9 Stemmerett og manntall

9.1 Stemmerett

9.1.1 Gjeldende rett

De overordnede regler om stemmerett ved stortingsvalg følger av Grunnloven. Grunnloven omhandler ikke fylkeskommuner og kommuner, og har følgelig heller ikke bestemmelser om stemmerett ved lokalvalg. Stortinget står derfor fritt til å fastsette innholdet i slike bestemmelser i alminnelig lov.

For stortingsvalg fastsetter Grunnloven § 50 at alle norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utløpet av valgåret har stemmerett.

De samme vilkårene gjelder for stemmerett til kommunestyre- og fylkestingsvalg og er fastsatt i valgloven. Ved disse valgene har imidlertid også utenlandske statsborgere stemmerett på ellers like vilkår, hvis de har være registrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. For statsborgere i de andre nordiske land er det tilstrekkelig at man er registrert som bosatt i Norge senest 31. mars i valgåret.

Grunnloven § 50 andre ledd lar det være opp til Stortinget å bestemme ved lov i hvilken utstrekning utenlandsboende nordmenn skal være stemmeberettiget. Valgloven § 3 fastsetter at norske statsborgere som er bosatt i utlandet, bare er stemmeberettiget dersom de, i tillegg til å fylle de alminnelige vilkår, på ett eller annet tidspunkt har vært folkeregisterført som bosatt i landet. Dette vilkåret gjelder likevel ikke norske tjenestemenn ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand.

Grunnloven § 51 bestemmer at regler om manntallsføring og om de stemmeberettigedes innføring i manntallet skal fastsettes ved lov. Valgloven § 3 siste ledd fastsetter at alle de som er stemmeberettiget også må være innført i manntallet på valgdagen for å kunne avgi stemme.

I henhold til valgloven § 5 skal det utarbeides manntall i de år det skal være valg. Til grunn legges folkeregisteret i kommunen per 31. mars i valgåret. Det vi si at alle stemmeberettigede i kommunen som er folkeregisterført som bosatt der, automatisk skal føres inn i manntallet.

Valgloven § 3 fastsetter at norske statsborgere bosatt i utlandet har stemmerett. Utenlandsoppholdets lengde har ikke betydning for stemmeretten - så lenge de fortsatt er norske statsborgere. Derimot har det betydning for prosedyrene omkring manntallsføringen. De som er registrert utflyttet i løpet av de siste 10 årene skal manntallsføres automatisk i utflyttingskommunens manntall. Personer med opphold utenlands som har vart i mer enn 10 år, kan søke seg innført i manntallet.

Grunnloven § 50 tredje ledd fastsetter at Stortinget kan bestemme i lovs form i hvilken utstrekning ellers stemmeberettigede personer som på valgdagen åpenbart lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, skal få avgi stemme. I henhold til valgloven § 41 andre ledd gjelder det særlige regler for hvordan stemmestyret skal håndtere slike stemmegivninger. Velgeren skal ikke legge konvolutten ned i urnen, men gi den til stemmestyret. Dette skal legge konvolutten i en særskilt omslagskonvolutt, klistre den igjen og påføre den personopplysninger om velgeren. Det skal også gi en begrunnelse for hvorfor stemmegivningen er lagt til side. Etter at stemmegivningen er slutt, skal omslagskonvolutten leveres til valgstyret, som avgjør om stemmegivningen skal forkastes eller godkjennes.

9.1.2 Utvalgets vurderinger og forslag

Utvalget går ikke inn for endringer når det gjelder kretsen av stemmeberettigete ved stortingsvalg.

Utvalget diskuterer likevel om kretsen av stemmeberettigede ved stortingsvalg bør utvides. Særlig har innvandringen reist diskusjonen om de ulike etniske gruppers politiske rettigheter. Ett aktuelt forslag er å gi stemmerett ved stortingsvalg til personer uten norsk statsborgerskap, slik de har ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Begrunnelsen for at utenlandske statsborgere har stemmerett ved lokalvalg, er at kommunenes virksomhet er av stor betydning for innvandrerne. Det er således rimelig at de får muligheten til å delta i den politiske beslutningsprosessen fullt ut. Den samme argumentasjon kan fremføres for å gi utenlandske statsborgere stemmerett også ved stortingsvalg. Internasjonalt er det likevel sjelden at utenlandske statsborgere har stemmerett i nasjonale valg. Det er bred enighet i utvalget om at stemmeretten i Norge fortsatt skal knyttes til statsborgerskapet, på grunn av den direkte innflytelse på landets forfatning og rikspolitikk som følger med denne stemmeretten.

Den alternative løsningen er å gjøre det lettere å oppnå statsborgerskap, en løsning som er valgt i Sverige. Utvalget viser til at det er nedsatt et eget utvalg som går i gjennom dette regelverket.

Utvalget diskuterer om stemmerettsalderen ved lokalvalg bør settes ned til 16 år. Flertallet (14 medlemmer) går i mot en slik endring. De viser til at hensynet til et sterkere engasjement blant ungdommen i spørsmål som gjelder politikk og lokaldemokrati kunne tale for å senke stemmerettsalderen ved lokalvalg. De anfører likevel flere momenter som taler mot en slik endring, og mener at disse veier tyngre enn pro-argumentene. Det anføres:

• Stemmerettsalderen bør følge myndighetsalderen, som er 18 år. Det synes ikke naturlig å skulle gi stemmerett til personer som ikke har nådd myndighetsalderen.

• Ut fra prinsipielle hensyn bør man ha samme stemmerettsalder ved samtlige valg. Da stemmerettsalderen ved stortingsvalg er 18 år - og det ikke er aktuelt å endre denne - tilsier disse hensyn at det er den samme stemmerettsalderen ved lokalvalg.

• Hensynene til enhetlig regelverk, og tradisjoner, tilsier at man har én felles stemmerettsalder.

Flertallet peker på at et alternativ til en senking av stemmerettsalderen kan være at man på andre måter åpner for økt medvirkning i lokalpolitikken fra 16- og 17-åringenes side. Det vises til kommuneloven § 14 nr. 1 bokstav a andre ledd som slår fast at personer under stemmerettsalderen er valgbare til kommunale og fylkeskommunale nemnder.

Et mindretall (tre medlemmer) foreslår at stemmerettsalderen settes til 16 år ved lokalvalgene. En slik endring vil bidra til å utvide den demokratiske deltakelsen. I løpet av noen få generasjoner har ungdoms direkte innflytelse på samfunnsutviklingen og egne liv, slik den utøves gjennom deltakelse i arbeidslivet, blitt redusert fordi utdanningslengden er økt. Ungdom er gitt liten innflytelse og lite ansvar for mange av de beslutninger som gjelder dem selv, deres nærmiljø, hverdag og fremtid. Den demografiske utviklingen de neste tiårene gir en sterk økning i antall eldre. Der vil de største stemmetallene være å hente. Det er vanskelig å tro at ikke dette vil påvirke den politiske dagsorden og hvilke velgergruppers interesser som vil være i fokus. Å inkludere 16- og 17-åringene i valgprosessen kan bidra til at flere av dem som skal leve lengst med konsekvensene av de politiske vedtakene blir hørt - og deltar.

Når det gjelder stemmerett ved lokalvalg for nordmenn bosatt i utlandet foreslår utvalget at loven endres, slik at stemmeretten faller bort etter ti års sammenhengende opphold utenlands.

Det vises til at svært få nordmenn bosatt utenfor landets grenser benytter seg av stemmeretten ved lokalvalg. Spesielt gjelder dette de som har bodd utenlands lenge, og de som oppholder seg i land langt fra Norge. Administreringen av ordningen krever en god del ressurser. Det må utarbeides skjemaer som kan benyttes ved søknader om innføring i manntallet. Informasjonstiltak overfor utenlandsboende må utformes med tanke på å nå frem til disse gruppene, ved at en redegjør spesielt for deres rettigheter. Produksjon og utsending av valgmateriell må også legges opp slik at en tar tilbørlig hensyn til disse gruppene. I Danmark må man være folkeregisterført i kommunen på valgdagen for å kunne utøve stemmerett. I Sverige må en være «folkbokförd» i kommunen/länet for å kunne avgi stemme. Den norske ordningen skiller seg dermed fra våre to naboland.

Utvalget mener at det bør settes en grense ved 10 års sammenhengende opphold i utlandet for å kunne delta ved lokalvalg i Norge. Når en har oppholdt seg utenlands så lenge vil de fleste ha mistet nærkontakten med hjemkommunen, og det må forventes at interessen for lokalpolitiske saker er liten.

Utvalget viser til at hensynet til like regler ved alle valg kunne tilsi en tilsvarende begrensning ved stortingsvalg. På den annen side kan det anføres at tilknytningen til Norge sannsynligvis er sterkere når det gjelder rikspolitiske saker enn hva som er tilfelle i forhold til lokalpolitikken. Båndet til Norge vil for mange være sterkt, selv om utenlandsoppholdet har vart i mange år. De vil ha en legitim interesse i å holde kontakten og kunne være med på å påvirke hvordan landet skal styres. Utvalget mener at hensynet til denne velgergruppens interesser bør veie tyngre enn andre hensyn, for eksempel ønsket om ensartede regler ved alle valg.

Utvalget er derfor kommet til at gjeldende ordning for stortingsvalg bør opprettholdes.

Når det gjelder dagens bestemmelser om stemmerett for personer som lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, jf. Grunnloven § 50 tredje ledd og valgloven § 41 andre ledd, mener utvalget at det ikke bør gjelde spesialregler for disse velgergruppene. Slike regler er betenkelig sett ut fra et prinsipielt og rettssikkerhetsmessig synspunkt. De kriterier som er søkt angitt for praktiseringen av reglene, gjør at det stilles store krav til stemmestyrene.

Det er Grunnloven § 50 tredje ledd som åpner for å lovregulere disse gruppenes adgang til å stemme. Utvalget viser til at det er fremmet grunnlovsforslag i Stortinget om å oppheve bestemmelsen, og forutsetter at dette kommer til å skje. Konsekvensen av dette vil være at de aktuelle gruppene ikke lenger vil stå i noen særstilling når det gjelder stemmerett. De vil være stemmeberettiget på like linje med andre velgere. Særreglene i valgloven om prosedyren ved deres stemmegivning kan dermed oppheves.

9.1.3 Høringsinstansene

Når det gjelder vilkåret om norsk statsborgerskap for stemmerett ved stortingsvalg uttaler Rød Valgallianse at de ønsker at innvandrere skal få stemmerett ved stortingsvalg etter samme prinsipper som ved kommunestyre og fylkestingsvalg.

Utlendingsdirektoratet (UDI) skriver at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom statsborgerskap og deltakelse ved stortingsvalg. Det kan tenkes at det er andre grunner til å søke norsk statsborgerskap enn rett til å delta ved valg. UDI skriver:

«Det vil være interessant å gå nærmere inn på innvandreres beveggrunner til å søke statsborgerskap og prosentvis hvor mange innvandrere med statsborgerskap som benytter seg av retten til å stemme ved stortingsvalg...UDI foreslår at det igangsettes en kartlegging av valgdeltakelse blant norske statsborgere med minoritetsbakgrunn. Denne gruppen «forsvinner» i dag i statistikk.»

Et 20-talls høringsinstanser uttaler seg positivt til mindretallets forslag om å senke stemmerettsalderen til 16 år ved lokalvalg.

Tromsø kommuneviser til at de har den erfaring at elever i ungdomsskolen er politisk engasjert, mens denne interessen forsvinner når de går over på videregående skole. Ved å senke stemmerettsalderen vil dette engasjementet kunne beholdes. Orkdal kommune skriver på sin side:

«Kommuneutvalget er enig i utredningens flertall i at stemmeretten ved lokalvalg fortsatt bør være 18 år. Før evt. senking av stemmerettsalder til 16 år, utvides muligheten til å gjennomføre dette som forsøk.»

Hordaland fylkeskommune ønsker seg også en prøveordning der aldersgrensen ved kommunestyre- og fylkestingsvalg settes til 16 år.

KS Agder, som støttes av Vest-Agder fylkeskommune, Flekkefjord kommuneog Froland kommune, støtter mindretallets forslag og skriver:

«En senking av stemmerettsalderen viser at man tar de unge på alvor og vil overflødiggjøre mange av de spesialordninger som konstrueres rundt om (»Barnas kommunestyre» m.v.) Stemmerettsalder på 16 år bør kombineres med samme valgbarhetsalder. Man kan neppe snakke om hvor viktig det er at de unge høres, dersom man ikke viser at man tar unge på alvor i praksis.»

Elevorganisasjonen i Norge anfører følgende:

«Erfaringsmessig har satsing på utdanning ikke medført den samme «belønningen» blant velgere som satsing på andre sektorer.... Det er etter vårt syn en klar tendens til at de politiske partiene stadig oftere prøver å slå politisk mynt på kortsiktig vinning for enkeltgrupper. Det er nødvendig at en svekket politisk ansvarlighet kompenseres med at man øker innflytelsen til de interessegrupper som har blitt skadelidende som følge av dette. ..Elevorganisasjonen vil samtidig anbefale at opplæring i det politiske systemet i større grad vektlegges i grunnskolen, for å gjøre 16-åringene bedre rustet til å stemme i lokalvalgene.»

Ungdommens demokratiforum skriver blant annet:

«Befolkningsutviklinga de neste årene vil gi oss en sterk økning i antall eldre. Dette vil ytterligere marginalisere de unges røst gjennom valgkanalen. For at vårt politiske system skal bevare sin legitimitet er det viktig at alle aldersgrupper i befolkningen føler seg hørt også gjennom valgkanalen.»

Miljøpartiet De Grønne mener det bør kunne være opp til den enkelte kommune å bestemme om ungdom skal få delta ved kommunestyrevalg fra det året de fyller 16, eventuelt 17 år.

De fleste av dem som uttaler seg om forslaget om å oppheve retten til å stemme ved lokalvalg etter 10 år utenlands, støtter forslaget.

Engerdal kommune skriver:

«Det synes å være riktig av lokaldemokratiske årsaker at de som i 10 år eller mer har vært bosatt i utlandet, ikke lenger skal kunne påvirke den politiske styringen av tidligere hjemkommune.»

Oslo kommune mener derimot at forslaget er ugunstig, da det bør legges vekt på at reglene for valg bør være ensartede så langt det er mulig. Norsk kommuneforbund er også mot forslaget fra utvalget og skriver:

«Dette er velgere som etter stor sannsynlighet en gang i fremtiden ønsker å flytte hjem til sitt moderland. En endring av dagens ordning vil medføre et behov for økte ressurser som bør unngås.»

Sarpsborg kommune støtter heller ikke forslaget og skriver:

«...Årsaken er at personer med svært lange utenlandsopphold trolig ikke vil stemme ved lokalvalg. Det forhold at en del norske borgere med lang botid i utlandet likevel ønsker å bruke stemmeretten sin ved lokalvalg fremstår ikke som et forhold som tilsier at stemmeretten bør gå tapt.»

Utvalgets forslag om å oppheve bestemmelsene som innskrenker stemmeretten til personer som er sjelelig svekket eller ved nedsatt bevissthet, er det ingen av høringsinstansene som har uttalt seg om.

9.1.4 Departementets merknader og forslag

Når det gjelder kretsen av stemmeberettigede ved stortingsvalg (norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret), vises til at Grunnloven regulerer dette spørsmålet direkte. Det er ikke fremmet forslag om grunnlovsendringer på dette punktet. Departementet støtter utvalgets konklusjon, og finner ikke grunnlag for å vurdere endringer på dette punktet.

Når det gjelder vilkårene for å oppnå norsk statsborgerskap, viser likevel Valglovutvalget til at et annet utvalg har vært oppnevnt for å vurdere statsborgerloven, herunder regelverket for tildeling av statsborgerskap. Statsborgerlovutvalget har i sin innstilling NOU 2000:32 Lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerloven), som ble lagt frem i desember 2000, gått inn for å opprettholde kravet om sju års «botid» som hovedregel. Utvalget er likevel kommet til at kravet om sammenhengende botid bør erstattes med en bestemmelse om at botiden må være opptjent innen en ti-årsperiode før bevilling kan gis. Innstillingen har vært på høring med høringsfrist 1. november 2001. Det er ikke avklart når eventuelt lovforslag vil bli fremmet.

Når det gjelder spørsmålet om senket stemmerettsalder ved lokalvalg, viser departementet til Valglovutvalgets drøftelse. Departementet slutter seg til utvalgets konklusjon, og finner ikke at det er grunnlag for å fremme forslag om nedsatt stemmerettsalder ved lokalvalg. Departementet ser det heller ikke hensiktsmessig å innføre lovhjemmel som ville åpne for forsøk med nedsatt stemmerettsalder ved lokalvalg. Etter departementets oppfatning bør ungdoms deltakelse i lokalpolitikken stimuleres på andre måter. Kommuner og fylkeskommuner bør jobbe aktivt med slike spørsmål. Departementet har for sin del gitt økonomisk støtte til utviklingsprosjekter som innebærer nytenkning og utprøving av nye modeller. Hittil har departementet gitt støtte til prosjekter i kommunene Drammen, Skjervøy, Orkdal og Vennesla, hvor man har sett eksempler på lokale tiltak og aktiviteter som særlig har hatt som mål å få ungdom til å delta mer aktivt i det politiske liv. Drammen har gjennomført et prosjekt for å kartlegge ungdommens politiske bevissthet. Skjervøy har gjennomført tiltak for å styrke rekrutteringen av yngre kommunestyrerepresentanter. Vennesla har satset på å trekke ungdom inn i arbeidet med kommunale planleggingsprosesser og derved ta del i utformingen av egen hverdag. Orkdal har satset på en modell hvor ungdommen i direkte valg har valgt sitt eget ungdommens kommunestyre. Det vises til St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 mv.for en nærmere omtale av prosjektene.

Departementet stiller seg tvilende til forslaget om å la personer som har bodd ute i mer enn ti år miste stemmeretten ved lokalvalg. Det er ikke arbeidet med dem som har bodd utenlands mer enn 10 år som krever mest ressurser i forbindelse med forhåndsstemmegivningen utenriks. Det vil derfor trolig være lite å spare av administrative ressurser ved en slik regelendring. På prinsipielt grunnlag kan det selvsagt stilles spørsmålstegn ved behovet for ordningen, og ved det demokratiske i å la personer med mer enn 10 års utenlandsopphold bak seg, få være med på å influere politikken i sin tidligere hjemkommune. Hvis disse gruppene fortsatt skal kunne manntallsføres ved stortingsvalg, medfører det at det vil gjelde ulike regler for manntallsføringen av utenlandsboende ved ulike typer valg. Som Oslo kommune anfører, bør man tilstrebe ensartethet i regelverket så langt som mulig.

Et alternativ, som utvalget også er inne på, er en ordning med bortfall av stemmerett etter 10 år også ved stortingsvalg. Departementet deler imidlertid utvalgets syn på at norske borgere i utlandet har en sterkere og mer legitim interesse i å delta ved stortingsvalg.

Departementet legger avgjørende vekt på hensynet til at regelverket bør være så ensartet som mulig, og foreslår at gjeldende rett videreføres på dette punkt.

Når det gjelder stemmerett for personer som kommer inn under definisjonen i Grunnloven § 50 tredje ledd, deler departementet utvalgets syn. Det er ikke behov for og heller ikke ønskelig med særregler om disse gruppenes stemmerett. Departementet legger, som utvalget, til grunn at denne grunnlovsbestemmelsen oppheves. Særregelen foreslås således ikke videreført i utkastet til ny valglov. Det vises for øvrig til kapittel 2.8 for en generell omtale av fremsatte grunnlovsforslag.

Forslag til bestemmelser om stemmerett finnes i lovutkastet §§ 2-1 til 2-2.

9.2 Manntall

9.2.1 Gjeldende rett

Grunnlaget for manntallet. Det sentrale folkeregister

I henhold til Grunnloven § 51 skal regler om «Mandtalsførselen og om de Stemmeberettigedes Indførsel i Mandtallet» fastsettes ved lov. Slike regler finner vi i valgloven kapittel II.

For å kunne utøve stemmeretten, må man altså, i tillegg til å fylle de alminnelige vilkår for stemmerett, være innført i manntallet på valgdagen. Dette slås fast i § 3 siste ledd. Det er valgstyret i kommunen som etter § 4 har ansvaret for at det føres et manntall over alle med stemmerett i kommunen.

Valgloven § 5 fastsetter at valgstyret skal utarbeide manntall i de år det skal være valg, og at «folkeregisteret i kommunen» skal legges til grunn for manntallet. «Folkeregisterets kontor» har etter bestemmelsen ansvar for at valgstyret får et utkast til manntall som er i samsvar med folkeregisteret. Selv om det formelt etter loven er valgstyret som er ansvarlig for manntallet, kan valgstyret ikke treffe avgjørelser som er i strid med det som fremgår av folkeregisteret.

Hvem som skal føres inn i manntallet

I kommunens manntall skal alle innføres som har stemmerett ved valget, og som per 31. mars i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen , jf. § 5 annet ledd. Personer hvis flyttemelding registreres etter 31. mars blir stående i fraflyttingskommunens manntall. Denne datoen kalles gjerne for «skjæringsdatoen». En konsekvens av at skjæringsdatoen settes i såpass god tid, er at de som flytter i løpet av våren og sommeren ikke vil ha stemmerett i den kommunen der de bor på valgdagen, men må stemme i den kommunen de har flyttet fra.

Begrunnelsen for å «lukke» folkeregisteret mer enn fem måneder før valgdagen er først og fremst av praktisk art. Bestemmelsen har sammenheng med fristene for valgstyrets behandling av manntallet. Manntallet må være klart til en slik tid at valgkort kan bli trykket og sendt ut til alle stemmeberettigede før forhåndsstemmegivningen tar til 15. juli. For å sikre at en har et oppdatert folkeregister som grunnlag for manntallet, har en funnet det nødvendig å sette skjæringsdatoen til 31. mars.

Etter § 5 tredje ledd skal også de som er bosatt i utlandet føres inn i manntallet, så fremt de noen gang i løpet av de ti siste årene før valgdagen har vært folkeregisterført som bosatt i Norge. Etter ti år uten å ha vært registrert som bosatt i Norge, føres man ikke lenger automatisk inn i manntallet. Man har likevel rett til å bli ført inn i manntallet etter søknad, som må være kommet inn til valgstyret to uker før valgdagen. Velgeren skal da manntallsføres i den kommunen vedkommende sist var registrert som bosatt. En person som har vært bosatt mer enn ti år i utlandet, men som flytter tilbake til Norge etter 31. mars i valgåret, skal manntallsføres i den kommunen vedkommende er flyttet til. Valgstyret må ha mottatt melding fra folkeregisteret innen to uker før valgdagen, jf. § 5 fjerde ledd.

Personer i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand skal føres inn i manntallet uten søknad, i den kommunen de senest var registrert som bosatt. Om de ikke har vært registrert som bosatt i Norge noen gang, skal de føres inn i manntallet i Oslo kommune hvis de ønsker å bli manntallsført.

Ved stortingsvalg skal også personer som får tildelt norsk statsborgerskap etter skjæringsdatoen, føres inn i manntallet. Loven setter ingen siste frist for når valgstyret må ha mottatt melding om det nytildelte statsborgerskapet.

Ved død slettes navnet fra manntallet. Slike strykninger kan skje helt frem til valgdagen.

Valgstyrets arbeid med manntallet

Ordlyden i valgloven § 5, som fastsetter at valgstyret skal utarbeide manntallet, er ikke justert i henhold til utviklingen og etableringen av Det sentrale folkeregister (DSF) på midten av 1990-tallet. Tidligere opererte man med både lokale folkeregistre og et sentralt personregister. Med etableringen av DSF forsvant alle manuelle registre, og de opplysninger som tidligere ble hentet i folkeregisteret i kommunen blir nå hentet direkte fra DSF.

DSF inneholder opplysninger om blant annet navn, fødselsdato, personnummer, bosted og valgkretstilhørighet. Når det skal forberedes valg og manntall, instrueres de lokale folkeregisterkontorene om å melde inn endringer innen en viss frist, slik at manntallsutkastet i størst mulig grad kan bli à jour med flyttinger skjedd innen skjæringsdatoen. Manntallsopplysingene overføres maskinelt fra DSF til et antall datasentraler, som betjener alle landets kommuner. Datasentralene skriver ut manntallsutkast på papir og sender dem til respektive kommuner. Valgstyret legger utkastet ut til offentlig ettersyn.

Rettinger i manntallsutkastet kan valgstyret gjøre selv, men mange får også datasentralene til å gjøre jobben. Endringer kan skje på bakgrunn av søknader om innføring fra utenlandsboende, forhold valgstyret selv oppdager, eller på bakgrunn av oppdaterte opplysninger valgstyrene mottar fra de lokale folkeregistrerkontorene, og som gir grunnlag for endringer i manntallet. En del kommuner får datasentralene til å foreta løpende oppdatering av manntallsutkastet. Folkeregisterkontoret overfører i så fall data direkte til datasentralen, men dette krever skriftlig avtale med valgstyret.

Valgloven § 6 første ledd pålegger valgstyret å ha et manntallsutkast klart senest 10. mai i valgåret. Dette innebærer i praksis at det innen denne fristen skal ha mottatt manntallsutkastet fra datasentralene. I henhold til § 7 første ledd skal manntallsutkastet ligge ute til offentlig ettersyn mellom 11. og 24. mai. Valgstyret skal kunngjøre utleggingen, klagefrist og dato for kjennelsesmøtet (se under). De som mener det er feil i det utlagte manntallet, kan klage til valgstyret innen 24. mai kl. 15, jf. § 8. Valgstyret skal innen 1. juni avholde kjennelsesmøte, jf. § 9, hvor klager skal behandles og eventuelle feil rettes. Personer som uriktig er innført i manntallet skal strykes, og de som er utelatt føres inn. Fra og med kjennelsesmøtet betraktes manntallet i prinsippet som «en lukket bok».

Etter kjennelsesmøtet kan innføring likevel skje i enkelte tilfeller. Det kan skje på grunnlag av søknad fra utenlandsboende med mer enn ti års registrert opphold i utlandet, eller på bakgrunn av melding fra folkeregisteret om at utenlandsboende har flyttet hjem. Innføring kan også skje hvis utelatelsen skyldes teknisk feil av generell karakter, og departementet - etter søknad fra valgstyret - har gitt samtykke til innføringen. Personer som er blitt norske statsborgere, skal også føres inn i manntallet selv om valgstyret ikke har fått melding om dette før etter kjennelsesmøtet.

Etter kjennelsesmøtet skal valgstyret stryke personer som dør før valgdagen. Dersom noen mister stemmeretten etter kjennelsesmøtet, skal de strykes fra manntallet. En person skal også strykes fra manntallet etter melding fra valgstyret i en annen kommune om at vedkommende er innført i manntallet der.

Manntallet er ment for valgstyrets avvikling av valg. Valgloven § 7 andre ledd inneholder likevel en bestemmelse om at partier og andre grupperinger som stiller liste ved valget, skal få et gratis eksemplar av manntallsutkastet, hvis de setter frem skriftlig krav om det innen en viss frist (15. april i valgåret). Manntallsavskrifter og annet materiell som bygger på manntallet skal etter loven bare brukes til politiske formål og ikke overlates til utenforstående. Senest to år etter valgdagen skal materiellet leveres tilbake til valgstyret.

Departementet kan i medhold av bestemmelser i valgloven § 4 andre ledd, § 7 andre ledd og § 9 a) gi forskrifter om hvordan manntallet skal føres, hvordan politiske partier og andre grupper som stiller liste ved valget skal få tilgang til manntallsavskrifter, samt produksjon og utsending av valgkort. Det er gitt forskrift om produksjon av valgkort, men for øvrig er det ikke fastsatt formelle forskrifter. Departementet har imidlertid omhandlet spørsmålene i sine rundskriv.

9.2.2 Utvalgets vurderinger og forslag

Utvalget diskuterer forslag til endringer i regelverket på tre områder: 1) Om ansvaret for manntallsføringen bør overføres fra kommunene til staten. 2) Om fristene kan forkortes og reglene for valgstyrets behandling av manntallet forenkles. 3) Om det bør skje endringer i prosedyrer som gjelder for manntallsføring av personer under utdanning.

Hvem skal ha ansvaret for manntallsføringen?

Utvalget viser til at det formelle ansvaret for manntallsføringen i dag ligger hos kommunene (valgstyrene). Fordi folkeregisteret er grunnlaget for manntallet - og valgstyrene ikke kan ta avgjørelser om manntallet i strid med folkeregisteret - kan man likevel hevde at det reelle ansvaret ligger hos folkeregistermyndighetene, som er statlige organer. På bakgrunn av dette er det fra kommunenes side - og særlig de større byene - blitt hevdet at en konsekvens av dagens system bør være at arbeidet med manntallet fullt ut overføres til staten. I det minste bør staten i hvert fall bære kostnadene i forbindelse med manntallsproduksjonen. Det anføres blant annet at det er statlige myndigheter som leverer grunnlaget for manntallet og at kommunene i realiteten er bundet av det materialet de får fra staten. I tillegg er det pekt på at ordningen både er dyr og unødig ressurskrevende for kommunene.

Utvalget drøfter om manntallsføringen bør overtas av staten eller fortsette å være kommunalt ansvar.

Utvalget er ikke fullt ut enig i påstanden om at manntallet egentlig er blitt et statlig register, selv om grunnlaget er opplysninger hentet fra de statlige folkeregistrene. Kommunene vil fortsatt måtte gjøre en del med de opplysningene de får fra folkeregisteret via datasentralene. Feil må rettes, enten etter klage eller etter at de er oppdaget på annet vis, døde må strykes og utenlandsboende må innføres etter søknad. Det manntallet som foreligger på valgdagen er derfor i realiteten et kommunalt register.

Valgstyret har ansvaret for avviklingen av valget på lokalt nivå, og bør dermed fortsatt ha hånd om manntallsføringen, fordi det er naturlig å legge ansvaret for manntallet til den instansen som også har hånd om den praktiske avviklingen av valgene lokalt.

Selv om manntallsføringen skulle legges til statlige organer, står en tilbake med spørsmålet om hvem som skal dekke kostnadene. Utvalget mener det ikke er gitt at staten skal produsere manntallene og overlate dem kostnadsfritt til kommunene. Dette spørsmålet bør sees i sammenheng med hvem som skal bære kostnadene ved valgene. I dag dekker kommunene alle utgiftene ved lokalvalget, hvis ikke noe annet fremgår av loven, jf. § 91. Skal dette prinsippet videreføres - noe utvalget mener gode grunner taler for - bør kostnadene fortsatt dekkes av kommunene.

Utvalget konkluderer med at de beste grunner taler for at manntallsføringen fortsetter å være en kommunal oppgave, som valgstyret har ansvaret for.

Kan fristene forkortes og prosedyrene forenkles?

Uansett hvem som har ansvaret for manntallsføringen, mener utvalget man bør se om det er mulig å forenkle dagens system, og å endre fristene.

Ulempen med dagens frister er først og fremst at mange velgere som flytter i løpet av våren og sommeren i valgåret, blir henvist til å stemme i den kommunen de flytter fra, ikke den kommunen der de bor på valgdagen. De må da enten forhåndsstemme, eller - dersom det er praktisk mulig - møte opp i et valglokale i fraflyttingskommunen på valgdagen.

Erfaringene fra de to siste valgene, hvor lovens någjeldende frister har vært praktisert, tyder etter utvalgets mening på at man opererer med for romslige marginer når det gjelder manntallsbehandlingen. Enkelte valgstyrer hevder riktignok at folkeregistrene har hatt problemer med å komme à jour med flyttemeldinger per 31. mars innen 10. mai, da manntallsutkastet skal være klart. Dette synes imidlertid etter utvalgets oppfatning ikke å være den generelle situasjonen. Det kan dermed være noe å vinne på å endre fristene for manntallsføringen. Skyver man skjæringsdatoen nærmere valgdagen, og endrer de øvrige fristene, kan man få med flere flyttinger.

Fristene for manntallsføringen har nær sammenheng med reglene om forhåndsstemmegivningen. Utvalget viser til at dersom tidspunktet for forhåndsstemmegivningen endres fra 15. juli til 10. august - slik utvalget går inn for - vil en samtidig kunne forskyve fristene for manntallet nærmere valgdagen. Dette gjelder selv om dagens system opprettholdes for øvrig.

Utvalget mener at dagens system bør kunne forenkles en del og strammes inn. Det virker overdrevet å måtte ha et obligatorisk kjennelsesmøte i alle kommuner for å ta stilling til eventuelle klager/endringer, og å gi manntallet en formell godkjennelse fra valgstyrets side. Erfaringer fra de fleste kommunene viser at det svært sjelden - selv i de største kommunene - forekommer klager over manntallet. I de tilfelle det forekommer feil i manntallet - som også skal rettes i kjennelsesmøtet - er disse som regel av rent teknisk karakter, og bør kunne behandles administrativt uten at det er nødvendig med et vedtak i valgstyret.

Utvalget foreslår derfor at kjennelsesmøtet oppheves som obligatorisk møte i valgstyret. I de tilfelle det kommer klager over manntallet bør disse behandles av valgstyret, med mindre det dreier seg om tilfelle der det må anses unødvendig med behandling på politisk nivå i kommunen.

Tidspunktet for når man må være registrert som bosatt i en kommune for å ha stemmerett der, bør kunne flyttes atskillig nærmere valgdagen enn det som følger av dagens system. Utvalget foreslår 30. juni i stedet for 31. mars.

Utvalget foreslår videre at folkeregisterkontorene snarest mulig etter 30. juni sørger for at valgstyrene (via datasentralene) får et manntall som er à jour per 30. juni. Utvalget vil ikke sette noen frist for når manntallene skal foreligge i kommunene, men forutsetter at dette skjer i løpet av juli måned.

Utvalget stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av å ha bestemmelser om at manntallet skal legges ut til offentlig gjennomsyn. Erfaringene viser at det er ytterst få velgere som benytter seg av adgangen til å kontrollere at opplysningen i manntallet er riktige. De fleste feil blir antagelig avdekket når velgeren står i valglokalet på valgdagen og vedkommendes navn ikke blir funnet i manntallet. Utvalget legger likevel avgjørende vekt på at utøvelse av stemmerett er en så viktig rettighet at velgerne må gis en anledning til å kunne kontrollere at denne rettigheten ikke er blitt fratatt dem ved en feil. Dette bør gjelde selv om kanskje ikke så mange benytter seg av muligheten. Manntallsutkastet bør derfor legges ut til gjennomsyn for velgerne, og de bør ha anledning til å klage dersom de finner feil i manntallet.

Utvalget foreslår således at valgstyret skal sørge for at manntallet legges ut til ettersyn så snart det er mottatt, på de steder valgstyret bestemmer. Manntallet bør ligge ute frem til valgdagen. I tidsrommet fra manntallet er mottatt og lagt ut, og frem til valgdagen, ser utvalget for seg at valgstyret kan foreta løpende oppdatering av manntallet:

• Feil som oppdages rettes

• Klager behandles (og tas til følge dersom det er grunnlag for det)

• Døde strykes

• Manntallet ajourføres dersom flyttinger før skjæringsdatoen ikke er registrert

• Utdanningssøkende føres inn dersom de krever det (se nærmere om utvalgets forslag under)

• Personer strykes dersom valgstyret får melding fra annet valgstyre om at vedkommende er innført i en annen kommune

• Utenlandsboende som har rett til å søke om innføring føres inn

Utvalget mener det er viktig at manntallet er mest mulig korrekt på valgdagen. Oppdateringer bør derfor kunne skje helt frem til dagen før valgdagen.

Når det gjelder valgkort, forutsetter utvalget at denne ordningen skal opprettholdes. I dag har departementet ansvaret for produksjon og utsending av valgkort. Ordningen ble innført som et ledd i omleggingen til poststemmegivning. Utvalget forutsetter at valgstyrene sørger for bestilling av valgkort til slik tid at valgkortene så vidt mulig er velgerne i hende før forhåndsstemmegivningen tar til.

Utvalget mener det er viktig at velgerne får korrekt informasjon om hvor de er manntallsført, og dermed hvor de skal stemme på valgdagen. Valgstyrene bør derfor, så vidt mulig, informere den enkelte velger dersom det etter at valgkortene er sendt ut, har skjedd forandringer i manntallet som har betydning for hvor vedkommende skal avgi stemme.

Særlig om personer under utdanning

Det er Forskrift om folkeregistrering (folkeregisterforskriften), fastsatt 4. mars 1994 av Skattedirektoratet, som bestemmer hvor en person skal registreres som bosatt. Etter som manntallsføringen baserer seg på folkeregisteret, er denne forskriften avgjørende for hvor studenter kan delta i valg. Forskriften har lagt til grunn at studenter ikke kan melde flytting til studiekommunen, men har måttet stå registrert som bosatt der vedkommende hadde sitt bosted før studiene tok til. Studenter som er gift/registrert som partner eller har barn har likevel kunnet velge, hvor de skulle registreres som bosatt.

Utvalget går i sin innstilling inn for å løsne det bånd som har vært mellom folkeregisteret og manntallet. Derved kan den enkelte student etter eget ønske velge om han eller hun vil la seg registrere i manntallet i den kommunen utdanningsinstitusjonen ligger, uavhengig av registrert bostedsadresse.

På dette området har det skjedd regelendringer etter at utvalget avga sin innstilling. Endringene vil bli nærmere omtalt under departementets merknader.

Forskrifter

Utvalget foreslår at departementet gis adgang til å gi forskrift med utfyllende bestemmelser om manntallsføringen, rutiner for utlevering av manntallsutskrifter til dem som stiller liste ved valg, samt om valgkort.

9.2.3 Høringsinstansene

Mange kommuner har uttalt seg om forslagene fra utvalget som gjelder praktiske rutiner for arbeidet med manntallet. Spesielt foranlediget utvalgets forslag om valgfri manntallsføring for studenter mange uttalelser. En del kobler spørsmålet om manntallsføring til ordningen med rammetilskudd til kommunene gjennom inntektssystemet. Dette er imidlertid en «feilslutning», etter som det er folkeregisteret, ikke manntallet, som legges til grunn for beregning av rammetilskudd.

Noen mener båndet mellom «hjemkommune» og studiekommune bør beholdes så lenge som mulig. Finnmark fylkeskommune skriver:

«Det har blant annet å gjøre med å ta vare på sin identitet knyttet til hjemkommunen, og det har å gjøre med at hjemkommunen må få beholde de unge som «sine» velgere inntil de eventuelt har etablert seg fast et annet sted. De unge som reiser ut fra hjemkommunen for å ta utdanning kommer vesentlig fra kommuner i distriktene. Det er viktig for distriktspolitikken at kommunens ungdom fortsatt føler tilknytning til hjemkommunen, selv om de flytter for å ta utdanning...»

Askvoll kommuneskriver:

«I dag er det ei politisk oppgåve for dei fleste kommunar å få flest mogeleg av dei unge attende til kommunene etter avslutta utdanning. Regelverket bør då vere slik utforma at det sikrar kontakten mellom heimstaden og ungdommen i heile studietida..»

Volda kommune legger vekt på at rettigheter og plikter bør korrespondere og skriver:

«Nemnda ønskjer at studentar/personar under utdanning skal vere fullverdige borgarar der dei studerer, noko som medfører stemmerett. Men dei må og vere innbyggjarar i kommunen for å ha rett til innverknad. Dei må såleis kunne melde flytting og ha høve til å stå i folkeregisteret i den kommunen der dei studerer. Goder og ansvar må følgjast åt. Ordninga må elles vere valfri.»

Når det gjelder utvalgets forslag om at manntallsføringen fortsatt skal være et kommunalt ansvar, er det en del som gir uttrykk for at de er uenige med utvalget.

Ulstein kommune:

«Ulstein formannskap stiller seg derimot undrande til at Valstyret framleis skal ha ansvaret for å utarbeide og ajourhalde manntalet...

• Folkeregisteret i Norge disponerer i dag databaserte løysingar for rasjonell folkeregistrering, og har dermed utstyret til å produsere manntal

• Manntalet som kommunane får utarbeidd av datasentralar, er oppdelt etter kommunestruktur, men er likevel ikkje landsdekkjande der alle kommunar kan gå inn å søkje etter ein person som vil førehandsrøyste innanlands eller utanlands. Dette skulle syne at, - på same måten som folkeregisteret, bør manntalet i utgangspunktet forvaltast sentralt.»

Oslo kommune

«...er ikke enig i at det er kommunene som skal ha ansvaret for manntallsføringen. Det er i dag Skattedirektoratet som utarbeider manntallsutkast til kommunene basert på Det Sentrale Personregister som alle landets folkeregister ajourfører daglig. Oslo kommune anser det som naturlig at den instans som er ansvarlig for innholdet i registeret også bør være ansvarlig for produksjon av valgmanntall til den enkelte kommune. Et statlig ansvar for valgmanntallet vil muliggjøre at alle landets kommuner kan benytte elektronisk ajourhold av manntallet, noe som vil hindre at enkelte velgere kan bli manntallsført i 2 eller flere kommuner. Videre vil et statlig ansvar for manntallet innebære at folkeregisteret slipper å sende et stort antall manuelle endringsmeldinger til kommunen for manuell registrering i manntallet. Disse endringene vil da allerede være maskinelt registrert i Det sentrale personregisteret. En slik ordning fremstår som god samfunnsøkonomi.»

Ikke alle tror det lar seg gjøre å oppdatere manntallet helt frem til valgdagen. Sandnes kommune, for eksempel, skriver:

«Oppdatering av manntallet helt fram til valgdagen er i seg selv et godt forslag. Det bør vurderes om dette forslaget er praktisk gjennomførbart, noe vi stiller oss tvilende til.»

Ålesund kommune mener ansvarsfordelingen vedrørende manntallet må komme tydeligere frem:

«Ålesund kommune mener staten skal ha ansvaret for manntallet fram til skjæringsdato og at kommunene får tildelt utkast til manntall i tråd med gjeldende regler og med bakgrunn i folkeregisteret. Kommunen har ansvaret fra da av. Lova og forskriften om manntallet må utformes slik at denne ansvarsdelingen blir tydelig.»

Statistisk sentralbyrå har en del kommentarer til fremstillingen av spørsmål om manntallet i utvalgets innstilling og skriver blant annet:

«SSB mener at manntallet med fordel kunne eksistere som et sentralt register helt eller nesten helt fram til valgdagen, dersom teknikk og prosedyrer som folkeregistreringen allerede nytter, tas i bruk i større grad...Ordningen med gjennomsyn av manntallet [må] begrunnes annerledes nå enn tidligere...Når det nå derimot eksisterer bare ett fysisk folkeregister (DSF) er det færre årsaker til feil i manntallet enn før........Det diskuteres ikke hvorfor valgstyrene er de rette til å ha så mye med manntallsføringen å gjøre, når vi allerede har et profesjonelt apparat til slik registerføring i form av folkeregistrering.»

Statistisk sentralbyrå er opptatt av mulighetene for et elektronisk manntall. Den foreslåtte forsøkshjemmelen synes tilfredsstillende for å kunne få i gang forsøk, men SSB mener ellers at utredningen kunne vært mer offensiv på dette punkt.

Noen, blant andre Sarpsborg kommune, knytter statlig overtaking av ansvar for manntallet og en sentral oppdatering frem til valgdagen til mulighetene for avkryssing for mottatte stemmer i et sentralt manntall.

Lierne kommune mener staten bør bekoste etablering av on-line-tilknytning til folkeregister/manntall ved både stortingsvalg og lokale valg.

Når det gjelder utvalgets forslag om forenkling av prosedyrer og forkortelse av frister, ser de fleste av høringsinstansene ut til å slutte seg til utvalgets forslag, i den grad de gir uttrykk for oppfatninger om spørsmålet. Særlig mange støtter forslaget om å utsette fristen for når man må være registrert bosatt i en kommune for å få stemmerett der, til 30. juni. Det vises til at dette vil redusere antall forhåndsstemmer til fordel for valgtingsstemmer. Mange sier seg også enige i utvalgets forslag om at kjennelsesmøtet bør utgå som obligatorisk møte.

Skattedirektoratet fremholder at forslaget om at manntallet skal baseres på folkeregisteret per 30. juni i valgåret, ikke skulle få konsekvenser for folkeregistermyndigheten.

Enebakk kommune:

«Kommunestyret slutter seg til at kjennelsesmøtet utgår. Det samme gjelder forslaget om at manntallet skal basere seg på folkeregisteret pr. 30.06. i valgåret. Det er hensiktsmessig at personer som flytter i størst mulig grad gis anledning til å stemme i den kommune/fylke de er bosatt.»

Ulstein kommune:

«At skjeringsdatoen for manntalet vert endra frå 31. mars til 30. juni er positivt av to grunnar:

• manntalet blir meir à jour under førehandsrøystinga og på valdagen

• reduserer antal førehandsrøyster...

At manntalet kan ajourførast heilt fram til valdagen er logisk ut frå det høve som ein har i dag med databaserte folkeregister.»

9.2.4 Departementets merknader og forslag

Bør manntallet fortsatt være et kommunalt ansvar?

Departementet viser til utvalgets drøftelse, og slutter seg til de vurderinger som er gjort angående spørsmålet om hvorvidt staten bør overta ansvaret for manntallet.

Etter valgloven § 5 er folkeregistermyndigheten forpliktet til å levere et manntallsutkast til kommunen, som er i samsvar med folkeregisteret. Loven forutsetter at manntallsutkastet skrives ut på papir, og kommunene kan kreve at opplysningene skrives ut kretsvis. Det har ikke vært lovens intensjon at folkeregisteret skal være ansvarlig for kommunens manntall i den forstand at det skal oppdatere manntallsutkastet i forhold til inn- og utskrivninger etter skjæringsdatoen, eller å skrive ut manntallseksemplarer til bruk i alle valglokalene på valgdagen. Folkeregisterets oppgave har vært å gjøre innholdet i dataene tilgjengelige for kommunene. Med de siste årenes utvikling har dette blitt tydeligere. Folkeregistermyndigheten sender ikke lenger folkeregisteropplysningene til valgstyrene, men stiller dataene til disposisjon for et antall datasentraler som opererer i markedet. Disse datasentralene bistår kommunene i varierende grad med bearbeidingen av manntallet frem til de ferdige avkryssingseksemplarene ligger i valglokalene på valgdagen.

Det er flere av høringsinstansene som anfører at alt burde ligge til rette for at staten overtar ansvaret for manntallsføringen og gir kommunene online-tilknytning til et landsomfattende, elektronisk manntall. Den sentrale folkeregistermyndigheten, Sentralkontoret for folkeregistrering, har per i dag ingen mulighet for å gjøre dette. Selv om folkeregisteret sitter med den totale oversikt over alle manntallsførte innbyggere i hele landet på datoen for skjæringsfristen, innebærer ikke det at opplysningene uten videre kan tilbys alle kommuner online. Folkeregisteret har heller ikke utstyr eller en organisasjon tilpasset oppgaven med å skrive ut de store menger papir med manntallsopplysninger som kommunene trenger.

Det er for tiden to private datasentraler i Norge som bistår kommunene med å skrive ut manntall basert på opplysninger hentet fra det sentrale folkeregisteret. Etter det departementet er kjent med, er alle kommuner tilknyttet en av disse datasentralene. Deres tjenestetilbud i forbindelse med manntallet er en integrert del av et større system, som også inneholder tilbud om andre tjenester tilknyttet valgavviklingen. Manntallet er en sentral del av helheten, som også inneholder tilbud om kontroll av listekandidater, utsending av standardskriv til kandidater på listeforslagene osv. Flere tjenester er under utvikling. Datasentralene tilbyr tilgang til et landsdekkende elektronisk manntall.

At en del kommuner har online-tilknytning til et landsomfattende elektronisk manntall, skyldes altså at private datasentraler, gjennom kompetanseoppbygging og utviklingsvirksomhet over flere år, har etablert systemer som gjør det mulig å tilby slike tjenester. Det har vært datasentralene selv, ikke staten, som har initiert denne utviklingen. Departementet anser det ikke for aktuelt å opprette et statlig organ, eller å bygge opp miljøer innenfor eksisterende organ, for at staten skal bli i stand til å tilby kommunene det vide spekter av tjenester datasentralene gjør i dag. Departementet antar at kommunene er best tjent med å forholde seg til datasentralene også for fremtiden. De vil kunne tilby et meget bredere spekter av tjenester enn det staten eventuelt ville kunne legge til rette for.

Et annet forhold, som ikke må overses i diskusjonen om en eventuell statliggjøring av manntallet, er forholdet til Grunnloven § 55. Denne fastsetter: «Stridigheder om Stemmeret afgjøres af Valgstyret, hvis Kjendelse kan indankes for Storthinget.» Etter valgloven § 70 kan valgstyrets kjennelser om stemmerett og om adgang til å avgi stemme ved stortingsvalg påklages til Stortinget, og ved lokalvalg til departementet med videre klageadgang til Stortinget.

Valgstyret har altså en grunnlovfestet plikt til å avgjøre spørsmål som gjelder stridigheter om stemmerett. Stridigheter om stemmerett kan oppstå på valgtinget, eller de kan oppstå før valgdagen, i forbindelse med utarbeidelsen av manntallet. Stridigheter vil uansett, i de fleste tilfeller, dreie seg om hvorvidt manntallet bygger på korrekte opplysninger. Selv om folkeregisteret skal legges til grunn for manntallet, og valgstyret ikke kan treffe avgjørelser i strid med dette, er det et spørsmål om ikke grunnlaget for valgstyrets ansvar for å ta stilling til spørsmål om stridigheter om stemmerett, vil falle bort hvis de helt skulle fratas ansvaret for manntallsføringen. Det antas således at Grunnloven § 55 er til hinder for å overføre ansvaret for manntallet til staten.

Departementet legger til grunn at ansvaret for og arbeidet med manntallet fortsetter å ligge hos kommunene.

Kan prosedyrene forenkles og fristene kortes ned? Oppdatering av manntallet frem til valgdagen

Departementet er enig med utvalget i at dagens system kan forenkles og at dagens frister bør kunne justeres.

Når det gjelder forslag til forenklinger, er departementet enig med utvalget og flertallet av høringsinstansene i at det obligatoriske kjennelsesmøtet, hvor valgstyret skal ta stilling til klager og eventuelt vedta endringer og gi manntallet sin formelle godkjenning, kan utgå. Dette er en etterlevning fra tidligere tider, da valgstyret måtte ta selvstendig stilling til om vilkårene for manntallsføring var oppfylt. I dag bygger manntallet direkte på opplysninger som er lett verifiserbare gjennom kontroll mot folkeregisteret. Eventuelle klager må imidlertid behandles av valgstyret, jf. foran om forholdet til Grunnloven § 55.

Departementet er videre enig med utvalget i at utøvelse av stemmerett er en så viktig rettighet at velgerne må gis anledning til å kunne kontrollere at denne rettigheten ikke er blitt fratatt dem ved en feil. Manntallsutkastet bør derfor fortsatt legges ut til gjennomsyn for velgerne. Dersom velgerne oppdager feil i manntallet, kan de kreve at valgstyret retter feilen.

Manntallsføringen er avgjørende for hvor man kan stemme. Den datoen man senest må være registrert som bosatt i en kommune, for å bli innført i manntallet der, kalles for «skjæringsdatoen». Det er med andre ord opplysingene i folkeregisteret på skjæringsdatoen som er avgjørende for hvor man blir manntallsført. Skjæringsdatoen etter dagens lov er 31. mars. Det fremholdes av utvalget og av mange av høringsinstansene at «skjæringsdatoen» for manntallet bør skyves nærmere valgdagen. Dagens skjæringsdato innbærer at mange velgere som flytter i løpet av våren/sommeren i valgåret, må stemme i den kommunen de flytter fra, ikke i den kommunen de bor på valgdagen. En sannsynlig konsekvens av dette, er at en del av disse velger å ikke avgi stemme. Det kan fremstå som meningsløst å delta ved valg i fraflyttingskommunen, som de enda til kanskje ikke lenger følger tilhørighet til. En annen konsekvens er at disse velgerne må avgi stemme på forhånd, med mindre de reiser til fraflyttingskommunen på valgdagen. Ved å flytte skjæringsdatoen frem i tid, vil flere velgere kunne stemme i den kommunen de er bosatt i på valgdagen. Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag om å flytte skjæringsdatoen for manntallet til 30. juni.

Departementet er enig med utvalget i at det ikke bør lovfestes noen frist for når manntallsutkast skal foreligge i kommunene, men forutsetter at folkeregistermyndigheten stiller manntallsopplysningene til disposisjon for kommunene/datasentralene så snart som mulig etter skjæringsdatoen.

Departementet følger også opp utvalgets forslag når det gjelder å skyve på tidspunktet for starten av forhåndsstemmeperioden, slik at denne starter 10. august, ikke 15. juli som i dag. Det kan være en fordel at manntallet er mest mulig oppdatert ved forhåndsstemmegivningens start, men dette bør likevel ikke være til hinder for at kommunene fortsetter å oppdatere manntallet også etter at forhåndsstemmegivningen har begynt. Ettersom forhåndsstemmegivningen i henhold til departementets forslag ikke lenger skal være endelig, vil forhåndsstemmegivninger uansett ikke kunne godkjennes før valgdagen, og det vil ikke lenger være adgang til å krysse velgere av i manntallet med endelig virkning før valgdagen. Se nærmere om dette i kapittel 12.

Noen høringsinstanser mener kommunene bør pålegges å oppdatere manntallet helt frem til valgdagen, og anfører at dette vil være en kurant sak på bakgrunn av de muligheter som ligger i et landsdekkende manntall og online-tilknytning. Dette forutsetter imidlertid at alle kommuner og alle valgstyrer har slik tilgang. Det er ikke tilfelle i dag, og departementet legger heller ikke opp til at det skal gjøres til en statlig oppgave å sørge for dette. Man må derfor ta høyde for at ikke alle kommuner vil være i stand til å kontrollere velgere som skal skrives ut og inn mot et landsdekkende og oppdatert manntall. En rett til innføring helt frem til valgdagen kan man således ikke operere med. Departementet mener likevel at valgstyret bør kunne føre velgere inn i manntallet etter søknad eller krav om retting, i den utstrekning det er mulig å få gjort de undersøkelser som er nødvendige før innføring kan skje, så som å forsikre seg om at velgeren ikke allerede er manntallsført i en annen kommune. Departementet har vurdert om det er nødvendig å sette noen frist for når søknad om innføring eller krav om retting må være kommet inn til valgstyret, slik utvalget har foreslått, men har kommet til at dette ikke er hensiktsmessig. Det bør være et mål at flest mulig velgere er manntallsført på valgdagen, og det bør derfor settes som eneste krav at det er praktisk mulig for valgstyret å få det til.

Departementet er enig med utvalget i at det ikke bør være nødvendig med vedtak i valgstyret for å rette opp feil. Det må kunne gjøres på administrativt nivå. Etter som formålet er at manntallet skal oppdateres for feil frem til valgdagen, er det ikke grunnlag for å opprettholde dagens bestemmelse om at retting av feil i manntallet etter kjennelsesmøtet bare kan gjøres på visse vilkår og etter godkjenning fra departementet. Denne regel har hatt som forutsetning at færrest mulig endringer skulle gjøres i manntallet etter kjennelsesmøtet.

På bakgrunn av at ansvaret for forhåndsstemmegivningen foreslås tilbakeført fra Posten til kommunene, foreslås det også at ordningen med obligatorisk utsending av valgkort til alle velgerne ikke blir videreført, se kapittel 12. Kommunene kan imidlertid på frivillig basis sende ut valgkort til velgerne dersom de ønsker det. Departementet antar at Sentralkontoret for folkeregistrering kan overføre manntallet per skjæringsdatoen til datasentralene medio juli. Valgstyrene vil da kunne sørge for at valgkortene blir produsert og sendt ut til velgerne før forhåndsstemmegivningen begynner.

Departementet støtter utvalget i at det er viktig at velgerne får korrekt informasjon om hvor de er manntallsført, og dermed hvor de skal stemme på valgdagen. Valgstyrene må derfor, så langt det er mulig, informere den enkelte velger dersom det skjer endringer i manntallet som har betydning for hvilken kommune velgeren har stemmerett i.

Særlig om personer under utdanning

Når det gjelder situasjonen for studentene, har det skjedd endringer i regelverket siden utvalget avga sin innstilling i januar 2001.

Systemet med at studenter ikke har kunnet melde flytting og bli folkeregisterført i studiekommunen, har vært utsatt for en del kritikk. En av grunnene er at det har hindret studenter i å delta i lokalpolitikk i den kommunene de bor i studietiden. På denne bakgrunn endret Sentralkontoret for folkeregistrering folkeregisterforskriften 1. november 2001. I dag kan alle studenter som ønsker det, melde flytting til studiekommunen og således bli folkeregisterført og manntallsført der. Etter eget ønske kan de altså avgi stemme og velges til politisk verv i studiekommunen.

Denne endringen var ikke varslet eller vedtatt da utvalget avsluttet sitt arbeid.

Departementet er av den prinsipielle oppfatning at rettigheter og plikter bør følge hverandre, og at det er i den kommunen man er folkeregisterført at man også bør kunne utøve stemmeretten. Å koble manntallet fra folkeregisteret er ikke noe mål i seg selv. Det vil dessuten medføre administrativt merarbeid, noe flere av høringsinstansene har vært inne på. Departementet anser at den endringen som er skjedd som følge av endringen i folkeregisterforskriften, er en tilfredsstillende løsning. Departementet foreslår derfor ikke endringer i gjeldende rett, men går inn for at folkeregisteret fortsatt legges til grunn for manntallsføringen.

Forskrifter

Departementet er enig med utvalget i at nærmere detaljer rundt valgstyrets arbeid med manntallet og manntallsføringen, med fordel kan fastsettes i forskrift. Det kan for eksempel gjelde rutiner for behandling av endringsmeldinger fra Folkeregisteret etter skjæringsdatoen, rutiner for behandling av søknader og innføring i manntallet etter skjæringsdato, vilkår for utlevering av manntallseksemplarer osv. Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter. Innføring i manntallet er en faktisk forutsetting for å utøve stemmeretten. Det kan derfor ikke være aktuelt å forskriftsbestemme hvem som skal ha rett til å bli manntallsført, da det må fremgå av lov.

Forslag til bestemmelser om stemmerett og manntall finnes i lovutkastet kapittel 2.