptellingen i forskrift.

I kapittel 14.3 går departementet nærmere inn på betydningen av begrepene stemmer, stemmegivninger og stemmesedler.

I kapittel 14.4 behandles spørsmål i tilknytning til føring av protokoller i forbindelse med valg. Ved valg gjelder et utvidet protokolleringskrav i forhold til det som ellers følger av kommuneloven. Av protokollene skal det blant annet fremgå hvor mange stemmer som er avgitt og hvordan disse fordeler seg på de ulike listene. Departementet er av den oppfatning av det bør fastsettes i lov hvilke møtebøker som skal føres og hvem som har ansvaret for dette. Detaljene om innholdet bør imidlertid fastsettes i forskrift. Formularene bør fortsatt fastsettes av departementet. Det fremholdes at det er et hovedmål for departementet at møtebøkene skal utformes slik at de blir enklest mulig å fylle ut, samtidig som grunnleggende krav til kontrollhensyn blir ivaretatt.

I kapittel 14.5 omtales forsendelse av materiell. Departementet går inn for nødvendige endringer i regelverket som følge av de forslag som fremsettes om endringer i regelverket for kontroll av valg. Ved stortingsvalg videreføres gjeldende rett. Ved fylkestingsvalg må fylkesvalgstyret få oversendt det materiell fra kommunene som er nødvendig for å kunne kontrollere om forberedelsen og gjennomføringen av fylkestingsvalget er skjedd på forskriftsmessig måte. Siden kommunen selv etter forslaget skal godkjenne forberedelsen og gjennomføringen av kommunestyrevalget, vil det ikke lenger være behov for oversendelse av møtebøker og materiell til Fylkesmannen (som i dag).

I kapittel 14.6 omtales rutiner for fylkesvalgstyrenes kontroll med valgstyrenes gjennomføring av stortingsvalg og fylkestingsvalg. I tråd med forslaget om å erstatte den statlige kontrollen med lokalvalg med kommunal og fylkeskommunal egenkontroll (jf. kapittel 16), foreslås at fylkesvalgstyret skal føre kontroll med valgstyrets gjennomføring av ikke bare stortingsvalg men også fylkestingsvalg.

I kapittel 14.7 drøfter departementet om det er behov for å videreføre dagens regler om at departementet skal godkjenne bruk og fastsette nærmere krav til EDB-baserte valgoppgjørssystemer. Utvalget går ikke inn for å videreføre disse reglene. Departementet støtter utvalget og foreslår at dagens regler ikke videreføres. Departementet viser til at unødvendige statlige kontroll- og godkjenningsordninger bør oppheves, og at det uansett er valgstyrets ansvar å påse at valget gjennomføres etter valglovens regler.

Forslag til lovbestemmelser om prøving av stemmegivninger og stemmesedler, opptelling og protokollering finnes i lovutkastet kapittel 10.

Kapittel 15 Valgoppgjør - fordeling av mandater mellom listene

I dette kapitlet omtales spørsmål som gjelder hvordan representantplassene skal fordeles mellom listene (partiene) i henhold til deres oppslutning ved valget.

Utvalget har ikke foreslått endringer i dagens ordning for så vidt gjelder metode for fordeling av mandatene ved stortingsvalg. Bruken av St. Laguës modifiserte metode for fordelingen av distriktsmandatene og prinsippene for fordelingen av utjevningsmandatene mellom partiene er grunnlovsfestet, og det er ikke fremmet forslag om endringer i disse reglene. Når det gjelder fordelingen av partienes utjevningsmandater mellom de enkelte valgdistriktene, foreslås det i lovtekst en metode som sikrer at hvert valgdistrikt kun får ett utjevningsmandat hver.

Når det gjelder fylkestingsvalg foreslås også gjeldende rett videreført ved at St. Laguës modifiserte metode fortsatt brukes også her. Imidlertid støtter departementet utvalgets forslag om å oppheve ordningen med geografiske utjevningsmandater ved fylkestingsvalg. Det foreslås ikke endringer i gjeldende valgkretsinndeling ved fylkestingsvalg.

Ved kommunestyrevalg foreslår departementet, som utvalget, at den særegne valgoppgjørsmetode som i dag benyttes, ikke videreføres. Det vises til forslaget om at såkalte «slengere» ikke lenger skal ha virkning for mandatfordelingen mellom listeforslagene (jf. kapittel 4.2). Hvis dette forslaget vedtas, vil det ikke være behov for særregler for valgoppgjør ved kommunevalg. Det foreslås derfor at St. Laguës modifiserte metode innføres også ved kommunestyrevalg.

Forslag til lovbestemmelser om mandatfordeling og kandidatkåring finnes i lovutkastet kapittel 11.

Kapittel 16 Kontroll og klage. Virkning av begåtte feil m.m.

I dette kapitlet omtales reglene om kontroll av valgene og klagereglene knyttet til valg.

Departementet følger opp utvalgets forslag om at det nyvalgte kommunestyret, etter innstilling fra valgstyret, selv skal avgjøre om valget ved kommunestyrevalg skal godkjennes. Departementet foreslår derfor at Fylkesmannens automatiske kontroll av kommunestyrevalget avskaffes og erstattes av lovlighetskontroll etter mønster av kommuneloven § 59. Departementet foreslår at det også innføres tilsvarende regler for fylkestingsvalget, slik at det nyvalgte fylkestinget selv avgjør om valgoppgjøret ved fylkestingsvalg skal godkjennes, kombinert med lovlighetskontroll etter modellen i kommuneloven § 59.

Departementet støtter også utvalgets forslag om at lokale valgmyndigheter skal ha adgang til å omgjøre vedtak etter klage eller eventuelt av eget tiltak. Departementet støtter også utvalgets forslag om innføring av lovbestemmelser om at eventuelle feil i forbindelse med godkjenning eller forkasting av listeforslag kan rettes opp før valgdagen såfremt klage fremsettes innen en viss frist.

Det fremmes forslag om at departementet skal være klageinstans for klager over forberedelse og gjennomføring av valg, ikke bare som i dag ved lokalvalg, men også ved stortingsvalg. På den måten kan feil rettes opp før valgdagen, og man kan unngå eventuelt ugyldig valg. Departementets avgjørelser i klagesakene skal likevel oversendes Stortinget, som vurderer disse på linje med øvrig dokumentasjon når det skal ta stilling til om valget er lovlig gjennomført, jf. Grunnloven § 64.

I tråd med utvalgets forslag foreslår departementet at Stortinget ikke lenger skal overprøve departementets avgjørelse i klagesaker som gjelder stemmerett og adgangen til å avgi stemme ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

Forslag til lovbestemmelser om prøving av valgets gyldighet og klage finnes i lovutkastet kapittel 13.

Kapittel 17 Enkelte andre spørsmål

I kapittel 17.1 omtales regelverket som i dag gjelder for nytt valgoppgjør i perioden, dvs. regler for utpeking av kandidater som skal fylle representantplasser som blir ledige som følge av at kandidater trer ut. Gjeldende regler foreslås videreført. Forslag til bestemmelser er inntatt i lovutkastet kapittel 14.

Kapittel 17.2 beskriver gjeldende regler for flertallsvalg ved kommunevalg. Disse reglene benyttes når vilkårene for forholdstallsvalg (mellom flere lister) ikke er til stede. Dette vil være tilfelle dersom det ikke blir godkjent flere enn ett listeforslag. Dagens regler foreslås videreført. Forslag til bestemmelser er inntatt i lovutkastet kapittel 12.

Kapittel 17.3 omtaler spørsmål i tilknytning til oppbevaring og tilintetgjøring av valgmateriell. Valgloven har i dag særlige bestemmelser om dette. Utvalget foreslår at disse særreglene ikke videreføres, men at arkivloven gjøres gjeldende også på valglovens område. Departementet støtter utvalget i dette. Departementet foreslår en bestemmelse om at brukte stemmesedler og øvrig materiell ikke er offentlige. Departementet kan ikke se at det foreligger behov for å anse dette som offentlige dokumenter og det ville i praksis være en meget vanskelig bestemmelse å praktisere. Det foreslås at loven uttrykkelig presiserer at forskere etter samtykke fra valgstyret kan gis tilgang til manntall og øvrig materiell i forskningsøyemed. Forslag til bestemmelser er inntatt i lovutkastet §§ 15-1 til 15-2.

I kapittel 17.4 omtales forslag til avsluttende bestemmelser som gjelder blant annet taushetsplikt, fristberegning, offentlig ansattes medvirkningsplikt, valgstatistikk og lovens anvendelse på kommuner som utgjør et eget fylke (Oslo).

Departementet foreslår at den alminnelige taushetspliktbestemmelsen i valgloven ikke videreføres, da forvaltningslovens regler antas å ville dekke de nødvendige tilfeller. Det foreslås likevel en særregel om taushetsplikt for den som yter noen assistanse ved stemmegivningen. Det foreslås at frister som tar utgangspunkt i valgdagen, regnes fra valgdagen og ikke to dager før, som i dag. Det presiseres i loven at fristoversittelse kan avhjelpes på bestemte vilkår. Dagens straffebestemmelse foreslås ikke videreført, da straffelovens bestemmelser anses tilstrekkelige. For øvrig er departementets forslag i samsvar med gjeldende rett.

Forslag til bestemmelser er inntatt i lovutkastet §§ 15-3 til 15-7.

Kapittel 18 Økonomiske og administrative konsekvenser

Her redegjøres for de administrative og økonomiske virkninger departementet antar vil følge av lovforslaget. Det vises til at lovforslaget på en rekke punkter vil innebære forenklinger i regelverket, og medføre en rimeligere og mindre arbeidskrevende gjennomføring av valg. Det legges til grunn at kommunene skal få kompensasjon for sine utgifter i forbindelse med stortingsvalg på et mer realistisk nivå. Dette vil medføre økte utgifter for staten. På den andre siden vil staten oppnå innsparinger ved at poststemmegivningen opphører og forhåndsstemmegivningen igjen blir et kommunalt ansvar. Dekningen av kommunenes utgifter i forbindelse med valg foreslås innlemmet i inntektssystemet.

Kapittel 19 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

Her kommenterer departementet de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.

Etter selve lovforslaget er det inntatt et vedlegg (vedlegg I) som gir en oversikt over hvordan forslag til nye bestemmelser korresponderer med bestemmelsene i gjeldende valglov og lovforslaget fra Valglovutvalget (lovspeil).

Til slutt følger som vedlegg II en rapport vedrørende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forbindelse med selv stemmegivningen, som departementet har fått utarbeidet av en ekstern konsulent. Rapporten ble overlevert i juni 2001.