11 Listeforslag og stemmesedler
11.1 Gjeldende rett
11.1.1 Krav til listeforslag
Innledning
Bestemmelsene om listeforslagene og valgstyrets og fylkesvalgstyrets behandling av disse finnes i valgloven §§ 25 og 26.
Innleveringsfristen for listeforslag er 31. mars (§ 25 nr. 1 bokstav a), og fristen for å trekke tilbake et listeforslag er 20. april (§ 25 nr. 4).
Valgloven § 25 har bestemmelser om hvilke krav som stilles til forslag til valglister som innleveres fra partier eller grupperinger som ønsker å delta ved valget. Både registrerte politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valg. Partiet eller gruppen utarbeider forslag til valgliste, som deretter skal godkjennes av valgmyndighetene. Det er valgstyret som godkjenner lister til kommunestyrevalget, og fylkesvalgstyret som godkjenner listeforslag til fylkestingsvalget og stortingsvalget.
Innlevering av listeforslag
Listeforslagene skal leveres innen 31. mars i valgåret. Et listeforslag anses innlevert når det er kommet henholdsvis valgstyret eller fylkesvalgstyret i hende, for eksempel ved at det er innlevert til valgstyrets eller fylkesvalgstyrets leder. I valgloven er det utrykkelig slått fast at innlevering til post eller telegraf må godtas, jf. valgloven § 25 nr. 1 bokstav a tredje punktum. Tilsvarende gjelder ved tilbakekallelse av listeforslag, jf. valgloven § 25 nr. 4 tredje punktum. Departementet har også antatt at listeforslag som sendes på faks innenfor fristen, er tilstrekkelig til at fristen er overholdt. Men det er en nødvendig forutsetning at liste med original underskrift i tillegg sendes i posten med en gang.
Overskrift på listeforslag
Listeforslaget skal ha en overskrift som viser hvilket parti eller hvilken gruppe forslaget går ut fra, og som ikke kan lede til forveksling, jf. valgloven § 25 nr. 1 bokstav b. Registrerte partier skal bruke partiets registrerte navn i listeoverskriften. Det er ikke adgang til å bruke et annet navn som undertittel, heller ikke lokalavdelingens navn. Det fremgår uttrykkelig av § 25 nr. 2 at det heller ikke er adgang til å ta med tilleggsinformasjon til velgerne om den gruppe som står bak valglisten i forbindelse med listeoverskriften.
Hvis flere registrerte partier stiller fellesliste, må alle partienes registrerte navn være med i listeoverskriften. Tilsvarende må det registrerte partiets navn være med i listeoverskriften når partiet stiller liste sammen med en gruppe som ikke er registrert som parti. Det er likevel antatt at valgloven ikke er til hinder for at en fellesliste av flere registrerte partier eller en fellesliste av et eller flere registrerte partier og andre grupper, har med en fellesbetegnelse i listeoverskriften i tillegg til de registrerte partienes navn. Loven er heller ikke til hinder for at en gruppe bruker ordet parti i navnet forutsatt at det ikke er egnet til forveksling med et registrert partis navn. Valgloven er heller ikke til hinder for at et lokalt partilag bruker bokmål- eller nynorskformen på partinavnet, uansett hvilken form som er registrert. Det er ikke opp til de enkelte valgstyrene eller fylkesvalgstyrene, men det enkelte partilag å bestemme hvilken målform som skal brukes, uavhengig om fylkets offisielle målform er bokmål eller nynorsk.
Hvor mange kandidater skal/kan føres opp?
Valgloven § 25 nr. 1 bokstav c, første, annet og tredje ledd fastsetter hvor mange kandidatnavn et listeforslag skal inneholde:
Stortingsvalg: minst så mange forskjellige navn som det skal velges representanter fra vedkommende fylke.
Fylkestingsvalg: minst så mange forskjellige navn som det skal velges fylkestingsrepresentanter.
Kommunestyrevalg: minst så mange forskjellige eller en gang gjentatte navn som det skal velges representanter. Hver kumulert kandidat (kandidat hvis navn er gjentatt) teller som to navn i denne sammenhengen. Dette betyr at en kumulering medfører at antall personer som må stå på listen kan reduseres med én. Dersom forslagsstillerne utnytter kumuleringsmulighetene fullt ut, innebærer det at listeforslaget minst må inneholde et antall personer som tilsvarer halvparten av kommunestyrets medlemstall + 1(fordi det må velges et ulikt tall). Kravene er absolutte og generelle. Det har ingen betydning hvilken oppslutning (og dermed antall representanter) partiet/gruppen bak listeforslaget kan ventes å oppnå.
I tillegg kan listeforslaget inneholde et visst antall navn utover minimumskravet, jf. loven § 25 nr. 1 bokstav c fjerde ledd:
Ved stortingsvalg inntil 6 andre forskjellige navn
Kommunestyrer eller fylkesting med mindre enn 41 representanter: inntil 10 andre forskjellige navn
Kommunestyrer eller fylkesting med 41-69 representanter: inntil 20 andre forskjellige navn
Kommunestyrer eller fylkesting med 71 eller flere representanter: inntil 40 andre forskjellige navn.
Identifisering av kandidatene
Listeforslagene skal inneholde kandidatenes for- og etternavn. Det er kandidatenes folkeregisterførte navn som skal føres på listeforslaget. Hvis det er nødvendig for å unngå forveksling, skal også stilling og/eller bostedsadresse oppgis.
Det er kandidatenes registrerte etternavn som skal brukes selv om vedkommende ikke er kjent under dette. Det navnet vedkommende er kjent under bør i så fall tilføyes i parentes. I praksis er det likevel antatt at en kandidat kan betegnes med et tilnavn, dersom vedkommende er alminnelig kjent under dette, i stedet for fornavnet. Begrunnelsen er at vedkommende skal betegnes på den måten som gir best mulig veiledning for velgerne.
I tillegg skal listeforslaget være vedlagt en oversikt over kandidatenes fødselsdato. Kandidater som ikke er registrert i folkeregisteret som bosatt i kommunen eller fylket per 31. mars i valgåret, skal også legge ved en erklæring om at de vil være bosatt og dermed valgbar i kommunen eller fylket innen valgdagen.
Underskrift på listeforslag
Valgloven § 25 nr. 1 bokstav d fastsetter at et listeforslag må være underskrevet av et visst antall personer for å kunne godkjennes. Lovens krav varierer med hvem som fremmer listeforslaget og med hvilket valg listen gjelder:
listeforslag fra registrert parti med lokalavdeling i henholdsvis kommunen eller fylkeskommunen: leder og sekretær for lokalavdelingen - alternativt to styremedlemmer i avdelingen (dersom leder og/eller sekretær ikke skulle være stemmeberettiget i kommunen eller fylket)
andre listeforslag ved fylkestingsvalg og stortingsvalg: minst 500 personer med stemmerett i fylket
andre listeforslag ved kommunestyrevalg: minst like mange personer med stemmerett i kommunen som det skal velges kommunestyremedlemmer.
Listeforslag som ikke er fremsatt av et registrert politisk parti, må være vedlagt en oversikt over underskrivernes bostedsadresse og fødselsdato, for at valgstyret og fylkesvalgstyret lettere skal kunne kontrollere at de lovbestemte kravene er oppfylt.
Tillitsvalgt og tillitsutvalg
Valgloven § 25 nr. 2 første ledd bestemmer at alle listeforslag skal angi en tillitsvalgt med vararepresentant blant dem som har underskrevet listeforslaget. Dessuten bør listeforslaget inneholde en fortegnelse over et tillitsutvalg på 10 personer med 3 vararepresentanter blant forslagsstillerne. De tillitsvalgtes oppgave vil blant annet være å representere forslagsstillerne i forhandlinger med valgstyret eller fylkesvalgstyret om listeforslaget. Oppgaven til tillitsutvalget vil være eventuelt å kalle listeforslaget tilbake.
Når et listeforslag utgår fra et registrert parti, er styret for partiets lokalorganisasjon tillitsutvalg. Er det leder og sekretær for partiets lokalavdeling i fylket som har undertegnet, anses disse for å være henholdsvis tillitsvalgt og vararepresentant.
Underretning til kandidatene
Valgstyret og fylkesvalgstyret skal underrette alle kandidatene om at de er ført opp på listeforslag, jf. valgloven § 25 nr. 5. I underretningen skal det opplyses om grunnene for å kunne kreve seg fritatt for valg, og at krav om dette må settes frem skriftlig. Kravet - sammen med nødvendig begrunnelse og attester - må være kommet inn til henholdsvis valgstyret eller fylkesvalgstyret innen en bestemt dato som fastsettes i underretningen. Underretningen skal ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg også opplyse om at retten til å kreve seg fritatt går tapt hvis ikke kravet er satt frem på den måten og innen den fristen som er fastsatt. Ved stortingsvalg derimot, forspilles ikke kandidatenes rett til å nekte å ta imot valg selv om fristen oversittes, jf. Grunnloven § 63 og valgloven § 56 første ledd.
Valgloven har ingen frist for når valgmyndighetene må ha varslet kandidatene. De bør imidlertid varsle kandidatene så raskt som mulig etter 31. mars. Det er heller ikke fastsatt i loven hvor lang tid kandidatene skal gis til å vurdere om de vil kreve seg fritatt. Departementet har ment at kandidatene ikke bør få kortere tid enn en uke på seg til å svare. Det er heller ikke i loven fastsatt nærmere om hvordan underretningen skal skje, men departementet har anbefalt at det som hovedregel skal skje ved rekommandert brev. Dersom brevet ikke hentes, bør brevet sendes med vanlig post i tillegg. Kommer brevet i retur og valgmyndighetene ikke finner riktig adresse, verken gjennom forslagsstillers tillitsvalgte eller via vanlige registre, og man ellers har gjort det som med rimelighet kan forventes med hensyn til varsling, har departementet antatt at dette ikke kan anses som feil ved forberedelsen av valget.
11.1.2 Valgstyrets og fylkesvalgstyrets behandling av listeforslag
Kontroll av listeforslag
Valgmyndighetene skal undersøke om de listeforslagene som er kommet inn fyller lovens krav, herunder om forslagsstillerne og kandidatene oppfyller kravene i valgloven § 26 nr. 1. Ved forhandlinger med den tillitsvalgte skal de arbeide for å bringe listeforslaget i samsvar med lovens krav. Forslagsstillerne er forpliktet til å legge frem den dokumentasjon som er nødvendig for å vise at vilkårene er oppfylt, hvis valgmyndighetene det, jf. valgloven § 26 nr. 1 første ledd. Valgmyndighetene må kontrollere at kandidatene fyller valgbarhetsvilkårene, og at navn og adresse er riktig. Valgmyndighetene har ved de siste års valg fått adgang til å kontrollere listekandidater ved direkte tilgang til folkeregisteret.
Hvis en person står som forslagsstiller på flere listeforslag, må vedkommende oppfordres til å velge hvilket av dem han eller /hun vil stå på. Besvares ikke henvendelsen, skal navnet strykes av alle forslagene. Det er ikke noe i veien for å stå som forslagsstiller og kandidat på samme, eller forskjellige, lister. Er det en kandidat som står på flere listeforslag, må vedkommende velge hvilken liste han eller hun vil stå på. Svarer ikke vedkommende på henvendelsen, blir navnet stående på det listeforslaget som kom inn først, og strykes på de øvrige.
Viser det seg at en kandidat ikke er valgbar, eller at vedkommende blir fritatt, skal kandidaten strykes av listen. Den tillitsvalgte for listen bestemmer i slike tilfelle om en ny kandidat skal settes inn på den ledige plassen, eller om de etterfølgende navn skal flyttes en plass opp (i uforandret rekkefølge). Det følger av valgloven § 26 nr. 1 nest siste ledd at hvis det settes inn en ny kandidat, må det fremlegges en erklæring om at vedkommende er villig til å stå på listen.
Endringer i listeforslag etter innleveringsfristens utløp
De som har satt frem listeforslagene kan gjøre de endringer de ønsker så lenge innleveringsfristen ikke er utløpt. Etter at innleveringsfristen har utløpt, følger det av valgloven § 26 nr.1 annet ledd at forslagsstillerne bare kan gjøre de endringer i listeforslaget som er nødvendige for å få listeforslaget i samsvar med lovens krav. De kan for eksempel bare bytte ut en kandidat som er utelukket fra valg eller som blir fritatt.
Godkjenning av listeforslagene
Det følger av valgloven § 26 nr. 2 at valgmyndighetene må ta stilling til listeforslagene senest 1. juni. Senest samme dato skal de godkjente listeforslagene (de offisielle valglistene) slås opp i eller ved valgstyrets eller fylkesvalgstyrets lokale. Hver liste skal - foruten kandidatenes navn - ha en overskrift som nevner hvilket valg og hvilken kommune eller hvilket fylke den gjelder, tidspunktet for valget, det parti eller den gruppe listen utgår fra og tillitsvalgtes navn. Samtidig med at de godkjente listeforslagene slås opp, skal den tilllitsvalgte for hver liste få tilsendt en kopi av den godkjente listen. Overskriftene på de godkjente listene skal i tillegg kunngjøres i avisene i kommunen eller fylket, så vidt mulig senest 1. juni. Departementet har antatt at det er adgang til å legge de godkjente listene ut på Internett, på den betingelse at det kun er kandidatens navn, ikke bostedadresse eller fødselsdato, som tas med i den oversikten som legges ut. Endelig har fylkesvalgstyrene en plikt til å sørge for at alle valgstyrene i fylket får tilsendt et tilstrekkelig antall av alle de godkjente listene ved fylkestingsvalg og stortingsvalg, blant annet til oppslag i valglokalene.
11.1.3 Utforming og trykking av stemmesedler
Innledning
Når det gjelder utforming og trykking av stemmesedler er dette regulert i valgloven § 26 nr. 3 og § 44 nr. 2-6. Departementet har med hjemmel i valgloven § 26 nr. 3 siste ledd fastsatt nærmere bestemmelser om utførelse, trykking og utsendelse av stemmesedler til kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg (stemmeseddelforskriften).
Tidspunkt
Det følger av valgloven § 26 nr. 3 at valgstyret og fylkesvalgstyret må trykke stemmesedler med alle godkjente valglister i kommunen og fylket til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalene ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg i god tid før 15. juli (når forhåndsstemmegivningen starter). Dessuten må de sørge for blanke stemmesedler i samme utførelse som listestemmesedlene.
Utforming
Valgloven § 26 nr. 3 fastsetter at stemmesedlene skal være hvite ved stortingsvalg og kommunestyrevalg, og blå ved fylkestingsvalg. Det er også et krav om at stemmesedlene er enslydende med en offisiell valgliste og de skal ha den samme overskriften som denne. I tillegg skal det trykkes en veiledning på stemmesedlene for hvordan velgerne kan foreta endringer på valglisten. Nærmere bestemmelser om stemmesedlenes størrelse, papirkvalitet, farge, skriftstørrelse, bokstavtype, trykk, tellemerker, koder, krysseruter til bruk ved rettinger, samt utforming av veiledning til velgeren ved de forskjellige valgene, fremgår av stemmeseddelforskriften.
11.2 Utvalgets vurderinger og forslag
11.2.1 Innledning
Valglovutvalget foreslår at reglene om innlevering av listeforslag og krav til forslagene deles opp i tre forskjellige paragrafer, som omhandler henholdsvis stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Det er litt forskjellige regler for de ulike valgene, og utvalget mener at en oppdeling vil gjøre det lettere å holde oversikten.
Valglovutvalget har fokusert på de delene av dette regelverket som har betydning for personvalget, nemlig spørsmålet om hvor mange kandidatnavn et listeforslag må ha, og om partienes adgang til å forhåndskumulere kandidater, samt hvilket stemmetillegg disse skal få. Utvalget vurderer også spørsmålet om antall underskrifter på listeforslagene. Utvalget nøyer seg ellers med å kommentere sine endringsforslag under merknadene til hver enkelt paragraf i sitt lovforslag. For øvrig foreslår utvalget å videreføre gjeldende rett, uten at de har funnet grunn til å begrunne det nærmere.
Når det gjelder utvalgets forslag om adgangen til å forhåndskumulere, henvises det til kapittel 4.2 om personvalg, som gir en samlet fremstilling av personvalgordningen.
11.2.2 Antall kandidatnavn på valglistene
Valglovutvalget foreslår ingen endring for antall kandidatnavn til stortingsvalg. Når det gjelder kommunestyrevalg og fylkestingsvalg viser utvalget til at lovens regler om minimumsantall kandidater er blitt kritisert, fordi de stiller urimelig strenge krav til små grupper som vet det er urealistisk å regne med at de får valgt mer enn en eller noen få representanter. Dermed kan loven bidra til at velgerne får færre alternativer å velge mellom enn de ellers kunne hatt. Som en konsekvens av kravene, kan enkelte forslagsstillere se seg tvunget til å gjøre bruk av telefonkatalogen eller andre metoder for å få nok navn på listene. Utvalget anfører at slike former for nominasjon er blitt sterkt kritisert fra flere hold, og at det kan bidra til å sette hele valgsystemet i miskreditt.
Etter utvalgets oppfatning vil en lettelse i lovens krav ha flere positive effekter:
en kan sikre at forslagsstillerne nominerer kandidater de kjenner, og som føler seg politisk knyttet til forslagsstillerne
forslagsstillerne slipper å måtte «fylle opp» listene med navn på kandidater de er usikre på, eller ikke ønsker å nominere
en kan sikre at de som blir nominert er motivert for å stille opp og gjøre en innsats i lokalpolitikken.
Utvalget viser til at Danmark ikke har noe minstekrav til antall navn. I Sverige stiller valgloven ingen krav til antall kandidatnavn, verken minimum eller maksimum.
Utvalget synes det er rimelig å vurdere en oppmykning av lovens regler, slik at det blir adgang til å stille lister som inneholder færre navn enn det som kreves i dag. Utvalget diskuterer mulige måter å gjøre dette på.
Man kan for eksempel sette et minste antall som er vesentlig lavere enn dagens krav, og knytte dette til et bestemt tall, en andel av kommunestyrets/fylkestingets medlemstall, eller et antall som varierer med kommunens innbyggertall. Et minsteantall kandidatnavn kan eventuelt kombineres med et maksimumsantall. En annen innfallsvinkel er å bare sette et maksimumsantall kandidatnavn, for eksempel antallet representanter i kommunestyret. Innenfor dette antallet vil forslagsstillerne stå fritt med hensyn til hvor få navn de fører opp.
Utvalget mener at hensynet til enkle og lettfattelige regler tilsier at en bør ha et fast minimumstall som gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner, uansett antall innbyggere eller stemmeberettigede. Utvalget mener dette tallet bør settes til fem. Dermed vil en liste som får valgt inn én representant være sikret det antall vararepresentanter som loven legger opp til (antall representanter + 3).
Utvalget mener at det også bør settes et maksimumsantall. Det kan anføres at det må være opp til forslagsstillerne selv å vurdere hvor mange navn de vil føre opp, og at det er deres ansvar å sørge for at de nominerer nok kandidater til å kunne fylle de plasser i kommunestyret eller fylkestinget de vinner ved valget. Utvalget mener imidlertid at det vil være hensiktsmessig å sette et tak for det antall navn som kan stå på listene, for å hindre at listene blir unødig lange og uhåndterlige når stemmesedlene blir trykt. Etter utvalgets syn kan det være rimelig å sette et maksimum som tilsvarer antall representanter i kommunestyret eller fylkestinget.
Utvalget konkluderer etter dette med at lovens krav til minimumsantall kandidater ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg settes til fem. Det settes et maksimumskrav når det gjelder antall kandidater - tilsvarende antall representanter i kommunestyret eller fylkestinget. Ettersom utvalget foreslår at forhåndskumulerte kandidater ikke skal føres opp to ganger, men med uthevet skrift, jf. kapittel 4.2, vil man kun se på antall personer som er nominert, når en skal vurdere om lovens krav er oppfylt. Utvalget foreslår ingen endring for antall kandidatnavn til stortingsvalg.
11.2.3 Antall underskrifter på listeforslagene
Utvalget viser til at kravene om antall underskrifter på listeforslag som ikke settes frem av registrerte partiers lokalorganisasjoner, er blitt kritisert av enkelte for å være for strenge, når det gjelder fylkestingsvalg. Det anføres at det er svært vanskelig å skaffe 500 underskrifter for en liste. På den annen side er det - særlig fra de som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av valgene - blitt hevdet at kravet er for lavt. Det er ikke særlige problemer for en gruppe å skaffe 500 underskrifter fra stemmeberettigede når en kan forholde seg til hele fylket.
Utvalget viser til at kravene ved kommunestyrevalg (like mange underskrifter som det skal velges representanter) er kritisert for å være for lemfeldige. Denne kritikken er fremført av valgstyrer og valgmedarbeidere, særlig i de største kommunene. Kritikken går på at kravet er altfor lavt. Det er ingen problemer å skaffe det nødvendige antall underskrifter, selv om listeforslaget har minimal oppslutning blant velgerne. Arbeidet og kostnadene med listeforslaget fra valgmyndighetenes side er på ingen måte i samsvar med den velgeroppslutning listene oppnår. Ofte dreier det seg i slike tilfelle om lister som ikke stilles ut fra seriøse motiver. Man bør etter utvalgets mening gjøre noe for å sikre at de lister som opptrer ved valget har en viss tilslutning fra velgernes side.
Utvalget nevner to alternative forslag som er blitt lansert når det gjelder å stramme inn vilkårene for å kunne stille liste ved kommunestyrevalg:
Kravene til antall underskrifter bør heves betraktelig
Forslagsstillerne kan pålegges å innbetale et depositum når listeforslaget innleveres. Listeforslaget forkastes hvis dette depositumet ikke betales. Depositumet går tapt dersom listen ikke oppnår en viss tilslutning ved valget.
Utvalget gjør rede for regelverket i Danmark og Sverige. I Danmark opererer man med et minimumsantall som er 25 underskrifter ved kommunestyrevalg og 50 ved amtsrådvalg. Disse tallene kan oppjusteres av kommunestyret/amtsrådet etter nærmere kriterier. Maksimumsantallet for amtsrådet er for eksempel 150.
I Sverige knyttes kravet om et bestemt antall underskrifter til melding fra partier som ønsker å stille til valg. En slik melding må ved kommunestyrevalg være underskrevet av minst 50 personer med stemmerett i kommunen. Ved fylkestingsvalg (landstingsval) er kravet minst 100 personer med stemmerett i fylkeskommunen (länet).
De norske kravene til antall underskrifter på listeforslag er til dels strengere enn de tilsvarende danske og svenske, spesielt når det gjelder fylkestingsvalg. Utvalget mener like fullt at det er grunn til å stille ganske strenge krav til dem som vil stille lister ved valg. Det bør forventes at de kan dokumentere at de - når det gjelder registrerte partier - har en organisasjon i kommunen/fylkeskommunen dersom de ønsker å stille liste på forenklet måte. Andre grupper bør kunne vise til at deres listeforslag har støtte fra en viss andel av de stemmeberettigede.
Utvalget mener en bør holde fast ved dagens regler når det gjelder registrerte partier. Har disse etablert en lokalorganisasjon i kommunen eller fylket, bør det være tilstrekkelig at representanter for organisasjonen - fortrinnsvis leder og sekretær - skriver under på listeforslaget. Utvalget foreslår likevel at det i stedet for å kreve underskrifter fra leder og sekretær, bør kreves underskrift fra leder og minst ett styremedlem. Dette fordi mange lokalorganisasjoner - særlig på kommunenivå - har styre uten sekretær. Utvalget vil ikke gå nærmere inn på hva som kreves for at en skal anse at partiet har en lokalorganisasjon. Det bør være opp til partiene selv å bestemme hvordan de vil organisere seg. Spørsmålet omtales noe nærmere i punkt 11.2.4.
Utvalget har vurdert om antallet underskrifter ved fylkestingsvalg burde foreslås hevet til 1 000, men mener at dagens krav må anses strengt nok.
Når det gjelder kommunestyrevalg, er utvalget delt. Utvalgets flertall mener at tiden nå er inne for å foreslå en heving av antallet. Dagens tall synes urimelig lavt, særlig i de mest folkerike kommunene. Det bør forventes at de som stiller til valg kan vise til en bredere støtte enn et antall underskrifter som utgjør en forsvinnende liten andel av de stemmeberettigede. Flertallet mener at kravet bør knyttes til en viss prosentandel av de stemmeberettigede ved sist foregående valg. Prosentandelen bør være den samme for alle kommuner uansett innbyggertall. Det settes et minimumskrav i kommuner med et svært lavt antall stemmeberettigede, for ikke å gjøre det lettere å stille liste enn det som følger av dagens ordning. Antall underskrifter bør minimum tilsvare antall representanter i kommunestyret.
Når det gjelder tallfestingen, mener et flertall i utvalget at det som et utgangspunkt bør settes krav om underskrift fra 2 prosent av de stemmeberettigede. Kravene for å stille liste ved kommunestyrevalg må likevel ikke bli strengere enn det som gjelder ved fylkestingsvalg. Kravet til antall underskrifter kan derfor ikke i noe tilfelle settes høyere enn 500. Utvalgets flertall mener at dette kravet kan være for høyt i flere kommuner, selv om disse har et stort antall innbyggere. Det bør settes et maksimum som tilsvarer drøyt halvparten av det antall som kreves ved fylkestingsvalget. Det foreslås derfor at det settes et maksimum på 300 når det gjelder antall underskrifter ved kommunestyrevalg.
Et mindretall i utvalget går inn for at kravet til antall underskrifter på et listeforslag som ikke representerer et partis lokalorganisasjon, settes til 1 prosent av antall stemmeberettigede i kommunen ved siste kommunestyrevalg, maksimum 300, minimum et antall som tilsvarer antall kommunestyremedlemmer. Mindretallet anser det generelt som ønskelig at terskelen for å kunne delta i konkurransen om mandater ved lokalvalg ikke gjøres for høy. Et krav om 2 prosent representerer en sterkere innstramming i forhold til dagens ordning enn ønskelig. Det synes heller ikke rimelig at en i Norge skal ha mye strengere krav enn tilfellet er i Danmark og Sverige.
Ett utvalgsmedlem går inn for å opprettholde gjeldende rett.
11.2.4 Andre endringsforslag og temaer vedrørende listeforslagene som utvalget har drøftet
Spørsmål om kjønnskvotering på listeforslagene
Valglovutvalget fikk i sitt mandat i oppgave blant annet å drøfte spørsmålet om representativitet, for eksempel kjønnskvotering på listeforslagene. Dette spørsmålet er imidlertid i liten grad nevnt i innstillingen. Utvalget viser til undersøkelser og debatt om kvinnerepresentasjon og konkluderer med at forslag om å innføre lovregler om kjønnskvotering på listeforslagene hittil er blitt avvist under henvisning til den frie nominasjonsretten. Videre heter det at kjønnskvotering i representative forsamlinger er et radikalt forslag og vanskelig å gjennomføre, i motsetning til kjønnskvotering i partienes nominasjonsprosesser. Utvalget går i sitt forslag inn for å gi velgerne økt mulighet til å påvirke personvalget, særlig i forhold til dagens system ved stortingsvalg, men foreslår ikke lovregler om kjønnskvotering på listeforslagene ved noen valg.
Krav til en lokalorganisasjon m.m.
Gjeldende lov fastsetter ikke hva som kreves for at et parti skal anses å ha et lokallag eller en fylkesorganisasjon. Vi har heller ingen regler om hvilken dokumentasjon som kan kreves. Det fremgår imidlertid Ot.prp. nr. 14 (1990-91) om lov om endring i valgloven - at man mente at det ikke burde lovfestes hvilken dokumentasjon som skal kunne kreves, men at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Departementet anførte at det kunne være aktuelt å innhente ett eller flere av følgende:
stiftelsesprotokoll (når det gjelder ny organisasjon)
årsmøteprotokoll for valgåret (for en etablert organisasjon)
skriftlig erklæring fra overordnet organisasjonsledd innen partiet.
Hvis det oppstår tvil om hvem som har rett til å representere partiet lokalt, fastsetter valgloven at partiets hovedstyre skal konsulteres. Den samme regel er i praksis lagt til grunn når det har vært tvil om eksistensen til lokallag.
Valglovutvalget problematiserer ikke spørsmålet nærmere i sin innstilling. Utvalget sier at de ikke ønsker å gå nærmere inn på hva som bør kreves av dokumentasjon for at et parti kan sies å ha en lokalorganisasjon. Etter utvalgets mening må det være opp til partiene selv å bestemme hvordan de vil organisere seg.
Frister for listeforslagene
Når det gjelder fristene i tilknytning til listeforslagene, foreslår utvalget endringer. Valglovutvalget ønsker å forskyve fristen for å innlevere listeforslag for alle valg med en måned i forhold til dagens regler - fra 31. mars til 30. april. Bakgrunnen er at utvalget foreslår å forskyve starttidspunktet for forhåndsstemmegivningen med en måned. Fristen for innlevering og behandling av listeforslagene oppgis å ha nær sammenheng med forhåndsstemmeperioden. Når denne perioden forkortes med en måned, mener utvalget at også fristen for å innlevere listeforslag bør kunne forskyves tilsvarende. Når det gjelder fristen for å kalle tilbake et listeforslag, foreslår utvalget å forskyve denne fristen tilsvarende, slik at ny frist blir 20. mai.
Utvalget mener at det fortsatt bør være et krav at listeforslaget er innlevert innen fristen. Etter utvalgets mening bør imidlertid kravene til hva som skal regnes som rettmessig innlevering kunne tas ut av lovteksten, og inn i forskrift. Utvalget foreslår for øvrig ingen realitetsendring i reglenes innhold.
Når det gjelder hvilket tidspunkt valgmyndighetene må ha klar sin godkjenning av listeforslagene, foreslår utvalget også å forskyve denne fristen med en måned - til 1. juli.
Flertallsvalg
Oppstår det en situasjon i en kommune hvor det bare er én valgliste eller ingen, vil valget måtte gjennomføres som flertallsvalg. Det ene listeforslaget som eventuelt er godkjent, må settes ut av betraktning. Velgerne må i stedet sette opp et listeforslag over valgbare personer som de ønsker innvalgt. Utvalget foreslår ingen endringer i gjeldende rett. Det vises for øvrig til proposisjonens kapittel 17.2 som gir en samlet fremstilling av flertallsvalg til kommunestyre.
Oppføring av kandidatenes fødselsår på listeforslagene
Valglovutvalget foreslår å innføre et krav om at kandidatenes fødselsår skal oppføres på listeforslagene. Begrunnelsen er at dette vil bidra til å identifisere vedkommende, og det derved vil bli færre tilfelle hvor det er nødvendig å oppgi kandidatenes stilling og bostedsadresse.
Rett til å opplyse om kandidatenes tilhørighet på listeforslagene
Valglovutvalget ønsker også å gi forslagsstillerne adgang til å gi opplysninger på listeforslagene om de enkelte kandidaters tilhørighet. Dette vil etter utvalgets mening ha betydning på flere måter ved at det på fellesliste mellom flere partier eller fellesliste mellom et parti(er) og andre grupper kan stå hvilket parti eller gruppering kandidaten tilhører.
Utvalget foreslår også at forslagsstillerne skal få anledning til å markere at en kandidat stiller som kandidat for en bestemt gruppe, for eksempel som ungdomskandidat.
Forskriftshjemmel
Endelig foreslår utvalget at departementet får hjemmel (§ 33 i utkastet) til å kunne gi utfyllende bestemmelser om valglistenes innhold i forskrift. Etter utvalgets mening bør en slik forskrift inneholde regler om innlevering av listeforslag, hvem som kan imot disse, underskrifter på listeforslagene og hvordan kandidatene kan benevnes.
11.2.5 Behandling av listeforslagene. Trykking av stemmesedler
Utvalgets forslag til regler om valgmyndighetenes behandling av listeforslagene bygger i store trekk på gjeldende § 26 nr. 1 og 2 i valgloven. Det foreslås imidlertid en forenkling ved at en del detaljer i dagens lovtekst flyttes til forskrift. Utvalget mener at det må presiseres uttrykkelig i loven hvilke muligheter forslagsstillerne har når det gjelder å gjøre forandringer på listeforslaget, henholdsvis før og etter innleveringsfristen er utløpt. Utvalget foreslår en endring i reglene om ikke-valgbare kandidater og tidspunktet for når valgbarhetsvilkårene må være oppfylt: Dersom en kandidat til kommunestyrevalg eller fylkestingsvalg har en stilling som gjør at vedkommende er utelukket fra valg, bør det kreves dokumentasjon for at stillingen vil bli fratrådt innen organet trer i funksjon, i stedet for innen valgdagen, som er dagens ordning. På den måten bringes reglene på dette punktet i harmoni med bestemmelsene om valgbarhet, jf. utvalgets forslag til ny § 14 nr. 3 og ny § 15 nr. 3, som knytter valgbarheten til situasjonen når organet trer i funksjon.
Når det gjelder trykking av stemmesedler, foreslår utvalget regler som bygger på gjeldende valglov § 26 nr. 3 første ledd. Utvalget foreslår imidlertid også her at fristen for når de trykte stemmesedlene skal foreligge flyttes ca. en måned frem i forhold til dagens regler. Dette har sammenheng med utvalgets forslag om å flytte forhåndsstemmegivningen en måned nærmere valgdagen. På denne måten ønsker utvalget å legge til rette for at de trykte stemmesedlene er klare til åpningsdagen for forhåndsstemmegivningen den 10. august. Utvalget foreslår ellers å forenkle lovens krav til trykte stemmesedler, uten at dette innebærer noen realitetsendring. Utvalget foreslår at nærmere detaljer om utformingen av stemmesedler heller reguleres ved forskrift.
Forskriftshjemmel
Utvalget foreslår i § 36 nr. 1 at departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om behandlingen av valglistene; dvs. regler for valgmyndighetenes underretning til kandidatene, forholdet når samme forslagsstiller eller kandidat står på flere listeforslag ved samme valg, den tillitsvalgtes oppgaver, samt offentliggjøring av godkjente valglister. Muligheten til å regulere disse forholdene ved forskrift er nytt i forhold til dagens valglov. Innholdet i reglene er i det vesentlige i samsvar med gjeldende regler i valgloven § 26. Utvalget foreslår i § 36 nr. 2 at departementet kan gi nærmere bestemmelser om trykking av stemmesedler. Punkt 2 bygger på § 26 nr. 3 annet og tredje ledd i gjeldende valglov. Utvalget har også laget utkast til forskrift om stemmesedler, som i det vesentlige bygger på gjeldende forskrift (stemmeseddelforskriften).
11.3 Høringsinstansene
Antall kandidatnavn
Et stort flertall av høringsinstansene som uttaler seg om utvalgets forslag, er uenig i å redusere antall kandidatnavn til 5 på valglistene ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.
De som er negative til forslaget har forskjellige alternative forslag, noen foreslår 1/2 eller 2/3 av de representanter som skal velges. Særlig knytter det seg bekymring til at antallet er for lavt med tanke på at også vararepresentanter skal velges. Mange av høringsinstansene har erfart at det er behov for et visst antall representanter ut fra at man også skal besette vararepresentantplasser. Dette kan bli vanskelig særlig dersom det skulle vise seg at partiene vinner flere mandater enn de hadde regnet med i utgangspunktet. Et minimum på 5 kandidater anføres å være noe lavt, spesielt sett i forhold til kommuner hvor medlemstallet i kommunestyret er en del over minstekravet i kommuneloven. Andre er redd for at det skal bli for lave sperrer mot å stille liste. Selje kommuneskriver:
«Å sette minstekravet til tal namn som skal til for å få godkjent eit listeforslag så lågt som 5 kan føre til at ein får ei «oppblomstring» av lister som anten representerer ei enkelt bygd (bygdelister) eller eit enkelt formål. Vi er ikkje sikre på at slike «særparti» er tenleg for utviklinga i kommunane. Igjen må vi peike på omsynet til den heilskaptenking som kommunestyret må legge vekt, i alle høve i økonomiske saker. Vi vil difor tilrå at minstekravet til tal namn som skal til for å få godkjend eit listeforslag i staden for 5 vert sett til 2/3 av dei representantar som skal veljast.»
Andre slutter seg til utvalgets begrunnelse for å redusere antallet. Hamar kommunes høringsuttalelse er i så måte dekkende:
«Reduksjon av antall listekandidater, sikrer i større grad enn i dag motiverte kandidater. I tillegg styrkes partienes innflytelse på hvem som skal representere et parti/en liste i kommunestyret. Dette styrker etter Hamar kommunes oppfatning demokratiet, ved at mindre partier lettere kan stille liste, samtidig som man unngår at kandidater som har sagt seg villig til å stille som «listefyll» velges inn i kommunestyret. Denne endringen er særlig viktig da muligheten til å influere på personvalget er stor, både etter dagens regelverk, hvor små partier ofte må kumulere samtlige av sine kandidater, og i henhold til Valglovutvalgets innstilling, hvor adgangen til å forhåndskumulere blir begrenset, samtidig som «verdien» av kumuleringen reduseres.»
Flere høringsinstanser foreslår at det må være opp til de politiske partiene selv hvor mange kandidatnavn de ønsker å sette opp. Etter deres oppfatning bør lovgiver bare regulere hvilke «formelle» krav som skal stilles til utformingen av listen.
Antall underskrifter på listeforslagene
Det er bare et mindretall av høringsinstansene som har uttalt seg spesifikt om utvalgets forslag på dette punkt. De fleste høringsinstanser som har uttalt seg, er negative til at antall underskrifter på listeforslag ved kommunestyrevalg heves til 2 prosent av antall stemmeberettigede i kommunen ved siste foregående valg. By- og bygdelisteorganisasjonen uttrykker sterk motstand. Organisasjonen mener at det av hensyn til lokaldemokratiet er viktig å opprettholde dagens ordning. Også Fylkesmannen i Opplandmener at prosenttallet på 2 er for høyt. Stavanger kommune står som representant for de av høringsinstansene som ønsker å høyne kravene mer enn det Valglovutvalget legger opp til og foreslår i stedet å stille krav om 1 000 underskrifter.
Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal undertegne på et listeforslag fremsatt av et registrert partis lokalavdeling, foreslår Sør-Trøndelag fylkeskommune, for det tilfellet at lokalavdelingen ikke har leder (men «flat struktur»), at et flertall av styrets medlemmer da bør kunne skrive under på listeforslaget.
Kjønnskvotering på listeforslagene
Flere høringsinstanser, blant andre Kommunenes Sentralforbund etterlyser utvalgets egne vurderinger av spørsmålet om kjønnskvotering på listeforslagene, herunder grunnlaget for å velge forskjellige løsninger i valgloven og i kommunelovens regler om valg av nemnder etc. Departementet bes om å kommentere dette spørsmålet i lovproposisjonen. Likestillingssenteretforeslår kvoter både for kvinner og menn som ett av flere alternativer for å sikre en jevn kjønnsbalanse og motvirke en udemokratisk velgerinnflytelse.
Frister for listeforslagene
De av høringsinstansene som har uttalt seg om utvalgets forslag er skeptiske til en forskyvning av fristene for innlevering av listeforslag. Flertallet anfører at de vil få for knapp tid, fordi tidspunktet for trykkeperioden og avviklingen av sommerferie vil bli sammenfallende. De ønsker seg derfor ingen forandring av dagens frister.
Nordland fylkeskommune skriver følgende:
«Fylkestinget vil peke på at en slik utsettelse når det gjelder innleveringsfristen er unødvendig og vil gjøre fylkesvalgstyrets arbeid svært vanskelig, samtidig som utsettelsen vil gi store ekstrautgifter. Utsettelsen er unødvendig for de tradisjonelle partiene fordi nominasjonsmøtene oftest avvikles samtidig med årsmøtene eller på et tidligere tidspunkt. Utsettelsen vil føre til at alt arbeidet knyttet til valglistene blir en måned forsinket. Resultatet blir at endelig godkjenning av listeforslagene ikke kan skje før i månedsskiftet juni/juli og trykking av listene må da skje i fellesferien. Det er helt sikkert mulig å få trykkeriene til å utsette ferieavviklingen, men dette blir dyrt. Dagens innleveringsfrister bør derfor beholdes.»
Hordaland fylkeskommune viser til de problemene som vil oppstå i forbindelse med trykking av lister når forhåndsstemmegivningen starter 10. august og konkluderer slik:
«Fylkesrådmannen meiner at ein bør halda på dei fristane ein har i dagens vallov med omsyn til innlevering og godkjenning. Eventuelt kan ein forskyva fristane men då bør det ikkje vera krav om at røystesetlane skal vera ferdig trykte til førehandsrøystinga 10. august.»
Oppføring av kandidatenes fødselsår på listeforslagene
Ungdommens Demokratiforum er en av flere høringsinstanser som er positive til forslaget og mener at dette kan være et tiltak for å øke valgdeltakelsen blant ungdom.
Rett til å opplyse på listeforslagene om de enkelte kandidaters tilhørighet
Flere høringsinstanser er positive til at det på fellesliste mellom flere partier eller fellesliste mellom et parti(er) og andre grupper, kan stå hvilket parti eller gruppering kandidaten tilhører og at forslagsstillerne skal få anledning til å markere at en kandidat stiller som kandidat for en bestemt gruppe, for eksempel som ungdomskandidat.
Underskrift på listeforslag fra registrert parti
Det er ingen av høringsinstansene som er uenig i utvalgets forslag om å la leder og minst ett styremedlem underskrive på listeforslag fremsatt av et registrert partis lokalavdeling. Men Sør-Trøndelag fylkeskommuneforeslår i stedet at et flertall av styremedlemmene kan undertegne på listeforslaget når styret ikke har en leder, men en såkalt «flat modell».
Forskriftshjemmel
Mange høringsinstanser har uttalt seg generelt om viktigheten av å forenkle valgloven og er enig med utvalget i å regulere mest mulig vedrørende de praktiske rutiner i forskrift.
11.4 Departementets merknader og forslag
Innledning
Utvalgets forslag til nye lovbestemmelser bygger på gjeldende §§ 25 og 26 i valgloven. Når det gjelder kommunestyrevalg og fylkestingsvalg, foreslår imidlertid utvalget større endringer når det gjelder listeforslagene med hensyn til antall kandidatnavn, forhåndskumulering (bare ved kommunestyrevalg) og antall underskrifter. For så vidt gjelder partienes adgang til å forhåndskumulere, er dette spørsmålet behandlet i kapittel 4.2 om personvalgordningen.
Antall kandidatnavn
Når det gjelder utvalgets forslag om å redusere minstekravet til antall kandidatnavn på valglistene, er departementet enig i målsettingen, men noe mer usikker når det gjelder hvilket antall kandidatnavn som bør lovfestes. Vi forstår flertallet av høringsinstansenes bekymring for at en minimumsgrense på fem kan være for lite av hensyn til behovet for å ha et tilstrekkelig antall vararepresentanter hvis faste medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall. Det kan riktignok sies at dette er et forhold som det enkelte parti eller gruppering må ta høyde for. Departementet finner likevel at det bør legges vekt på den massive motstand som fremkommer hos de høringsinstanser som i praksis vil merke problemene ved at et parti eller en gruppering har for få vararepresentanter.
Departementet mener at minstekravet i stedet bør settes til sju. Dette må være et akseptabelt minstekrav, som likevel vil bety en stor forbedring for de minste partiene og grupperingene som ønsker å stille liste. Disse kan sette opp et mer realistisk forslag til valgliste med seriøse kandidater som stiller opp fordi de ønsker å bli medlem av et kommunestyret eller fylkestinget. Partiene må selv ta ansvar for å stille lister med et tilstrekkelig antall kandidatnavn utover dette minstekravet. En reduksjon av antall kandidatnavn er et «håndslag» til de minste partiene og grupperingene, ikke noe pålegg om at de ikke kan stille opp flere kandidatnavn hvis de anser det for ønskelig. Hensynet til et enkelt og oversiktlig regelverk, uavhengig av antall innbyggere eller stemmeberettigede, tilsier etter departementets mening et fast minimumsantall.
Valglovutvalget har funnet det hensiktsmessig å ha et tak for det antall kandidatnavn som kan stå på listene - tilsvarende antall representanter i kommunestyret eller fylkestinget - for å hindre at listene blir unødig lange og uhåndterlige ved trykking av stemmesedlene. Departementet er i tvil om det er nødvendig å lovfeste et slikt maksimumstall, men siden flere høringsinstanser ønsker å ha et slikt tak, går vi inn for å lovfeste et maksimumsantall.
Departementet mener at utvalgets forslag om et maksimumskrav når det gjelder antall kandidater som tilsvarer antall representanter som skal velges til kommunestyret eller fylkestinget, kan føre til at et parti eller en gruppering får for få vararepresentanter. For ikke å komme i en slik situasjon finner departementet at man bør bruke samme ordning som ved stortingsvalg, slik at listeforslaget kan ha inntil seks andre forskjellige navn utover det antall representanter som er i kommunestyret eller fylkestinget. En annen fordel er at regelen blir lik ved alle valg.
Antall underskrifter på listeforslagene
Det er et mindretall av høringsinstansene som er negative til forslaget om å skjerpe kravene for å stille listeforslag ved kommunestyrevalg for uregistrerte partiers eller andre grupperingers vedkommende. Flertallet ønsker å gjøre det noe vanskeligere å stille lister av hensyn til valgstyrenes arbeid med behandlingene av listeforslagene og de kostnader som er forbundet med dette. Det vises til at det bør være et krav om et høyere antall underskrifter ved kommunestyrevalg for å sikre at listeforslaget har en viss tilslutning blant velgerne. Departementet er enig i at de erfaringer man har med dagens regelverk tilsier at det bør stilles strengere krav til antall underskrifter. Det kan stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig at ethvert listeforslag undergis den samme omstendelige behandling uten hensyn til seriøsitet og/eller tilslutning i velgermassen. Etter departementets mening er utvalgets forslag balansert i forhold til at de som virkelig vil fremme et listeforslag fortsatt vil kunne gjøre dette uten uforholdsmessige anstrengelser. Et krav om støtte fra 2 prosent av de stemmeberettigede i kommunen ved siste valg, kombinert med et maksimumskrav på 300, kan ikke sies å være en høy terskel for å fremme et listeforslag. Departementet er enig med utvalgets flertall som vil innføre et minimumskrav tilsvarende antall kommunestyrerepresentanter. Departementet deler også flertallets oppfatning av at det er viktig å ha et maksimumskrav når det gjelder antall underskrifter. Et krav om maksimum 300 underskrifter synes akseptabelt sett i relasjon til at antallet underskrifter ved fylkestingsvalg er satt til 500.
Når det gjelder hvem som kan underskrive på listeforslaget fra registrerte partier, foreslår utvalget at det i stedet for underskrifter fra leder og sekretær i et partis lokalorganisasjon, bør kreves underskrift fra leder og minst ett styremedlem. Departementet er enig i at denne regelen bør endres for å tilpasse seg dagens styremodeller. Sør-Trøndelag fylkeskommune foreslår å la et flertall av styremedlemmene undertegne på et listeforslag når et styre ikke har en leder. Departementet er enig i at det kan være behov for å la styremedlemmer undertegne i slike tilfeller, men mener at det er tilstrekkelig at to styremedlemmer underskriver på listeforslaget. Allerede dagens lov (jf. § 25 nr. 1 bokstav d annet ledd) har en slik regel for det tilfellet at leder og/eller sekretær ikke har stemmerett i det fylket eller den kommunen listeforslaget gjelder. Departementet vil derfor foreslå å endre paragrafen slik at det er tilstrekkelig at to medlemmer av styret undertegner på listeforslaget.
Vilkår for å stille listeforslag på «forenklet måte»
Departementet viser til drøftelsene under kapittel 7.1, som gjelder spørsmålet om rettsvirkningen av at et politisk parti blir registrert. En viktig side av registreringen er at partiene får en rett til å stille listeforslag til fylkestingsvalg og stortingsvalg uten å måtte fremlegge 500 underskrifter, og ved kommunestyrevalg like mange underskrifter som det skal velges representanter til kommunestyret, jf. valgloven § 25. Departementet foreslår at det ikke lenger skal være noen automatisk sammenheng mellom det forhold at et politisk parti er registrert og retten til å stille listeforslag på «forenklet måte». Departementet foreslår derfor at et registrert politisk parti må ha fått minst 500 stemmer i ett fylke, eller minst 5 000 stemmer på landsbasis ved stortingsvalget, for at partiet skal få rett til å stille listeforslag ved neste valg uten å samle inn det lovbestemte antall underskrifter som gjelder for uregistrerte partier og andre grupperinger. Den foreslåtte lovendringen betyr at valgstyrene og fylkesvalgstyrene vil få en oversikt fra departementet eller registreringsmyndigheten over hvilke registrerte politiske partier som oppfyller dette kravet. Et parti som er «nyregistrert» vil imidlertid etter lovforslaget, første gang det stiller til valg, få stille liste på «forenklet måte».
Kjønnskvotering på listeforslagene
Både kommuneloven og likestillingsloven stiller strenge krav til kjønnsmessig representasjon i utvalg, råd og nemnder. Mange kommuner ønsker gjennomgående representasjon, men kommunelovens bestemmelser om kjønnsrepresentasjon gjør at partigruppene ofte må hente medlemmer utenom kommunestyret og fylkestinget.
Departementet finner ikke at det er riktig å innføre lovregler om kjønnskvotering på listeforslagene. Valglovutvalget har ikke fremmet et slikt forslag og det er svært få av høringsinstansene som har kommentert det som er skrevet i innstillingen om dette. Kjønnsmessig representasjon på listeforslagene ivaretas i dag av de største partiene uten lovregler, sammen med en rekke andre hensyn når det gjelder sosial representasjon (yrke, utdanning, alder osv.). Partienes frie nominasjonsrett og velgernes innflytelse bør etter departementets mening styrkes, ikke svekkes.
Krav til en lokalorganisasjon m.m.
Departementet er enig i at loven ikke bør legge opp til å regulere partienes «indre liv» i større utstrekning enn nødvendig. Det bør derfor ikke legges opp til bestemte dokumentasjonskrav eller skjønnsmessige vurderinger fra valgmyndighetenes side. Når det gjelder spørsmålet om hvem som har rett til å opptre som hovedstyre, vises det til drøftelsen av partiregistreringsordningen i kapittel 7.1. Vi antar at en forutsetning om at det er opp til partienes registrerte hovedstyre å bekrefte/avkrefte eksistensen av lokallag, i tilstrekkelig grad vil ivareta hensynet til mulighet for ryddige og effektive rutiner for valgmyndighetene.
Frist for innlevering av listeforslag
Forslaget om å endre starttidspunktet for forhåndsstemmegivningen med en måned har ført til at utvalget foreslår en tilsvarende fristforskyvning i de øvrige tidspunktene for innlevering, tilbakekalling og endelig godkjenning av listeforslagene. En slik fristforskyvning kan i utgangspunktet synes logisk. Imidlertid medfører ikke forskyvningen i tidspunkt for start av forhåndsstemmegivningen at fellesferien forskyves tilsvarende. Departementet finner derfor at det bør legges stor vekt på den negative tilbakemelding fra dem som blir sittende med ansvaret for trykkingen av stemmesedler. Vi kan heller ikke se at det er noen nødvendig sammenheng i forslaget om å forskyve fristene av hensyn til forhåndsstemmegivningen. Tvert imot vil valgstyrene, ved å opprettholde fristene, få bedre tid enn de i dag har, og således større muligheter til å gjennomføre valget på en forsvarlig måte. Departementet foreslår derfor ingen endringer i dagens frister for innlevering, tilbakekalling, endelig godkjenning og kunngjøring av listeforslag.
Utvalget mener at det fortsatt bør være et krav om at listeforslaget er levert innen fristen. Departementet er enig i dette. Når det gjelder forslaget om at kravene til hva som skal regnes som rettmessig innlevering skal tas ut av lovteksten, og inntas i forskrift, er departementet også enig i dette.
Oppføring av kandidatens fødselsår på listeforslagene
Departementet finner, i tillegg til de momenter utvalget anfører, at det særlig for ungdomsvelgere kan være av interesse å vite alderen til listekandidatene. På den måten kan disse velgerne lettere ta i bruk den retten de har til å rette på stemmeseddelen hvis de ønsker å få innvalgt flere ungdomskandidater.
Rett til å opplyse om kandidatens tilhørighet
Departementet mener at det er positivt at det på felleslister gis adgang til å opplyse om en kandidats tilhørighet, og departementet mener dette vil bidra til at velgerne får best mulig kjennskap til listekandidatene når de skal avgi sin stemme.
Departementet synes imidlertid ikke at det skal være nødvendig å markere at en person stiller som ungdomskandidat. Utvalgets forslag om at kandidatenes fødselsår skal påføres listeforslaget og deres forslag om at forslagsstillerne skal få adgang til å opplyse om de enkelte kandidaters tilhørighet, vil etter vår oppfatning være tilstrekkelig opplysninger om listekandidatene for at velgerne kan avgi sin stemme.
Forskriftshjemmel
Departementet mener at dagens lovbestemmelser er overdrevent detaljerte, og lite fleksible i forhold til den generelle samfunnsutviklingen. Departementet slutter seg derfor til at det gis en forskriftshjemmel. Bestemmelser om det materielle innholdet i listeforslagene må fremgå av loven. Nærmere bestemmelser om rent praktiske rutiner bør imidlertid tas inn i forskrift.
Overskrift på listeforslag - forveksling
Valglovutvalget foreslår nesten identiske regler i forhold til dagens regelverk når det gjelder overskrift på listeforslag: Listeforslaget skal ha en overskrift som viser hvilket parti eller hvilken gruppe forslaget går ut fra, og som ikke kan lede til forveksling i samme kommune eller fylke. Presiseringen av at overskriften ikke må være slik at det kan skje forveksling innenfor den enkelte kommune eller fylke er ny og i tråd med den tolkningen departementet har gjort når det gjelder forvekslingsfare.
Utvalget går inn for at registrerte partiers hovedorganisasjoner eller fylkesorganisasjoner skal ha rett til å klage når partiet ikke har lokalorganisasjon i kommunen, og klagen gjelder godkjenning av valglister ved kommunestyrevalg, og partiet mener dets rettigheter etter valgloven er krenket. Dette forslaget bygger på en forutsetning om at partiet kan påberope seg forvekslingsfare, selv om partiet ikke stiller liste i den aktuelle kretsen.
Det bør etter departementets syn være et vilkår at listeoverskriften ikke kan lede til forveksling med registrerte politiske partinavn. Departementet foreslår således at det lovfestes at et registrert parti har enerett til å bruke navnet sitt på listeforslag i forbindelse med valg. For at det skal være helt klart at enerett til partinavn alltid vil ha forrang, ønsker departementet å presisere i loven at et listeforslag som ikke er satt frem av et registrert politisk parti, ikke kan ha en overskrift som kan lede til forveksling med et registrert politisk parti, uavhengig av om partiet stiller liste i kretsen eller ikke.
Valgstyret eller fylkesvalgstyret kan for øvrig, som før, ikke godkjenne listeforslag med overskrifter som kan forveksles med hverandre. Hvis ikke en eventuell navnestrid blir løst ved forhandlinger, vil den som leverte sitt listeforslag først, vinne.
Klage
Departementet foreslår en særlig bestemmelse om klage over vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag. Formålet er å kunne rette opp eventuelle feil før valget for å forebygge eventuell ugyldighet. Det synes naturlig å ha en slik bestemmelse i kapitlet som gjelder behandlingen av listeforslag. Departementet foreslår også en ny regel om at registrerte politiske partier har rett til å klage over godkjenning av overskrift på et listeforslag, hvis partiet ikke har medlemmer i valgdistriktet som har benyttet seg av klageadgangen. Klagefristen er på sju dager etter offentliggjørelsen av listeforslaget. Departementet er klageinstans og vedtaket kan ikke bringes inn for domstolene. Se nærmere omtale av forslaget i kapittel 16 om kontroll og klage, særlig 16.4.3 og 16.4.4.
Nærmere om begrepet «underskrift»
I gjeldende rett og i utvalgets lovforslag står begrepet «underskrift» sentralt. Hva som ligger i begrepet underskrift er blitt aktualisert gjennom Nærings- og handelsdepartementets «e-Regelprosjekt», hvor målet med prosjektet har vært å fjerne de rettslige hindringene for elektronisk kommunikasjon. Prosjektet har resultert i Ot.prp. nr. 108 (2000-2001) om lov om endringer i diverse lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon. Lovproposisjonen ble ikke behandlet av det forrige Stortinget og er derfor fremsatt på ny, med visse lovtekniske justeringer, jf. Ot.prp. nr. 9 (2001-2002). Utgangspunktet har vært at regelverk ikke skal kreve skriftlighet (skrift på papir) med mindre det foreligger spesielle behov. Kommunikasjon via elektronisk medium skal likestilles med papirmediet.
Valglovutvalget har ikke i sin innstilling drøftet hva som ligger i kravet om underskrift, men i utvalgets forslag til forskrift om underskrifter på listeforslag (§ 4), heter det at forslagsstillerne må underskrive på listeforslagene enten egenhendig eller ved elektronisk signatur.
Departementet mener at det er nødvendig å sondre mellom typer av underskrifter og hvilke hensyn som søkes ivaretatt ved utformingen av reglene. Etter vår oppfatning er innsamling av underskrifter til støtte for et listeforslag ikke å anse som kommunikasjon i ordets vanlige forstand. Det dreier seg her om en ensidig dokumentasjon for å oppfylle valglovens regler om et visst antall underskrifter for å stille listeforslag fra et parti som ikke er registrert. Gjeldende bestemmelser i valgloven er basert på at underskriftene skal samles på papir. Elektronisk innsamling vil etter departementets syn være en endring i premissene som gjør at antall underskrifter må vurderes på nytt. Når det derimot gjelder kravet om at et listeforslag fra et registrert partis lokalavdeling skal være undertegnet av (etter utvalgets forslag; en leder og et styremedlem), etter departementets forslag; to styremedlemmer, kan departementet ikke se noen grunn til ikke å åpne for elektronisk underskrift.
Valgstyrets behandling av listeforslagene
Departementet er ikke enig med utvalget i at det kan være en fordel at det presiseres i lovteksten hvilke endringer forslagsstillerne kan gjøre på listeforslaget før og etter at fristen for innlevering er utløpt. Etter vår oppfatning er dette utfyllende bestemmelser som hører hjemme i en forskrift. Departementet stiller seg derimot positiv til utvalgets forslag om at det bør fremgå av bestemmelsene om listeforslag at en kandidats valgbarhet er avhengig av hvorvidt stillingen innehas når organet trer i funksjon. Forslaget er en presisering av gjeldende rett og er i samsvar med valgbarhetsreglene i utvalgets forslag.
Departementet er også positiv til utvalgets forslag om at departementet kan gi utfyllende bestemmelser om behandlingen av listeforslagene i forskrift. Det er en fordel at lovbestemmelsene ikke blir mer detaljerte enn det som er nødvendig for å sikre at listeforslagsstillernes grunnleggende rettigheter ivaretas.
Utforming og trykking av stemmesedler
Departementet foreslår som omtalt tidligere, ingen endringer i dagens frister for innlevering, tilbakekalling og godkjenning av listeforslag. Valgstyrene får dermed - på grunn av at forhåndsstemmegivningen er utsatt til 10. august - en lengre trykkeperiode enn de har i dag. Valgstyrene og fylkesvalgstyrene må som før sørge for at stemmesedlene er klare i god tid før forhåndsstemmegivningen begynner.
Når det gjelder den nærmere utforming av stemmesedlene som valgstyrene har ansvaret for å produsere, er departementet enig med utvalget i at dette fortsatt bør reguleres i forskrift. Utvalget har lagt frem et utkast til forskrift om utførelse, trykking og utsending av stemmesedler som i det vesentlige bygger på gjeldende stemmeseddelforskrift.
Valgstyrene og fylkesvalgstyrene vil fortsatt ha en plikt til å trykke stemmesedler for alle godkjente valglister ved valg og sørge for et tilstrekkelig antall blanke stemmesedler. Stemmesedlene ved stortingsvalg og kommunestyrevalg skal være av hvitt papir, og ved fylkestingsvalg av blått papir. Forhåndskumulerte kandidater skal trykkes med uthevet skrift. Det skal trykkes en kolonne med ruter på venstre side av kandidatenes navn. Kolonnen skal ha overskriften «Kum». Videre skal det på stemmesedlene trykkes en veiledning til velgerne for hvordan de kan endre på stemmesedlene ved hvert valg. Ved å sette et merke i ruten ved siden av navnet til kandidaten, får vedkommende en personstemme. Velgerne kan gi personstemmer til så mange kandidater de vil. Stemmeseddelen må endres som forklart, andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret. Departementet går også (i motsetning til utvalget) inn for at velgerne skal få adgang til å føre opp slengere ved kommunestyrevalg, og vil derfor foreslå at stemmesedlene får et eget felt til dette (som i dag).
Oppsummering
Departementet foreslår at minimumskravet til antall kandidatnavn ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg settes til sju. Departementet foreslår at det settes et maksimumskrav når de gjelder antall representanter ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg tilsvarende antall representanter i kommunestyret/fylkestinget, med et tillegg på inntil 6 kandidatnavn.
Kravet til antall underskrifter på listeforslag som ikke utgår fra registrert politisk partis lokalorganisasjon, settes til 2 prosent av antall stemmeberettigede i kommunen ved siste foregående kommunestyrevalg, dog slik at minimumsantallet underskrifter skal være lik antall kommunestyrerepresentanter og maksimumsantallet underskrifter ikke skal overstige 300. Departementet foreslår videre at et registrert politisk parti må ha fått minst 500 stemmer i et fylke, eller minst 5 000 stemmer på landsbasis, ved stortingsvalget, for at partiet skal få rett til å stille listeforslag ved neste valg uten å samle inn det lovbestemte antall underskrifter som gjelder for uregistrerte partier og andre grupperinger.
Departementet foreslår ingen endring i fristene når det gjelder listeforslag, slik at innleveringsfristen for listeforslag er 31. mars, erklæring om tilbakekalling er 20. april og fristen for å godkjenne listeforslaget er 1. juni. Fristen for når de trykte stemmesedlene skal være ferdige foreslås forskjøvet, slik at disse er ferdigtrykt i god tid før forhåndsstemmegivningen starter den 10. august.
Departementet foreslår videre at kandidatenes fødselsår skal stå på listeforslagene, og forslagsstillerne får adgang til å gi opplysninger på listeforslaget om de enkelte kandidaters tilhørighet. Forslagsstillerne får i tillegg adgang til å føre opp kandidatenes stilling og/eller bostedsadresse, også når det ikke foreligger fare for forveksling. Dagens bestemmelse om at sekretæren for et registrert partis fylkesorganisasjon skal skrive under på listeforslaget sammen med lederen foreslås opphevet, og erstattet med et krav om underskrift fra to styremedlemmer.
Departementet er enig med utvalget i at det bør presiseres i bestemmelsene om listeforslag at valgbarheten er avhengig av hvorvidt stillingen innehas når organet trer i funksjon. En kandidat som ikke er valgbar på grunn av sin stilling strykes av listeforslaget, med mindre det dokumenteres at stillingen er fratrådt når kommunestyret/fylkestinget trer i funksjon. Dette forslaget er en presisering av gjeldende rett, og er også omtalt i kapittel 10.2.
Departementet foreslår også å ha en særlig bestemmelse om klage over vedtak om å godkjenne eller forkaste listeforslag.
Forslag til bestemmelser om listeforslag finnes i lovutkastet kapittel 6. Forslag til bestemmelser om trykking av stemmesedler og velgernes adgang til å rette på listene er tatt inn i lovutkastet kapittel 7.