13 Organisering og gjennomføring av stemmegivningen på valgtinget

Valgtinget - i valglovens forstand - omfatter både stemmegivningen, prøvingen av stemmer, opptelling og valgoppgjør. Dette er en definisjon som er videre enn det som er gjengs i vanlig dagligtale, hvor valgtinget forbindes med det som skjer i selve valglokalet på valgdagen.

I dette kapitlet vil bli gjennomgått reglene omkring selve gjennomføringen av stemmegivningen. De øvrige deler av valgtinget behandles i andre kapitler.

13.1 Gjeldende rett

Valglokalenes åpningstider

Valgloven § 29 annet ledd fastsetter at stemmetiden «bør settes rommelig». Den skal på mandag være minst fem timer, og kan som hovedregel tidligst avsluttes kl. 20. Valgstyret kan likevel vedta å avslutte stemmegivningen tidligere. Vilkårene for et slikt vedtak er strenge. Det kreves for det første enstemmig vedtak, og for det andre at det antas å være unødvendig eller vil skape vanskeligheter å holde lokalene åpne til kl. 20. Stemmegivningen kan ikke i noe tilfelle foregå senere enn kl. 21. På søndag skal stemmetiden være minst tre timer, og den kan tidligst ta til kl. 13. I praksis varierer stemmetiden en god del i kommunene. I enkelte kommuner holder lokalene åpne fra kl. 9 til 14. De fleste kommuner stenger kl. 20, men det er enkelte som har åpent til kl. 21. Valgstyret skal kunngjøre tid og sted for stemmegivningen, og når den skal være avsluttet.

Antall stemmesteder. Krav til stemmelokalenes utforming. Stemmegivning utenfor stemmelokalet

Loven § 27 første ledd første punktum fastsetter at

«Valgtingene holdes i høvelige lokaler som valgstyret velger.»

Det er ikke gitt nærmere krav i loven til lokalenes utforming. Det er valgstyret, ikke kommunestyret, som fastsetter antall stemmekretser og hvor stemmegivningen skal foregå.

Stortingets fullmaktskomité har påpekt at stemmesedlene i noen valglokaler har vært plassert slik at rullestolbrukere ikke kan nå opp til dem. Departementet har i hovedvalgrundskrivet til stortings- og sametingsvalget 2001 (valgrundskriv 5/01) kommentert rullestolbrukernes situasjon og behovet for å tilpasse valglokalene til denne velgergruppen. Departementet uttaler:

«..... Hemmelig valg ivaretas best ved at stemmesedlene er lagt i stemmeavlukkene. Departementet er derfor av den oppfatning at stemmesedlene helst bør legges i avlukkene, ikke på bord i lokalet. Vi er imidlertid klar over at det kan være vanskelig å få plass til alle i en slik høyde at samtlige nås fra rullestolhøyde. Dersom det er plass i valglokalet, kan løsningen være at stemmesedlene legges ut både på et eget bord, som er avskjermet og lavt nok for rullestolbrukere, og i avlukkene. I så fall må det informeres om at alle stemmesedlene finnes begge steder. Departementet ber kommunene ta hensyn til problemet og vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes.»

Norges Blindeforbund har tatt opp situasjonen for blinde og svaksynte velgere og de problemer de kan ha med å få avgitt stemme. Forbundet har tatt initiativ til en ordning der stemmeseddelkassettene blir merket med blindeskrift og storskrift. Ved de seneste valgene er det trykket merkelapper i blindeskrift med valglistenes navn. Disse merkelappene brukes til å merke stemmeseddelkassettene slik at velgere med synsproblemer kan vite hvilke stemmesedler som er plassert hvor i kassettene.

Valgagitasjon m.m.

Valgloven § 38 fastsetter at

«I valglokalet, i tilstøtende rom eller i umiddelbar nærhet av valglokalet er det ikke tillatt å drive valgagitasjon

• å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen

• for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter frem og avgir stemme

• å foreta velgerundersøkelser eller lignende utspørring av velgerne.

Valgstyret kan bestemme om en viss aktivitet er omfattet av forbudet i foregående ledd, og kan bestemme hvilke områder som skal regnes for å være i umiddelbar nærhet av valglokalet.»

Som eksempler på aktiviteter som kan rammes av forbudet, nevner departementet i valgrundskriv 5/01:

• agitasjon for eller mot systemet, politiske partier, oppfatninger eller personer (muntlige og skriftlige meningsytringer, oppslag, utlegging/utdeling av brosjyrer og liknende)

• sjikanering av velgerne, støyende adferd, åpenbar beruselse

• loddsalg, innsamlinger og liknende som kan forstyrre valghandlingen

• velgerundersøkelser og liknende utspørring av velgerne.

Med «tilstøtende rom» menes rom som velgeren må passere gjennom for å komme inn i valglokalet. For øvrig er det opp til valgstyret å avgjøre hvilke områder som skal regnes for å være i umiddelbar nærhet av valglokalet.

Stemmestyrets leder eller dennes stedfortreder kan om nødvendig vise bort personer som opptrer i strid med lovens forbud. Den som blir bortvist kan bringe avgjørelsen inn for stemmestyret, som kan stadfeste eller oppheve avgjørelsen. Adgangen til å vise bort personer fra valglokalet er en ordensforskrift, ikke en stemmerettsregel. Det innebærer at dersom den som er bortvist møter opp i valglokalet igjen, og grunnlaget for bortvisningen ikke lenger er tilstede, må vedkommende få avgi stemme på vanlig måte.

Formålet med disse bestemmelsene er tosidig. For det første skal de sikre hemmelig valg. For det andre skal de sikre at valghandlingen omsluttes med mest mulig ro og verdighet, og at velgerne ikke blir forstyrret av aktiviteter som ikke har tilknytning til selve valghandlingen.

Når det i loven er lagt til valgstyret å fastsette nærmere hvilke aktiviteter og hvilke områder som omfattes av bestemmelsen, har en tenkt på de tilfellene hvor arrangører av innsamlingsaksjoner, lotterier eller liknende på forhånd søker om tillatelse til å drive aktivitet i nærheten av valglokalet på valgdagen. Valgstyret har myndighet til å samtykke i eller avslå en søknad. I forbindelse med samtykke kan valgstyret gi nærmere regler om hvor aktiviteten skal foregå.

Forbud mot å offentliggjøre valgresultater m.m. i løpet av valgdagen

Valgloven § 43 fastsetter at

«Det er ikke tillatt å offentliggjøre valgresultater eller prognoser, som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den søndag og mandag valget foregår, før tidligst mandag kl. 21.00.»

Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at man ønsker å skjerme selve valgdagen, og sikre at velgerne er mest mulig upåvirket av eventuelle valgprognoser.

Krav til legitimasjon?

Valgloven § 40 fjerde ledd fastsetter at stemmestyret kan forlange at en ukjent velger godtgjør at vedkommende er den han eller hun gir seg ut for å være.

Etter sin ordlyd gir bestemmelsen stemmestyret en rett til å kreve legitimasjon av en velger som er ukjent. Lovteksten kan ikke sies å pålegge noen plikt til å be om legitimasjon. Dette fremgår også av departementets valgrundskriv 5/01, der det uttales at stemmestyret «kan be vedkommende identifisere seg». Valgkort som utstedes i forbindelse med forhåndsstemmegivningen er ikke ment å være et legitimasjonspapir. I mange tilfelle spør stemmestyrene etter fødselsdato, og legger uten videre undersøkelser til grunn at velgeren er den vedkommende sier seg å være dersom velgeren oppgir riktig fødselsdato og alderen synes å stemme.

Ambulerende stemmegivning

Velgere som er syke eller uføre og av den grunn ikke er i stand til å møte frem i et valglokale på valgdagen, kan avgi forhåndsstemme der de oppholder seg, såkalt ambulerende stemmegivning, jf. valgloven § 36. Slik stemmegivning er avhengig av søknad til Posten innen siste tirsdag før valget kl. 15. Denne fristen er satt for at Posten skal ha muligheter til å få oversikt over hvilke personer som vil benytte seg av ordningen, og kunne organisere stemmemottaket på en forsvarlig måte.

På valgdagen er det ikke anledning til å motta stemmer på andre steder enn i valglokalet, eller umiddelbart utenfor dette, jf. valgloven § 40 tredje ledd. Dersom velgeren blir syk etter at fristen for å søke om ambulerende forhåndstemmegivning er utløpt - og heller ikke er i stand til å la seg transportere til et valglokale - vil vedkommende være forhindret fra å avgi stemme.

Valghandlingen - stemmeseddelkonvolutten

Når velgeren kommer til valglokalet, skal stemmestyret først undersøke om vedkommende er innført i manntallet. Hvis velgeren er innført i manntallet i kretsen, settes et kryss ved velgerens navn.

Valgloven § 40 fastsetter at velgerne skal benytte stemmeseddelkonvolutt ved stemmegivningen. Konvolutten skal utleveres til velgeren etter at velgeren er krysset av i manntallet. Inne i stemmeavlukket skal velgeren legge stemmeseddel i konvolutten. Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg legges sedler for begge valg i samme konvolutt. Deretter legger velgeren konvolutten ned i valgurnen på stemmestyrets bord.

§ 44 nr. 1 inneholder krav til stemmeseddelkonvoluttenes utforming og utseende. Den skal være ugjennomsiktig og være uten merke som kan identifisere velgeren. I tillegg skal alle konvoluttene ha offisielt stempel og ha samme farge, form og størrelse.

Produksjon av stemmeseddelkonvolutter er en statlig oppgave. Departementet sørger for trykking og utsending av konvolutter til valgstyrene. Valgstyrene har ansvaret for å fordele konvoluttene til stemmestyrene på stemmestedene.

Valgstyrene og stemmestyrene er pålagt å føre konvoluttregnskap i sine møtebøker. De skal protokollere: antall konvolutter ved stemmegivningens begynnelse, antall konvolutter som er brukt, og antall konvolutter ved stemmegivningens avslutning.

Dersom det er uoverensstemmelser i regnskapet, må valgstyret og stemmestyret protokollere en redegjørelse der en søker å forklare forholdet.

Bortsett fra i Sverige brukes ikke stemmeseddelkonvolutt i mange av de land det er naturlig å sammenligne oss med. Prosedyrene for stemmegivningen internasjonalt er slik at velgeren legger stemmeseddelen direkte i urnen, etter at velgeren i enrom og usett har brettet den sammen slik at stemmegivningen ikke er synlig for dem som befinner seg i lokalet. Bakgrunnen for at vi bruker stemmeseddelkonvolutt i Norge er tosidig: Konvolutten skal sikre at prinsippet om hemmelig valg blir etterlevd. Dessuten er konvolutten og konvoluttregnskapet ansett som et nyttig hjelpemiddel for å kunne kontrollere antall avgitte stemmegivninger mot antall kryss i manntallet.

Valghandlingen - særskilte prosedyrer

Valghandlingen kan ikke alltid gjennomføres på den måten som er lovens hovedregel - at velgeren legger stemmeseddelkonvolutten ned i valgurnen. Det kan være at velgeren er stemmeberettiget i en annen stemmekrets i kommunen. Det kan være satt kryss ved velgerens navn i manntallet for avgitt stemme, eller velgeren finnes ikke i manntallet. I slike tilfelle kan ikke velgeren legge konvolutten i urnen. Ingen velgere skal imidlertid avvises i slike tilfeller. I stedet skal stemmegivningen foregå etter særskilte prosedyrer som er regulert i loven § 40 annet ledd og § 41 første ledd: Velgeren skal gi stemmeseddelkonvolutten til stemmestyret, som legger den i en omslagskonvolutt. Omslagskonvolutten klebes igjen og påføres velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato. Stemmegivningene skal overleveres til valgstyret til endelig prøving.

Dersom stemmestyret finner grunn til å anta at velgeren «lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet», skal også stemmegivningen legges til side på samme måte som omhandlet i foregående avsnitt, jf. loven § 41 annet ledd. I tillegg til å påføre omslagskonvolutten velgerens personalia, skal stemmestyret også føre på en begrunnelse for hvorfor stemmegivningen er lagt til side, og opplysning om avgjørelsen er enstemmig eller truffet under dissens. Det er valgstyret som treffer den endelige avgjørelsen om stemmegivningen skal godkjennes.

Velgere som har behov for bistand ved stemmegivningen

Valgloven § 40 tredje ledd første punktum fastsetter at en velger som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker ikke er i stand til å avgi stemme i samsvar med den prosedyren som er beskrevet i loven, kan få nødvendig hjelp. Hjelperen må være en person over 14 år som er tilstede i valglokalet, og som velgeren selv utpeker. Formålet med bestemmelsen er først og fremst å sikre at de som har vanskeligheter med å avgi stemme på grunn av fysiske handikap, skal få hjelp av en person som er tilstede i lokalet. Vanskeligheten kan imidlertid også skyldes andre årsaker, for eksempel analfabetisme eller psykiske handikap.

Hjelperen kan være med velgeren inn i stemmeavlukket og yte den assistanse som er nødvendig, for eksempel legge stemmeseddel i konvolutten dersom velgeren ikke er i stand til selv å utføre valghandlingen fordi vedkommende er ufør. Hjelperen kan i prinsippet være hvem som helst som er tilstede i lokalet.

Det følger av lovens ordlyd at velgeren selv skal ta initiativ til å få hjelp, og selv peke ut den som skal gi assistanse. Det vil ikke være i samsvar med loven dersom en person av eget tiltak påtar seg å opptre som hjelper for velgeren.

Avslutning av stemmegivningen. Oppbevaring og transport av valgmateriell

Valgloven § 42 første ledd første punktum fastsetter at stemmestyrets leder skal erklære stemmegivningen avsluttet på det tidspunktet som er fastsatt. De velgere som er tilstede i lokalet skal få anledning til å avgi stemme. Samme ledd inneholder detaljerte regler om hvordan en skal forholde seg med hensyn til oppbevaring av urner med avgitte stemmer og det øvrige valgmateriellet, når valget holdes over to dager. Valgstyret avgjør om materiellet skal oppbevares på det enkelte stemmestedet, eller om det skal fraktes til valgstyrets lokaler eller et annet sikkert sted. Med hjemmel i paragrafens annet ledd fastsetter departementet forskrift om forsegling og oppbevaring av valgmateriell som tas inn i det hovedvalgrundskrivet departementet sender ut i forbindelse med hvert valg.

Når stemmegivningen er avsluttet den andre dagen, skal materiellet snarest mulig bringes til valgstyrets lokaler, dersom det ikke skal holdes foreløpig opptelling på det enkelte stemmestedet (paragrafens tredje ledd).

13.2 Utvalgets forslag

Valglokalenes åpningstider

Utvalget mener at det kan være på sin plass å ta skritt i retning av standardiserte åpningstider for valglokalene. Dette vil lette informasjonen til velgerne og også gjøre det lettere for velgerne å holde seg oppdatert. Det har vist seg at de forskjellig åpningstidene kan skape en viss forvirring blant velgerne, blant annet fordi det har forekommet en del tilfelle der media har blandet sammen ulike åpningstider i kommunene, og dermed gitt feilaktig informasjon til velgerne. For eksempel er det proklamert i avisene at valglokalene holder åpent til kl. 21, mens de i virkeligheten stenger kl. 20 i vedkommende kommune. Dette har medført at noen velgere ikke har fått stemme.

Utvalget foreslår at en holder fast ved kravet om minst fem timers åpningstid for valglokalene, men at stemmegivningen skal avsluttes kl. 20. Å praktisere en åpningstid til kl. 21 synes unødvendig. Velgerne har i dag rimelig mulighet til å kunne stemme innen kl. 20. Der det er todagersvalg, går utvalget inn for at valglokalene skal være åpne minst tre timer den første valgdagen.

Utvalgets forslag innebærer at kommuner som åpner lokalene om morgenen og stenger tidlig på ettermiddagen, for eksempel kl. 14 eller 15, må legge om sin praksis. Vil de holde fast ved lovens minimumsåpningstid innebærer dette at valglokalene åpner kl. 15. Utvalget mener at en slik omlegging i de fleste tilfelle ikke vil skape praktiske vanskeligheter for valgavviklingen. Dersom valglokalene - som unntaksfri regel - skal holde åpent til kl. 20 kan det imidlertid medføre visse praktiske problemer i enkelte kommuner. I kystkommuner kan man for eksempel være avhengig av å transportere valgmateriellet med ferje fra stemmelokalet til valgstyrets lokaler. Dersom det ikke går noen ferje på kveldstid etter kl. 20, kan man være avskåret fra å få materiellet frem hvis man ikke tar i bruk ekstraordinær transport. Utvalget mener at det av hensyn til slike tilfelle bør være en viss mulighet til å stenge valglokalene før kl. 20.

Utvalget foreslår at loven får en bestemmelse som fastsetter at tiden for stemmegivningen må settes slik at velgerne får rimelig anledning til å stemme (§ 38 i utvalgets lovutkast). Utvalget mener at nærmere bestemmelser om minste stemmetid m.m. bør tas inn i forskrifter.

Krav til stemmelokalenes utforming? Stemmegivning utenfor stemmelokalet

Utvalget viser til at Rådet for funksjonshemmede i møte med utvalget har tatt opp de problemer funksjonshemmede i enkelte tilfelle møter når det gjelder å få avgitt stemme på valgdagen. Det kan gjelde manglende tilgjengelighet til lokalene for rullestolbrukere eller vansker med å få tilgang til stemmesedlene inne i avlukkene. Rådet ønsker en mer offensiv holdning fra sentrale myndigheters side når det gjelder funksjonshemmedes muligheter til å kunne avgi stemme. Blant annet ønsker de lovfestet at alle valglokaler skal være tilpasset de funksjonshemmedes behov.

Utvalget mener det må være et rimelig krav at valglokalene som offentlige lokaler skal være tilgjengelige for alle, også funksjonshemmede. Etter utvalgets mening er det likevel å gå for langt i detaljregulering overfor kommunene dersom dette blir tatt inn i loven. Utvalget forutsetter at departementet - i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner - henstiller kommunene om å være oppmerksomme på denne velgergruppens behov og ta spesielt hensyn til dem.

Loven § 40 tredje ledd gir anvisning på at velgere som ikke er i stand til å bevege seg inn i valglokalet, kan avgi stemme umiddelbart utenfor lokalet. Fra enkelte hold innen de funksjonshemmedes organisasjoner er det uttrykt ønske om å avskaffe denne bestemmelsen, fordi den kan virke diskriminerende overfor de velgere det gjelder, og dessuten føre til at kommunene ikke bestreber seg på å legge forholdene til rette for stemmegivning inne i valglokalene.

Utvalget ser de innvendinger som er blitt reist når det gjelder denne lovbestemmelsen. Utvalget mener likevel at bestemmelsen har sin berettigelse, og at en oppheving kan føre til dårligere tilbud for enkelte velgere og faktisk medføre at færre avgir stemme. Derfor mener utvalget den bør bestå som et tilbud til velgerne.

Valgagitasjon m.m.

Valglovutvalget går inn for å videreføre lovens regler om hvilke aktiviteter som ikke skal være tillatt i tilknytning til selve valghandlingen, og de prosedyreregler som skal gjelde i slike tilfelle. Utvalget foreslår en begrensning i forhold til dagens lovgivning når det gjelder det geografiske området forbudet skal gjelde. Valgagitasjon m.m. bør kun være forbudt i selve valglokalet, ikke i tilstøtende rom og i nærheten av valglokalet. Dette fremgår av § 50 nr. 2-4 i utvalgets lovforslag.

Utvalget begrunner forslaget med at det er å gå for langt å forby slik aktivitet også i andre rom i det huset der valglokalet ligger, og i området utenfor. Det må være tilstrekkelig at velgerne ikke blir søkt påvirket eller forstyrret av andre aktiviteter mens de oppholder seg i selve stemmelokalet. Det kan dessuten skape vanskeligheter når det gjelder å definere uttrykket «i umiddelbar nærhet av valglokalet». Utvalget mener det må være akseptabelt at utdeling av stemmesedler, innsamlingsaksjoner og liknende foregår like utenfor stemmelokalet.

Forbud mot å offentliggjøre valgresultater m.m. i løpet av valgdagen

Utvalget går uten nærmere begrunnelse inn for at dagens ordning videreføres, med én liten endring: Forbudet foreslås hevet kl. 20 valgdagen, mot nå kl. 21. Dette har sammenheng med utvalgets forslag om at alle valglokaler skal stenge senest kl. 20.

Krav til legitimasjon?

Valglovutvalget går uten videre begrunnelse inn for å videreføre gjeldende ordning på dette området.

Ambulerende stemmegivning på valgdagen?

Utvalget mener at det er viktig at forholdene legges til rette for at flest mulig skal kunne utøve stemmeretten sin. Formelle regler bør ikke være til hinder for at de som ønsker det får avgi stemme. Utvalget foreslår at loven endres slik at det blir adgang til å avgi stemme ved ambulerende stemmemottak også på valgdagen. Det må være et vilkår for å kunne benytte seg av denne muligheten at man er blitt syk eller ufør så nær opp til valgdagen at man ikke har kunnet avgi forhåndsstemme. Ordningen bør i store trekk bygge på dagens regler for ambulerende forhåndsstemmegivning og stemmegivning på valgdagen umiddelbart utenfor stemmelokalene. Utvalgets forslag kan oppsummeres slik:

• Velgeren - eller noen på hans eller hennes vegne - retter en henvendelse til valgstyret om å få avgi stemme der vedkommende oppholder seg. Det bør ikke settes noe tidspunkt for når en slik henvendelse må ha kommet inn til valgstyret. Erfaring tilsier at de som henvender seg til valgmyndighetene gjør det så tidlig på valgdagen at det er praktisk mulig å gjennomføre stemmegivningen. Det er imidlertid en forutsetning at valghandlingen hos velgeren lar seg gjennomføre innen valglokalene stenger.

• Valgstyret utpeker to personer til å besøke velgeren. Av kontrollhensyn bør det være to stemmemottakere. Disse reiser sammen til velgeren. De bringer med seg stemmesedler og nødvendig stemmemateriell.

• Velgeren avgir stemme i enerom og usett - i tilfelle med nødvendig assistanse av en person velgeren selv peker ut.

• Stemmemottakerne påfører velgerens navn og adresse på en omslagskonvolutt, og bringer den sammen til stemmestyret i den kretsen der velgeren er manntallsført.

• Stemmestyret krysser av i manntallet for avgitt stemme, åpner omslagskonvolutten, stempler stemmeseddelen/-sedlene og legger dem i valgurnen sammen med de øvrige avgitte stemmene.

Bør stemmeseddelkonvolutten sløyfes?

Utvalget drøfter spørsmålet om det fortsatt bør være et krav om bruk av stemmeseddelkonvolutt ved stemmegivningen på valgdagen. Utvalget finner at bruk av stemmeseddelkonvolutt medfører en del ulemper i praksis. Ved hvert valg blir det registrert tilfeller hvor det er feil i konvoluttoppgjørene. De fleste uoverensstemmelsene forklares med at det må være differanser mellom antall mottatte stemmeseddelkonvolutter og det antallet man skulle ha fått, uten at dette er blitt oppdaget.

Bruk av stemmeseddelkonvolutt er et vilkår for at stemmegivningen skal kunne godkjennes. Ved hvert valg konstaterer man at det ligger løse stemmesedler i urnene. Disse stemmesedlene må forkastes. Årsaken til at stemmesedlene ligger løse kan være at velgeren har lagt seddel i urnen uten at dette er blitt registrert av stemmestyret eller funksjonærene. Den viktigste årsaken antas imidlertid å være at seddelen er falt ut av konvolutten.

Ved valgoppgjørene blir det i en del tilfeller konstatert uoverensstemmelser mellom antall brukte konvolutter og antall opptalte stemmesedler. Dette forklares gjerne med at stemmesedlene har klebet seg sammen. Velgeren har - uten å være klar over det - lagt mer enn én stemmeseddel i konvolutten. Dette er heller ikke blitt oppdaget når man åpnet konvoluttene og tok ut sedlene.

Det forekommer dessuten tilfeller hvor velgeren har lagt andre ting, for eksempel valgbrosjyrer, avisartikler eller annet med politisk innhold, i konvolutten. Dersom dette innholdet identifiserer velgeren eller finnes å være lagt der med vilje, må stemmegivningen forkastes, jf. loven § 44 nr. 2 tredje ledd.

Dersom man opphever kravet om bruk av stemmeseddelkonvolutt, vil man etter utvalgets mening oppnå en del fordeler:

Problemet med løse stemmesedler i urnene kan elimineres, og man kan unngå at det er for mange stemmesedler til opptelling. Valgoppgjøret vil gå raskere ved at man slipper å åpne konvoluttene og ta ut innholdet. Konvoluttregnskapet kan avvikles og man får en forenkling av møtebøkene. Man unngår å måtte forkaste stemmegivninger fordi det ligger uvedkommende innhold i konvolutten. Departementet vil spare arbeidet og kostnadene med produksjon og utsending av konvolutter. Valgstyrene slipper arbeidet med kontroll av antall mottatte konvolutter og fordeling til stemmestyrene

Utvalget foreslår at stemmeseddelkonvolutten avskaffes ved stemmegivningen på valgdagen. I stedet bør det innføres en prosedyre der velgeren tar en stemmeseddel i avlukket og bretter den sammen, slik at det ikke er mulig for andre å se hvilken valgliste seddelen gjelder, før han eller hun går ut av avlukket og bort til stemmestyrets bord. Der skal et av medlemmene i stemmestyret stemple seddelen med et offisielt stempel før velgeren selv legger seddelen ned i urnen.

Det er viktig at prinsippet om hemmelig valg blir ivaretatt. Utvalget regner med at det kan komme innvendinger mot forslaget om å avskaffe stemmeseddelkonvolutten av frykt for at valget ikke skal være hemmelig. Utvalget vil peke på at en gjennom praktiske tiltak kan gjøre mye for å sikre at den enkeltes valg blir hemmelig. For det første bør stemmesedlene trykkes med en slik tykkelse at det ikke er mulig å lese gjennom stemmeseddelen når den er brettet sammen. Valgmyndighetene bør sørge for å utforme stemmesedlene slik at de innbyr til sammenbretting. Videre bør en oppfordre velgerne til å brette sammen stemmesedlene. Endelig er det viktig at velgerne selv er påpasselige.

Det må være et vilkår for godkjenning av en stemmeseddel at den har blitt stemplet av stemmestyret. Mangler stempel må seddelen forkastes. På denne måten kan man unngå at mer enn én stemmeseddel per velger kommer med i opptellingen. Dersom velgeren har brettet sammen to eller flere sedler vil bare den ene ha stempel. Den eller de andre vil da ikke være gyldige og må forkastes.

Valghandlingen - særskilte prosedyrer

I Dokument nr. 12 (1999-2000) Grunnlovsforslag (forslag 7 B) er det fremsatt forslag om å oppheve Grunnloven § 50 tredje ledd som gir hjemmel til å fastsette lovregler om særskilte prosedyrer for behandling av stemmegivninger fra personer som antas å lide av alvorlig sjelelige svekkelse eller nedsatt bevissthet. I henhold til valgloven § 41 annet ledd skal slike stemmegivninger legges til side og leveres valgstyret som avgjør om de skal forkastes, noe som skjer hvis velgeren finnes å ha vært i en tilstand som nevnt. Utvalget legger til grunn for sitt forslag at endringen i grunnloven vedtas av Stortinget, og det foreslås således at de særskilte reglene tas ut av valgloven.

For øvrig går utvalget inn for at dagens regler videreføres når det gjelder de øvrige grupper som skal avgi stemme uten at denne legges i urnen. Utvalget foreslår at de praktiske detaljene når det gjelder fremgangsmåten tas ut av lovteksten og flyttes til forskrift.

Bistand til velgere som har behov for det ved stemmegivningen

Utvalget foreslår dagens ordning videreført uten noen nærmere drøfting av reglene.

Avslutning av stemmegivningen. Oppbevaring og transport av valgmateriell

Utvalget går inn for at gjeldende regler videreføres i store trekk, men at lovteksten gjøres noe mindre detaljert enn det som er tilfellet i dag.

13.3 Høringsinstansene

Valglokalenes åpningstider

Trondheim og Sandnes kommuner ønsker at valglokalene skal stenge kl. 21. Grong, Bømlo og Sveio kommuner går inn for en standardisert åpningstid for valglokalene, der stemmegivningen slutter kl. 20. Bømlo ønsker at stemmetiden tar til kl. 9. Herøy kommune ønsker felles lukningstid, fastsatt til kl. 19. Fylkesmannen i Oppland anbefaler at en fastere stengetid vurderes. Klæbu og Lenvik kommuner uttaler at valglokalenes åpningstid fortsatt bør fastsettes i loven. Kommunenes Sentralforbund uttaler at en bestemt stengetid for samtlige valglokaler bør vurderes.

Krav til stemmelokalenes utforming? Stemmegivning utenfor stemmelokalet

Ingen av høringsinstansene har kommentarer her.

Valgagitasjon m.m.

Av de høringsinstanser som uttaler seg om dette, støtter Birkenes, Grimstad og Kvinesdal kommuner, Buskerud fylkeskommune og KS Agder utvalgets forslag, med den begrunnelse at man vil unngå gråsoneproblemer. Bærum kommune ber om at det i forskrift blir klargjort hvor valgagitasjon er tillatt. Oslo kommune går inn for å opprettholde dagens ordning, under henvisning til at en endring i tråd med forslaget fra utvalget kan skape ubehag hos velgerne, og dermed gjøre at disse ikke kommer igjen ved fremtidige valg. Det kan også føre til at valgets verdighet blir skadelidende.

Sarpsborg kommune uttaler at en oppmykning av regelverket synes uheldig, med samme begrunnelse som Oslo. Namsos kommune går inn for dagens ordning, ut fra en antakelse om at velgerne ønsker «fred» på valgdagen. Det er heller ikke noe problem å definere «i umiddelbar nærhet av valglokalet.» Sørum kommune uttaler at de går mot en oppmykning av dagens ordning. Bømlo kommune foreslår at loven nytter uttrykket «vallokalet og i rimeleg nærhet av dette» - dette er i tråd med det som er gjengs internasjonalt.

Forbud mot å offentliggjøre valgresultater m.m. i løpet av valgdagen

Norsk Redaktørforening uttaler at de er imot forbudet mot offentliggjøring av valgdagsundersøkelser så lenge valglokalene er åpne. Etter foreningens syn vil et slikt forbud neppe stå seg mot Den europeiske menneskerettighetserklæring punkt 10. Norsk Presseforbund mener det bør være tillatt å offentliggjøre meningsmålinger tatt opp på selve valgdagen, før folk har stemt, mens det bør være forbudt å offentliggjøre prognoser, basert på faktiske avgitte stemmer, så lenge valglokalene er åpne. For øvrig er spørsmålet ikke berørt av høringsinstansene.

Ambulerende stemmegivning på valgdagen?

Oslo, Grimstad, Ringerike og Trondheim kommuner går inn for at det åpnes adgang til slik stemmegivning. Oslo uttaler imidlertid at en bør finne frem til et enklere regelverk enn det utvalget foreslår. Froland og Grimstad kommuner gir uttrykk for at velgerne bør kunne gi melding til stemmestyret om at de vil stemme der de oppholder seg. Grong, Røyrvik, Høylandet og Lierne kommuner går imot forslaget. Eidsberg kommune uttaler at de stiller seg kritisk til en slik ordning. Ålesund kommune uttaler at de er skeptisk til hjemmebesøk på valgdagen.

Bør stemmeseddelkonvolutten sløyfes?

Utvalgets forslag får støtte fra et tjuetalls høringsinstanser. Et noe mindre antall går imot utvalgets forslag, deriblant Kommunenes Sentralforbund og Rød Valgallianse. Det store flertallet av høringsinstansene har imidlertid ikke merknader til forslaget.

Bistand til velgere som har behov for det ved stemmegivningen

Reglene på dette punktet er blitt tatt opp i kun én høringsuttalelse. Formannskapssekretæren i Bømlo kommune (som oppgir å ha lang erfaring som valgobservatør i forbindelse med utenlandske valg) påpeker at det er i strid med det som internasjonalt blir akseptert som «free and fair elections» å la valgfunksjonærer eller stemmestyremedlemmer fungere som hjelper for velgere som trenger assistanse ved valghandlingen. I uttalelsen påpekes også det forhold at familiemedlemmer (i praksis ektemenn eller fedre) insisterer på å opptre som hjelpere for andre familiemedlemmer, som de påstår ikke kan lese og skrive.

Departementet er også blitt kontaktet - både muntlig og skriftlig - av enkeltpersoner som mener å ha registrert tilfelle av såkalt «family voting», der ett familiemedlem insisterte på å være med inn i stemmeavlukket for å hjelpe et eller flere andre familiemedlemmer med stemmegivningen.

Avslutning av stemmegivningen. Oppbevaring og transport av valgmateriell

Ingen av høringsinstansene har kommentarer til utvalgets forslag til regler om avslutning av stemmegivningen og oppbevaring og transport av materiell.

13.4 Departementets merknader og forslag

Valglokalenes åpningstider

Departementet mener det må være valgstyrenes ansvar å legge forholdene best mulig til rette for velgerne slik at de kan delta ved valget. Blant annet må valglokalene være åpne til slike tider at flest mulig velgere har anledning til å avgi stemme.

Høringsuttalelsene viser at det er divergerende oppfatninger blant dem som ønsker en sterkere regulering av åpningstidene. Lokale forhold spiller trolig en stor rolle her. Innarbeidede tradisjoner betyr mye: Er velgerne gjennom flere valg blitt vant til at valglokalene åpnes og lukkes til faste tider, vil de innrette seg etter det. Kommunikasjonsmessige forhold kan tilsi at man i enkelte kommuner må velge spesielle løsninger. Dersom det for eksempel er nødvendig å benytte ferje eller rutebåt for transport av valgmateriell fra stemmestedet til valgstyrets lokaler, kan det være nødvendig å stenge valglokalene tidligere enn det man gjør i andre kommuner. Dette taler imot å ha en fast stengetid for alle valglokaler - til kl. 20 slik Valglovutvalget foreslår.

Departementet mener at dagens bestemmelser om stemmetiden (valgloven § 29 annet ledd) er unødig detaljerte. Det vil etter departementets mening være tilstrekkelig å fastsette i loven at valgstyret har ansvar for å fastsette stemmetiden, og at det presiseres at det avgjørende må være at velgerne gis en rimelig anledning til å avgi stemme. Bestemmelsene om antall timer valglokalene skal holdes åpne, kan tas ut av loven. Det samme gjelder reguleringen av klokkeslett, og valgstyrets adgang til å stenge tidligere. En slik regel vil innebære flere fordeler ved at valgstyrets ansvar for valgavviklingen synliggjøres, man kan ta hensyn til lokale forhold og regelverket forenkles. Det bør likevel fastsettes når valglokalene senest skal stenge og stemmegivningen avsluttes, slik at man kommer i gang med opptelling av stemmesedler og offentliggjøring av valgresultater.

Etter departementets mening er det to tidspunkter som kan være aktuelle som siste tidspunkt for stemmegivning: kl. 20 eller kl. 21. Etter gjeldende rett kan ingen valglokaler stenge senere enn kl. 21 valgdagen. De fleste valglokaler stenger imidlertid kl. 20 eller tidligere. Dersom alle stemmelokaler stenger senest kl. 20, kan offentliggjøringen av valgresultater - blant annet på TV - ta til en time tidligere enn i dag. Dette kan føre til en større interesse omkring valget og valgresultatene.

Departementets erfaring er at kommunene tradisjonelt fastsetter åpningstidene slik at alle velgere har rimelig anledning til å avgi stemme før kl. 20. Kommunene gir dessuten informasjon til velgerne - gjennom lokalavisene og andre kanaler - om valglokalenes åpningstider. Det synes derfor ikke å være store betenkeligheter å lovfeste at kl. 20 skal være siste tidspunkt for å kunne avgi stemme på valgdagen.

Antall stemmesteder. Krav til stemmelokalenes utforming? Stemmegivning utenfor stemmelokalet

Departementet vil foreslå at loven endres slik at det som utgangspunkt er kommunestyret som fastsetter antall stemmekretser og hvor stemmegivningen skal foregå, men at det åpnes adgang til å delegere denne myndigheten til valgstyret. Dette vil være i samsvar med det generelle prinsippet om at myndighet på kommunens vegne i utgangspunktet er lagt til kommunestyret. Å ta stilling til i hvilke lokaler i kretsen stemmegivningen skal foregå er et mer praktisk spørsmål som fortsatt kan legges direkte til valgstyret.

Departementet er enig med utvalget i at det er viktig at valglokalene er lett tilgjengelige for alle, også for personer med fysiske funksjonshemninger. Departementet er derfor ved hvert valg påpasselig med å understreke viktigheten av at kommunene har dette som målsetting når de bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå på valgdagen. Departementet er likevel enig med utvalget i at selve lovteksten ikke bør inneholde særlige bestemmelser om dette. Det vil imidlertid være naturlig at det blir fastsatt nærmere bestemmelser om valglokalenes tilgjengelighet i forskrift.

Selv om det er viktig at forholdene legges best mulig til rette for velgerne, slik at de kan ta seg inn i valglokalet, kan det ikke utelukkes at det i enkelte tilfeller kan være nødvendig for velgeren avgi stemme umiddelbart utenfor valglokalet, mens vedkommende for eksempel sitter i en bil. Den åpningen vi har for dette i dag, bør derfor videreføres. Nærmere regulering av de konkrete rutiner som skal følges ved stemmemottaket i disse tilfellene, hører imidlertid etter departementets syn hjemme i forskrift.

Valgagitasjon m.m.

Departementet mener det er to hovedhensyn som må tillegges avgjørende vekt når det gjelder spørsmålet om hvilke aktiviteter som kan tillates i og i nærheten av valglokalene. For det første tilsier hensynet til valgets høytidelighet at valghandlingen foregår i omgivelser som ikke blir forstyrret eller påvirket av aktiviteter som ikke har tilknytning til valget. For det andre bør velgerne kunne utføre valghandlingen mest mulig uforstyrret.

Disse to hensynene tilsier at man «freder» selve valglokalet, slik at det kun benyttes til gjennomføringen av selve valghandlingen. Alle typer aktiviteter som ikke kan knyttes til kommunens avvikling av valget og gjennomføringen av stemmegivningen, må være utelukket, uansett hvor aktverdige de måtte være. Det gjelder for eksempel valgagitasjon (herunder utdeling av stemmesedler), innsamlingsaksjoner, lotterier, intervjuer av velgerne m.m.

Etter departementets syn vil det være for snevert å skjerme bare valglokalet mot uønsket virksomhet, slik Valglovutvalget går inn for. Velgerne må ha rimelig krav på fritt og uhindret å kunne gå inn i valglokalet. De rom man må gå igjennom for å komme til selve lokalet der stemmegivningen foregår, bør derfor også skjermes. Etter departementets syn er det ikke behov for å skjerme området utenfor bygningen. Valgagitasjon eller liknende rett utenfor inngangspartiet til den bygningen hvor stemmegivningen foregår, må etter departementets syn kunne aksepteres. Dette må anses som en naturlig del av valget, selv om enkelte velgere måtte føle seg forstyrret av virksomheten. Departementet vil derfor gå inn for å endre dagens lovtekst som setter forbud mot visse aktiviteter «i valglokalet, i tilstøtende rom eller i umiddelbar nærhet av valglokalet». Etter departementets forslag vil forbudet mot valgagitasjon m.m. begrenses til å omfatte stemmelokalet og de rom velgeren må passere på vei til stemmelokalet.

Departementet går inn for at den opplistingen av aktiviteter som i dag finnes i valgloven § 38 femte ledd videreføres i den nye loven. Etter departementets syn er dette en uttømmende definisjon på hva som ikke bør foregå i valglokalet. Håndhevingen av et forbud bør fortsatt ligge til stemmestyrets leder eller dennes stedfortreder. Adgangen til å anke til det samlede stemmestyret foreslås ikke videreført. Eventuell klage vil kunne innleveres i henhold til de alminnelige klagereglene.

Departementet regner med at det i mange kommuner fortsatt vil være slik at valgstyret forelegges søknader om å få avholde innsamlingsaksjoner eller liknende i nærheten av valglokalene på valgdagen(e), og at valgstyret - i forbindelse med samtykke til slike søknader - vil gi nærmere retningslinjer. Etter departementets syn bør ikke valgloven ha nærmere bestemmelser om dette, og det foreslås derfor at bestemmelsen i valgloven § 38 sjette ledd første punktum ikke videreføres.

Forbudet mot offentliggjøring av valgresultater m.m. på valgdagen

Departementet mener det er viktig at valget foregår i en atmosfære av størst mulig ro og høytidelighet, og at velgerne utsettes for minst mulig ytre påvirkning. Disse hensynene må veie tyngre enn ønsket fra enkelte om å bringe flest mulig nyheter omkring valget. Forbudet mot offentliggjøring av meningsmålinger foretatt på valgdagen(e) og valgdagsmålinger bør derfor videreføres i den nye loven. Det samme må gjelde forbudet mot offentliggjøring av valgresultater før alle valglokaler er stengt.

Krav til legitimasjon?

Departementet mener at stemmestyret må ha adgang til å kreve at en velger kan dokumentere sin identitet. Man må være forvisset om at den som avgir stemme virkelig er den vedkommende gir seg ut for å være, også for å hindre valgfusk. Det er ikke uvanlig å bli avkrevd legitimasjon i forskjellige sammenhenger i det offentlige rom, for eksempel i forbindelse med betalingstransaksjoner på postkontor, i banker eller i butikker.

Spørsmålet blir etter departementets syn om lovens formulering «Stemmestyret kan forlange at en ukjent velger godtgjør....» er en for svak formulering, og om loven stiller for små krav til stemmestyret når det gjelder å bringe på det rene velgerens identitet. Skal det for eksempel være nok at velgeren oppgir riktig fødselsdato, og at velgerens utseende passer med den angitte alder? Skal man akseptere at en (eller flere) tilstedeværende går god for velgerens identitet (dette kan være aktuelt dersom velgeren ikke har med seg legitimasjon til valglokalet). Eller skal man fastsette en legitimasjonsplikt i loven, eventuelt kombinert med en uttømmende oppregning av hva som skal aksepteres som gyldig legitimasjon?

Departementet er kjent med at det i praksis argumenteres mot å innføre en absolutt plikt for velgerne å legge frem legitimasjon, da dette vil medføre en forsinkelse av valgavviklingen. Det vil oppstå køer i valglokalet, og man risikerer at velgere forlater valglokalet uten å avgi stemme. Departementet stiller seg tvilende til om den innvendingen har særlig vekt, og den kan ikke være avgjørende dersom en skulle komme til at det er nødvendig å skjerpe kravene. Dersom velgerne gjennom forhåndsinformasjon er gjort kjent med at de må ha med legitimasjon, og er beredt til å vise denne ved forespørsel, burde ikke kontrollen av den enkelte velger bli særlig mer tidkrevende.

En eventuell innskjerping kan tenkes gjennomført på en av to måter: enten ved å bytte ut ordet «kan» med «skal», eller ved å stille uttrykkelige krav i loven når det gjelder hvilken legitimasjon som er akseptabel.

Den svenske valgloven kapittel 10 § 5 nytter følgende formulering:

«Valförrättarna får begära att väljaren uppger sitt fullständiga namn och sin födelsestid»

De danske valglover (lov om folketingsvalg § 47 fjerde punktum, lov om kommunale valg § 53 fjerde punktum) har følgende formulering:

«Hvis der er tvivl om en vælgers identitet, skal denne fastslås, om fornødent ved fremlæggelse af dokumentation herfor».

Etter departementets syn bør man legge vekt på å finne en formulering som gir valgmyndighetene tilstrekkelig mulighet til å kreve legitimasjon fra velgerne, samtidig som en ikke legger opp til et unødig detaljert system.

Departementet mener - etter en avveiing av de ulike hensyn - at ordlyden i dagens lov synes å være tilstrekkelig presis. Det viktigste må være at stemmestyret har hjemmel for å kunne kreve at en velger godtgjør sin identitet. Departementet finner ikke grunn til å foreslå at stemmestyret «skal» kreve legitimasjon. Heller ikke bør loven regulere hva som skal godkjennes som legitimasjon. Stemmestyret må imidlertid være bevisst på at det, når det krysser av for velgeren i manntallet, går god for at velgeren faktisk er den han eller hun utgir seg for å være. Stemmestyret må således før avkryssingen vurdere om en ukjent velger har identifisert seg på en fullgod måte. Departementet går etter dette inn for at dagens ordlyden beholdes.

Ambulerende stemmegivning på valgdagen?

Departementet er klar over at enkelte velgere ikke får avgitt forhåndsstemme fordi de er blitt syke enten umiddelbart før valgdagen, etter at stemmegivningen på sykehus og andre institusjoner er gjennomført eller etter utløpet av fristen for å søke om å få avgi stemme der de oppholder seg. Dersom de ikke er i stand til å ta seg til et valglokale på valgdagen, vil de være avskåret fra å kunne utøve sin stemmerett.

Departementet er enig med utvalget i at det er et viktig prinsipp at flest mulig får anledning til å benytte seg av stemmeretten. Det er imidlertid et spørsmål om hvor langt en skal strekke seg for å oppfylle dette prinsippet. Etter departementets syn er det tale om svært få velgere som ikke kan få avgitt stemme på grunn av sykdom som er oppstått umiddelbart forut for valgdagen. Å hente inn stemmer fra disse velgerne på valgdagen vil kreve betydelige ressurser. Departementet vil også vise til at det i forbindelse med ambulerende forhåndsstemmemottak er satt en frist for velgerne til å sette frem krav om å få avgi stemme der de oppholder seg (siste tirsdag før valgdagen kl. 15 - gjeldende lov § 36 nr. 4). Den fristen er satt for at det skal være mulig å organisere det ambulerende stemmemottaket på en fullgod måte.

Dersom en tilsvarende ordning etableres for valgdagen - basert på en henvendelse til valgstyret (eller et stemmestyre) i løpet av valgdagen - vil man ikke ha den samme tiden til å organisere stemmemottaket. På tross av at samfunnet bør strekke seg langt for å legge forholdene til rette for velgerne, mener departementet at velgerne må kunne akseptere at det ikke vil være mulig å fange opp denne type individuelle behov.

Departementet finner innvendingene mot en ordning med ambulerende stemmegivning på valgdagen såpass tungtveiende at en ikke finner å kunne følge Valglovutvalgets forslag på dette punktet. Ordningen med ambulerende stemmemottak bør fortsatt være begrenset til å gjelde i forbindelse med forhåndsstemmegivningen.

Bør kravet om bruk av stemmeseddelkonvolutt oppheves?

Departementer mener at de momenter som utvalget peker på og som taler for å sløyfe stemmeseddelkonvolutten ved stemmegivningen på valgtinget, er så tungtveiende at en bør gå inn for at stemmegivningen gjennomføres uten bruk av slik konvolutt.

Hensynet til hemmelig valg vil etter departementets mening bli tilstrekkelig ivaretatt dersom velgeren inne i stemmeavlukket bretter stemmeseddelen sammen på en slik måte at det ikke er synlig hvilken liste han eller hun stemmer på. Ved trykkingen av stemmesedlene må det benyttes en papirkvalitet som gjør at listeoverskriften ikke er synlig når stemmeseddelen brettes sammen.

Departementet er også enig med Valglovutvalget i at stemmesedlene skal stemples av stemmestyret før de legges i urnen.

I dag er stemmestyrene pålagt å føre konvoluttregnskap. I møtebøkene skal det angis antall konvolutter når stemmegivningen starter, og når den avsluttes. Differansen angir det antall som er brukt. Dette tallet skal korrespondere med antall stemmegivninger som er avgitt ved vedkommende stemmested. Stemmestyret skal redegjøre for eventuelle uoverensstemmelser.

Det forhold at man avskaffer stemmeseddelkonvolutten, vil etter departementets mening ikke innebære at man svekker mulighetene til å kontrollere det som er foregått ved stemmegivningen. I stedet for å kontrollere antall konvolutter må man kontrollere antall stemmesedler som ligger i urnen.

Det kan stilles spørsmål ved om avkryssing i manntallet skal skje før velgeren går til stemmeavlukket, eller om denne avkryssingen skal skje når velgeren skal legge seddelen i urnen. Etter departementets mening bør manntallskontrollen fortsatt være første ledd i stemmegivningen. Dette vil bli viktigere hvis stemmeseddelen ikke skal legges i en konvolutt. Velgeren bør slippe å stå foran manntallskontrollen med en stemmeseddel i hånden.

Departementet går inn for at ordningen med stemmegivning umiddelbart utenfor stemmelokalet videreføres. Når velgeren avgir stemme i nærvær av to stemmestyremedlemmer eller valgfunksjonærer, bør disse ha med en særskilt konvolutt (ikke nødvendigvis en offisiell stemmeseddelkonvolutt slik vi kjenner den i dag) som velgeren legger stemmeseddelen i, og som benyttes til å bringe stemmeseddelen inn i lokalet. Inne i lokalet krysser stemmestyret av for velgerens navn i manntallet, tar seddelen ut av konvolutten, stempler den og legger den i urnen. Departementet foreslår at disse praktiske rutinene ikke reguleres i lovteksten, men tas inn i forskrift.

I noen tilfeller skal stemmegivningen ikke legges i urnen, men gis til stemmestyret for særskilt behandling. Det gjelder dersom velgeren er manntallsført i en annen stemmekrets i kommunen («fremmed stemmegivning»), hvis det allerede er satt kryss i manntallet for velgerens navn eller velgeren ikke er innført i manntallet.

Stemmestyret skal - etter dagens system - legge stemmeseddelkonvolutten i en særskilt omslagskonvolutt, lime den igjen, skrive velgerens navn, adresse og fødselsdato og oppbevare konvolutten ubrutt. Departementet går inn for at denne prosedyren i store trekk videreføres i den nye valgloven. For disse tilfellene bør det fortsatt benyttes en egen stemmeseddelkonvolutt som stemmeseddelen legges inn i, etter at den er blitt stemplet. Konvolutten med stemmeseddel legges inn i omslagskonvolutten. Denne klebes igjen, og påføres velgerens navn, adresse og fødselsdato.

Når det er avgjort at stemmegivningen skal godkjennes, bør omslagskonvolutten åpnes, hvorpå konvolutten med stemmeseddel legges uåpnet ned i en valgurne. Åpning av konvoluttene og opptelling av disse stemmesedlene bør foretas av andre enn de som har behandlet stemmegivningene for godkjenning. Med slike prosedyrer vil en kunne motvirke at det reises spørsmål om valgets hemmelighet i slike tilfeller.

Stemmegivninger fra personer som er sjelelig svekket eller lider av nedsatt bevissthet

Departementet slutter seg til Valglovutvalgets forslag om den nye valgloven ikke viderefører regler tilsvarende § 41 annet ledd i dagens lov. Dersom det fremsatte forslaget om å oppheve Grunnloven § 50 tredje ledd ikke blir vedtatt, antar imidlertid departementet at valglovens regler på dette punktet bør videreføres. Forslag til lovteknisk løsning finnes i merknadene til departementets lovforslag § 9-5.

Bistand til velgere som har behov for det ved stemmegivningen

Departementet har - som nevnt foran - mottatt informasjon som tyder på at ordningen kan misbrukes, ved at andre personer enn velgeren selv insisterer på å yte assistanse ved stemmegivningen uten at det klart og tydelig fremgår at det er velgerens ønske å motta slik hjelp. Det kan synes nødvendig å gjøre enkelte grep med sikte på å unngå slike tilfeller, eller å unngå mistanke om at ordningen blir misbrukt. Imidlertid er dette et område der det kan synes vanskelig å ha altfor detaljerte regler i loven.

Departementet vil gå inn for at det uttrykkelig slås fast i loven at velgeren selv må ta initiativ til å få hjelp, ved at han eller hun tar dette opp overfor stemmestyret. Dersom en annen person kommer med en slik henvendelse, bør stemmestyret ta kontakt med velgeren for å forsikre seg om at det er velgerens eget ønske som kommer til uttrykk. Det er viktig at stemmestyret prøver å sikre at det ikke øves press mot eller utilbørlig påvirkning av velgeren.

En mulighet kunne være at stemmestyret - i tilfelle det foreligger mistanke om utilbørlig press mot velgeren - får velgeren til å avgi en skriftlig erklæring som kan bekrefte hans/hennes ønske. Departementet vil imidlertid ikke foreslå at det tas inn i loven nærmere bestemmelser om hvordan stemmestyret skal forholde seg når en velger ønsker assistanse fra en annen person.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som kan utpekes som hjelper, og om det bør settes noen begrensninger, synes oppfatningene å være delte. Noen mener stemmestyremedlemmer (valgfunksjonærer) ikke bør være hjelpere, i det det vises til internasjonale ordninger, hvor det er forbudt for de som har offisielle oppgaver i valgavviklingen å gi bistand til enkeltvelgere. Andre fremholder at familiemedlemmer eller andre ledsagere for velgeren ikke bør være hjelpere, på grunn av faren for påvirkning; rollen som hjelper bør fylles av en med offentlige funksjoner ved valgavviklingen, for å sikre en nøytral opptreden.

I Danmark er ordningen at hjelp kan ytes av «2 valgstyrere eller tilforordnede vælgere». «Valgstyrere» tilsvarer våre stemmestyremedlemmer og er oppnevnt av kommunestyret. «Tilforordnede vælgere» velges av kommunestyret og skal bistå valgstyrerne ved valgavviklingen. En velger som er blind eller svaksynt kan imidlertid selv utpeke hjelper. Dette følger av lov om folketingsvalg § 49 og lov om kommunale valg § 55, begges annet ledd.

I Sverige har man ikke regler om stemmegivning med hjelper i valglokalet. Derimot kan personer som er syke, funksjonshemmede eller gamle, og som derfor ikke kan komme seg til et valglokale, avgi stemme ved bud i samsvar med regler fastsatt i valgloven (ifølge loven kan budet være velgerens ektefelle, samboer eller nært familiemedlem, eller person som yter velgeren omsorg eller bistand i personlige affærer).

Tradisjonelt har man ikke satt noen begrensninger i vårt land når det gjelder hvem som kan være velgerens hjelper. Departementet mener at man bør holde fast ved dette som et utgangspunkt. Velgeren bør i prinsippet fritt kunne utpeke hjelperen, og dermed sikre seg assistanse av en person vedkommende har tillit til. En inngripen fra stemmestyrets side bør bare være aktuelt i de tilfelle hvor man er sikker på at velgeren blir utsatt for et utilbørlig press fra en annen person. Stemmestyrets rett til å avvise «hjelpere» bør eventuelt fremgå av forskrift.

Den som yter assistanse til velgeren inne i stemmeavlukket er pålagt taushetsplikt med hensyn til det vedkommende får vite om velgerens stemmegivning. Dette følger av § 90 annet ledd i dagens lov. Departementet foreslår at valglovens bestemmelser om taushetsplikt ikke videreføres i den nye loven. Forvaltningslovens generelle bestemmelser om taushetsplikt vil omfatte valgstyre- og stemmestyremedlemmer og funksjonærer, siden disse er offentlige tjenestemenn i forvaltningslovens forstand. Den som utpekes som velgerens medhjelper - uten å inneha en av de foran nevnte funksjonene - omfattes imidlertid ikke av forvaltningslovens regler. Det er derfor nødvendig med en særskilt lovbestemmelse som pålegger velgerens medhjelper å bevare taushet om det vedkommende får vite om innholdet i stemmegivningen. Departementet foreslår at det tas inn en slik bestemmelse i lovforslaget § 15-3(2).

Avslutning av stemmegivningen. Oppbevaring og transport av valgmateriell

Departementet mener at valgloven bør ha visse regler om avslutning av stemmegivningen og om oppbevaring og transport av valgmateriellet. Dagens regelverk synes imidlertid unødig detaljert og bør kunne forenkles en del. Det bør være tilstrekkelig at loven inneholder de overordnede prinsippene om plikt til å sørge for betryggende behandling av materiellet. En mer detaljert regulering kan mer hensiktsmessig foretas i forskrifter.

Forskriftshjemmel

Departementet mener at reglene om organiseringen og gjennomføringen av stemmegivningen er unødig detaljerte i dagens valglov. Etter departementets syn bør loven inneholde de overordnede prinsipper for valgavviklingen. De praktiske detaljene, for eksempel om de ulike skritt ved selve stemmegivningen, rutiner for håndtering av stemmegivninger lagt i særskilt omslag og oppbevaring og frakt av materiell bør kunne fastsettes av departementet i forskrift. Departementet vil derfor foreslå en paragraf som gir departementet adgang til å gi nødvendige forskrifter om organisering og gjennomføring av stemmegivningen på valgdagen.

Forslag til bestemmelser om stemmegivning på valgtinget finnes i lovutkastet kapittel 9.