5 Reguleringer i de øvrige nordiske land

5.1 Sverige

I Sverige kreves det tillatelse av politiet for å drive hotell- eller pensjonatvirksomhet i henhold til lov 16 desember 1966 om hotell- og pensjonatdrift. Loven regulerer ikke serveringsvirksomhet og er heller ikke i første rekke opprettet for å motvirke kriminalitet. Dette underbygges blant annet av at hjemmelen for å tilbakekalle tillatelsen ikke knyttes opp til noe krav om alminnelig regeletterlevelse.

Reguleringen av skjenking av alkohol er skilt ut i en egen alkohollov (1994: 1738). Etter denne loven kreves det serveringsbevilling for å servere alkohol. Permanent serveringsbevilling gis kun dersom stedet tilbyr matservering. Loven inneholder bl a bestemmelser av alkoholpolitisk art, bestemmelser om åpningstider, vandel, samt bestemmelser om adgang til å sette vilkår for bevillingen. Alkoholloven er av større praktisk betydning enn hotelloven for å bekjempe kriminalitet (narkotikaomsetning, økonomisk kriminalitet, voldskriminalitet osv) idet serveringsbevilling kan nektes under henvisning til søkerens egnethet i mer allmenn forstand. Serveringstillatelse kan kun gis til den som viser at han med hensyn til sine «personlige og økonomiske forhold og omstendighetene for øvrig» er skikket til å utøve virksomheten. Søkeren må bevise at han har kjennskap til alkohollovgivningen og at han har økonomiske forutsetninger for å skjøtte virksomheten på en tilfredsstillende måte. Han må ha oppfylt sine betalingsforpliktelser til det offentlige. Skattemyndighetene plikter å gi bevillingsmyndighetene de nødvendige opplysninger, og bevillingsmyndighetene kan dessuten be politiet om vandelsuttalelse. Bevilling kan trekkes tilbake bl a dersom vilkår fastsatt i bevillingen eller i loven ikke lenger er oppfylt.

Problemer knyttet til kriminalitet i serveringsbransjen samt mangel på samarbeid mellom offentlige myndigheter, var bakgrunnen for det initiativ som ble tatt i Sverige i 1993 i form av «Operation Krogsanering». Det startet i Stockholm, men tilsvarende prosjekter finnes nå i de fleste svenske «län». Offentlige myndigheter som har befatning med serveringsbransjen, har gått sammen om informasjonsutveksling og aksjoner. Dette gjelder bl a fylkesmenn, politi, skatte- og kemnermyndigheter, tollvesen, brannvesen, miljømyndigheter og arbeidsmyndigheter. Organisert i grupper sammensatt av representanter fra disse etatene aksjoneres det med kontroller overfor bedrifter der det foreligger mistanke om misligheter.

5.2 Danmark

I henhold til lov 6 mai 1993 nr 256 om restaurant- og hotellvirksomhet skal den som ervervsmessig driver med servering av spise- og/eller drikkevarer, mottakelse av overnattingsgjester og/eller servering av alkoholholdige drikker, ha næringsbrev. Næringsbrev er nødvendig for hver virksomhet og utstedes av politiet. Den som vil servere alkohol, må i tillegg ha alkoholbevilling, hvilket også reguleres i restaurant- og hotelloven.

Den som har bopel i Danmark, er myndig og ikke har anmeldt betalingstansning eller er under konkurs, har rett til å få utstedt næringsbrev. Utstedelse av næringsbrev kan nektes:

• dersom vedkommende har forfalt gjeld til det offentlige på mer enn 50 000 DKR, eller

• dersom han er dømt for straffbare forhold når dette kan begrunne en nærliggende fare for misbruk av stillingen som hotellvert eller restauratør (f eks narkotika-, volds- eller økonomisk kriminalitet).

For å få alkoholbevilling må man i tillegg til å ha næringsbrev, være over 25 år og ikke være umyndiggjort.

Næringsbrev kan også utstedes til juridiske personer. For ansvarlige selskaper og kommandittselskaper gjøres dette på den måten at alle fullt ansvarlige medlemmer må ha næringsbrev. Dersom virksomheten er organisert som aksjeselskap eller andelslag, må direktørene og et flertall av styrets medlemmer oppfylle de betingelser som gjelder for å få utstedt næringsbrev.

Før virksomheten kan igangsettes skal næringsbrev være utstedt og lokalene skal være godkjent.

Næringsbrevet bortfaller ved innehaverens død, når han ikke lenger oppfyller betingelsene om bopel osv eller når han har betydelig forfallen gjeld til det offentlige (100 000 DKR). I sistnevnte tilfeller kan næringsbrevet inndras for ett til fem år eller inntil videre. I de tilfeller næringsbrevinnehaveren er et selskap eller en forening, må direktørene og et flertall av styrets/styrende organers medlemmer oppfylle de ovennevnte betingelser.

Den daglige driften skal ledes av næringsbrevinnehaveren selv eller av en bestyrer. Det skal meldes fra til politimesteren hvem som er bestyrer for virksomheten. Drives det virksomhet fra flere forretningssteder, kan næringsbrevinnehaveren kun lede ett av disse.

Unntatt fra loven er offentlige institusjoners virksomhet. Det kreves ikke næringsbrev for å drive kantinevirksomhet, for mottagelse for et lengre tidsrom av overnattingsgjester med mulighet for servering og heller ikke for utleie av få rom/senger. Det er heller ikke krav om næringsbrev ved enkeltstående arrangementer med enkel bespisning. Politiet kan dessuten gi tillatelse til andre enkeltstående arrangementer.

Ellers inneholder den danske hotelloven regler om oppsetting av spilleautomater, regler vedrørende aldersgrenser for ansatte, regler om åpningstider samt forbud mot å forstyrre den offentlige orden, herunder hjemmel for politiet til å stenge et sted for resten av dagen.

5.3 Finland

Lov 19 april 1991 nr 727 om innkvarterings- og forpleiningssteder gjelder ervervsmessig innkvartering og servering. Det skal meldes fra om slik virksomhet, og den myndighet som tar i mot meldingen skal underrette helsemyndighetene, brann- og redningsvesenet samt politiet.

Unntatt fra loven er innkvarterings- og forpleiningsvirksomhet som drives av en enkeltperson som sesongbasert binæring der antallet gjester ikke overstiger en viss grense. Unntatt er videre virksomhet som bare har til formål å betjene eget personale eller som skjer i private hjem.

Loven inneholder blant annet regler om orden, dørvakter og åpningstider. Det oppstilles ikke noe krav om fagbrev eller lignende. Når det er behov for å holde orden, kan eieren eller politiet bestemme at det skal oppnevnes dørvakt godkjent av politiet. Det stilles krav om at innkvarterings- og/eller forpleiningsvirksomheten skal skje under ledelse av en ansvarlig bestyrer. Det skal oppnevnes en stedfortreder for denne i de tilfeller stedet serverer alkohol. Forretningslokalene skal oppfylle gjeldende tekniske krav, særlig i relasjon til brann- og redningsvesenet, helsetilsynet og plan- og bygningsmyndighetene.

Det er lensmenn og politi som skal overvåke at loven følges. Brudd på bestemmelser i loven er sanksjonert med bøter. For kiosker gjelder særskilte regler som følger av en forordning om kiosk og sammenlignbar handel samt automathandel.

5.4 Island

Dersom man vil drive overnattings- og/eller serveringsvirksomhet mot betaling, må man ha tillatelse fra politimesteren. Dette følger av lov 28 juni 1985 nr 67 om hotell- og restauranter, samt forskrifter om hoteller og restauranter, nr 288/1987. Loven omfatter ikke alkoholsalg og regulerer heller ikke skattemessige forhold. Før politimesteren fatter sin beslutning, bør han innhente uttalelser fra bl a de kommunale myndigheter, branntilsynet og arbeidsmiljøtilsynet. Disse instansene fungerer også som tilsynsmyndigheter.

Den islandske hotelloven hører inn under trafikkministeriet (samferdselsdepartementet) og inneholder ikke regler vedrørende volds- og narkotikakriminalitet eller økonomisk kriminalitet. Politimesteren kan imidlertid i medhold av denne loven tilbakekalle en tillatelse dersom innehaveren er straffet for lovbrudd eller dersom han er insolvent.