Kapittel 1 Lovens formål og virkeområde

§ 1-1 Lovens formål

Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

Til § 1-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 1.4

• Gjeldende valglov:

• NOU-forslaget: § 1

Bestemmelsen er ny, men bygger innholdsmessig på ulovfestede prinsipper som også hittil har vært retningsgivende for utforming av bestemmelser om valg. Den nye bestemmelsen fastsetter de overordnede prinsipper den nye valgloven bygger på ved utforming av regler for valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

§ 1-2 Lovens virkeområde

(1) Denne loven gjelder ved

1. valg av representanter til Stortinget,

2. valg av representanter til fylkesting og

3. valg av representanter til kommunestyrer.

(2) Det fremgår av det enkelte kapittel eller den enkelte bestemmelse hvilket virkeområde reglene har.

Til § 1-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 1.4

• Gjeldende valglov: § 1

• NOU-forslaget: § 2

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende valglov.

Kapittel 2 Stemmerett og manntall

§ 2-1 Stemmerett ved stortingsvalg

(1) Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:

1. vedkommende vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret,

2. vedkommende har ikke mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53 og

3. vedkommende er, eller har noen gang vært, folkeregisterført som bosatt i Norge.

(2) Ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand har stemmerett uavhengig av vilkåret i bokstav c.

(3) For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i en kommune på valgdagen.

Til § 2-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 9.1

• Gjeldende valglov: § 3

• NOU-forslaget: § 3, § 5 nr. 1

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett.

§ 2-2 Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

(1) Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg har de som har stemmerett ved stortingsvalg etter § 2-1.

(2) I tillegg har personer som ikke er norske statsborgere, men som for øvrig fyller vilkårene i § 2-1, stemmerett dersom de

1. har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen, eller

2. er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.

(3) For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i en kommune på valgdagen.

Til § 2-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 9.1

• Gjeldende valglov: § 3

• NOU-forslaget: § 4, § 5 nr. 1

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett. Imidlertid er fristen for når nordiske statsborgere senest må ha blitt registrert som bosatt i landet forskjøvet fra 31. mars til 30. juni, jf. forslag til § 2-4 første ledd.

§ 2-3 Valgstyrets ansvar for å føre manntall

(1) Valgstyret er ansvarlig for at det blir ført et manntall over alle personer med stemmerett i kommunen.

(2) Valgstyret fører et felles manntall for fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

Til § 2-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 9.2

• Gjeldende valglov: § 4

• NOU-forslaget: § 5, § 6

Bestemmelsene viderefører gjeldende rett.

§ 2-4 I hvilke kommuner velgerne skal manntallsføres

(1) Stemmeberettigede som er registrert med bostedsadresse i Norge, skal føres inn i manntallet i den kommunen der de var folkeregisterført som bosatt den 30. juni i valgåret.

(2) Stemmeberettigede på Svalbard og Jan Mayen skal manntallsføres i den kommunen der de sist var folkeregisterført som bosatt.

(3) Stemmeberettigede som er bosatt utenfor Norge, skal føres inn i manntallet i den kommunen der de sist var folkeregisterført som bosatt. Utenlandsboende som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge noen gang i løpet av de 10 siste år før valgdagen, må likevel søke valgstyret om å bli innført i manntallet. Søknaden må inneholde forsikring om at vedkommende fortsatt er norsk statsborger.

(4) Utenlandsboende som er ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand, skal manntallsføres i den kommunen der de sist var registrert som bosatt. Manntallsføringen skjer uavhengig av utenlandsoppholdets lengde. Dersom de ikke noen gang har vært folkeregisterført som bosatt i Norge, skal de manntallsføres i Oslo kommune.

Til § 2-4

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 9.2

• Gjeldende valglov: § 5

• NOU-forslaget: § 6, § 7

Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende rett. Datoen for bostedsregistrering som avgjør i hvilken kommune man manntallsføres, er forskjøvet fra 31. mars til 30. juni. Det er ikke lenger noen frist for når søknad om innføring må være kommet frem. Det anses ikke å være behov for dette, så lenge manntallet skal kunne oppdateres helt frem til valgdagen. Det vises til merknadene til § 2-7.

Enkelte av reglene i dagens § 5 som fastsetter rutiner for manntallsføring i særlige tilfeller, anses overflødige. De er derfor ikke tatt inn i den nye loven. Slike bestemmelser vil tas inn i forskrift.

§ 2-5 Folkeregistermyndighetens ansvar

Folkeregistermyndigheten skal på hensiktsmessig måte stille til disposisjon for valgmyndighetene opplysninger om hvem som skal innføres i manntallet i kommunen.

Til § 2-5

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 9.2

• Gjeldende valglov: § 5

• NOU-forslaget: § 6 nr. 1

Departementet mener det er naturlig at folkeregistermyndigheten gjøres ansvarlig direkte i loven for at nødvendige opplysninger om hvem som skal manntallsføres, stilles til disposisjon for kommunen. Gjeldende rett er skrevet ut fra en forutsetning om at folkeregisterkontorene skriver manntallet ut på papir. Med tanke på den raske teknologiske utviklingen, bør det ikke fastsettes i loven hvilken teknikk som skal benyttes ved tilrettelegging av opplysningene. Folkeregistermyndigheten er ansvarlig for å stille opplysningene til disposisjon, ikke å produsere manntall for kommunene.

§ 2-6 Utlegging av manntallet til offentlig ettersyn

(1) Valgstyret skal legge manntallet ut til offentlig ettersyn så snart det lar seg gjøre. Manntallet skal ligge ute til og med valgdagen.

(2) Valgstyret kunngjør tid og sted for utleggingen og opplyser også om adgangen til og fremgangsmåten for å kreve feil rettet.

Til § 2-6

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 9.2

• Gjeldende valglov: § 7

• NOU-forslaget: § 9

Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende rett. Det foreslås å oppheve bestemmelsene om i hvilken periode manntallet skal ligge ute til offentlig ettersyn. Utleggingen skal forutsetningsvis skje så snart som mulig etter at valgstyret har fått manntallsutkastet fra datasentralen. Siden oppdatering av manntallet kan skje helt frem til valgdagen, bør manntallet også ligge ute til gjennomsyn for kommunens innbyggere helt frem til valgdagen. Se for øvrig merknad til § 2-7.

Bestemmelsene om at de som stiller liste ved valget skal få stilt til disposisjon gratis eksemplar av manntallet og vilkår knyttet til dette, er ikke videreført i loven. Slike bestemmelser vil bli gitt i forskrift.

§ 2-7 Krav om retting. Oppdatering

(1) Den som mener at vedkommende selv eller noen annen uriktig er blitt innført eller utelatt fra manntallet i kommunen, kan kreve at valgstyret retter opp feilen.

(2) Kravet skal være skiftlig og begrunnet.

(3) Valgstyret kan oppdatere manntallet så lenge det er praktisk mulig.

Til § 2-7

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 9.2

• Gjeldende valglov: §§ 7, 8 og 9

• NOU-forslaget: § 10, § 11

Departementet foreslår at terminologien endres, slik at man i stedet for å bruke begrepet «klage» heller tar i bruk begrepet «krav om retting av feil». Det er tvilsomt om valgstyret gjør vedtak om å føre de bostedsregistrerte og stemmeberettigede personer i kommunen inn i kommunens manntall når manntallet legges ut til ettersyn. «Klagen» etter dagens lov fremsettes dessuten ikke for overordnet organ.

Gjeldende rett videreføres for så vidt som valgstyret er adressat for kravet om retting. At valgstyret avgjør krav om retting, avskjærer likevel ikke retten til å bringe valgstyrets kjennelser om stemmerett ved stortingsvalg inn for Stortinget i henhold til Grunnloven § 55, og inn for departementet ved lokalvalg, jf. dagens valglov § 70. Denne klageadgangen er imidlertid avgrenset til spørsmål som gjelder stemmerett (jf. forslag til §§ 2-1 og 2-2) og adgangen til å avgi stemme på valgtinget. Spørsmål som gjelder uenighet med hensyn til i hvilken kommune stemmeberettigede personer skal manntallsføres, anses ikke å være et spørsmål om stemmerett. Valgstyrets avgjørelse i sak om retting av feil kan derfor ikke bringes inn for Stortinget (stortingsvalg) eller departementet (lokalvalg) med mindre valgstyret har avvist kravet om retting med begrunnelse om at vedkommende ikke har stemmerett. Regelen i dagens valglov § 70 er videreført i forslag til §§ 13-1 og 13-2.

Dagens lovtekst er ikke presis med hensyn til hvem som kan klage over manntallet. Ny lovtekst innebærer at bare personer som er manntallsført i kommunen, eller som påstår at de skulle ha vært det, har rett til å kreve feil rettet. Dette er etter ordlyden en innsnevring i kretsen, som imidlertid antas å samsvare med realitetene og dekke kretsen av personer med interesse i å kreve feil rettet. Det kan fortsatt fremsettes krav om retting av feil i manntallet selv om påstanden er at feilen angår andre enn en selv.

Bestemmelsen i (3) er tatt inn for å erstatte gjeldende bestemmelser som begrenser valgstyrets adgang til å oppdatere manntallet etter kjennelsesmøtet. Kjennelsesmøtet videreføres ikke som obligatorisk møte, og forutsetningen er at valgstyret skal kunne oppdatere manntallet helt frem til valgdagen, for å gjøre det mest mulig à jour. Det finnes derfor ikke hensiktsmessig å operere med noen frist for når søknad om innføring eller krav om retting må være kommet frem til valgstyret. At det stilles krav om at det skal være praktisk mulig å oppdatere manntallet, innebærer at det er mulig for valgstyret å få gjort de nødvendige undersøkelser som må til før vedkommende kan føres inn, for eksempel må det bringes sikkerhet for at velgeren ikke manntallsføres flere steder.

Bestemmelsen i dagens valglov § 9 som gir dem det angår rett til å være til stede i valgstyrets møte og føre bevis, er ikke videreført. Bestemmelsen anses ikke å ha praktisk betydning ved siden av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, som blant annet kommer til uttrykk i forvaltningsloven §§ 16-17, om at parter skal gis anledning til å uttale seg og at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

§ 2-8 Underretning om endringer i manntallet

Valgstyret skal snarest sende melding til den som berøres av oppdateringer i manntallet som er foretatt på grunnlag av søknad om innføring, krav om retting eller at valgstyret er blitt oppmerksom på feil.

Til § 2-8

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 9.2

• Gjeldende valglov: § 10 annet ledd

• NOU-forslaget: § 11 nr. 6

Bestemmelsen er videreføring av gjeldende rett. Det anses ikke nødvendig å videreføre særregelen i valgloven § 6 om at valgstyret skal sende underretning til dem som har søkt om innføring i manntallet, men som man ikke har funnet å kunne manntallsføre. At disse skal varsles følger av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.

§ 2-9 Forskrift

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om

1. manntallsføringen og valgstyrets behandling og oppdatering av manntallet og

2. tilgang til og bruk av manntallseksemplarer.

Til § 2-9

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 9.2

• Gjeldende valglov: § 4 annet ledd

• NOU-forslaget: § 12

Bestemmelsen tilsvarer utvalgets forslag. Hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om valgkort, er imidlertid tatt inn i kapitlet om forhåndsstemmegivningen.

Lovforslaget er mindre detaljert enn dagens lov. Det antas at det fortsatt vil være behov for å fastsette bestemmelser om praktiske rutiner for valgstyrets arbeid med manntallet, og for nærmere detaljerte bestemmelser om hvordan man skal løse spørsmålet om hvor stemmeberettigede personer skal manntallsføres i mer spesielle tilfeller. Departementet kan gi nærmere regler om vilkår for utlevering, bruk og tilbakelevering av manntall til politiske partier, forskere osv.

Kapittel 3 Valgbarhet. Plikt til å ta i mot valg

§ 3-1 Valgbarhet ved stortingsvalg

(1) Valgbar til Stortinget og pliktig til å ta i mot valg er alle som har stemmerett ved valget, og som ikke er utelukket eller fritatt.

(2) Utelukket fra valg til Stortinget er

1. ansatte i departementene med unntak av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere,

2. dommere i Høyesterett og

3. ansatte i diplomatiet og konsulatvesenet.

(3) Om en person skal utelukkes fra valg til Stortinget avhenger av om vedkommende innehar stillingen på valgdagen.

Til § 3-1

Henvisninger:

• Alminnelig motiver: kapittel 10.1

• Gjeldende valglov: §§ 12-14

• NOU- forslaget: § 13

Bestemmelsene bygger på Grunnlovens bestemmelser om valgbarhet, jf. Grunnloven §§ 61-62. Det forutsettes at Grunnloven §§ 61-62 endres i henhold til fremsatt forslag nr. 7 i Dokument nr. 12 (1999-2000) Grunnlovsforslag, forslag G (§ 61) og forslag H alternativ 4 (§ 62). Forslaget til lovtekst bygger således på at vilkåret om ti års botid for å være valgbar til Stortinget oppheves. Likeledes bygger det på at dommere i Høyesterett blir utelukket fra valg til Stortinget mens tilsatte ved hoffet og dets pensjonister, samt politiske rådgivere ansatt i departementene, ikke lenger skal utelukkes fra valg.

For øvrig viderefører bestemmelsen gjeldende rett.

§ 3-2 Rett til å kreve fritak fra stortingsvalg

(1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til Stortinget har

1. den som er stemmeberettiget i et annet valgdistrikt enn der vedkommende er satt opp som kandidat på listeforslag,

2. den som har møtt som representant på alle Storting etter forrige valg, og

3. den som er ført opp som kandidat på et listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert politisk parti vedkommende er medlem av.

(2) Kandidater som er satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes av listeforslaget.

(3) En valgt representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding om valget fra fylkesvalgstyret. Ellers anses valget mottatt.

Til § 3-2

Henvisninger:

• Alminnelig motiver: kapittel 10.1

• Gjeldende valglov: kapittel III, § 25 nr. 5, § 56

• NOU- forslaget: § 13

Bestemmelsen bygger på Grunnlovens bestemmelser om rett til fritak i § 63. Forslaget forutsetter at Grunnloven § 63 endres i henhold til fremsatt forslag nr. 7 i Dokument nr. 12 (1999-2000) Grunnlovsforslag, forslag I.

(1)Bestemmelsen viderefører gjeldende rett med unntak av at retten til aldersbestemt fritak ikke er videreført. Bestemmelsen bygger på en forutsetning om at Grunnloven § 63 første ledd bokstav c oppheves.

(2)Bestemmelsen som fastsetter at kandidater må søke fritak fra å stå på en liste innen en viss frist, har tidligere stått i bestemmelsen om valgstyrets behandling av listeforslagene (§ 25 nr. 5).

(3)Bestemmelsen viderefører regelen som tidligere har stått i kapitlet om valgoppgjøret (§ 56). Selv om retten til å søke fritak fra å stå på listeforslag er tapt ved oversittet frist, har den som er valgt som stortingsrepresentant, likevel rett til å påberope seg fritaksgrunnene etter valget. Dette er motsatt av hva som gjelder for kommunestyrevalg og fylkestingsvalg, og har sin bakgrunn i ordlyden i Grunnloven § 63 første setning som sier at fritaksretten tilkommer «Enhver, som vælges til Repræsentant». Det anses således ikke forenlig med Grunnloven å frata noen retten til å påberope seg en fritaksgrunn allerede før vedkommende er valgt.

§ 3-3 Valgbarhet ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

(1) Valgbar til fylkestinget og pliktig til å ta i mot valg er alle som har stemmerett ved valget og som står innført i folkeregisteret som bosatt i en av kommunene i fylket på valgdagen, og som ikke er utelukket eller fritatt.

(2) Valgbar til kommunestyret og pliktig til å ta i mot valg er alle som har stemmerett ved valget og som står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, og som ikke er utelukket eller fritatt.

(3) Utelukket fra valg til fylkestinget eller kommunestyret er:

1. fylkesmannen og assisterende fylkesmann og

2. den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er

   • administrasjonssjef eller dennes stedfortreder,

   • sekretær for kommunestyret eller fylkestinget,

   • ansvarlig for regnskapsfunksjonen, eller

   • ansvarlig for revisjonen.

(4) I fylkeskommuner eller kommuner som har parlamentarisk styreform, er ansatte i sekretariatet til rådet som har fått myndighet delegert fra rådet, ikke valgbare.

(5) Om en person skal utelukkes fra valg avhenger av om vedkommende innehar stillingen når fylkestinget eller kommunestyret trer i funksjon.

Til § 3-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 10.2

• Gjeldende valglov: §§ 12-14

• NOU-forslaget: §§ 14-15

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett med unntak av at leder for forvaltningsgren i kommunen eller fylkeskommunen ikke lenger er utelukket fra valg. Problemer som eventuelt vil kunne oppstå i enkeltsaker på grunn av kombinasjonen ansatt - folkevalgt, må vurderes og løses ut fra habilitetsreglene i kommuneloven § 40 nr. 3 og forvaltningslovens kapittel II. Fylkestinget/kommunestyret tar stilling til om den enkelte representant er inhabil fra sak til sak. Vedkommende kan også, etter søknad, bli fritatt fra behandlingen av en sak etter bestemmelsene i kommuneloven § 40 nr. 4. Av hensyn til sammenheng i bestemmelsene om valgbarhet i valgloven og kommuneloven, foreslår departementet at en opphever utelukkelsesgrunnen «leder av forvaltningsgren» også i kommuneloven § 14 nr. 1 bokstav b, som regulerer valgbarhet til kommunale og fylkeskommunale organer.

§ 3-4 Rett til å kreve fritak fra fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

(1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting eller kommunestyre har

1. den som vil ha fylt 67 år innen utgangen av valgåret,

2. den som har gjort tjeneste som medlem av henholdsvis fylkestinget eller kommunestyret de siste fire år,

3. den som har rett til fritak etter andre lover,

4. den som er ført opp som kandidat på et listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert politisk parti vedkommende er medlem av, og

5. den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet.

(2) Kandidater som er satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Den som har fritaksgrunn, men som unnlater å påberope seg retten til fritak fra å stå på liste, kan ikke påberope seg dette forhold som fritaksgrunn etter å ha blitt valgt.

(3) En valgt representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding om valget. Ellers anses valget mottatt.

Til § 3-4

Henvisninger:

• Alminnelig motiver: kapittel 10.2

• Gjeldende valglov: kapittel III, §§ 26, 62, 67

• NOU-forslaget: § 14

(1)Bestemmelsen bygger på gjeldende rett. Imidlertid er aldersgrensen for rett til fritak etter bokstav a hevet fra 65 til 67 år. Videre har departementet fulgt opp utvalgets forslag om en fritaksregel for kandidater som ikke uten «uforholdsmessig vanskelighet» kan skjøtte sine plikter i vervet. Forslaget innebærer at fritak på dette grunnlag kan påberopes allerede i forbindelse med behandlingen av listeforslagene. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommuneloven § 15 nr. 2. Selv om det er tale om «uforholdsmessighet» er det ikke gitt at vedkommende har krav på fritak, jf. lovens uttrykk «kan». Departementet understreker at det uansett skal mye til for at fritak skal kunne innvilges. Det antas at de tilfeller hvor fritak kan forsvares, ikke vil by på tvil i praksis.

(2)I motsetning til ved stortingsvalg er det en forutsetning for å søke fritak etter at man er valgt, at man ikke kunne ha påberopt seg fritaksgrunnen allerede da man ble underrettet om at man var satt opp på listeforslaget. Har man for eksempel valgt å ikke påberope seg retten til fritak fra å stå på liste på grunn av alder, kan man ikke påberope seg denne fritaksgrunnen etter at man er valgt. Har fritaksgrunnen oppstått etter at listeforslagene er godkjent, har imidlertid den som er blitt valgt, rett til å kreve fritak etter valget.

(3)Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett.

Kapittel 4 Valgorganene

§ 4-1 Valgstyret

I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret selv.

Til § 4-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 8.3

• Gjeldende valglov: §15

• NOU-forslaget: §16

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett, med unntak av at formannskapet ikke lenger må være valgstyre. Utvalgets forslag om å videreføre bestemmelsen om at valgstyret skal kunne oppnevne sine egne hjelpere er ikke fulgt opp. Den enkelte kommune vil dermed selv kunne bestemme organiseringen av administrative valgoppgaver. Bestemmelsen forutsetter videre at kommunestyret selv avgjør hvilket organ som skal være valgstyre, det vil si om formannskapet skal tillegges oppgavene eller om de skal legges til et annet organ. Valgstyret skal ha minst 3 medlemmer, jf. kommuneloven § 10 nr. 1.

§ 4-2 Stemmestyrer

Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre med minst tre medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret.

Til § 4-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 8.3

• Gjeldende valglov: § 28 første ledd

• NOU-forslaget: § 17

Bestemmelsen er i samsvar med utvalgets forslag og tilsvarer § 28 første ledd i gjeldende lov. Reglene i gjeldende lov om sammensetning og valg av stemmestyrene er ikke videreført. Det vil dermed være opp til det enkelte kommunestyret å bestemme hvordan stemmestyrene skal oppnevnes og settes sammen. Bestemmelsen om at stemmestyret skal bestå av minst 3 medlemmer videreføres. Dette må ses i sammenheng med at stemmestyret ikke kan anses som et fast utvalg i kommunelovens forstand og dermed ikke omfattes av bestemmelsen om antall medlemmer i faste utvalg, jf. kommuneloven § 10.

§ 4-3 Fylkesvalgstyret

I hvert fylke skal det ved stortingsvalg og fylkestingsvalg være et fylkesvalgstyre som velges av fylkestinget selv.

Til § 4-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 8.3

• Gjeldende valglov: § 16

• NOU-forslaget: § 18

Bestemmelsen tilsvarer § 16 i dagens lov og er i samsvar med utvalgets forslag, med unntak av forslaget om å videreføre bestemmelsen i gjeldende lov om at fylkesvalgstyret selv oppnevner de nødvendige hjelpere. Departementet mener at den enkelte fylkeskommune selv bør kunne bestemme organiseringen av administrative valgoppgaver. Bestemmelsen forutsetter videre at fylkeskommunen selv avgjør hvilket organ som skal være valgstyre. Det er dermed ikke lenger et krav om at fylkesutvalget skal fungere som fylkesvalgstyre. Fylkesvalgstyret skal ha minst 3 medlemmer, jf. kommuneloven § 10 nr. 1.

§ 4-4 Riksvalgstyret

(1) I de år det avholdes stortingsvalg oppnevner Kongen et riksvalgstyre. Riksvalgstyret skal fordele de stortingsmandatene som er utjevningsmandater.

(2) Riksvalgstyret skal ha minst fem medlemmer med varamedlemmer. Kongen oppnevner leder og nestleder, og bestemmer hvem som skal fungere som arbeidshjelp.

(3) Møtene i riksvalgstyret holdes for åpne dører.

Til § 4-4

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 8.2.5

• Gjeldende valglov: §16a, jf. § 15

• NOU- forslaget: § 19

Bestemmelsen er videreføring av gjeldende rett. Det presiseres at riksvalgstyrets oppgave er å fordele utjevningsmandatene ved stortingsvalg. Utvalgets forslag om videreføring av bestemmelser om saksbehandlingen (adgang til fjernmøter og adgang til å holde møter for lukkede dører) er ikke fulgt opp, da de anses å ville være uten praktisk betydning. Nærmere bestemmelser om fordelingen av utjevningsmandatene er fastsatt i lovens kapittel 11.

Kapittel 5 Registrering av politiske partier

§ 5-1 Registreringsmyndigheten. Virkninger av registreringen

(1) Et politisk parti som oppfyller vilkårene i § 5-2, kan søke om registrering av partinavnet i Partiregisteret som føres av Registerenheten i Brønnøysund.

(2) Før partiet kan bli registrert i Partiregisteret, må det registreres i Enhetsregisteret og tildeles et eget organisasjonsnummer, jf. enhetsregisterloven § 5. Når partiet er registrert i Enhetsregisteret legges de opplysninger som der er registrert, til grunn for Partiregisteret.

(3) Registrering i Partiregisteret innebærer at partiet får enerett til å stille valglister under det registrerte navnet.

Til § 5-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 7.1

• Gjeldende valglov: § 17

• NOU-forslaget: § 20 nr. 1

(1)Bestemmelsen slår fast at Partiregisteret administreres av Registerenheten i Brønnøysund. Notarius publicus i Oslo fritas for denne oppgaven. Loven gir ingen definisjon av hva som er et politisk parti. Registreringsmyndigheten skal således ikke foreta noen undersøkelse eller gjøre noen vurdering av den gruppering som søker.

(2)Bestemmelsen er ny. Partiregisteret skal bygge på opplysninger om partiet som er registrert i Enhetsregisteret. Det er således en nødvendig forutsetning for registrering i Partiregisteret at partiet også registreres i Enhetsregisteret og får eget organisasjonsnummer, jf. enhetsregistrerloven § 5. Det forutsettes at registreringen kan skje samtidig, så fremt vilkårene for registrering begge steder er oppfylt.

(3)Bestemmelsen fastsetter at den direkte rettsvirkning av å få registrert partinavnet er at man får enerett til å benytte navnet på valglister.

§ 5-2 Vilkår for registrering av partinavn i Partiregisteret

(1) For at et partinavn skal kunne bli registrert i Partiregisteret, må det ikke kunne forveksles med navnet på

1. annet parti registrert i Partiregisteret eller

2. samepolitisk enhet registrert hos Sametinget.

(2) Sammen med søknaden skal partiet legge ved følgende dokumentasjon:

1. stiftelsesprotokoll for partiet,

2. opplysning om hvem som er valgt til medlemmer i partiets hovedstyre og som har fullmakt til å representere partiet sentralt i saker etter denne loven,

3. vedtekt som fastsetter hvilket organ i partiet som velger hovedstyre og

4. erklæring fra minst 5000 personer med stemmerett ved stortingsvalg, om at de ønsker partinavnet registrert. Den som avgir erklæring, må ha nådd stemmerettsalderen innen utløpet av det kalenderår søknaden fremsettes. Settes søknaden frem mindre enn ett år før et valg, er det tilstrekkelig at stemmerettsalderen er nådd innen utløpet av valgåret. Av erklæringen skal fremgå navnet, fødselsdatoen og adressen til den som har avgitt den. Erklæringen skal være egenhendig underskrevet og datert av den som har avgitt den. Ingen erklæring skal være mer enn ett år eldre enn søknaden.

(3) Søknaden må ha blitt journalført hos registreringsmyndigheten innen 2. januar i valgåret, for at registreringen skal kunne få virkning ved valget.

Til § 5-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapitel 7.1

• Gjeldende valglov: § 17

• NOU-forslaget: § 20 nr. 2-4, § 21 nr. 1-2

(1)Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, samtidig som det settes som vilkår at navnet heller ikke må kunne være utsatt for forveksling med registrert samepolitisk enhet. Dagens praksis for vurdering av forvekslingsfare forutsettes videreført. Utvalgets forslag om at navn heller ikke må kunne være utsatt for forveksling av andre enn språklige årsaker, er ikke fulgt opp.

(2)Utvalgets forslag om forenklinger i registreringsvilkårene følges ikke opp. Kravet om at det skal opplyses om hvem som er valgt til partiets hovedstyre innebærer ikke annet enn en identifisering av hvilke personer som har myndighet til å opptre på vegne av partiet sentralt i saker etter valgloven. Det forutsettes ikke i loven at hovedstyret skal ha andre, særskilte funksjoner. En forutsetning for at det skal være mulig å ta stilling til hvem som er lovlig valgt hovedstyre, er at partiet angir hvem som har kompetanse til å velge partiets hovedstyre.

De som avgir erklæring etter bokstav d, må som tidligere ha stemmerett ved stortingsvalg. Siden det foreslås å fremskynde fristen for å søke registrering med virkning for valget til 2. januar i valgåret, er det foreslått en justering i ordlyden med hensyn til når stemmerettsalderen må være nådd. Bakgrunnen er ønsket om å fange opp et årskull som ellers ikke lenger ville kunne avgi erklæring etter (2).

Det foreslås å videreføre regler om at underskrivernes fødselsdato og adresse skal være påført erklæringen. I tillegg presiseres at velgerens navn skal fremgå av erklæringen. Hvis navnet ikke fremgår, vil en signatur som er uleselig, etter omstendighetene ikke kunne godtas. Det legges ellers opp til at gjeldende rett videreføres, slik at registreringsmyndigheten skal legge til grunn at det er underskriverne selv som har skrevet under erklæringen, og at erklæringene og opplysningene er riktige, med mindre særlige forhold tilsier noe annet. Det vil imidlertid være søkernes ansvar å legge frem erklæringer i en form som gjør det mulig for registreringsmyndigheten å kunne føre kontroll med om vilkårene er oppfylt.

(3)Fristen for når søknaden må ha kommet inn til registreringsmyndigheten for å få virkning ved valget, er fremskyndet til 2. januar i valgåret. Søknader som kommer inn etter dette tidspunktet tas likevel under løpende behandling. Det er ikke noe i veien for at partiet stiller listeforslag under det navnet det er søkt om enerett til, selv om søknaden ikke er ferdigbehandlet. Noen enerett til navnet kan de imidlertid ikke gjøre krav på. Heller ikke vil partiet i slike tilfeller komme inn under de forenklede krav til listeforslag som på nærmere vilkår gjelder for registrerte partier. At det er søkt om registrering innen fristen, er ikke ment å utgjøre noen garanti for at registreringsmyndigheten og eventuelt klagenemnda, har fått ferdigbehandlet søknaden innen fristen for å levere listeforslag går ut. Partiet kommer i så fall inn under de reglene som gjelder for uregistrerte grupperinger.

§ 5-3 Endring av registrert partinavn. Sammenslåing av partier under nytt navn

(1) Et registrert politisk parti kan søke om å få endre det registrerte partinavnet. Bestemmelsene i § 5-2 gjelder tilsvarende. Til erstatning for stiftelsesprotokoll skal det legges ved protokoll fra det møtet hvor det ble vedtatt å endre navnet på partiet. Hvis partiet fikk minst 500 stemmer i ett fylke eller minst 5000 stemmer i hele landet ved siste stortingsvalg, gjelder ikke vilkårene i § 5-2 annet ledd bokstav d.

(2) Hvis to eller flere registrerte partier slår seg sammen og søker registrering under et nytt navn, anses det for søknad om navneendring. Til erstatning for stiftelsesprotokoll skal det legges ved protokoll fra det møtet hvor det ble vedtatt å slå partiene sammen og søke registrering under et nytt navn. Hvis ett av partiene fikk minst 500 stemmer i ett fylke eller minst 5000 stemmer i hele landet ved siste stortingsvalg, gjelder ikke vilkårene i § 5-2 annet ledd bokstav d.

Til § 5-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 7.1

• Gjeldende valglov: § 17 sjuende ledd

• NOU-forslaget: § 22

(1)Bestemmelsen om at det må dokumenteres oppslutning ved valg for ikke å være omfattet av det alminnelige vilkåret om 5000 underskrifter, som gjelder ved registrering av partinavn, jf. § 5-2 annet ledd bokstav d, er ny. Dette kravet innebærer for nyregistrerte partier at de ikke kan søke om navneendring uten å måtte legge frem 5000 nye underskrifter, før de har deltatt ved minst ett stortingsvalg med sitt opprinnelige navn. Det er partiets hovedstyre som må fremme søknaden, jf. § 5-2 annet ledd bokstav b.

(2)Sammenslåing av partier under et nytt navn har tidligere vært betraktet som nyregistrering. Kravet om 5000 nye underskrifter har således kommet tilsvarende til anvendelse. Det er ikke grunnlag for en slik forskjellsbehandling så lenge ett av partiene oppfyller vilkåret for å søke om navneendring. Hvis ett av partiene oppfyller vilkårene for navneendring uten å måtte legge frem 5000 nye underskrifter, skal reglene om navneendring gjelde tilsvarende. Siden søknad om navneendring må settes frem av partiets hovedstyre, må hovedstyrene til samtlige involverte partier undertegne søknad om sammenslåing under nytt navn.

§ 5-4 Avregistrering. Når et partinavn blir fritt

(1) Virkningen av registreringen opphører og partinavnet blir fritt når partiet ikke har stilt liste i noe valgdistrikt ved to påfølgende stortingsvalg. Partinavnet skal da strykes fra Partiregisteret.

(2) Det samme gjelder fire år etter at partiet er oppløst eller har skiftet navn.

Til § 5-4

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 7.1

• Gjeldende valglov: § 17 tredje ledd

• NOU-forslaget: § 21 nr. 4-5

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett. Utvalgets forslag til endringer er ikke fulgt opp.

§ 5-5 Opplysning om hvem som sitter i partiets hovedstyre

(1) Registrerte partier skal ved endring av tidligere registrerte opplysninger, sende melding til Registerenheten i Brønnøysund om hvem som er medlemmer av partiets hovedstyre.

(2) Partiene skal innen 2. januar i valgåret sende inn oppdaterte opplysninger eller bekreftelse på de opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret, om hvem som er medlemmer i partiets hovedstyre med virkning for valget. Registreringsmyndigheten skal i god tid innen fristen informere partiene om de opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret.

Til § 5-5

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 7.1

• Gjeldende valglov:

• NOU-forslaget:

Bestemmelsen er ny og skal gjøre det mulig å identifisere hvem som har rett til å uttale seg på vegne av partiet sentralt i saker etter valgloven.

Det forutsettes at registreringsmyndigheten skal spille en aktiv rolle med hensyn til å få partiene til å sørge for at Partiregisteret er à jour med hvem som er medlemmer i partiets hovedstyre før et forestående valg. Partiene vil også, etter bestemmelsen i første ledd og etter bestemmelsene i enhetsregisterloven, være pålagt å sende inn opplysninger når det skjer endringer utenom valgår. I valgår er det imidlertid i samfunnets interesse å skape klarhet om hvem som skal kunne uttale seg til valgmyndighetene i saker etter valgloven. Det er derfor lagt opp til prosedyrer som kan avdekke og rydde av veien eventuell uenighet i tide før valglistene skal innleveres og godkjennes, jf. § 5-7.

§ 5-6 Kunngjøring av vedtak

Registreringsmyndigheten skal kunngjøre vedtak om registrering av nye partinavn eller sletting av navn fra Partiregisteret.

Til § 5-6

Henvisninger:

• Alminnelige motiver:

• Gjeldende valglov: § 17 femte ledd annen setning

• NOU-forslaget: § 23

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, men pålegger registreringsmyndigheten også å kunngjøre når partinavn ikke lenger oppfyller vilkårene for å være registrert i Partiregisteret. Det fastsettes ikke hvor kunngjøringen skal skje, men det forutsettes at dette fastsettes i forskrift. Det kan for eksempel tenkes at kunngjøring mest hensiktsmessig kan skje på Brønnøysundregistrenes internettsider.

§ 5-7 Klage

(1) Registreringsmyndighetens vedtak etter denne lov kan påklages til en nemnd oppnevnt av departementet. Fristen for klage er tre uker. Nemndas vedtak kan bringes inn for domstolene. Søksmål må i tilfelle reises innen to uker fra det tidspunktet melding om nemndas vedtak med opplysning om søksmålsfristen kom frem til vedkommende part. En rettsavgjørelse har bare virkning for et forestående valg dersom den er rettskraftig senest 31. mars i valgåret.

(2) Nemndas vedtak i klagesaker skal kunngjøres.

Til § 5-7

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 7.1

• Gjeldende valglov: § 17 femte ledd første setning

• NOU-forslaget: § 24

(1)slår fast at dagens ordning med en klagenemnd videreføres. Nemnda skal oppnevnes av departementet og skal behandle klager på vedtak truffet i registreringssaker. Registreringsmyndigheten skal etter departementets forslag også treffe førsteinstansvedtak når det er tvist om hvem som har rett til å representere partiet. Klagenemnda skal således behandle både klager over registreringsvedtak og klager knyttet til hvem som må anses for å være lovlig valgt hovedstyre for partiet. Det er opp til departementet på fritt grunnlag å oppnevne medlemmene til klagenemnda. I henhold til etablert praksis, bør medlemmene av nemnda ha dommerkompetanse.

Dagens lov inneholder regler for hvem som har klagerett i saker om registrering av navn. Det anses ikke at det er behov for særregler på dette området. Forvaltningslovens bestemmelser vil gjelde tilsvarende. Dette innebærer at partiet som er part i saken har klagerett. Likeledes vil et parti som mener at det selv blir utsatt for forvekslingsfare ved registreringen, ha rettslig klageinteresse.

(2)Se merknad til § 5-6.

§ 5-8 Forskrift

Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om registreringsordningen og om registreringsmyndighetens og klagenemndas virksomhet.

Til § 5-8

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 7.1

• Gjeldende valglov:

• NOU-forslaget:

Bestemmelsen er ny.

Kapittel 6 Krav til og behandling av listeforslag

§ 6-1 Krav til listeforslaget

Fristen for innlevering av listeforslag er 31. mars i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert når det er kommet inn til kommunen ved kommunestyrevalg og til fylkeskommunen ved stortingsvalg og fylkestingsvalg. Samme parti eller gruppe kan bare stille én liste i hvert valgdistrikt.

(2) Listeforslaget må oppfylle følgende vilkår:

1. Det må angi hvilket valg det gjelder.

2. Det må ha en overskrift som angir det parti eller den gruppe som har fremsatt forslaget. Hvis listeforslaget er satt frem av et registrert politisk parti, skal overskriften være enslydende med partiets registrerte navn. Overskriften må ellers ikke kunne forveksles med navnet på et registrert politisk parti, registrert samepolitisk enhet eller med overskriften på andre listeforslag i valgdistriktet.

3. Det må angi hvilke kandidater som stiller til valg på listen. Kandidatene må ikke være felles med kandidater på andre listeforslag som gjelder samme valg i samme valgdistrikt. Antallet kandidater skal oppfylle kravene i § 6-2. Kandidatene skal være oppført med fornavn, etternavn og fødselsår. Opplysning om kandidatenes stilling eller bosted kan påføres. Dette skal gjøres hvis det er nødvendig for å unngå forveksling av kandidatene på listen.

4. Listeforslaget må være underskrevet av et visst antall personer, jf. § 6-3.

5. Det må inneholde navn på en tillitsvalgt og en vararepresentant blant dem som har skrevet under på listeforslaget. Disse skal ha myndighet til å forhandle med fylkesvalgstyret eller valgstyret om endringer på listeforslaget. Det bør også angis navn på et visst antall personer blant dem som har underskrevet på listeforslaget, som skal fungere som tillitsutvalg med myndighet til å trekke listeforslaget tilbake.

(3) Listeforslaget må ha vedlegg som nevnt i § 6-4.

(4) Listeforslaget skal ikke inneholde annen type informasjon til velgerne enn det som fremgår av denne paragrafen.

Til § 6-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 11

• Gjeldende valglov: § 25

• NOU-forslaget: §§ 30, 31 og 32, forskrift om innlevering og krav til listeforslag §§ 1-7

Bestemmelsen angir krav som må være oppfylt for at et listeforslag kan godkjennes. Der hvor det er ulike krav for de enkelte valg, nærmere bestemt antall kandidater og underskrifter på listeforslagene, henvises det til disse bestemmelsene. Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av gjeldende rett.

(1)I henhold til bestemmelsen skal listeforslaget være kommet inn til kommunen innen fristen den 31. mars. Etter gjeldende rett skal listeforslaget være «innlevert» innen fristen. Utvalget har gått inn for å videreføre gjeldende rett. På bakgrunn av erfaringer med at gjeldende bestemmelse har medført tolkingsproblemer i praksis, presiseres det nå at det er et krav av listeforslaget faktisk har kommet inn til kommunen eller fylkeskommunen. Det er ikke et krav at det er kommet frem til selve valgstyret eller fylkesvalgstyret. Kravet må også anses å være oppfylt hvis listeforslaget er levert til lederen av valgstyret eller fylkesvalgstyret.

(2) bokstav bBestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett, med unntak av at registrerte politiske partier har enerett på sitt partinavn i alle valgkretser, også der hvor de ikke selv stiller liste. Uregistrerte politiske partier og andre grupperinger derimot, har bare rettsvern mot faren for forveksling i den valgkretsen hvor de stiller liste.

(2) bokstav cBestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett. I tillegg er det innført et nytt krav om at kandidatenes fødselsår skal fremgå av listeforslaget. Det er også nytt at det står uttrykkelig i lovteksten at kandidatenes stilling og/eller bostedsadresse kan oppføres også når det ikke er fare for forveksling kandidatene imellom. I så fall må samtlige kandidater på listeforslaget stå oppført med disse opplysningene. Dette er i henhold til den tolkning som har vært gjort av tilsvarende bestemmelse i gjeldende valglov.

§ 6-2 Antall kandidatnavn på listeforslaget

(1) Ved stortingsvalg skal listeforslaget være utfylt i rekkefølge med navnet på så mange kandidater som det skal velges representanter til Stortinget fra fylket. Forslaget kan i tillegg inneholde inntil seks andre navn.

(2) Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal listeforslaget være utfylt i rekkefølge med minimum sju kandidater. Forslaget kan maksimalt inneholde et antall kandidatnavn som tilsvarer det antall representanter som skal velges til fylkestinget eller kommunestyret, med et tillegg av inntil seks andre navn.

(3) Ved kommunestyrevalg kan et visst antall av de øverste kandidatene på listeforslaget gis et stemmetillegg. Kandidatene får i så fall et tillegg i sitt personlige stemmetall som tilsvarer 25 prosent av det totale antall stemmer listen mottar ved valget. Avhengig av det antall kommunestyremedlemmer som skal velges, kan forslagstillerne gi stemmetillegg til følgende antall kandidater:

• 11-23 medlemmer: inntil to

• 25-53 medlemmer: inntil fire

• 55 medlemmer eller flere: inntil seks

Disse kandidatnavnene skal stå først på listeforslaget og med uthevet skrift.

Til § 6-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 11

• Gjeldende valglov: § 25

• NOU-forslaget: §§ 30, 31 og 32, forskrift om innlevering og krav til listeforslag §§ 1-7

Bestemmelsen omhandler antall kandidatnavn som må stå på listeforslagene for de enkelte valg og adgangen til å forhåndskumulere kandidater ved kommunestyrevalg.

(1)Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett.

(2)Bestemmelsen er ny. I stedet for at et listeforslag som tidligere må inneholde et antall kandidater som tilsvarer fylkestingets eller kommunestyrets medlemstall, er det tilstrekkelig med minimum sju kandidater. Det opprettholdes et maksimumskrav, men dette blir strengere enn i dag, slik at det bare er tillatt å føre opp like mange kandidater som det skal velges medlemmer til fylkestinget eller kommunestyret, med et tillegg på seks. Med et tillegg på seks kandidater oppnår man at reglene blir like for alle valg.

(3)Bestemmelsen er ny. Den rett de som fremmer listeforslaget i dag har til å forhåndskumulere så mange kandidater de vil, videreføres ikke. I stedet får de adgang til å bestemme at et visst antall kandidater, avhengig av hvor mange medlemmer det er i kommunestyret, skal gis et tillegg i sitt personlige stemmetall. Tillegget blir på 25 prosent, i motsetning til dagens regel som innebærer 100 prosent. Kandidaten(e) skal føres opp først på listeforslaget med uthevet skrift (fete typer, kursiv eller store bokstaver), ikke som i dag med samme navn to ganger.

§ 6-3 Antall underskrifter på listeforslaget

(1) For partier registrert i Partiregisteret som ved forrige stortingsvalg fikk en oppslutning på minst 500 stemmer i ett fylke eller minst 5000 stemmer i hele landet, er det tilstrekkelig at listeforslaget er underskrevet av minst to av styremedlemmene i partiets lokalavdeling i det fylket eller den kommunen listen gjelder. Det samme gjelder for partier som er blitt registrert i Partiregisteret etter forrige stortingsvalg. Underskriverne må ha stemmerett i valgdistriktet. Hvis et registrert politisk parti stiller listeforslag sammen med en uregistrert gruppe, gjelder likevel bestemmelsene i annet ledd.

(2) For øvrige forslagstillere gjelder følgende regler:

1. Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal listeforslaget være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket ved det aktuelle valget.

2. Ved kommunestyrevalg skal listeforslaget være underskrevet av et antall personer med stemmerett i kommunen som tilsvarer 2 prosent av antall stemmeberettigede innbyggere ved siste kommunestyrevalg. Listeforslaget skal likevel som et minimum være underskrevet av like mange stemmeberettigede personer i kommunen som det skal velges medlemmer til kommunestyret. Underskrift fra 300 personer er i alle tilfeller tilstrekkelig.

Til § 6-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 11

• Gjeldende valglov: § 25

• NOU-forslaget: §§ 30, 31 og 32, forskrift om innlevering og krav til listeforslag § 4

(1)Bestemmelsen er delvis ny og i samsvar med utvalgets forslag. Det innføres et nytt krav om at registrerte politiske partier ved siste stortingsvalg må ha oppnådd et visst antall stemmer for å få levert inn listeforslag etter «forenklet modell», det vil si med underskrift fra to av styremedlemmene i lokallaget. Kravet vil ikke gjelde for nyregistrerte partier som ikke har hatt mulighet til å stille listeforslag ved stortingsvalg. Har partiet derimot avstått fra å stille liste ved et stortingsvalg, vil kravet om innsamling av underskrifter gjelde. For øvrig er det som etter gjeldende valglov forutsatt at det registrerte politiske partiet må ha et lokallag. Det er ikke lenger et krav i loven at det er lederen av lokalavdelingen og sekretæren (eventuelt to styremedlemmer hvis disse ikke har stemmerett i kommunen/fylket) som må underskrive på listeforslaget. Det er tilstrekkelig at to styremedlemmer med stemmerett i valgkretsen underskriver.

(2) bokstav a Med «øvrige forslagstillere» menes grupperinger, politiske partier som enten ikke er registrert i Partiregisteret eller som ikke har fått det nødvendige antall stemmer eller registrerte politiske partier som ikke har noen lokalorganisasjon i den kommunen eller fylket hvor partiet ønsker å stille liste. Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg videreføres gjeldende rett om at listeforslag fra disse forslagstillerne må være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket eventuelt kommunen ved det aktuelle valget. Det er nytt at kravet om underskrifter også gjelder for partier som er registrert i Partiregisteret, men som ikke har fått en viss oppslutning ved stortingsvalg, jf. merknadene til første ledd.

(2) bokstav b Ved kommunestyrevalg er kravene skjerpet. Bestemmelsene er i overensstemmelse med utvalgets forslag. Det kreves et antall underskrivere som er satt til 2 prosent av antall stemmeberettigede i kommunen ved siste kommunestyrevalg. Det er innført maksimums- og minimumskrav, for at regelen ikke skal slå skjevt ut i forhold til varierende innbyggertall i kommunene.

§ 6-4 Vedlegg til listeforslaget

Listeforslaget skal ha følgende vedlegg:

1. En oversikt over kandidatenes fødselsdato.

2. En oversikt over fødselsdato og bostedsadresse til dem som har underskrevet på listeforslaget.

3. Dersom en kandidat til fylkestingsvalg eller kommunestyrevalg ikke er innført i folkeregisteret som bosatt i fylket eller i kommunen når listeforslaget innleveres, må det ligge ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende vil være valgbar på valgdagen.

4. Dersom en kandidat til fylkestingsvalg eller kommunestyrevalg ikke er valgbar på grunn av sin stilling, må det legges ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende vil ha fratrådt stillingen når fylkestinget eller kommunestyret trer i funksjon.

Til § 6-4

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 11

• Gjeldende valglov: § 25 nr. 3, § 26 nr. 1 femte ledd

• NOU-forslaget: §§ 30, 31 og 32

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett.

§ 6-5 Tilbakekalling av listeforslaget

Innlevert listeforslag kan kalles tilbake av tillitsutvalget. Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest 20. april i valgåret.

Til § 6-5

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 11

• Gjeldende valglov: § 25

• NOU-forslaget: §§ 30, 31 og 32, forskrift om innlevering og krav til listeforslag § 6

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen om antall personer og vararepresentanter i tillitsutvalget, samt hvem som skal utgjøre tillitsutvalget hvis det ikke er utpekt noen personer ved innlevering av listeforslaget, vil ikke lenger stå i loven som i dag, men fremgå av forskrift.

§ 6-6 Valgmyndighetenes behandling av listeforslagene

(1) Listeforslagene skal legges ut til ettersyn etter hvert som de kommer inn.

(2) Vedkommende valgmyndighet avgjør innen 1. juni i valgåret om forslag til valglister og tilbakekallinger av listeforslag kan godkjennes.

(3) Dersom et listeforslag ved innleveringen ikke oppfyller lovens krav, skal valgmyndighetene gjennom forhandlinger med listeforslagets tillitsvalgte forsøke å bringe forslaget i samsvar med loven. Det samme gjelder erklæring om tilbakekalling av listeforslag.

(4) Valgmyndighetene skal underrette samtlige kandidater på listeforslagene om at de er satt opp på listeforslag og opplyse om adgangen til å søke om fritak. En underskriver eller en kandidat som står på flere listeforslag for samme valg, skal gis pålegg om å melde fra innen en bestemt frist hvilket forslag vedkommende vil stå på. Ellers settes vedkommende opp på det listeforslaget som ble innlevert først.

Til § 6-6

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 11

• Gjeldende valglov: § 26

• NOU-forslaget: § 34, forskrift om behandling av listeforslag §§ 1-5

Bestemmelsen er i hovedtrekk en videreføring av gjeldende rett, men en god del av det som tidligere stod i lovteksten, forutsettes tatt inn i forskrift. Det gjelder blant annet bestemmelser om hvordan valgmyndigheten skal gå frem for å undersøke om kandidatene og underskriverne oppfyller de lovbestemte vilkår. (Fremleggelse av dokumentasjon, forhandlinger med listeforslagets tillitsmann etc.) Det er ikke tatt inn en egen bestemmelse som gjelder mulighet til å avhjelpe oversittelse av frist, da den alminnelige regelen i § 15-4 vil komme til anvendelse.

§ 6-7 Offentliggjøring av godkjente valglister

Når listeforslagene er godkjent, skal valgmyndighetene legge de offisielle valglistene ut til gjennomsyn. Valgmyndighetene kunngjør overskriftene på de godkjente valglistene og opplyser om hvor de er lagt ut.

Til § 6-7

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 11

• Gjeldende valglov: § 26

• NOU-forslaget: forskrift om behandling av listeforslag § 5

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett. Mindre detaljer som har stått i gjeldende valglov om at tillitsmannen for hver liste skal få tilsendt en avskrift av den godkjente listen, er tatt ut av loven, og vil bli tatt inn i forskrift. Det samme gjelder bestemmelsen om at fylkesvalgstyret skal sørge for at alle valgstyrer i fylket får tilsendt et tilstrekkelig antall av alle de godkjente listene ved stortingsvalg og fylkestingsvalg, blant annet til oppslag i valglokalene. I stedet for gjeldende rett om at valgmyndighetene må slå opp de offisielle valglistene i eller ved sitt lokale, vil det være opp til valgmyndighetene å velge hvilket lokale de anser som best egnet. Det vil også være det samme om listene legges ut eller slås opp, så lenge de gjøres tilgjengelige for publikum. Det vil likeledes være opp til valgstyret å avgjøre hvordan kunngjøringen skal skje, det vil i praksis si hvilke aviser det skal annonseres i.

§ 6-8 Klage

Klage med krav om endring av valgstyrets eller fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag, må fremsettes innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene på de godkjente valglistene. Dersom klagen er begrunnet i at enerett til partinavn er krenket, har også et registrert politisk parti klagerett. For øvrig gjelder bestemmelsene om klage i kapittel 13.

Til § 6-8

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 16

• Gjeldende valglov: § 70

• NOU-forslaget: §§ 101 og 102

Bestemmelsen er delvis ny. I første punktum innføres en særskilt klagefrist for klager med krav om endring av vedtak. Hvis det skal være mulig å få behandlet klagen og omgjort vedtaket med virkning for valget, er det nødvendig å fastsette en såpass kort frist av hensyn til de videre valgforberedelser. Imidlertid avskjæres ikke den alminnelige klageadgangen etter lovens kapittel 13. I annet punktum fastsettes at registrerte politiske partier har rett til å klage over valgmyndighetenes godkjenning av en listeoverskrift. Bakgrunnen er at partiet skal kunne ivareta sine rettigheter etter § 5-1 (3), selv om partiet ikke har stilt liste eller har medlemmer som har klagerett etter de alminnelige bestemmelsene. At de alminnelige bestemmelsene om klage kommer tilsvarende til anvendelse, innebærer blant annet at klagen skal være skriftlig og begrunnet og at departementet er klageinstans. Klage kan fremsettes for henholdsvis valgstyret eller fylkesvalgstyret ved lokalvalg, og ved stortingsvalg også for Fylkesmannen, departementet eller Stortinget.

§ 6-9 Forskrift

Departementet kan gi forskrift om behandlingen av listeforslagene.

Til § 6-9

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 11

• Gjeldende valglov:

• NOU-forslaget: §§ 33 og 36

Bestemmelsen er ny. Gjeldende valglov har ikke hatt en forskriftshjemmel når det gjelder behandlingen av listeforslagene, men har i stedet regulert dette utfyllende direkte i loven.

Kapittel 7 Stemmesedler. Velgernes adgang til å endre på stemmesedler

§ 7-1 Trykking av stemmesedler

(1) Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg sørger fylkesvalgstyret for at det blir trykket stemmesedler for alle godkjente valglister i fylket før forhåndsstemmegivningen starter innenriks.

(2) Ved kommunestyrevalg sørger valgstyret for at det blir trykket stemmesedler for alle godkjente valglister i kommunen før forhåndsstemmegivningen starter innenriks.

Til § 7-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 11

• Gjeldende valglov: § 26 nr. 3

• NOU-forslaget: § 35, forskrift om utførelse, trykking og utsending av stemmesedler §§ 1-10

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett, men fristen for når de trykte stemmesedlene skal foreligge, er ikke lenger knyttet til en bestemt dato, men til forhåndstemmegivningens start.

§ 7-2 Endringer på stemmeseddelen

(1) Velgeren kan ved alle valg gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn.

(2) Velgeren kan ved kommunestyrevalg også gi én personstemme til en eller flere kandidater på andre valglister. Dette gjøres ved å føre disse kandidatnavnene opp på stemmeseddelen. Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med ved kandidatkåringen.

Til § 7-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 4.2

• Gjeldende valglov: § 44 nr. 4 og nr. 5

• NOU-forslaget: §§ 64 og 65

De rettinger velgerne kan foreta seg er samlet i én paragraf og er delvis en videreføring av gjeldende rett. Adgangen til å stryke kandidater videreføres ikke, og velgerne mister den adgang de i dag har til å endre rekkefølgen på kandidatene ved stortingsvalg og fylkestingsvalg.

(1)Velgernes rett til å gi én personstemme til en eller flere kandidater på valglisten utvides til å gjelde også ved stortingsvalg og fylkestingsvalg, ikke bare som i dag ved kommunestyrevalg. Det er ingen begrensning med hensyn til antallet kandidater som kan gis en personstemme. Den enkelte kandidat kan ikke gis mer enn én personstemme.

(2)Ved kommunestyrevalg videreføres velgernes adgang til å gi personstemmer til kandidater på andre lister og derved påvirke kandidatkåringen på andre lister i tillegg til den vedkommende selv stemmer på. Det er ingen begrensning med hensyn til antallet. I motsetning til i dag, får slike rettinger ikke betydning for mandatfordelingen mellom listene. Det fremgår uttrykkelig at hvis velgeren foretar endringer av stemmeseddelen som ikke er i samsvar med loven, blir virkningen at valgmyndighetene ved valgoppgjøret ser bort fra disse. Stemmesedlene skal ikke forkastes av denne grunn.

§ 7-3 Forskrift

Departementet kan gi forskrift om utføring, trykking og utsending av stemmesedler.

Til § 7-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 11

• Gjeldende valglov: § 26 nr. 3

• NOU-forslaget: § 36

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett.

Kapittel 8 Forhåndsstemmegivningen

§ 8-1 Perioden for forhåndsstemmegivningen

(1) Velgere som ønsker det, kan avgi forhåndsstemme fra 10. august i valgåret innenriks og fra 1. juli i valgåret utenriks og på Svalbard og Jan Mayen.

(2) Forhåndstemmegivningen må ikke foregå senere enn siste fredag før valgdagen.

(3) Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 20.

Til § 8-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 12

• Gjeldende valglov: §§ 30 første ledd og 31

• NOU-forslaget: §§ 41 og 42

(1) og (2)Etter gjeldende valglov § 30 første ledd må velgeren «være forhindret fra å møte personlig på valgtinget» for å kunne avgi forhåndsstemme. I praksis har det imidlertid ikke vært stilt et slikt krav. Bestemmelsen kodifiserer således gjeldende praksis. Bestemmelsene angir videre når forhåndsstemmegivningen skal begynne og hvor lenge den kan holde på. Innenriks foreslås det å forskyve starttidspunktet for forhåndsstemmegivningen fra 15. juli til 10. august. Utenriks og på Svalbard og Jan Mayen blir gjeldende rett videreført. Som i dag foreslås det at man ikke kan forhåndsstemme etter siste fredag før valgdagen. Det forutsettes at det alle ordinære arbeidsdager skal være mulig å avgi forhåndsstemme minst ett sted i kommunen. Valgstyret kan bestemme at ikke alle forhåndsstemmestedene skal være åpne for forhåndsstemmegivning alle dagene i perioden.

(3)Velgerens ansvar for å avgi forhåndsstemme til slik tid at den kommer frem til valgstyret i tide foreslås videreført. Fristen for når forhåndsstemmegivningen må være kommet frem, foreslås imidlertid endret fra kl. 24 dagen etter valgdagen til kl. 20 valgdagen. Gjeldende valglov § 31 annet ledd har en bestemmelse om at stemmemottaker ikke er forpliktet til å sette i verk særskilte foranstaltninger for at stemmegivningen skal komme frem til valgstyret i tide. Det at denne bestemmelsen ikke videreføres i forslaget til ny lov, innebærer likevel ikke at stemmemottakeren har en slik plikt. Dersom stemmemottakeren skulle hatt en slik plikt, ville det ha vært nødvendig å lovfeste dette. Bestemmelsen innebærer at velgeren må sørge for å avgi stemme så tidlig at den kommer frem til valgstyret i den kommunen velgeren er manntallsført innen valgdagen kl. 20. Velgeren må ta i betraktning at stemmegivningen blir sendt som A-post eller tilsvarende forsendelsesmåte utenriks.

§ 8-2 Hvem kan motta forhåndsstemmer

(1) Som stemmemottaker innenriks fungerer

1. stemmemottakere oppnevnt av valgstyret,

2. sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan oppnevne andre stemmemottakere.

3. på Jan Mayen den departementet bestemmer.

(2) Som stemmemottaker utenriks fungerer

1. utenrikstjenestemann ved lønnet norsk utenriksstasjon. Etter særskilt bemyndigelse fra Utenriksdepartementet kan stemmegivning også foregå hos utenrikstjenestemann ved ulønnet norsk utenriksstasjon. Stasjonssjefen kan når det finnes påkrevd, oppnevne en eller flere av stasjonens funksjonærer til å motta forhåndsstemmer.

2. stemmemottakere oppnevnt av departementet dersom stemmegivningen foregår andre steder enn det som fremgår av bokstav a.

(3) Dersom en velger som oppholder seg utenfor riket ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker, kan vedkommende avgi stemme ved brevpost uten at en stemmemottaker er til stede ved stemmegivningen.

Til § 8-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 12

• Gjeldende valglov: § 32

• NOU-forslaget: § 43

(1)Ansvaret for å oppnevne det nødvendige antall stemmemottakere foreslås lagt til valgstyret. Bestemmelsen bygger på at ansvaret for forhåndsstemmegivningen tilbakeføres til kommunene.

(2)Bestemmelsen om stemmegivning om bord på norske skip i utenriksfart og oljeinstallasjoner utenfor norsk territorialfarvann o.l. foreslås opphevet, da disse anses som overflødige. Skulle det vise seg at det er nødvendig med stemmegivning om bord på slike skip/innretninger, kan departementet oppnevne en stemmemottaker der. Velgerne kan alternativt brevstemme, jf. neste ledd.

(3)Reglene om brevvalg, som i dag er begrenset til land hvor stemmegivning i overvær av stemmemottaker er i strid med vedkommende lands regelverk, foreslås utvidet til å gjelde i alle land utenfor rikets grenser. Adgangen til å brevstemme gjelder i tilfeller hvor velgeren ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker. I dette ligger at det vil være problematisk for velgeren å avgi stemme hos en stemmemottaker, f.eks. på grunn av lang reiseavstand.

§ 8-3 På hvilke steder kan det mottas forhåndsstemmer

(1) Stemmegivningen skal foregå i egnet lokale.

(2) Hos stemmemottaker oppnevnt av valgstyret foregår stemmegivning

1. på helse- og sosialinstitusjoner, og

2. der valgstyret ellers beslutter at det skal mottas forhåndsstemmer.

(3) Hos stemmemottaker på Svalbard foregår stemmegivning der sysselmannen bestemmer.

(4) Hos utenrikstjenestemann ved norsk utenriksstasjon foregår stemmegivning på stasjonen. Stasjonssjefen kan bestemme at stemmemottak kan foregå utenfor stasjonens område.

(5) Hos oppnevnt stemmemottaker på Jan Mayen og utenfor riket, foregår stemmegivning der departementet bestemmer.

(6) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som på grunn av sykdom eller uførhet ikke kan avgi stemme etter annet ledd, kan etter søknad til valgstyret avgi forhåndsstemme der de oppholder seg. Valgstyret fastsetter selv fristen for når søknaden må være kommet inn til kommunen. Fristen må fastsettes til et tidspunkt innenfor perioden mellom tirsdag og fredag siste uke før valget. Søknadsfristen skal kunngjøres.

Til § 8-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 12

• Gjeldende valglov: §§ 33 og 36

• NOU-forslaget: § 44

(1)Bestemmelsen er ny, men er i overensstemmelse med gjeldende praksis. At lokalet skal være «egnet» innebærer at rammene rundt forhåndsstemmegivningen skal være slik at velgerne føler seg bekvemme i situasjonen og trygge på at grunnleggende sikkerhetsrutiner blir ivaretatt. Lokaler hvor det blir avviklet forhåndsstemmegivning bør således ha et visst offisielt preg. Stemmegivning er derfor først og fremst aktuelt i offentlige lokaler. Andre lokaler vil også kunne benyttes, men stemmegivning i lokaler med et kommersielt preg vil ikke tilfredsstille kravet om at stemmegivningen skal foregå i rolige og verdige former. Det vil således ikke være adgang til å gjennomføre forhåndsstemmegivning i f.eks. butikker. Det organ som har ansvaret for å oppnevne stemmemottakere, må i det enkelte tilfelle foreta en konkret vurdering av om lokalet der stemmemottaket skal foregå, er egnet og av en slik art at stemmegivningen kan foregå i rolige og verdige former.

(2)Det foreslås i bokstav a at det skal avholdes forhåndsstemmegivning på alle helse- og sosialinstitusjoner, slik også gjeldende lov er blitt praktisert. For øvrig fastslår bokstav b at det skal avholdes forhåndsstemmegivning der valgstyret bestemmer. Regelen gir for det første hjemmel til å avholde forhåndsstemmegivning på andre typer institusjoner enn nevnt i bokstav a, f.eks. skoler, fengsler og militærleire. Andre aktuelle steder vil være kommunehuset, offentlige servicekontorer, bibliotek mv.

(3)Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett.

(4)Regelen om at stasjonssjefen kan bestemme at forhåndsstemmegivning kan arrangeres utenfor stasjonens område er ny i forhold til gjeldende rett, men i tråd med Valglovutvalgets innstilling.

(5)Bestemmelsen er i tråd med gjeldende valglov.

(6)Reglene om ambulerende stemmemottak foreslås forenklet en del i forhold til det som gjelder i dag. Det foreslås å overlate til valgstyret å sette en frist for når søknaden om å få stemme hjemme må være kommet inn til kommunen. Fristen kan fastsettes til mellom siste tirsdag før valgdagen (slik loven er i dag) og siste fredag før valgdagen. På denne måten kan kommunene fastsette søknadsfristen ut fra lokale forhold.

§ 8-4 Fremgangsmåten ved stemmegivningen

(1) Stemmegivningen skal foregå i enerom og usett. Stemmeseddelen skal legges i en egen stemmeseddelkonvolutt. Velger som har behov for det, kan selv be stemmemottaker om å få hjelp ved stemmegivningen. Velgeren peker selv ut en hjelper blant de personer som er tilstede. Stemmemottaker skal gjøre hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt.

(2) Stemmemottaker skal påse at det fremgår av stemmegivningen hvem velgeren er, slik at det er mulig for valgstyret å identifisere vedkommende og krysse av ved rett navn i manntallet.

(3) Stemmemottaker kan forlange at velgeren legitimerer seg.

Til § 8-4

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 12

• Gjeldende valglov: § 34 nr. 1 og 2

• NOU-forslaget: § 45

Bestemmelsen angir grunnleggende krav til fremgangsmåten ved stemmegivningen. Hvordan stemmegivningen praktisk skal foregå, vil bli fastsatt i forskrift.

(1)Dette er en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen knesetter prinsippet om at velgeren skal kunne avgi stemme uten at noen får innsyn i hva vedkommende stemmer. Dersom velgeren ikke er i stand til å avgi stemme selv, kan dette prinsippet likevel fravikes for at velgeren skal få mulighet til å stemme.

(2)Innenriks skal stemmemottakeren legge ved et valgkort som identifiserer velgeren. Utenriks og på Svalbard og Jan Mayen skal omslagskonvolutten påføres opplysninger som gjør valgstyret i stand til å identifisere velgeren. Det vil bli gitt nærmere forskrifter om dette i medhold av § 8-6. For øvrig vises det til merknadene til § 10-1.

(3)Bestemmelsen er i tråd med gjeldende rett.

§ 8-5 Valgagitasjon m.m.

(1) Valgagitasjon er ikke tillatt i det rommet der forhåndstemmegivningen foregår.

(2) Uvedkommende må ikke få kunnskap om forbruket av de forskjellige valglistenes stemmesedler.

Til § 8-5

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 12

• Gjeldende valglov: § 34 nr. 5 første ledd

• NOU-forslaget: § 46

(1)Reglene om valgagitasjon foreslås begrenset noe i forhold til gjeldende rett. Forbudet vil gjelde bare i det rommet der forhåndsstemmegivningen foregår, ikke i de tilstøtende rommene.

(2)Dette er en videreføring av gjeldende rett.

§ 8-6 Forskrift

Departementet kan gi forskrift om

1. gjennomføringen av forhåndstemmegivningen og

2. utforming og bruk av valgkort.

Til § 8-6

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 12

• Gjeldende valglov: § 9 a

• NOU-forslaget: § 48

Bokstav a) Bestemmelsen er ny i forhold til dagens lov. Det kan gis regler som i nærmere detalj beskriver forhold i tilknytning til gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen, f.eks. regler om den praktiske fremgangsmåten ved stemmegivningen.

Bokstav b) Bestemmelsen er noe endret i forhold til gjeldende rett. Det er valgstyrene som får ansvaret for at det utferdiges valgkort når velgerne kommer for å forhåndsstemme. Valgkortet skal følge stemmegivningen og fungere som identifikasjon av velgerne. I tråd med gjeldende rett, kan det med hjemmel i denne bestemmelsen gis nærmere regler om valgkortets utforming. I tillegg kan det gis bestemmelser om bruk av valgkortene.

Kapittel 9 Tidspunktet for valg. Stemmegivningen på valgtinget

§ 9-1 Tidspunktet for valgene

(1) Valg av representanter til Stortinget skal holdes i alle kommuner på en og samme dag i september måned i det siste året av hver stortingsperiode.

(2) Valg av representanter til fylkesting og kommunestyrer skal holdes i alle kommuner på en og samme dag i september måned hvert fjerde år. Valgene holdes i det andre året av hver stortingsperiode.

Til § 9-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 6.1

• Gjeldende valglov: § 24 første ledd

• NOU-forslaget: § 28

Forslaget viderefører gjeldende rett, og er i samsvar med utvalgets forslag.

§ 9-2 Fastsetting av valgdag

(1) Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen til en mandag.

(2) Kommunestyret kan selv vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen.

Til § 9-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 6.1

• Gjeldende valglov: § 24 annet ledd og § 27 annet ledd

• NOU-forslaget: § 29

Paragrafen viderefører gjeldende rett. Det er gjort en mindre redaksjonell endring i lovteksten: Vilkåret om at Kongen skal fastsette valgdagen «i god tid» før valget er tatt ut av teksten. Dette innebærer imidlertid ingen endringer i realiteten.

Utvalgets forslag om at loven ikke skal regulere ukedagen(e) for valget er ikke fulgt opp.

At det er kommunestyret selv som kan vedta å avholde todagersvalg, innebærer at denne myndigheten ikke kan delegeres til valgstyret.

§ 9-3 Tid og sted for stemmegivningen

(1) Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Folkeregistermyndigheten skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret.

(2) Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivningen. Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn kl. 20.

(3) Valgstyret kunngjør tid og sted for stemmegivningen.

Til § 9-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 13

• Gjeldende valglov: § 27 første ledd, § 29

• NOU-forslaget: §§ 37-38

(1) Myndigheten til å fastsette antall stemmekretser legges til kommunestyret, men med adgang til delegasjon til valgstyret.

Som en konsekvens av forslaget om å forskyve «skjæringsdatoen», dvs. fristen for å registrere flyttinger med betydning for manntallsføringen, flyttes fristen for å orientere folkeregistermyndigheten om endringer i stemmekretsinndelingen fra 15. februar til 31. mars i valgåret.

(2)Det vil fortsatt være valgstyrets ansvar å fastsette i hvilke lokaler i stemmekretsen stemmegivningen skal foregå. Det gis ikke nærmere regler i loven om utforming av stemmelokalene. Slike regler hører hjemme i forskrift.

Reglene om valglokalenes åpningstider er forenklet. Det anses tilstrekkelig med en generell regel om at velgerne skal gis rimelig anledning til å stemme, og at seneste tidspunkt for når stemmegivningen skal foregå er kl. 20. Med de begrensninger som følger av det lovbestemte siste tidspunktet for stemmegivningen mandag, vil det altså være opp til valgstyret i den enkelte kommune å fastsette tiden for stemmegivningen.

(3)Pålegget til valgstyrene om å kunngjøre valgtinget forenkles, slik at det ikke stilles krav i loven om tidspunktet for kunngjøringen. Det må være tilstrekkelig at plikten til kunngjøring lovfestes.

§ 9-4 Ordensregler

(1) I valglokalet og i de rom som velgeren må passere for å komme frem til valglokalet, er det ikke tillatt å drive valgagitasjon eller å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen. Det er ikke tillatt for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter frem og avgir stemme, eller å foreta velgerundersøkelser eller liknende utspørring av velgerne.

(2) Uvedkommende må ikke få kunnskap om forbruket av de forskjellige valglistenes stemmesedler.

(3) Stemmestyrets leder eller nestleder kan om nødvendig bortvise den som opptrer i strid med reglene i denne paragrafen.

Til § 9-4

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 13

• Gjeldende valglov: § 38 femte, sjette og niende ledd

• NOU-forslaget: § 50

Reglene om opprettholdelse av ro og orden på valgtinget bygger på de bestemmelser som gjelder i dag, og som Valglovutvalget foreslår videreført. På noen punkter er det endringer i forhold til gjeldende rett.

Bestemmelsene om innsigelser mot valgets fremme, og behandlingen av slike innsigelser (dagens lov § 38 tredje og fjerde ledd) foreslås ikke videreført. Slike innsigelser kan påklages etter de ordinære klageregler, og særskilt regulering anses unødvendig. Bestemmelsen om at det ikke kan reises strid om stemmerett på valgtinget er ikke videreført, da bestemmelsen anses overflødig. Eventuelle klager kan leveres til valgstyret etter de vanlige klageregler.

(1)Forbudet mot valgagitasjon, velgerundersøkelse og liknende begrenses til å gjelde valglokalet (stemmelokalet) og de rom velgeren må begi seg gjennom for å komme til stemmelokalet. Forbudet gjelder ikke lenger «i umiddelbar nærhet av valglokalet».

(3)Valglovens bestemmelse om at den som blir bortvist kan klage til det samlede stemmestyret, blir ikke videreført. Slike avgjørelser kan eventuelt påklages etter de vanlige klagereglene.

§ 9-5 Stemmegivning i valglokalet

(1) Når valgtinget åpner skal velgere som er innført i manntallet i kommunen gis adgang til å avgi stemme etter hvert som de møter frem.

(2) Stemmestyret setter et kryss i manntallet ved velgerens navn. Stemmestyret kan kreve at en ukjent velger legitimerer seg.

(3) Velgeren skal i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på. Velgeren leverer stemmeseddelen til stemmestyret, som stempler den med et offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned i en urne.

(4) Velgere som ikke er innført i vedkommende del av manntallet, skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. Etter at stemmeseddelen er blitt stemplet, skal velgeren selv legge den i en stemmeseddelkonvolutt og gi denne til stemmestyret. Stemmestyret legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, kleber den igjen og påfører den velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato.

(5) Velger som har behov for det, kan selv be stemmestyret om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen. Velgeren peker selv ut en hjelper blant de personer som er tilstede i valglokalet. Stemmestyret skal gjøre hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt.

Til § 9-5

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 13

• Gjeldende valglov: § 40, § 41

• NOU-forslaget § 55 og §§ 57-58

Bestemmelsen forutsetter at Grunnloven § 50 endres i henhold til fremsatt forslag nr. 7 i Dokument nr. 12 (1999-2000) Grunnlovsforslag,forslag B, slik at § 50 tredje ledd, som gir adgang til å fastsette særskilte regler om stemmerett for personer som åpenbart lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet oppheves. Dagens særregler er således ikke videreført i lovutkastet.

(1)-(3)Ordningen med bruk av stemmeseddelkonvolutt oppheves når velgeren avgir stemme i den stemmekretsen der vedkommende er manntallsført. I stedet innføres en ordning der stemmesedlene brettes sammen av velgerne inne i stemmeavlukkene, og deretter stemples av stemmestyret før de legges ned i valgurnen. Dette er i samsvar med utvalgets forslag.

(4)Bestemmelsen tilsvarer stort sett gjeldende regler for behandlingen av stemmegivninger som skal legges i særskilt omslagskonvolutt i stedet for å gå rett i valgurnen. Det er nytt at stemmeseddelen skal stemples før den legges i egen konvolutt. Både rutinen med stempling og konvolutt skal sikre hemmelighold med hensyn til hva velgeren har stemt.

(5)Departementet går inn for å opprettholde ordningen der velgere som har behov for det, kan få nødvendig assistanse ved stemmegivningen. Det foreslås presisert i lovteksten at det er velgerens eget ønske som må komme til uttrykk overfor stemmestyret, ved at det er velgeren selv som må ta et initiativ til å få hjelp. Kravet om at hjelperen må ha fylt 14 år oppheves. Det er heller ikke regulert hvem som kan opptre som velgerens hjelper. Det foreslås tatt inn i loven en uttrykkelig bestemmelse om at stemmestyret plikter å orientere hjelperen om at han eller hun har taushetsplikt når det gjelder hvordan velgeren stemmer.

Hvis Grunnloven § 50 tredje ledd ikke skulle bli opphevet, synes det naturlig å videreføre dagens regler i valgloven. I så fall kan lovforslaget § 9-5 suppleres med et nytt fjerde ledd med følgende ordlyd:

«Finner stemmestyret grunn til å anta at velgeren lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, skal en forholde seg som beskrevet i fjerde ledd. I tillegg skal stemmestyret påføre omslagskonvolutten en begrunnelse for hvorfor stemmegivningen er lagt til side, og om avgjørelsen er enstemmig. Valgstyret avgjør om stemmegivningen skal godkjennes.»

Nåværende femte ledd blir i tilfelle nytt sjette ledd.

§ 9-6 Stemmegivning utenfor valglokalet

Er velgeren ikke i stand til å bevege seg inn i valglokalet, kan vedkommende avgi stemme til to stemmemottakere umiddelbart utenfor valglokalet.

Til § 9-6

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 13

• Gjeldende valglov: § 40 tredje ledd, annet, tredje og fjerde punktum

• NOU-forslaget: § 56

Adgangen til å avgi stemme umiddelbart utenfor valglokalet, i overvær av to stemmemottakere, videreføres. Imidlertid går departementet inn for at de nærmere prosedyrene for slik stemmegivning tas inn i forskrift fremfor i lov. Dette er detaljer av praktisk art som etter departementets skjønn ikke trenger regulering i selve lovteksten.

§ 9-7 Avslutning av stemmegivningen

Stemmelokalet stenges på det tidspunkt som er fastsatt. De velgere som da er til stede i valglokalet skal få avgi stemme.

Til § 9-7

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 13

• Gjeldende valglov: § 42 første ledd første og andre punktum

• NOU-forslaget: § 60

Paragrafen innebærer en videreføring av gjeldende rett, og er i samsvar med utvalgets forslag. Ordlyden er noe forenklet.

§ 9-8 Oppbevaring og transport av valgmateriell

Alt valgmateriell skal oppbevares og transporteres på betryggende måte.

Til § 9-8

Henvisninger:

• Alminnelig motiver: kapittel 13

• Gjeldende valglov: § 42 første ledd tredje, fjerde og femte punktum

• NOU-forslaget: § 61

Det gjøres ingen endringer i realiteten i forhold til gjeldende bestemmelser, men lovteksten er forenklet. Det er valgstyrets ansvar å sørge for forsvarlig oppbevaring av materiellet, og at materiellet blir transportert på en betryggende måte mellom stemmelokalene og valgstyrets lokaler. Nærmere regler om oppbevaring og transport av materiellet bør ikke tas inn i lovteksten, men heller fastsettes i forskrift. Innholdsmessig tilsvarer bestemmelsen utvalgets utkast.

§ 9-9 Offentliggjøring av valgresultater og prognoser

Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget foregår, kan ikke offentliggjøres før tidligst kl. 20 på valgdagen mandag.

Til § 9-9

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 13

• Gjeldende valglov: § 43

• NOU-forslaget: § 51

Dagens regler videreføres i store trekk.

Når det gjelder sperrefrist for offentliggjøring av valgresultater m.m., finner departementet at denne fristen bør settes slik at en er sikker på at samtlige valglokaler er stengt. På den annen side bør ikke slik offentliggjøring utsettes lenger enn det som er strengt nødvendig for å sikre at velgerne ikke blir utsatt for uheldig påvirkning. Forbudet i dagens lov § 43 gjelder for det første offentliggjøring av faktiske valgresultater, for det andre av prognoser basert på intervjuer med velgere på valgdagene, hva enten det dreier seg om meningsmålinger eller valgdagsundersøkelser. Derimot er det ikke forbudt å offentliggjøre prognoser basert på undersøkelser som er foretatt tidligere. Departementet går inn for at kommunene skal stenge valglokalene senest kl. 20, og følger opp Valglovutvalgets forslag om at sperrefristen skal være kl. 20, og ikke kl. 21, slik dagens ordning er.

§ 9-10 Forskrift

Departementet kan gi forskrift om organiseringen og gjennomføringen av stemmegivningen på valgtinget, og om oppbevaring og transport av valgmateriell.

Til § 9-10

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 13

• Gjeldende valglov: § 38 åttende ledd, tredje punktum, § 40 femte ledd og § 42 annet ledd

• NOU-forslaget: § 63

Denne paragrafen gir hjemmel for departementet til å fastsette nærmere bestemmelser om organisering og gjennomføring av stemmegivning på valgtinget. Departementet kan gi slike bestemmelser bl.a. om utlegging av stemmesedler i stemmelokalene, prosedyrer for mottak av stemmegivninger utenfor valglokalet, oppbevaring, forsegling og transport av valgmateriell. Bestemmelsen innebærer i det vesentlige en videreføring av dagens bestemmelser.

Kapittel 10 Prøving av stemmegivninger og stemmesedler, opptelling, protokollering m.m.

§ 10-1 Godkjenning av stemmegivning avgitt på forhånd

(1) En forhåndsstemmegivning skal godkjennes dersom

1. velgeren er innført i manntallet i kommunen,

2. stemmegivningen inneholder tilstrekkelige opplysninger til å fastslå hvem velgeren er,

3. stemmegivningen er avgitt til rett tid,

4. stemmegivningen er levert til rett stemmemottaker med mindre den er avgitt som brevstemme,

5. omslagskonvolutten ikke er åpnet eller forsøkt åpnet,

6. velgeren ikke har avgitt godkjent stemmegivning på valgtinget, og

7. stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl. 20 på valgdagen.

(2) Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende er krysset av i manntallet.

Til § 10-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 14.1

• Gjeldende valglov: § 47

• NOU-forslaget: §§ 66-68, § 70

Bestemmelsen er ny, men realitetsinnholdet bygger på bestemmelser i gjeldende valglov. Bestemmelsen angir positivt hvilke vilkår som kreves for at en forhåndsstemmegivning skal kunne godkjennes. Det innebærer at dersom vilkårene er oppfylt skal stemmegivningen godkjennes, i motsatt fall må den forkastes.

(1)Her angis hvilke vilkår som må oppfylles for at en forhåndstemmegivning skal kunne godkjennes, enten den er avgitt innenriks eller utenriks, på Svalbard eller på Jan Mayen. Bestemmelsen får anvendelse ved alle valg.

Bestemmelsene i lovens kapittel 8 angir hvilken fremgangsmåte som skal følges for at velgere skal få anledning til å avgi forhåndsstemme. Vilkårene i denne bestemmelsen korresponderer med de krav loven stiller ved avgivelse av en forhåndsstemmegivning. I tillegg stilles det som vilkår for godkjenning at velgeren ikke har avgitt stemme på valgtinget.

Bokstav a) Bestemmelsen viderefører gjeldende rett. Dersom en som har avgitt forhåndsstemme avgår ved døden, og derved strykes av manntallet, er ikke vilkårene for å godkjenne stemmegivningen oppfylt.

Bokstav b) Hovedregel er at det ved stemmegivningen innenriks skal følge med et valgkort med opplysninger om velgerens navn, adresse, fødselsnummer etc. Dersom det i stedet ligger ved et annet dokument som inneholder tilstrekkelig opplysning til å identifisere velgeren, er det nok til at vilkåret anses oppfylt. Ved stemmegivningen utenriks, på Svalbard og Jan Mayen er det ikke et krav for godkjenning at offisiell omslagkonvolutt er benyttet.

Bokstav c) At stemmegivningen er avgitt til rett tid innebærer at den er avgitt i det tidsrom forhåndsstemmegivningen kan foregå, jf. 8-1. Med mindre det er grunn til å anta at stemmegivningen er avgitt utenfor det tidsrom loven setter, skal stemmegivningen godkjennes.

Bokstav d) Stemmemottaker utenriks skal signere omslagskonvolutten og valgstyret kontrollerer at vedkommende er rett stemmemottaker. Med mindre det er grunn til å anta at stemmegivningen er avgitt til feil stemmemottaker, skal den godkjennes.

Loven bygger på at det er stemmemottakers ansvar å påse at den som avgir stemme er den vedkommende utgir seg for å være, jf. § 8-4, på samme måte som ved manntallsavkryssingen på valgtinget. Valgstyret skal således ikke etterprøve denne vurderingen i forbindelse med godkjenningen av stemmegivningen.

Bokstav e) Bestemmelsen viderefører gjeldende rett.

Bokstav f) Vilkåret er en konsekvens av forslaget om at forhåndsstemmegivningen ikke lenger er endelig, og innebærer at valgstyret ikke kan foreta endelig godkjenning før stemmegivningen på valgtinget er avsluttet.

Bokstav g) Vilkåret er en konsekvens av regelen om at dersom en stemmegivning skal telle med i oppgjøret, må den være kommet inn til valgstyret innen valgdagen mandag kl. 20, jf. § 8-1 tredje ledd. Stemmegivningen må fysisk være kommet inn. Det er ikke tilstrekkelig at en stemmegivning er poststemplet før dette tidspunktet, så lenge den ikke er kommet valgstyret i hende innen fristen.

(2)Selve avkryssingen i manntallet er den rutine som benyttes for å markere at vedkommende velger har avgitt godkjent stemmegivning, det vil si at vilkårene i første ledd er oppfylt.

§ 10-2 Godkjenning av stemmegivning avgitt på valgtinget

(1) En stemmegivning avgitt på valgtinget skal godkjennes dersom

1. velgeren er innført i manntallet i kommunen,

2. velgeren har fått anledning til å avgi stemme, og

3. velgeren ikke allerede har avgitt godkjent stemmegivning på valgtinget.

(2) Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende er krysset av i manntallet.

Til § 10-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 14.1

• Gjeldende valglov:

• NOU-forslaget:

Bestemmelsen er ny. Realitetsinnholdet bygger imidlertid på bestemmelser i gjeldende valglov om stemmestyrenes kontroll ved gjennomføringen av stemmegivningen på valgtinget. Bestemmelsen angir positivt hvilke vilkår som kreves for at en stemmegivning avgitt på valgtinget skal kunne godkjennes. Det innebærer at dersom vilkårene ikke er oppfylt kan ikke stemmegivningen godkjennes.

(1)Bestemmelsene i lovens kapittel 9 angir hvilken fremgangsmåte som skal følges på valgtinget slik at velgeren får mulighet til å avgi stemme. Vilkårene i denne bestemmelsen korresponderer med de krav loven stiller ved avgivelse av en valgtingsstemmegivning. Vilkåret «velgeren har fått anledning til å avgi stemme» er oppfylt dersom vedkommende legger sin stemmegivning i urnen, men også dersom vedkommende velger å ikke legge en stemmegivning i urnen. En velger som er avkrysset i manntallet, men som har forlatt valglokalet uten å ha lagt en stemmeseddel i urnen, kan således ikke senere få godkjent en ny stemmegivning. Ønsker vedkommende å stemme på nytt må i tilfelle stemmegivningen legges i særskilt omslag med påtegning fra stemmestyret. Valgstyret vil da måtte forkaste stemmegivningen. Vilkåret i første ledd bokstav b anses også oppfylt for velgere hvis stemmegivning må legges i særskilt omslag.

(2)Selve avkryssingen i manntallet er den rutine som benyttes for å markere at vedkommende velger har avgitt godkjent stemmegivning, det vil si at vilkårene i første ledd er oppfylt.

§ 10-3 Godkjenning av stemmesedler

(1) En stemmeseddel skal godkjennes dersom

1. den har offentlig stempel når den er avgitt på valgtinget,

2. det fremgår hvilket valg stemmeseddelen gjelder,

3. det fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på, og

4. partiet eller gruppen stiller liste i valgkretsen.

(2) En avgitt stemmeseddel anses å være enslydende med den offisielle valglisten.

(3) Dersom velgeren har benyttet en trykt stemmeseddel som ikke er enslydende med den offisielle valglisten, skal det ses bort fra eventuelle endringer foretatt av velgeren.

Til § 10-3

• Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 14.1

• Gjeldende valglov: § 45

• NOU-forslaget: § 69, § 70.

Generelt

Bestemmelsen er ny, men realitetsinnholdet bygger på gjeldende rett og ulike bestemmelser i gjeldende valglov. Bestemmelsen angir positivt hvilke vilkår som kreves for at en stemmeseddel avgitt på forhånd eller på valgtinget skal kunne godkjennes. Det innebærer at dersom vilkårene er oppfylt skal stemmeseddelen godkjennes, i motsatt fall må den forkastes. Hensynet bak bestemmelsen er at en stemmeseddel ikke skal forkastes med mindre det er umulig å fastslå hva velgeren har ment. Vilkårene er kumulative, det vil si at alle vilkår må være oppfylt før stemmeseddelen kan godkjennes. Departementet vil fastsette forskrifter om hvordan stemmesedlene skal utformes. Stemmesedler som ikke oppfyller kravene i forskriften skal imidlertid ikke uten videre forkastes.

(1) Bokstav a) Kravet om offentlig stempel er nytt og erstatter tidligere stemmeseddelkonvolutt. Mangler stemmegivninger avgitt på valgtinget offentlig stempel, må de forkastes. En underskrift fra valgfunksjonæren kan ikke erstatte stempelet. Kravet om offentlig stempel gjelder ikke stemmesedler avgitt på forhånd da stemmeseddelkonvolutt fortsatt vil være påkrevet. Har en stemmeseddel offentlig stempel, og det ikke kreves etter loven, er dette likevel ikke grunnlag for forkastelse av stemmeseddelen.

Bokstav b) For at det skal være mulig å fastslå hva velgeren har ment, må det fremgå hvilket valg stemmeseddelen gjelder for. Normalt vil det stå på stemmeseddelen hvilket valg den gjelder, og normalt vil det være ulik farge på stemmesedler til to ulike valg som avvikles samtidig. Kravet er ikke knyttet til at det nødvendigvis må fremgå av selve stemmeseddelen hvilket valg den gjelder. Dersom det i en stemmeseddelkonvolutt ved kommunestyre- og fylkestingsvalget ligger to stemmesedler og bare en av dem har valgbetegnelse, «fremgår» det av dette at den andre tilfaller det andre valget.

Bokstav c)En stemmeseddel uten kandidatnavn anses å inneholde de kandidatnavn som fremgår av den offisielle valglisten. Dersom en stemmeseddel kun inneholder kandidatnavn og dette er tilstrekkelig til å kunne fastslå til hvilket parti eller gruppe velgeren har ønsket å avgi sin stemme, må seddelen godkjennes.

På stemmeseddelen må det ellers klart være angitt hvilket parti eller gruppe velgeren har ment å stemme på. Ved eventuell tvil kan det legges vekt på språklig likhet mellom navnet på stemmeseddelen og den offisielle listeoverskriften. «Politisk likhet» er ikke tilstrekkelig. Dersom velgeren har avgitt stemme på et parti som deltar i en fellesliste, skal stemmen tilfalle felleslisten.

Bokstav d) En stemmeseddel som gjelder et annet valgdistrikt enn den velgeren er manntallsført i, kan benyttes, såfremt partiet eller gruppen også stiller liste i den kretsen velgeren er manntallsført. Dette gjelder selv om stemmeseddelen er rettet. Rettingene skal imidlertid i slike tilfeller settes ut av betraktning. Har velgeren benyttet en stemmeseddel beregnet til sametingsvalget, skal den godkjennes dersom partiet eller gruppen også stiller ved stortingsvalget.

(2)Selv om velgeren benytter en annen stemmeseddel enn den offisielle, enten den er håndskrevet eller trykt, medfører ikke dette at stemmeseddelen skal forkastes av den grunn. En godkjent stemmeseddel som ikke er enslydende med den offisielle valglisten, skal anses å være enslydende med offisiell valgliste.

(3)Når en benyttet stemmeseddel ikke er enslydende med hensyn til kandidatnavnene på den offisielle listen, vil ikke rettinger på stemmeseddelen kunne tas i betraktning.

§ 10-4 Prinsipper for opptelling av stemmesedler

(1) Valgstyret er ansvarlig for opptelling av stemmesedler. Opptellingen foretas av de personer og på den måten valgstyret har bestemt.

(2) Særskilt opptelling av stemmesedler kan bare foretas dersom den delen eller de delene av manntallet opptellingen gjelder, inneholder minst 100 navn.

(3) Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal stemmesedlene telles opp hver for seg. Stemmesedlene kan telles opp samtidig, forutsatt at dette ikke fører til forsinkelse av valgoppgjøret ved fylkestingsvalget.

(4) Stemmesedler avgitt på forhånd og stemmesedler avgitt på valgtinget skal telles hver for seg.

(5) Stemmesedlene skal telles opp i to omganger, ved en foreløpig og en endelig opptelling.

Til § 10-4

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 14.2

• Gjeldende valglov: §§ 46 og 48

• NOU-forslaget: §§ 71-74

Alle prinsipp for hvordan opptellingen av både forhåndsstemmene og valgtingsstemmene skal foregå, er samlet i denne bestemmelsen. Paragrafen er ny, men realitetsinnholdet bygger på bestemmelser i gjeldende valglov.

(1)Her fastslås prinsippet om at valgstyret er ansvarlig for all opptelling av stemmesedler i kommunen. Det bestemmer selv hvor opptellingen skal foregå. Opptelling kan foregå på stemmestedet, under ett for flere stemmesteder, eller hos valgstyret. Det er heller ikke noe i veien for at valgstyret bestemmer at stemmesedlene skal telles opp hos valgstyret i en annen kommune, eller hos fylkesvalgstyret. Endelig opptelling skal skje under valgstyrets tilsyn, jf. § 10-6 første ledd.

(2)Det er et vilkår for opptelling på stemmestedet eller stemmestedene at manntallet for den eller de delene opptellingen gjelder, inneholder minst 100 navn til sammen. Av dette følger forutsetningsvis at øvrige deler eller gjenstående deler av manntallet også må inneholde minst 100 navn. Bestemmelsen skal sikre at velgernes stemmegivninger forblir hemmelige. Kravet gjelder både ved foreløpig og endelig opptelling.

(4)Under hele opptellingen må stemmer avgitt på forhånd og stemmer avgitt på valgdagen holdes atskilt.

(5)Her fastslås prinsippet om at opptelling av stemmesedler skal skje i to omganger. Fremgangsmåten ved foreløpig og endelig opptelling fremgår av henholdsvis § 10-5 og § 10-6.

§ 10-5 Foreløpig opptelling

(1) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på valgtinget skal starte så snart som mulig etter at stemmegivningen på valgtinget er avsluttet.

(2) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på forhånd skal starte så snart alle stemmegivningene er godkjent.

(3) Dersom det foretas foreløpig opptelling hos valgstyret, bør valgtingsstemmegivninger avgitt ved andre stemmesteder i kommunen enn der velgeren er manntallsført, behandles før den foreløpige opptellingen starter. Godkjente stemmesedler blant disse skal telles sammen med de øvrige stemmesedlene. Forutsetningen er at dette kan skje uten særlig forsinkelse for opptellingen.

(4) Stemmesedler det er tvil om kan godkjennes, legges til side og holdes utenfor opptellingen.

(5) Hver listes stemmetall finnes ved å telle hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste.

Til § 10-5

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 14.2

• Gjeldende valglov: § 46 og § 48

• NOU-forslaget: §§ 71-74

Bestemmelsen bygger på og viderefører gjeldende rett. Bestemmelsen er i stor grad forenklet og endret rent redaksjonelt.

(1)Valgstyret bestemmer hvor opptellingen skal skje, jf. § 10-4. Foreløpig opptelling av valgtingsstemmene skal begynne så snart som mulig. Det vil si at stemmegivningene må være kommet inn til opptellingsstedet dersom opptelling foregår et annet sted enn stemmegivningen. Dersom valgstyret selv foretar foreløpig opptelling av valgtingsstemmene for alle kretsene eller hele kommunen samlet, eller dersom det på et stemmested foretas felles opptelling for flere kretser, kan opptellingen starte før alle stemmene er kommet inn såfremt kravet til hemmelighold sikres, jf. § 10-4 annet ledd.

(2)Før forhåndsstemmegivningen kan godkjennes må det kontrolleres om velgeren har avgitt stemme på valgtinget. I tilfelle skal forhåndsstemmegivningen forkastes.

(3)Dersom valgstyret kun teller for noen av kretsene i kommunen, er det ikke mulig å kontrollere disse stemmegivningene mot samtlige kretsmanntall. Behandlingen av «fremmede» stemmegivninger må i tilfelle vente til alle kretsmanntallene er kommet inn, og først tas med i den endelige opptellingen.

(4)Før den foreløpige opptellingen starter må stemmer det er tvil om kan godkjennes eller ikke, legges til side. Disse stemmene skal holdes utenfor den foreløpige opptellingen og vurderes av valgstyret i forbindelse med den endelige opptellingen, jf. § 10-6 annet ledd. Dette sikrer at et foreløpig opptellingsresultat er tilgjengelig på et tidlig tidspunkt valgkvelden.

(5)Ved den foreløpige opptellingen telles bare valglistenes overskrift.

§ 10-6 Endelig opptelling. Registrering av rettinger på stemmesedlene

(1) Endelig opptelling tar til umiddelbart etter at foreløpig opptelling er avsluttet og alle stemmene er kommet inn til valgstyret. Den endelige opptellingen skal foretas under valgstyrets tilsyn.

(2) Stemmesedlene fra den foreløpige opptellingen skal telles på nytt. Valgstyret avgjør om stemmesedler som ikke ble tatt med i den foreløpige opptellingen og stemmegivninger som stemmestyrene har lagt i særskilt omslag, skal godkjennes. Godkjente stemmesedler blant disse skal telles sammen med de øvrige stemmesedlene.

(3) Ved endelig opptelling av stemmesedler til kommunestyrevalget registrerer valgstyret også rettinger velgerne har gjort på stemmesedlene.

(4) Ved stortingsvalget og fylkestingsvalget skal fylkesvalgstyrene i forbindelse med valgoppgjøret registrere rettinger velgerne har gjort på stemmesedlene.

Til § 10-6

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 14.2

• Gjeldende valglov: § 48

• NOU-forslaget: §§ 71-74

Bestemmelsen bygger på gjeldende valglov, men er i stor grad forenklet og endret rent redaksjonelt.

(1)Dersom foreløpig opptelling av valgtingsstemmene for hele eller deler av kommunen har foregått på stemmestedene, må alle stemmene fra stemmestedene ha kommet inn til valgstyret før opptellingen kan starte. Endelig opptelling må skje samlet under valgstyrets tilsyn, men må ikke nødvendigvis fortas hos valgstyret i kommunen eller av valgstyret selv.

(2)Ved den endelig opptellingen telles stemmene på nytt. I tillegg skal valgstyret ta stilling til om stemmer som ble lagt til side som «tvilsomme» i forbindelse med foreløpig opptelling, jf. § 10-5 fjerde ledd, skal godkjennes. Valgstyret skal også ta stilling til om stemmegivninger som ligger i særskilt omslag, skal godkjennes.

§ 10-7 Protokollering av valg

(1) Stemmestyret skal føre protokoll i forbindelse med gjennomføringen av valgtinget.

(2) Valgstyret skal føre protokoll i forbindelse med forberedelser og gjennomføring av valg.

(3) Fylkesvalgstyret skal føre protokoll i forbindelse med kontrollen med valgstyrets gjennomføring av stortingsvalg og fylkestingsvalg, samt valgoppgjøret. Bekreftet kopi av fylkesvalgstyrets protokoll skal ved stortingsvalg sendes Stortinget og riksvalgstyret.

Til § 10-7

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 14.4

• Gjeldende valglov: §§ 39, 49, 53, 54, 61 og 66

• NOU-forslaget: §§ 54, 63, 75, 78, 82, 83, 84, 85

Bestemmelsen er ny, men realitetsinnholdet bygger på gjeldende valglov. Overordnet prinsipp om bokføring av forhåndsstemmegivning, valgting, valgoppgjør og kontroll er samlet i en bestemmelse. De nærmere detaljer om hva som skal bokføres i det enkelte tilfelle foreslås fastsatt ved forskrift. Forskrift om protokolleringen kan gis i medhold av § 10-10. Bestemmelsen gjelder ved alle valg med mindre annet er spesifisert.

(1)Bokføringen omfatter alt som behandles på og i tilknytning til valgdagen(e), herunder foreløpig opptelling av valgtingsstemmer, dersom ansvaret for dette er lagt til stemmestyret.

(2)Valgstyrets leder skal bokføre alt som «behandles og avgjøres i forbindelse med valget». Til dette hører protokollering av behandlingen og avgjørelser i forbindelse med godkjenning og forkasting av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer, samt protokollering av valgoppgjøret ved kommunestyrevalget.

(3)Fylkesvalgstyret skal i tillegg til å foreta valgoppgjør, føre kontroll med gjennomføringen av stortingsvalget og fylkestingsvalget i kommunene i fylket, jf. § 10-9. Resultatet av kontrollen og valgoppgjøret skal bokføres.

§ 10-8 Oversending av materiell ved stortingsvalg og fylkestingsvalg

(1) Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal valgstyret så snart som mulig sende følgende materiell til fylkesvalgstyret:

1. alle godkjente stemmesedler, sortert på urettede og rettede, de som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt på forhånd hver for seg,

2. alle stemmegivninger og stemmesedler valgstyret har forkastet,

3. alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen,

4. alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmegivningen utenriks og på Svalbard og Jan Mayen,

5. bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse med valget, og

6. kopi av innkomne klager.

(2) Oslo kommune skal sende det materiellet som er omtalt i første ledd til Fylkesmannen, så snart valgoppgjøret ved stortingsvalget er avsluttet.

(3) Materiellet skal pakkes i god orden i forsvarlig forseglet emballasje, og sendes på hurtigst betryggende måte.

Til § 10-8

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 14.5

• Gjeldende valglov: § 49

• NOU-forslaget: §§ 76, 77, 78

(1) og (2)Bestemmelsene er basert på de endringer som gjøres i regelverket for kontroll og godkjenning av valgene. Samme type materiell skal oversendes ved både stortingsvalg og fylkestingsvalg. Ved kommunestyrevalg er det ikke lenger nødvendig å videresende valgmateriell og møtebøker ettersom kommunestyret foretar en egengodkjenning av valget.

(3)Utvalget foreslår at departementet gis forskriftshjemmel til å fastsette bestemmelser om oversending og emballering av materiell som skal oversendes som nevnt i første ledd. Departementet mener det ikke er behov for en slik forskriftshjemmel. Det fremgår i stedet av loven hvilke krav som stilles til pakking, emballasje og oversending. Bestemmelsen er innholdsmessig en videreføring av gjeldende rett. Med «forsvarlig» menes at valgmateriellet bør pakkes i pappesker, kasser eller annen emballasje av tre, stål eller liknende. Det bør ikke benyttes kun innpakningspapir, plastposer eller liknende. Emballasjen må forsegles eller på annen måte låses, slik at uvedkommende ikke får tilgang til materiellet. Valgstyret bør oppnevne noen til å overvære transporten og til å ha ansvaret underveis. Det overlates ellers til valgstyret selv ut fra lokale forhold å avgjøre hvilke praktiske ordninger som bør brukes ved oversending av materiell.

§ 10-9 Fylkesvalgstyrets kontroll ved stortingsvalg og fylkestingsvalg

(1) Fylkesvalgstyret skal kontrollere gjennomføringen av stortingsvalg og fylkestingsvalg i kommunene med grunnlag i det materiell det får tilsendt etter § 10-8. Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes.

(2) I Oslo kommune gjennomføres kontrollen av stortingsvalg av Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene protokolleres. Bekreftet kopi av Fylkesmannens protokoll skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.

Til § 10-9

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 14.6 og 16.1

• Gjeldende valglov: §§ 50, 58

• NOU-forslaget: §§ 79, 80

Bestemmelsen bygger innholdsmessig på gjeldende rett.

(1)Bestemmelsen gir fylkesvalgstyret hjemmel til å kontrollere at gjennomføringen av valgene i den enkelte kommune i fylket er skjedd i samsvar med valglovens regler. I første rekke vil valgstyrenes møtebøker danne grunnlag for denne kontrollen. Bestemmelsen gir også fylkesvalgstyret hjemmel til å rette eventuelle feil begått av valgstyrene. Fylkesvalgstyrene må således også kontrollere at alle stemmegivninger og stemmesedler er godkjent eller forkastet i samsvar med valglovens bestemmelser. I tillegg må fylkesvalgstyret foreta en ny og samlet opptelling av alle godkjente stemmesedler for alle kommunene i fylket som grunnlag for valgoppgjøret. Kontrollen må gjennomføres før valgoppgjøret tar til.

(2)Bestemmelsen får kun betydning ved stortingsvalget. Fylkesmannens kontroll tilsvarer fylkesvalgstyrenes kontroll etter første ledd. Av hensyn til tidsfaktoren skal Fylkesmannens kontroll utføres som en etterfølgende kontroll. Det vil si at Oslo valgstyre ikke skal utsette valgoppgjøret i påvente av Fylkesmannens kontroll. Eventuelle feil skal protokolleres og meldes til Stortinget og riksvalgstyret.

§ 10-10 Forskrift

Departementet kan gi forskrift om prøving av stemmegivninger og stemmesedler, om opptelling av stemmesedler og om protokollering av valg.

Til § 10-10

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 14.2

• Gjeldende valglov:

• NOU-forslaget: §§ 71-74

Bestemmelsen er ny. Ettersom loven er vesentlig forenklet i forhold til i dag, vil det kunne bli nødvendig å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift.

Kapittel 11 Mandatfordelingen og kandidatkåringen

§ 11-1 Valgdistriktene ved stortingsvalg

Landet deles inn i 19 valgdistrikt. Hvert fylke utgjør et valgdistrikt.

Til § 11-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 4.1

• Grunnloven: § 58

• NOU-forslaget: § 26

Bestemmelsen bygger på Grunnlovens bestemmelse om valgdistrikt, jf. Grunnloven § 58. Det forutsettes at Grunnloven § 57 endres i henhold til fremsatt forslag nr. 7 i Dokument nr. 12 (1999-2000) Grunnlovsforslag,forslag D, alternativ 2.

Bestemmelsen bygger på siste ledd i ovennevnte forslag til § 57 i Grunnloven, hvor det forutsettes at nærmere bestemmelser om rikets inndeling i valgdistrikter fastsettes ved lov.

§ 11-2 Antall stortingsrepresentanter. Distriktsrepresentanter og utjevningsrepresentanter

(1) Det skal velges 169 representanter til Stortinget.

(2) Av disse velges 150 som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter. Det skal velges en utjevningsrepresentant fra hvert valgdistrikt.

Til § 11-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 4.1.

• Grunnloven: §§ 57 og 58

• NOU-forslaget: §§ 25 og 26

Bestemmelsen bygger på Grunnlovens bestemmelser om antall stortingsrepresentanter og antall utjevningsrepresentanter, jf. Grunnloven §§ 57-58. Det forutsettes at Grunnloven § 57 endres i henhold til fremsatt forslag nr. 7 i Dokument nr. 12 (1999-2000) Grunnlovsforslag,forslag D, alternativ 2.

Paragrafen - som er i samsvar med utvalgets utkast - er ny i forhold til gjeldende valglov.

§ 11-3 Fordeling av mandatene på valgdistriktene ved stortingsvalg

(1) Samtlige stortingsmandater skal fordeles på valgdistriktene. Fordelingen foretas av departementet hvert åttende år.

(2) Hvert valgdistrikts fordelingstall fastsettes ved at antallet innbyggere i valgdistriktet ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget adderes med antall kvadratkilometer i valgdistriktet multiplisert med 1,8.

(3) Hvert valgdistrikts fordelingstall divideres med 1-3-5-7 osv. De kvotienter som fremkommer nummereres fortløpende. Representantplassene fordeles på fylkene på grunnlag av de fremkomne kvotientene. Representantplass nr. 1 tilfaller det fylket som har den største kvotienten. Representantplass nr. 2 tilfaller det fylket som har den nest største kvotienten osv. Dersom to eller flere fylker har samme kvotient, tilfaller representantplassen det fylket som har det høyeste fordelingstallet.

(4) Departementet underretter Stortinget om utfallet av mandatfordelingen.

Til § 11-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 4.1.

• Grunnloven: § 58

• NOU-forslaget: § 27

Bestemmelsen bygger på Grunnlovens bestemmelser om antall stortingsrepresentanter og antall utjevningsrepresentanter, jf. Grunnloven §§ 57-58. Det forutsettes at Grunnloven § 57 endres i henhold til fremsatt forslag nr. 7 i Dokument nr. 12 (1999-2000) Grunnlovsforslag,forslag D, alternativ 2.

Bestemmelsens første og annet ledd bygger på femte ledd i forslag til Grunnloven § 57. Her fastsettes hvordan hvert enkelt valgdistrikts fordelingstall skal beregnes og mandatene fordeles hvert åttende år. Bestemmelsen samsvarer med utvalgets forslag.

Bestemmelsens tredje og fjerde ledd bygger på siste ledd i forslaget til Grunnloven § 57 hvor det forutsettes at nærmere bestemmelser om mandatenes fordeling på valgdistriktene fastsettes ved lov. Utvalget har ikke fremmet forslag til bestemmelse med metode for fordeling av mandatene i henhold til forholdstallet.

Departementet legger til grunn St. Laguës rene metode i bestemmelsen om fordelingen av representantplasser på fylkene, slik at fordelingstallene divideres med 1-3-5-7-9, osv. (den rene oddetallsmetode). Det første delingstallet skal altså ikke være 1,4 som ellers brukes ved fordelingen av representantplassene på valglistene. Den rene oddetallsmetode benyttes fordi den er nøytral i forhold til valgdistriktenes størrelse. Representantplassene fordeles fortløpende på grunnlag av kvotientenes størrelse. Antall representantplasser som tilfaller det enkelte valgdistrikt vil være det antall kvotienter distriktet har blant de 169 største kvotientene. Dersom flere distrikter får samme kvotient, er fordelingstallenes størrelse avgjørende.

§ 11-4 Fordeling av distriktsmandatene mellom valglistene ved stortingsvalg

(1) Av det antall mandater hvert valgdistrikt skal ha i henhold til § 11-3, blir alle med unntak av ett å fordele som distriktsmandater. Det siste mandatet fordeles av riksvalgstyret som utjevningsmandat.

(2) Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør for fylket og fordele fylkets distriktsmandater mellom listene. Valglistenes stemmetall i alle kommunene i fylket legges sammen og mandatfordelingen skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode.

(3) St. Laguës modifiserte metode innebærer at hver listes stemmetall divideres med 1,4-3-5-7 osv. Hvert stemmetall skal divideres så mange ganger som det er nødvendig for å finne det antall mandater listen skal ha. Det første mandatet tilfaller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller mandatet den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste mandatet skal tilfalle.

Til § 11-4

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 4.1 og 15

• Grunnloven: § 59

• Gjeldende valglov: §§ 50 og 51

• NOU-forslaget: § 79

Bestemmelsen bygger på Grunnlovens bestemmelser om fordeling av stortingsrepresentanter, jf. Grunnloven § 59. Det forutsettes at Grunnloven § 59 endres i henhold til fremsatt forslag nr. 7 i Dokument nr. 12 (1999-2000) Grunnlovsforslag,forslag F, alternativ 1. Alternativ 1 er etter departementets syn mest fullstendig og i tråd med dagens ordning med hensyn til fordeling av distriktsmandatene i henhold til St. Laguës modifiserte metode, som forutsettes opprettholdt.

Forslaget er i samsvar med gjeldende rett når det gjelder fremgangsmåten for fordelingen av distriktsrepresentantene. Forslaget samsvarer også med realiteten i utvalgets forslag.

Selv om Grunnlovens regler beskriver St. Laguës modifiserte metode, er beskrivelsen av metoden tatt inn i valgloven, blant annet fordi valgoppgjøret ved både fylkestingsvalg og kommunestyrevalg også skal foretas på grunnlag av denne metoden.

§ 11-5 Kåring av kandidater til distriktsmandatene ved stortingsvalg

(1) Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av betraktning.

(2) Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag av deres rekkefølge på listen.

(3) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Kandidatene til vararepresentantplassene fordeles på samme måte som representantene etter annet ledd.

Til § 11-5

Henvisninger:

• Alminnelig motiver: kapittel 4.2

• Valgloven: § 52

• NOU-forslaget: § 82

Bestemmelsen er ny. Departementets forslag avviker fra utvalgets ved at det legges til grunn en «sperregrense» på åtte prosent, ikke fem som utvalget gikk inn for. Ellers er det gjort en forenkling i forhold til utvalgets forslag, ved at det ikke er lagt opp til beregning av de ulike listers fordelingstall. Loven angir kun den prosentsats med hensyn til personlige stemmer fra listens velgere, som er nødvendig for at en kandidat skal rykke forbi kandidater høyere opp på listen.

Forslaget samsvarer med gjeldende rett når det gjelder antall vararepresentanter hver liste kan få.

Bestemmelser om protokollering av valgoppgjør er tatt inn i § 10-7 i lovutkastet.

§ 11-6 Fordelingen av utjevningsmandatene på partiene og valgdistriktene ved stortingsvalg

(1) Riksvalgstyret skal foreta valgoppgjør for fordeling av utjevningsmandatene på grunnlag av de utskrifter som er sendt inn fra fylkesvalgstyrene.

(2) Riksvalgstyret fordeler utjevningsmandatene mellom partiene i henhold til Grunnloven § 59.

(3) Riksvalgstyret fordeler partienes utjevningsmandater med ett på hvert fylke, på følgende måte:

1. For hvert fylke og for hvert parti som har vunnet minst ett utjevningsmandat, tas utgangspunkt i partiets stemmetall i fylket. Har partiet ikke fått noe distriktsmandat skal partiets stemmetall i fylket legges til grunn. Har partiet fått distriktsmandat, skal partiets stemmetall divideres med et tall som er én mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater partiet har fått i fylket. Partiets stemmetall eller de fremkomne kvotienter divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer per distriktsmandat i vedkommende fylke.

2. De fremkomne kvotientene for samtlige fylker og for samtlige partier som har vunnet minst ett utjevningsmandat, ordnes etter størrelse. Er flere kvotienter like store, er antall stemmer i vedkommende fylker avgjørende. I tilfelle stemmelikhet avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning.

3. Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det partiet og det fylket som etter beregningen foran har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr. 2 tildeles det partiet og det fylket som har den nest største kvotienten osv.

4. Når et fylke er blitt tildelt et utjevningsmandat, kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha i henhold til fordelingen etter annet ledd, kommer partiet ikke i betraktning ved de videre beregningene. Fordelingen fortsetter for de øvrige fylkene og de øvrige partiene inntil samtlige utjevningsmandater er fordelt.

Til § 11-6

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 4 og 15

• Grunnloven: § 59

• Gjeldende valglov: § 55 første og annet ledd

• NOU-forslaget: §§ 86-88

Bestemmelsen bygger på Grunnlovens bestemmelser om fordeling av utjevningsrepresentanter til Stortinget, jf. Grunnloven § 59. Det forutsettes at Grunnloven § 59 endres i henhold til fremsatt forslag nr. 7 i Dokument nr. 12 (1999-2000) Grunnlovsforslag,forslag F, alternativ 1. Metoden for fordeling av utjevningsmandater mellom partiene vil således fortsatt gå frem av Grunnloven, mens nærmere bestemmelser om fordeling av partienes utjevningsmandater på valgdistriktene fastsettes ved lov, jf. siste ledd i forslaget til Grunnloven § 59.

Lovteksten er utformet på grunnlag av Valglovutvalgets forslag med visse redaksjonelle endringer.

§ 11-7 Kåring av kandidater til utjevningsmandatene ved stortingsvalg

Når det er avgjort hvilke partilister som får utjevningsmandater, skal riksvalgstyret utpeke listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter. Ved dette oppgjøret ser en bort fra de som allerede er valgt som distriktsrepresentanter, og kårer kandidatene i fortsatt rekkefølge i henhold til § 11-5. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av betraktning.

Til § 11-7

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 4

• Gjeldende valglov: § 55 annet ledd

• NOU-forslaget: § 89

Forslaget er i samsvar med Valglovutvalgets forslag når det gjelder prinsippene for riksvalgstyrets kandidatkåring og i samsvar med gjeldende rett for så vidt som kåringen skjer i fortsatt rekkefølge etter samme prinsipper som gjelder for kåring av kandidatene til distriktsmandatene.

Ved oppgjøret ser en bort fra de kandidater som allerede er utpekt som distriktsrepresentanter. Grunnen til at samtlige vararepresentanter kåres av riksvalgstyret når det gjelder de lister som oppnår utjevningsmandat, er at en ny kåring er nødvendig når en av representantene skal få plass som utjevningsrepresentant.

§ 11-8 Fullmakter til de valgte stortingsrepresentantene

(1) Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter. Fullmaktene sendes til Stortinget.

(2) Riksvalgstyret skal protokollere resultatet av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om dette.

Til § 11-8

Henvisninger:

• Alminnelige motiver:

• Gjeldende valglov: § 55 annet - sjuende ledd

• NOU-forslaget: § 90 og § 91 nr. 1

Paragrafen viderefører gjeldende rett og er i samsvar med utvalgets forslag. Ordlyden er imidlertid forenklet.

§ 11-9 Underretning til de valgte stortingsrepresentantene

(1) Etter å ha mottatt melding fra riksvalgstyret skal fylkesvalgstyret underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke om fritak fra valg.

(2) Er en kandidat blitt valgt til representant eller vararepresentant fra flere fylker, avgjør vedkommende selv hvilket valg som mottas. Skriftlig erklæring om hvilket valg som mottas skal sendes vedkommende fylkesvalgstyrer innen tre dager etter underretning om valget er mottatt fra fylkesvalgstyrene. Gir ikke vedkommende underretning som nevnt, anses valget mottatt i det fylket hvor vedkommende er stemmeberettiget, eller - hvis vedkommende ikke er stemmeberettiget i noen av fylkene - det fylket som kommer først i alfabetisk orden. Blir det valget vedkommende har mottatt kjent ugyldig, kan vedkommende avgi ny erklæring.

Til § 11-9

Henvisninger:

• Alminnelige motiver:

• Gjeldende valglov: §§ 56-57

• NOU-forslaget: § 91 nr. 2, § 92 og § 93

(1)Paragrafen viderefører gjeldende rett og er i samsvar med utvalgets forslag. Ordlyden er imidlertid forenklet.

(2)Forslaget bygger i det vesentlige på gjeldende rett, men det gjøres følgende endringer:

Dersom noen er valgt fra flere fylker, og ikke meddeler fylkesvalgstyrene hvilket valg som mottas, skal vedkommende - dersom han/hun ikke er stemmeberettiget i noen av fylkene - anses valgt fra det fylket som står først i alfabetet, i stedet for det fylket som står først i ordenen etter Grunnloven § 58. Dette fordi Grunnlovens benevnelse av fylkene forutsettes opphevet.

For øvrig er lovteksten forenklet i forhold til dagens regler. Dette er imidlertid ikke ment å medføre realitetsendringer.

§ 11-10 Mandatfordeling og kandidatkåring ved fylkestingsvalg

(1) Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør ved fylkestingsvalg. Valglistenes stemmetall i alle kommunene i fylket legges sammen og mandatfordelingen skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode etter § 11-4.

(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret representantplassene til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag av deres rekkefølge på listen.

(3) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Kandidatene til vararepresentantplassene fordeles på samme måte som representantene etter annet ledd.

(4) Dersom en valgliste får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til regelen i første ledd.

Til § 11-10

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 4.2 og 15

• Gjeldende valglov: §§ 58 og 59

• NOU-forslaget: § 80

Bestemmelsen er i samsvar med gjeldende rett når det gjelder fordelingen av totalt antall representanter til valglistene. Departementet følger opp utvalgets forslag om å oppheve utjevningsordningen ved fylkestingsvalg.

Bestemmelsen innebærer at reglene om kandidatkåringen ved fylkestingsvalg endres, slik at bestemmelsene blir tilsvarende som for stortingsvalg. Velgerne vil dermed ha tilsvarende muligheter ved begge valg når det gjelder å påvirke personvalget. For øvrig vises til merknadene til § 11-5.

§ 11-11 Underretning til de valgte fylkestingsrepresentantene

Fylkesvalgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke om fritak fra valg.

Til § 11-11

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 4.1

• Gjeldende valglov: § 60

• NOU-forslaget: § 83

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett. Bestemmelsen er også i samsvar med utvalgets forslag.

§ 11-12 Mandatfordeling og kandidatkåring ved kommunestyrevalg

(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør ved kommunestyrevalg. Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode etter § 11-4.

(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste skal ha, fordeler valgstyret representantplassene til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare, settes ut av betraktning. Kandidater på listen som er satt opp med uthevet skrift, gis et antall personlige stemmer som tilsvarer 25 prosent av listens totale stemmetall, før de personlige stemmer velgerne har gitt til kandidatene telles opp. Deretter kåres kandidatene i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Har flere kandidater fått like mange stemmer, eller ingen stemmer, er rekkefølgen på listen avgjørende.

(3) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Kandidatene til vararepresentantplassene fordeles på samme måte som representantene etter annet ledd.

(4) Dersom en valgliste får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til regelen i første ledd.

Til § 11-12

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 4.2 og 15

• Gjeldende valglov: § 64

• NOU-forslaget: § 81

Departementet slutter seg til Valglovutvalgets forslag om at gjeldende ordning for mandatfordelingen ved kommunestyrevalg oppheves, og erstattes av St. Laguës modifiserte metode, slik denne er kjent fra stortingsvalg og fylkestingsvalg. Selv om en opprettholder adgangen til å føre opp kandidater fra andre lister (»slengere»), får dette ikke betydning for beregningen av oppslutningen om valglistene, kun for kandidatkåringen internt på den enkelte listen.

Dette medfører at en får samme valgoppgjørsmetode ved samtlige valg, samtidig som valgoppgjøret ved kommunestyrevalget forenkles.

Forslaget innebærer, som etter dagens regler, at antall personstemmer avgjør hvem som blir valgt som kommunestyrerepresentanter. Forslaget er i tråd med utvalgets forslag med hensyn til metode, men det er lagt til grunn en «sperregrense» på 25 prosent for å bli valgt foran de kandidater som forslagstillerne ønsker å prioritere, ikke 20 prosent som foreslått av utvalget. Utformingen av bestemmelsen er noe forenklet i forhold til utvalgets forslag.

§ 11-13 Underretning til de valgte kommunestyrerepresentantene

Valgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke om fritak fra valg.

Til § 11-13

Henvisninger:

• Alminnelige motiver:

• Valgloven: § 65

• NOU-forslaget: § 84

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett og er i samsvar med utvalgets forslag.

Kapittel 12 Flertallsvalg ved kommunestyrevalg

§ 12-1 Vilkårene for flertallsvalg

(1) Kommunestyrevalget holdes som flertallsvalg dersom det i en kommune ikke foreligger mer enn ett godkjent listeforslag.

(2) Valgstyret kunngjør at valget holdes som flertallsvalg og informerer om hvilke regler som gjelder for valget.

Til § 12-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 17.2

• Gjeldende valglov: § 69

• NOU-forslaget: § 94

Forslaget er en videreføring av gjeldende rett og i samsvar med Valglovutvalgets forslag. Vilkårene for flertallsvalg er noe forenklet både i forhold til gjeldende lov og utvalgets forslag. Dette innebærer imidlertid ikke noen realitetsendring.

Departementet går - i likhet med utvalget - inn for at reglene om flertallsvalg splittes opp i tre paragrafer, i stedet for å være samlet i én paragraf, slik tilfellet er i dag.

§ 12-2 Fremgangsmåten ved flertallsvalg

(1) Velgerne stemmer med samme stemmeseddel på representanter og vararepresentanter.

(2) Stemmeseddelen kan inneholde høyst så mange navn som det skal velges representanter i kommunestyret, og like mange vararepresentanter.

Til § 12-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 17.2

• Gjeldende valglov: § 69, nr. 2 første ledd, første og andre punktum

• NOU-forslaget: § 95

Forslaget er i samsvar med gjeldende rett og Valglovutvalgets forslag.

§ 12-3 Valgoppgjøret ved flertallsvalg

(1) Ved valgoppgjøret telles først de stemmer som er avgitt på representanter. Er det på stemmeseddelen ikke skilt mellom representanter og vararepresentanter, anses de først oppførte som representanter i det tillatte antall, og de følgende som vararepresentanter i det tillatte antall. Inneholder stemmeseddelen flere navn som representanter eller vararepresentanter enn tillatt, settes de overskytende navnene som står sist i rekkefølgen ut av betraktning.

(2) Et navn kan bare føres opp én gang på hver stemmeseddel.

(3) De som får flest stemmer er valgt.

(4) De som får flest stemmer når representantstemmer og vararepresentantstemmer telles under ett, blir valgt til vararepresentanter i den rekkefølgen stemmetallet viser og i et antall som svarer til representantenes.

(5) Hvis flere kandidater får like mange stemmer, avgjøres utfallet ved loddtrekning.

Til § 12-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 17.2

• Gjeldende valglov: § 69 nr. 2 første ledd, tredje punktum, andre og tredje ledd og nr. 3.

• NOU-forslaget: § 96

Forslaget viderefører gjeldende rett og er i samsvar med Valglovutvalgets forslag. Ordlyden er noe forenklet uten at dette har betydning for realiteten.

Kapittel 13 Prøving av valgets gyldighet. Klage

§ 13-1 Klage ved stortingsvalg

(1) Alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Gjelder klagen spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført, klagerett.

(2) Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret foreligger.

(3) Klagen skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, Fylkesmannen, departementet eller Stortingets kontor.

(4) Stortinget er klageinstans for klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme. Departementet skal avgi uttalelse til Stortinget om klagesakene. Departementet er klageinstans for øvrige klager. Departementet skal oversende sine vedtak i klagesakene til Stortinget.

Til § 13-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: 16.4.2 og 16.4.4

• Gjeldende valglov: §§ 70 annet ledd og 72 annet ledd

• NOU-forslaget: § 101

(1)Bestemmelsen viderefører gjeldende rett med hensyn til hva som kan påklages og hvem som har klagerett. I henhold til Grunnloven § 55 kan valgstyrets kjennelser i forbindelse med stridigheter om stemmerett innankes for Stortinget. De saker det her er snakk om gjelder spørsmål om den enkeltes rett til å få delta ved valget, ikke spørsmål som gjelder hvor hver enkelt velger er blitt manntallsført. For denne type saker gjelder ikke kravet om stemmerett i første setning. For øvrig er det presisert at hver enkelt velger har klagerett over forhold i forbindelse med avviklingen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført.

(2)Klagefristen er forlenget i forhold til gjeldende rett, fra tre til sju dager etter valget.

(3)Bestemmelsen viderefører gjeldende rett.

(4)Bestemmelsens første og annet punktum viderefører gjeldende rett. Bestemmelsens tredje punktum innebærer en endring i det Stortinget tidligere har avgjort alle klager vedrørende stortingsvalget. Departementet har imidlertid forberedt alle saker og avgitt uttalelse. Siden prøvingen av valgets gyldighet er blitt foretatt av det nyvalgte Stortinget i forbindelse med prøvingen av de valgte representantenes fullmakter, har avgjørelse i klagesakene til nå først foreligget etter valget. Bestemmelsen innebærer at departementet kan ta stilling til klagesaker så snart som mulig og at avgjørelsen vil måtte legges til grunn av de lokale valgmyndigheter. Stortinget vil fortsatt ha det overordnede ansvar for å prøve om valget er gjennomført på lovlig måte. Departementet skal derfor oversende avgjørelsene i klagesakene til Stortinget, som kan prøve dem som en del av den alminnelige valgavviklingen.

Gjeldende rett foreslås videreført for så vidt som klager kan fremsettes til valgmyndigheter på alle nivå. Det anses ikke påkrevet med bestemmelser om saksforberedelsen og om ekspedering av saker. Av hensyn til tidsfaktoren bør innkomne klager fortrinnsvis ekspederes direkte til departementet, som vil innhente uttalelse fra valgstyret eller fylkesvalgstyret etter behov.

§ 13-2 Klage ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

(1) Alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av fylkestingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført, og ved kommunestyrevalget i den kommunen vedkommende er manntallsført. Gjelder klagen spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført, klagerett.

(2) Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Klage over valgoppgjøret må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret er godkjent i fylkestinget eller kommunestyret.

(3) Klagen skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret i kommunen ved kommunestyrevalg og for fylkesvalgstyret ved fylkestingsvalg. Gjelder klagen forhold av betydning for begge valg, anses den å gjelde begge og kan fremsettes enten for valgstyret eller fylkesvalgstyret.

(4) Departementet er klageinstans. Departementets vedtak i klagesaker etter denne paragraf er endelige og kan ikke bringes inn for domstolene.

Til § 13-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 16.4.2. og 16.4.3

• Gjeldende valglov: paragrafen er delvis ny, delvis tilsvarende § 71

• NOU-forslaget: § 102

(1)Bestemmelsen viderefører gjeldende rett.

(2)Klagefristen er forkortet fra 30 til sju dager etter valget. Når det klages over valgoppgjøret er fristen sju dager etter at kommunestyrets eller fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne valgoppgjøret foreligger.

(3)Bestemmelsen viderefører gjeldende rett.

(4)Bestemmelsen er videreføring av gjeldende rett. Imidlertid kan departementets avgjørelse i klagesaker som gjelder stemmerett og adgangen til å avgi stemme, ikke lenger bringes inn for Stortinget til overprøving.

Høyesteretts kjæremålsutvalg har i en kjennelse inntatt i Rettstidende 1962 s. 571, lagt til grunn at klagesaker i forbindelse med avviklingen av kommunestyrevalg ikke kan bringes inn for domstolene, idet domstolsbehandling vil være hensiktsløs da man ikke kan regne med endelig avgjørelse før kommunestyrets funksjonstid er helt eller på det nærmeste utløpt. Departementet mener det bør fastslås i loven at slike saker ikke kan bringes inn for domstolene.

§ 13-3 Kontroll av stortingsvalg. Ugyldig valg - omvalg

(1) Det nyvalgte Stortinget treffer vedtak om stortingsvalget er gyldig.

(2) Stortinget skal sørge for at feil blir rettet i den utstrekning det er mulig.

(3) Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

(4) Når valget i en kommune eller i et fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg. Stortinget kan i særlige tilfeller påby omvalg i hele fylket selv om feilen ikke gjelder alle kommunene i fylket.

Til § 13-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 16.4.4

• Gjeldende valglov: §§ 72 til 74

• NOU-forslaget: § 100

(1)Bestemmelsen viderefører gjeldende rett

(2)-(4)Det er foretatt en justering med hensyn til når valget skal kjennes ugyldig. Stortinget skal ikke kjenne et valg ugyldig hvis det er mulig å rette en feil. Stortinget kan kreve feilen rettet av fylkesvalgstyret på adekvat måte, for eksempel ved ny opptelling eller nytt valgoppgjør. Ugyldighet blir således ikke lenger et vilkår for at Stortinget kan påby feil rettet, men et vilkår for at Stortinget kan påby omvalg. Fjerde ledd viderefører gjeldende rett, for så vidt som Stortinget i særlige tilfeller kan påby omvalg også i kommuner som ikke er rammet av feil.

§ 13-4 Kontroll av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Ugyldig valg - omvalg

(1) Det nyvalgte fylkestinget treffer vedtak om fylkestingsvalget er gyldig. Det nyvalgte kommunestyret treffer vedtak om kommunestyrevalget er gyldig.

(2) Fylkestinget skal kjenne fylkestingsvalget i en kommune eller i hele fylket ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å rette.

(3) Kommunestyret skal kjenne kommunestyrevalget i kommunen ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å rette.

(4) Hvis fylkestinget eller kommunestyret kjenner et valg ugyldig, skal det sendes melding til departementet, som påbyr omvalg. Ved fylkestingsvalg kan departementet i særlige tilfeller påby omvalg i hele fylket, selv om feilen ikke gjelder alle kommunene i fylket.

(5) Bestemmelsen i kommuneloven § 59 om lovlighetskontroll gjelder tilsvarende. Fristen for å fremsette begjæring om lovlighetskontroll er likevel sju dager etter at fylkestinget eller kommunestyret har truffet vedtak etter første ledd.

Til § 13-4

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 16.4.2 og 16.4.3

• Gjeldende valglov:

• NOU-forslaget: § 84

Det anses ikke påkrevd å ha med en bestemmelse om at fylkestinget eller kommunestyret først skal sørge for at feil blir rettet før de eventuelt kjenner kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget ugyldig. At disse har adgang til å rette sine egne feil, vil følge av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og valglovens system. At fylkesvalgstyret skal rette feil begått av valgstyret i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av henholdsvis stortingsvalg og fylkestingsvalg, følger av bestemmelsene om fylkesvalgstyrets kontroll i § 10-9.

Det vil være departementet som har kompetanse til å påby omvalg og som skal fastsette nærmere bestemmelser om gjennomføring av eventuelt omvalg. Det er derfor nødvendig at departementet snarest underrettes om at valget er kjent ugyldig. Som regel vil fylkesvalgstyret/valgstyret oppdage feil, enten på egenhånd eller på bakgrunn av klage. Hvis det er en type feil som ikke kan rettes opp, og som antas å ville kunne være av betydning for fordelingen av mandatene mellom listene, bør valget kjennes ugyldig så snart som mulig, slik at forberedelser til eventuelt omvalg kan starte. Fylkesvalgstyret/valgstyret bør derfor i en slik situasjon snarest sørge for at fylkestinget eller kommunestyret sammenkalles for å drøfte saken. Med hensyn til vilkårene for omvalg er forslaget i samsvar med gjeldende rett og utvalgets forslag.

§ 13-5 Gjennomføring av omvalg

(1) Ved omvalg benyttes manntallet fra det opprinnelige valget. Manntallet skal oppdateres og feil rettes.

(2) Dersom det er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig gjennomføring av omvalget, kan departementet gjøre unntak fra bestemmelser i denne lov.

Til § 13-5

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 16.4.3 og 16.4.4

• Gjeldende valglov: §§ 79-81

• NOU-forslaget: § 106

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, for så vidt som de alminnelige reglene også vil gjelde ved valg som gjennomføres som omvalg. Det vil imidlertid kunne være behov for å fastsette kortere frister og iverksette andre foranstaltninger, som ikke nødvendigvis korresponderer med alminnelig prosedyre ved valg. Det anses ikke nødvendig å videreføre særskilte bestemmelser om manntallet i denne sammenheng, men det legges til grunn at dagens regel også må legges til grunn. Det er ikke aktuelt å fravike bestemmelser som er satt til vern om velgernes rettssikkerhet, og det vises i denne sammenheng også til formålsbestemmelsen.

Kapittel 14 Nytt valgoppgjør i perioden. Suppleringsvalg

§ 14-1 Nytt valgoppgjør til Stortinget

(1) Fylkesvalgstyret skal, etter pålegg fra Stortinget, foreta nytt valgoppgjør hvis en representantplass i Stortinget blir stående ubesatt.

(2) Fylkesvalgstyret utferdiger fullmakt for den som er valgt til representant eller vararepresentant etter første ledd. I fullmakten angis hvilket nummer i rekkefølgen den valgte representanten skal ha. For vararepresentant angis hvilken eller hvilke representanter vedkommende skal erstatte, og nummeret i vararepresentantrekken. Fullmakten sendes til Stortinget. For øvrig gjelder § 11-9 tilsvarende.

Til § 14-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 17.1

• Gjeldende valglov: § 83

• NOU-forslaget: § 107

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett og er i store trekk i samsvar med Valglovutvalgets forslag. Ordlyden i bestemmelsen er noe omformulert i forhold til dagens bestemmelse. Dette er gjort for å gjøre bestemmelsen enklere, uten at dette innebærer noe endring i realiteten.

§ 14-2 Nytt valgoppgjør og suppleringsvalg til fylkestinget eller kommunestyret

(1) Fylkesordføreren eller ordføreren skal sørge for at fylkesvalgstyret eller valgstyret foretar nytt valgoppgjør dersom en representantplass i fylkestinget eller kommunestyret blir stående ubesatt.

(2) Det skal også foretas nytt valgoppgjør når en vararepresentantplass er blitt ledig, dersom fylkesordføreren eller ordføreren finner dette nødvendig.

(3) Er antallet av vararepresentanter eller av en gruppes vararepresentanter blitt utilstrekkelig, og forholdet ikke kan avhjelpes ved nytt valgoppgjør etter annet ledd, kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige vararepresentantplassen. Gruppen underretter deretter fylkesvalgstyret eller valgstyret, som velger vedkommende som vararepresentant dersom valgbarhetsvilkårene er oppfylt.

(4) Er kommunestyrevalget holdt som flertallsvalg, utpekes kandidaten til den ledige plassen av kommunestyret. Tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

(5) For øvrig gjelder §§ 11-11 og 11-13 tilsvarende.

Til § 14-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapitel 17.1

• Gjeldende valglov: §§ 84-85

• NOU-forslaget: §§ 108-109

Bestemmelsen viderefører i realiteten gjeldende rett. Departementet foreslår en systematisk endring i forhold til dagens lov. Nytt valgoppgjør og suppleringsvalg behandles i dag i to forskjellige paragrafer. Reglene bør samles i én paragraf.

Valglovutvalget går inn for at gjeldende bestemmelser om nytt valgoppgjør og suppleringsvalg behandles i to paragrafer, én som omhandler fylkestingsvalg og én som omhandler kommunestyrevalg. Departementet finner at begge valg mest hensiktsmessig kan behandles i én felles paragraf, og følger ikke utvalgets forslag her.

Bestemmelsene i §§ 11-11 og 11-13 om underretning til de valgte representantene ved det ordinære valget skal gjelde tilsvarende for den som blir valgt som representant ved suppleringsvalg i løpet av perioden.

Kapittel 15 Forskjellige bestemmelser

§ 15-1 Oppbevaring, avhending og tilintetgjøring av valgmateriell

Oppbevaring, avhending og tilintetgjøring av valgmateriell etter at valget er over, skal skje i henhold til arkivlovens bestemmelser og forskrift gitt i medhold av denne.

Til § 15-1

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 17

• Gjeldende valglov: §§ 41 siste ledd, 49 siste ledd, 54 annet ledd, 63 og 68

• NOU-forslaget: §§ 97 og 99

Bestemmelsen er helt ny og erstatter de særlige regler om oppbevaring av avkryssingsmanntall, stemmesedler etc. som finnes i valgloven i dag. Gjeldende bestemmelser om behandling av valgmateriell i valgloven har ikke vært i samsvar med arkivloven (lov av 4. desember 1992 nr. 126) og forskrift gitt i medhold av denne, og videreføres derfor ikke.

§ 15-2 Tilgang til manntallet og det øvrige materiellet - offentlighet

(1) Om ikke annet følger av bestemmelser i denne lov eller i forskrift, kan tilgang til eller avskrift av manntallseksemplarer, herunder det som er brukt til avkryssing, bare gis eller utleveres

1. til offentlig ansatte når det er nødvendig av hensyn til tjenesten, eller

2. til forskere i vitenskapelig øyemed når det foreligger samtykke fra folkeregistermyndigheten.

(2) Tilgang til det øvrige valgmateriellet kan bare gis til forskere i vitenskapelig øyemed og etter samtykke fra vedkommende myndighet.

Til § 15-2

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 17

• Gjeldende valglov: § 89

• NOU-forslaget: § 98

Bestemmelsen er delvis ny og fastslår at alt valgmateriell som hovedregel skal være unntatt fra offentlighet. Bestemmelsen bygger på gjeldende rett og praksis. Gjeldende bestemmelser i valgloven om oppbevaring av brukte stemmesedler, har vært tolket slik at disse er unntatt fra offentlighet. Det fremgår nå av valgloven at alt valgmateriell som velgerne har brukt under stemmegivningen, det vil si valgkort, stemmesedler, omslagskonvolutter og eventuelt andre ting, ikke er offentlige dokumenter etter offentlighetsloven.

(1)Bokstavene a-b angir hvilke personer som kan gis rett til innsyn i manntallet og er i samsvar med gjeldende rett. Imidlertid er regelen om adgang for «andre» til innsyn i manntallet ikke videreført, da den anses å være uten praktisk betydning.

(2)Forskeres rett til innsyn lovfestes og er ny. Det er bare forskere som kan få samtykke til innsyn i «det øvrige valgmateriellet».

§ 15-3 Taushetsplikt

(1) Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder tilsvarende ved valg.

(2) En person som assisterer en velger ved stemmegivningen og får kjennskap til hvordan vedkommende har stemt, har taushetsplikt om dette.

Til § 15-3

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 17

• Gjeldende valglov: § 90

• NOU-forslaget: § 128

Bestemmelsen er ny, men er i realiteten en videreføring av gjeldende rett.

(1)Gjeldende særbestemmelse i valgloven er erstattet med en henvisning til forvaltningslovens regler.

(2)Det er nødvendig fortsatt å ha en slik særbestemmelse i valgloven om taushetsplikt for privatpersoner som bistår velgere som trenger hjelp ved stemmegivningen. Forvaltningsloven § 13 fastsetter bare taushetsplikt for personer som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt, jf. §§ 13 til 13 e, vil gjelde offentlig ansatte og forskere som får tilgang til manntallet og det øvrige valgmateriellet etter § 15-2 første og annet ledd.

§ 15-4 Beregning av frister. Oppreisning for oversittet frist

(1) Hvis en dato som er utgangspunktet for en frist faller på en helligdag, begynner fristen å løpe nærmest påfølgende hverdag.

(2) Hvis en dato for avslutningen av en frist faller på en helligdag, løper fristen ut den nærmest påfølgende hverdag.

(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende i de tilfeller hvor en dato som er det tidligste eller seneste tidspunktet for noen handling etter denne lov, faller på en helligdag.

(4) Oppreisning for oversittet frist etter denne lov kan bare gis hvis fristoversittingen skyldes forhold den som plikter å overholde fristen ikke hadde herredømme over, og heller ikke kunne forutse.

Til § 15-4

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 17

• Gjeldende valglov: § 86

• NOU-forslaget: § 125

Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av gjeldende rett.

(4)Bestemmelsen slår fast hvilke forhold som må være tilstede for at en fristoversittelse kan avhjelpes, og er en lovfesting av den tolkning som har vært gjort av gjeldende valglov.

§ 15-5 Opplysningsplikt

Alle offentlig ansatte plikter så langt det er mulig å gi valgmyndighetene de opplysninger de måtte kreve til bruk ved forberedelse og gjennomføring av valg.

Til § 15-5

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 17

• Gjeldende valglov: § 87

• NOU-forslaget: § 126

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett, men opplysninger til bruk for manntallsføringen er utelatt i ordlyden i forhold til gjeldende valglov. Oppgaven er en del av valgforberedelsene som det ikke er nødvendig å nevne spesielt.

§ 15-6 Oppgaver til valgstatistikk

Fylkesvalgstyrene og valgstyrene plikter å gi de oppgaver som departementet eller Statistisk sentralbyrå finner er nødvendige for å publisere valgresultater eller utarbeide offisiell valgstatistikk.

Til § 15-6

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 17

• Gjeldende valglov: § 88

• NOU-forslaget: § 127

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett og praksis, men ordlyden er endret.

Det er presisert at departementet og Statistisk sentralbyrå kan kreve oppgaver av valgmyndighetene, da det i praksis er disse som innhenter slike opplysninger. Dette gjelder også innhenting av foreløpige og endelige valgresultater for publisering i media på valgkvelden slik praksis også er i dag.

§ 15-7 Kommuner som utgjør et eget fylke

(1) Denne lovs bestemmelser om fylkestingsvalg gjelder ikke i de tilfeller hvor en kommune utgjør et eget fylke og hvor det derfor ikke avholdes fylkestingsvalg.

(2) Det skal likevel også i disse kommuner være adgang til å avgi forhåndstemme til fylkestingsvalg for velgere som har stemmerett i en kommune som utgjør en del av et annet fylke.

Til § 15-7

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 17

• Gjeldende valglov: § 94

• NOU-forslaget: § 129

Paragrafen er en videreføring av gjeldende rett.

§ 15-8 Utgifter som dekkes av statskassen

Statskassen dekker utgifter til kommunenes og fylkeskommunenes lovpålagte virksomhet ved stortingsvalg.

Til § 15-8

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 8.4

• Gjeldende valglov: § 91

• NOU-forslaget: §§ 120-122

Bestemmelsen fastslår at det er staten som skal bære utgiftene ved avviklingen av stortingsvalg. Staten dekker likevel bare de nødvendige utgiftene.

Etter valgloven av 1985 fikk kommunene refundert utgiftene sine ved stortingsvalg gjennom øremerkede tilskudd. Det foreslås at denne øremerkede tilskuddsordningen legges inn i inntektssystemet, slik at kommunenes utgifter i forbindelse med stortingsvalg i fremtiden blir dekket gjennom overføringer via inntektssystemet. Innlemmingen i inntektssystemet innebærer at kommunesektoren som helhet fullt ut får dekket sine utgifter ved stortingsvalg. Den enkelte kommune har imidlertid ikke krav på å få dekket sine utgifter krone for krone.

Det er ikke foreslått andre regler for utgiftsdekning. Dette innebærer at øvrige utgifter skal bæres av det organ hvor utgiften pådras. I praksis betyr dette at staten dekker utgiftene til stortingsvalg, og at kommunene og fylkeskommunene stort sett dekker utgiftene ved valg av henholdsvis kommunestyrer og fylkesting.

Kapittel 16 Ikrafttredelses- og overgangsregler. Endringer i andre lover

§ 16-1 Ikrafttredelse

(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

(2) Fra samme tid oppheves lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven).

§ 16-2 Overgangsregler

(1) § 5-2 annet ledd bokstav d gjelder ikke for partier som var registrert etter § 17 i lov 1. mars 1985 nr. 3, dersom disse søker om registrering i Partiregisteret innen 2. januar 2005. Partier som ikke har søkt om registrering innen denne fristen, mister eneretten til partinavnet etter stortingsvalget i 2005.

(2) For å kunne stille listeforslag under det navn partiet var registrert med etter § 17 i lov 1. mars 1985 nr. 3, må partiet være registrert i Partiregisteret.

Til § 16-2

(2)Bestemmelsen innebærer at partier som er registrert etter valgloven § 17 og som ønsker å stille liste under partinavnet ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003, må søke om innføring i Partiregisteret innen 2. januar 2003. Tilsvarende frist ved stortingsvalget i 2005 blir 2. januar 2005.

§ 16-3 Endringer i andre lover

Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven):

§ 12 skal lyde:

§ 12. Kommunedelsutvalg.

1. Kommunestyret kan selv opprette kommunedelsutvalg for deler av kommunen. Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder.

2. Kommunestyret kan fatte vedtak om at medlemmene til ett eller flere kommunedelsutvalg i kommunen skal velges av innbyggerne i vedkommende kommunedel (direkte valg). Der medlemmene til kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg, velger utvalget selv leder og nestleder.

3. Kommunestyret fastsetter selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver. Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger av lov.

4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen eller et arbeidsutvalg myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet.

5. Kommunestyret kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge kommunedelsutvalg. Dette gjelder ikke når kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg.

6. For gjennomføringen av direkte valg til kommunedelsutvalg gjelder bestemmelsene i valgloven så langt de passer.

7. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om direkte valg til kommunedelsutvalg.

§ 14 nr. 1 bokstav b skal lyde:

b) Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fylkesmann, og den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, har ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen, eller foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som har fått myndighet delegert fra rådet, ikke valgbare.

§ 14 nr. 1 bokstav c første setning skal lyde:

Rett til å kreve seg fritatt fra valg har den som har fylt 67 år før valgperioden tar til, samt den som har gjort tjeneste som medlem av vedkommende organ de siste fire år.

Nytt kapittel 6A skal lyde:

Kapittel 6A. Innbyggerinitiativ.

§ 39a. Innbyggerinitiativ.

1. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget.

2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.

3. Et forslag med samme innhold kan ikke fremmes to ganger i løpet av samme valgperiode. Et forslag kan heller ikke settes frem på nytt før det er gått fire år siden forslaget sist ble fremmet.

4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler.

Til § 16-3

Endring i kommuneloven § 12

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: Kapittel 6.4

• Gjeldende kommunelov: § 12

Paragraf 12 nr. 1 tilsvarer gjeldende kommunelov § 12 nr. 1 og 2. Paragraf 12 nr. 2 innebærer at det enkelte kommunestyret ved vanlig flertallsbeslutning kan beslutte at direkte valg til kommunedelsutvalg skal gjelde i forhold til ett eller flere kommunedelsutvalg i kommunen. Vedtaket om direkte valg gjelder inntil det blir endret eller opphevet av kommunestyret. Departementet kan ikke se at det er nødvendig å lovregulere eller forutsette at de som stiller til valg bør være bosatt i vedkommende kommunedel, jf. kapittel 6.4.4. Dette bør være opp til det enkelte kommunestyret.

Bestemmelsene i § 12 nr. 3 og nr. 4 er uendret. Når det gjelder direkte valgte kommunedelsutvalg er det en forutsetning at disse gis avgjørelsesmyndighet i rimelig omfang.

Endringen i § 12 nr. 5 innebærer at bestemmelsen om at kommunestyret selv når som helst kan omorganisere eller nedlegge kommunedelsutvalg, ikke gjelder når kommunedelsutvalget er direkte valgt. Kommunestyrer som vedtar å holde direkte valg, binder dermed kommunen for det aktuelle valget og kommende periode.

Kommunestyret vil formelt være ansvarlig for de avgjørelser utvalget treffer. I tilfeller der utvalget klart går ut over sin kompetanse eller på annen måte opptrer i strid med sentrale forutsetninger for virksomheten, vil likevel kommunestyret ha en mulighet for sentral styring. Av hensyn til utvalgenes legitimitet bør kommunestyret bare vurdere omgjøring av utvalgenes avgjørelser og tilbaketrekking av fullmakter i spesielle tilfelle, jf. kapittel 6.4.2.

I henhold til § 12 nr. 7 kan departementet i forskrift gi nærmere bestemmelser om direkte valg til kommunedelsutvalg, herunder hvor langt valglovens regler anses å passe, jf. § 12 nr. 6.

Til § 16-3

Endring i kommuneloven § 14 nr. 1 bokstav b

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 10.2

• Gjeldende kommunelov: § 14 nr. 1 bokstav b

Endringen innebærer at leder av forvaltningsgren ikke lenger er utelukket fra valg til kommunestyret og fylkestinget. Endringen har sammenheng med forslaget til endring i valglovens bestemmelse om hvem som er utelukket fra valg. Det vises til merknadene til forslag til § 3-2 i valgloven.

Endring i kommuneloven § 14 nr. 1 bokstav c

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 10.2

• Gjeldende kommunelov: § 14 nr. 1 bokstav c

Endringen innebærer at retten til å kreve seg fritatt for valg til kommunestyret og fylkesting på grunn av høy alder er endret slik at vedkommende må ha fylt 67 år før valgperioden tar til. Forslaget har sammenheng med forslaget til endring i valglovens bestemmelse om rett til fritak på grunn av alder. Det vises til merknadene til utkast til ny § 3-2 i valgloven.

Nytt kapittel 6A i kommuneloven

Henvisninger:

• Alminnelige motiver: kapittel 5.4

• NOU-forslaget:

Bestemmelsen om innbyggerinitiativ forslås tatt inn i et nytt kapittel 6A i kommuneloven.

Nr. 1. Bestemmelsen slår fast at det er enkeltpersoner i vedkommende kommune som har rett til å sette frem innbyggerinitiativ. Departementet foreslår at de som er registrert i folkeregisteret som bosatt i kommunen eller fylkeskommunen kan sette frem innbyggerinitiativ, ikke bare de stemmeberettigede. Forslaget innebærer at for eksempel ungdom under stemmerettsalderen kan sette frem innbyggerinitiativ.

Begrepet «virksomhet» er hentet fra kommuneloven § 2 og retter seg mot kommunens og fylkeskommunens arbeidsområde i vid forstand. Det heter her at loven gjelder kommunens virksomhet. I dette inngår den virksomhet som kommunen og fylkeskommunen faktisk driver eller kan drive. Begrepet omfatter både lovpålagte oppgaver og andre oppgaver de utfører. Kommunestyret og fylkestinget selvskal ta stilling til forslaget, dersom et visst antall personer står bak forslaget.

Nr. 2. Det kan ikke kreves at kommunestyret eller fylkestinget innen fristen på 6 måneder har tatt endelig beslutning i enhver sak som fremmes gjennom innbyggerinitiativ. Et initiativ kan fremmes vedrørende forhold med komplekse og vidtrekkende konsekvenser, hvor det kanskje kreves samordning med kommuneplan etc. Det må være tilstrekkelig at saken er behandlet i kommunestyret eller fylkestinget og at det er fastsatt et løp for hvordan saken skal behandles videre.

Nr. 3. Det kan ikke fremmes innbyggerinitiativ i saker som har samme innhold som et forslag som ligger til behandling, eller som tidligere er behandlet i kommunestyret eller fylkestinget i samme kommunestyreperiode eller fylkestingsperiode, og heller ikke før det er gått fire år siden sist forslaget ble fremmet. Det vil likevel ikke være noe til hinder for at saken tas opp på nytt av kommunen eller fylkeskommunen, enten på bakgrunn av initiativ fra innbyggerne eller politikerne.

Nr. 4. Forslag som er satt frem gjennom innbyggerinitiativ og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av særlige regler. Reglene om enkeltvedtak reiser særlige spørsmål i forhold til innbyggerinitiativet. Bestemmelsen gjør ikke innskrenkninger i reglene om klage eller omgjøring som følger av forvaltningsloven. Det er i prinsippet ikke noe i veien for at innbyggere gjennom innbyggerinitiativ kan «løfte» et enkeltvedtak opp til behandling i kommunestyret/fylkestinget, dersom det ikke finnes sperrer for dette i lovverket. De alminnelige bestemmelser om saksbehandling, klage, rettslig klageinteresse, taushetsplikt etc. gjelder imidlertid også i slike saker.