1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

I proposisjonen fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag til ny lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Loven vil erstatte lov 3 juni 1983 nr 52 om overnattings- og serveringssteders (hotelloven) regler om serveringsvirksomhet, samt oppheve hotellovens regler om overnattingsvirksomhet.

Lovforslaget bygger på Hotellovutvalgets utredning om ny serveringslov som ble avgitt til Nærings- og energidepartementet 1 mars 1996. Hotellovutvalgets utredning har vært ute på høring. Se mer om dette i kapittel 2.6, 2.7 og 2.8.

1.2 Hovedpunkter i forslaget til ny serveringslov

I proposisjonen legges det opp til en videreføring av bevillingssystemet for serveringsbransjen, mens særreguleringen av overnattingsbransjen fjernes. Det foreslås en rekke endringer i forhold til gjeldende hotellov. Hovedforskjellene blir belyst nedenfor. Proposisjonsforslaget bygger i hovedsak på de forslag som fremmes i Hotellovutvalgets utredning med enkelte justeringer bl a på bakgrunn av merknader fra høringsinstansene.

Lovforslagets kapittel 1 omhandler lovens formål og virkeområde. Formålet med loven er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder. Den skal bidra til å gi serveringsbransjen stabile og forutsigbare rammebetingelser, gi kommunene et mer anvendelig og praktiserbart verktøy for å bekjempe kriminalitetsutviklingen i enkelte deler av serveringsbransjen samt motvirke illojal konkurranse. For en nærmere beskrivelse av lovens formål vises det til kapittel 6.2.

Lovens virkeområde er i hovedsak det samme som etter hotelloven for serveringssteders vedkommende. Det foreslås en forskriftshjemmel som åpner for muligheten å unnta grupper av serveringssteder som det ikke er behov for å regulere i særloven.

Kapittel 2 inneholder bestemmelser om retten til å etablere serveringssteder. Denne retten skal fortsatt være betinget av bevilling fra kommunen. Bevilling skal gis dersom lovens krav er oppfylt. I motsetning til gjeldende hotellov fremkommer kravene for å få serveringsbevilling klart i loven.

I likhet med gjeldende rett gis serveringsbevilling til den for hvis regning virksomheten drives. Det stilles fortsatt krav om at serveringsstedet skal ha en styrer og en stedfortreder.

Det foreslås at serveringsstedets styrer må gjennomføre en etablererprøve. Etablererprøven skal sikre at vedkommende har visse grunnleggende kunnskaper om lovgivning av betydning for hvordan et serveringssted skal drives samt økonomistyring. Dette er til en viss grad en skjerping i forhold til dagens kvalifikasjonskrav, bl a fordi det ikke kan dispenseres fra kravet ved universitets- eller høyskoleutdannelse eller ved 2 års praksis. Samtidig fokuseres det mer på at den næringsdrivende må oppfylle sine forpliktelser overfor det offentlige. Det stilles ikke krav som skal sikre god service og matkvalitet, da det ikke er ansett som det offentliges oppgave å regulere dette. Det overlates til den enkelte bevillingshaver å ivareta de sistnevnte hensyn. Hygieniske krav ivaretas gjennom næringsmiddellovgivningen.

Det stilles krav til vandel overfor bevillingshaver og andre sentrale personer ved serveringsstedet. Vandelskravet retter seg mot brudd på straffelovgivningen som er uforenelig med drift av serveringssted. Dette omfatter bl a brudd på den alminnelige straffeloven som f eks økonomisk kriminalitet, forbrytelser i gjeldsforhold, voldskriminalitet o l. Også straffbare brudd på spesiallovgivningen omfattes av vandelskravet. Brudd på skatte- og avgiftslovgivningen og regnskapslovgivningen nevnes eksplisitt. Dersom bevillingshaver er en juridisk person, stilles det krav til de fysiske personene bak virksomheten.

Dersom lovens vilkår er oppfylt, har den som søker krav på å få serveringsbevilling. Det ligger dog et visst skjønnstema i selve vandelsvurderingen.

Det fremkommer også av kapittel 2 hvilke krav som stilles til bevillingssøknaden. I likhet med gjeldende hotellov pålegges kommunen å innhente uttalelse fra politiet. Kommunen gis også hjemmel til å innhente uttalelser fra andre offentlige myndigheter som uten hinder av taushetsplikt plikter å gi kommunen de opplysninger den anser nødvendig for behandling av bevillingssaker. Videre foreslås det innført en bestemmelse som forplikter andre offentlige myndigheter, som f eks skatte- og avgiftsmyndighetene, til å melde fra til kommunen av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt dersom de avdekker forhold av betydning for bevillingen. Dette er en nyskapning i forhold til gjeldende hotellov og hensikten er å øke kommunenes kontroll med at lovens krav til enhver tid er oppfylt. Et utvidet samarbeid mellom kommunene og andre offentlige myndigheter er en nødvendig forutsetning for å sikre at lovens krav til enhver tid er oppfylt. Gjeldende hotellov har ingen tilsvarende bestemmelser.

Kommunen skal ta stilling til bevillingssøknaden så raskt som mulig og senest innen 60 dager med mindre særlige grunner foreligger. Dette er også en nyskapning i forhold til gjeldende hotellov.

Lovforslagets kapittel 3 omhandler krav til driften ved serveringsstedet i driftsfasen. Det vesentlige her er at lovens krav til enhver tid skal være oppfylt. Således går de samme kravene over fra å være etableringsvilkår til å være driftsvilkår.

I likhet med gjeldende hotellov er bevillingshaver forpliktet til å melde fra om endringer i virksomheten.

Åpningstidsbestemmelsene foreslås også inntatt i lovens kapittel 3. Reglene bygger i det alt vesentlige på gjeldende forskrifter, men det foreslås at vedtak om å innskrenke åpningstidene først kan tre i kraft tre måneder etter at vedtaket er truffet. Begrunnelsen for dette er først og fremst hensynet til bransjens behov for stabile og forutsigbare rammebetingelser.

Reglene om ordensvakter foreslås også videreført og inntatt i lovteksten.

Kapittel 4 omhandler bestemmelser om stenging, suspensjon og tilbakekall av bevilling samt straff.

Politiets adgang til midlertidig stenging av serveringssteder foreslås videreført i loven, men adgangen er utvidet fra en dag til inntil fire dager. Bakgrunnen for forslaget er at stenging kun for en dag i enkelte tilfeller ikke er tilstrekkelig for å avverge eller stanse lovbrudd. Samtidig kan en utvidet stengingsadgang gi kommunene anledning til å vurdere suspensjon eller tilbakekall av bevillingen før serveringsstedet kan åpnes igjen. I motsetning til i Hotellovutvalgets utredning foreslås her en videreføring av suspensjonsadgangen etter gjeldende rett.

Etter gjeldende hotellov er vilkårene for når en bevilling kan tilbakekalles relativt vage. Lovforslaget har til hensikt å fjerne denne usikkerheten ved at tilbakekallingsadgangen knyttes opp mot brudd på de lovbestemte kravene som skal være oppfylt til enhver tid, både i etableringsfasen og i driftsfasen. Før bevillingen kan tilbakekalles, skal bevillingshaver gis en frist til å rette opp forholdene dersom dette er mulig.

Det innføres en bøtehjemmel for forsettlig eller uaktsom overtredelse av enkelte bestemmelser i lovforslaget. Gjeldende hotellov har ingen straffehjemmel for overtredelser av lovens bestemmelser.

Kapittel 5 inneholder bestemmelser om bortfall av bevilling i forbindelse med overdragelse av serveringsstedet, ved bevillingshavers konkurs og død samt ved innstilt drift.

Det foreslås enkelte endringer i forhold til gjeldende rett ved overdragelse av serveringsstedet. Dersom fullstendig søknad om ny bevilling oversendes kommunen 30 dager etter at det er inngått avtale om overdragelse, foreslås at ny eier kan drive videre på tidligere eiers bevilling inntil søknaden er ferdigbehandlet hos kommunen. I motsetning til gjeldende rett likestilles overdragelser av mer enn halvparten av eierandelene i foretak som driver serveringsstedet med overdragelse av serveringsstedet som sådan.

Konkursboets adgang til å fortsette driften av serveringsstedet foreslås videreført. Det innføres ingen tidsbegrensning for konkursboets rett til å drive, og det gjøres unntak fra kravet om gjennomført etablererprøve og kravet til vandel.

Dødsboets rett til å drive videre ved bevillingshavers død foreslås videreført. Også her gjøres det unntak fra kvalifikasjonskravet og vandelskravet for bevillingshavers arvinger for forhold som var tilstede før arvefallet.

Bevillingen foreslås å falle bort dersom serveringsstedet har vært ute av drift i mer enn ett år eller dersom serveringsstedet ikke er kommet i drift ett år etter at bevilling ble gitt. Bevillingen bortfaller automatisk uten noen aktivitet fra kommunens side.

Kapittel 6 inneholder forskjellige bestemmelser, herunder en videreføring av serveringsstedets tilbakeholdsrett samt en videreføring av klagebestemmelsen i gjeldende hotellov. Vedtak kan etter lovforslaget påklages til fylkesmannen.

I følge overgangsbestemmelsen skal lovforslaget også gjelde for igangværende serveringssteder med bevilling gitt etter gjeldende hotellov. Disse trenger ikke søke om ny bevilling etter lovforslaget her. Serveringsstedene må imidlertid oppfylle lovens krav fra ikrafttredelsestidspunktet. Det gjøres unntak fra kravet om gjennomført etablererprøve for eksisterende styrer på ikrafttredelsestidspunktet. Forøvrig må lovens krav om gjennomført etablererprøve være oppfylt senest seks måneder etter ikrafttredelsestidspunktet med mindre departementet bestemmer noe annet.