7 Kapitalreglane

7.1 Gjeldande rett

Dei sentrale reglane om kapitaltilhøva til statsføretaket er samla i kapittel 4 i lova, som har overskrifta «Statens innskudd i foretaket. Utdeling av foretakets midler». Enkelte av reglane i kapittel 4 vart endra med lov 20. desember 2002 nr. 88 i samband med endringa av ansvarsforma til eit statsføretak med avgrensa ansvar.

Kapittel 4 inneheld i alt seks føresegner. Paragraf 12 fastset eit krav om at statsføretaket heile tida skal ha forsvarleg eigenkapital, § 13 gjeld innskotsplikta staten har ved stiftinga av føretaket, § 14 gjeld forhøging av innskotskapitalen frå staten ved nyinnbetaling, § 15 gjeld forhøging av innskotskapitalen frå staten utan nyinnbetaling, § 16 gjeld nedsetjing av innskotskapitalen, og § 17 gjeld utbyte til staten. Kapitalreglane er utforma med utgangspunkt i tilsvarande reglar i aksjelovgivinga, men er betydeleg forenkla samanlikna med desse. Reglane er ikkje ajourførte med gjeldande aksjelovgiving.

7.2 Framlegget i høyringsnotatet

Paragraf 12 i den gjeldande lova fastset at føretaket skal ha ein forsvarleg eigenkapital, og har reglar om pliktene til styret om eigenkapitalen blir lågare enn forsvarleg. Føresegna vart endra med lov 20. desember 2002 nr. 88 og har som modell aksjelova §§ 3-4 og 3-5, slik desse føresegnene lydde da.

Departementet foreslo å tilpasse krava i statsføretakslova til forsvarleg kapital m.m. til reglane i aksjelova § 3-4 om krav om forsvarleg eigenkapital og likviditet og § 3-5 om handleplikt ved tap av eigenkapital, slik desse reglane no lyder etter endringar seinast ved lov 14. juni 2013 nr. 40 (aksjelova § 3-4) og lov 14. desember 2018 nr. 95 (aksjelova § 3-5). Krava til forsvarleg eigenkapital og handleplikta ved tap av eigenkapital har samanheng med ansvarsavgrensinga til eigarane, og det er derfor ingen avgjerande grunn til at reglane i statsføretakslova skal vere annleis utforma enn dei tilsvarande reglane i aksjelova. Departementet foreslo å dele nogjeldande § 12 opp i to paragrafar, etter mønster av dei tilsvarande føresegnene i aksjelova, der den eine paragrafen fastset kravet om forsvarleg eigenkapital og likviditet, og den andre regulerer handleplikta føretaket har dersom eigenkapitalen blir lågare enn forsvarleg ut frå risikoen ved og omfanget av verksemda i selskapet. Sjå lovframlegget i høyringsnotatet §§ 3-1 og 3-2.

Departementet foreslo i høyringsnotatet å flytte § 13 i gjeldande lov, som regulerer innskotet frå staten ved stiftinga av føretaket, til kapittelet om stiftinga av føretaket. Departementet foreslo i tillegg enkelte endringar i innhaldet.

I motsetning til det som gjeld for eit aksjeselskap, stiller ikkje statsforetaksloven eit lovbestemt minstekrav til innskotet frå staten. Etter aksjelova § 3-1 første ledd gjeld eit minstekrav på 30 000 kroner for aksjekapitalen i aksjeselskap. Det lovbestemte kravet til minste aksjekapital fungerer først og fremst som ei sperre mot uønskt bruk av aksjeselskapsforma. Kravet har lite å seie for dekningsmoglegheitene kreditorane har, eller interessa aksjonærane har i tilførsel av kapital til selskapet, sjå den nærare vurderinga i utgreiinga Forenkling og modernisering av aksjeloven, punkt 5.5.2 (side 64 flg.). Det verkar lite sannsynleg at staten etablerer statsføretak utan å tilføre kapital for å realisere formålet med føretaket, og dette omsynet blir derfor anteke å vere lite gjeldande når staten vurderer å organisere ei verksemd som statsføretak. Departementet foreslo derfor å ikkje innføre nokon bestemt minimumskapital for statsføretaka.

Departementet foreslo å ikkje vidareføre særregelen om innskot frå staten ved stiftinga av eit statsføretak i § 13 første ledd første punktum i lova. Dette har samanheng med reglane om det avgrensa ansvaret staten har for føretaket. Departementet legg også til grunn at staten vil gjere ei vurdering av storleiken på innskotet når føretaket blir oppretta. Statsforetaksloven § 13 andre ledd gjeld når innskotet frå staten består av andre formuesverdiar enn pengar, irekna når ei igangverande verksemd blir brukt som innskot. Paragraf 13 andre ledd tredje punktum i lova gjeld verdsetjinga av innskotet og har som formål å sikre at føretaket verkeleg blir tilført verdiar tilsvarande beløpet som er oppført som innskot frå staten i stiftingsdokumentet og vedtektene. Føresegna er utforma etter modell av aksjelova 1976 § 2-4 tredje ledd første punktum. Dei tidlegare føresegnene i aksjelova av 1976 om innskot i form av andre gjenstandar enn pengar, er no avløyste av dei meir omfattande reglane i den nogjeldande aksjelova § 2-6 om utgreiing om aksjeinnskot med andre eigedelar enn pengar og særskilde rettar og § 2-7 om innskot med andre eigedelar enn pengar. Departementet vurderte at føresegnene i statsføretakslova kunne formast ut med utgangspunkt i desse føresegnene. Reglane i aksjelova har til formål å gi informasjon til aksjeteiknarane og eksisterande aksjeeigarar om kva som blir skote inn, og korleis dette er verdsett. I tillegg skal det givast informasjon om teikningskursen per aksje og talet på nye aksjar som blir teikna, slik at ein ser korleis teikninga vil påverke eigardelen ein har.

Dette er omsyn som også kan gjere seg gjeldande i statsføretaka, sjølv om det er staten som både står bak opprettinga av føretaket og skyt inn heile kapitalen. Aksjelovgivinga inneheld ikkje unntak om utgreiing for tilfelle med heileigde selskap eller der alle dei eksisterande aksjeeigarane skyt inn sin forholdsmessige del. Dette er fordi reglane om utgreiing skal vareta fleire omsyn enn berre informasjon til nye teiknarar eller informasjon som gjer at eksisterande aksjeeigarar kan vurdere den potensielle utvatninga. Reglane skal mellom anna også medverke til å bevisstgjere styret om verdsetjinga, tydeleggjere ansvaret, sikre offentlegheit om utgreiinga og notoritet om avgjerdsgrunnlaget og klargjere kva revisor har stadfesta. Departementet bad om innspel frå høyringsinstansane på om det kunne vere behov for å gi reglane om utgreiing i aksjelova § 2-6 tilsvarande bruk, alternativt at den nogjeldande regelen i statsforetaksloven § 13 andre ledd vart erstatta av følgande føresegn:

«Er innskotet til staten andre formuesverdiar enn pengar, skal ein i stiftingsdokumentet opplyse om kva som skal skytast inn, og verdien av innskotet. Innskotet skal vurderast til verkeleg verdi, med mindre det følger av rekneskapslova at innskotet skal førast vidare til balanseførte verdiar. Tidspunktet for verdsetjinga kan tidlegast vere fire veker før stiftinga av føretaket, jf. § 2-2. Ei stadfesting frå revisor om at innskotet ikkje er verdsett høgare enn tillate etter andre punktum, skal leggjast ved stiftingsdokumentet.» Sjå § 2-4 i lovframlegget i høyringsnotatet.

Paragraf 14 i gjeldande lov gjeld forhøging av innskotskapitalen ved nyinnbetaling. Føresegna svarer til reglane om forhøging av aksjekapitalen i aksjelova kapittel 10, men er betydeleg enklare enn desse reglane. Føresegnene i aksjelova må sjåast i samanheng med at det i eit aksjeselskap kan vere fleire aksjeeigarar som ønskjer å delta i ei kapitalforhøging, og ei kapitalforhøging gjennom ein såkalla retta emisjon kan brukast til å få nye eigarar inn i selskapet. Det er derfor nødvendig at dei som vurderer å teikne aksjar, får informasjon som kan ha noko å seie for aksjeteikninga, både om eigen eigardel og om kva for nye aksjeeigarar som kan kome inn. Departementet vurderte at dette ikkje er spørsmål som er aktuelle for statsføretaka, der det berre er staten som kan teikne den nye kapitalen. Det må leggjast til grunn at staten kan sikre seg relevant informasjon på annan måte. Tilføring av ny kapital til statsføretak krev budsjettdekning etter dei ordinære prosedyrane for statsbudsjettet og økonomiregelverket i staten. Departementet kunne derfor ikkje sjå at det for statsføretaka trengst reglar om styrefullmakt til å forhøgje innskotskapitalen etter mønster av reglane i aksjelova kapittel 10 II. Departementet vurderte det likevel slik at styret bør ha ei viss rolle i kapitalforhøginga ved nyinnbetaling. Forvaltninga av føretaket høyrer under styret. Etter framlegget skal styret fastsetje planar og budsjett for verksemda og halde seg orientert om gjennomføringa av formålet og den økonomiske stillinga til føretaket. Styret er derfor også nærast til å foreslå, og grunngi behovet for, å forhøgje innskotskapitalen ved nyinnbetaling. Departementet vurderte derfor at statsføretakslova i likskap med aksjelova burde ha føresegner om at styret kan foreslå forhøging av innskotskapitalen ved nyinnbetaling, og foreslo å ta dette inn i framlegg til ny § 3-3 andre ledd i høyringsnotatet. På same måte som i aksjelova § 10-3 (2) skal styret grunngi framlegget. Eit krav om grunngiving vil gi føretaksmøtet eit betre avgjerdsgrunnlag. Det vil også gi notoritet til, og dermed høve til å etterprøve kva som ligg til grunn for, vedtaket om kapitalforhøging. Det kan til dømes ha noko å seie for kva eigardepartementet legg til grunn for vurderinga si. Departementet vurderte det slik at styret også bør vere ansvarleg for å utarbeide ei forklaring for verdsetjinga, og foreslo å ta dette inn i ny § 3-3 tredje ledd. For tredjepartar har det betydning kva verdiar som blir tilførte føretaket, og korleis dei blir verdsette. Vidare har det betydning for rekneskapsførselen og for tredjepartar som ser på rekneskapen for å sjå kor solid føretaket er. Derfor er det viktig at styret også har eit aktivt forhold til verdsetjinga. Det er styret som skal utarbeide rekneskapen, og som har ansvar for å vurdere den økonomiske situasjonen til selskapet. Dette heng også saman med ansvaret til styret for forvaltninga av føretaket. At styret er ansvarleg for økonomien, taler for at styret er involvert i kapitalforhøging og verdsetjing. Departementet bad om innspel på om det er formålstenleg at styret skal ha slik framleggsrett og informasjonsplikt som departementet foreslo i høyringsnotatet. I eit statsføretak skal forhøginga av innskotskapitalen frå staten vedtakast av føretaksmøtet. Paragraf 14 andre ledd i gjeldande lov fastset nærare reglar om kravet til protokollering, irekna krav til protokollering når innskotet består av anna enn pengar. Føresegnene om innskot av anna enn pengar har parallellar i § 13 andre ledd i gjeldande lov, om innskotet staten gjer ved stiftinga av føretaket. I lovframlegget § 3-3 andre ledd i høyringsnotatet om forhøging av innskotskapitalen til staten foreslo departementet tilsvarande endring som i lovframlegget til § 2-4 i høyringsnotatet, sjå ovanfor.

Paragraf 15 i lova gjeld forhøging av innskotskapitalen utan nyinnbetaling, det vil seie at innskotskapitalen til staten blir forhøgd ved at føretaket overfører eigenkapital som overstig innskotskapitalen. Føresegna svarer til reglane i aksjelova kapittel 10 III om forhøging av aksjekapitalen ved fondsemisjon, men er betydeleg enklare enn desse reglane. Departementet foreslo å vidareføre føresegna i den noverande forma, men likevel slik at ho blir tilpassa utforminga av reglane i den nogjeldande aksjelova, sjå lovframlegget i høyringsnotatet § 3-5.

Paragraf 16 i lova gjeld nedsetjing av innskotskapitalen til staten. Føresegna svarer til reglane om nedsetjing av aksjekapitalen i aksjelova kapittel 12, men er atskilleg enklare enn desse reglane. Departementet foreslo å vidareføre føresegna i den noverande forma, men likevel slik at føresegna blir tilpassa utforminga av reglane i den nogjeldande aksjelova, sjå lovframlegget i høyringsnotatet §§ 3-10 til 3-12.

Paragraf 17 i lova gjeld utdeling av midlar frå føretaket som utbyte til staten. Føresegna svarer til reglane om utbyte i aksjelova kapittel 8 I, men er betydeleg enklare enn desse. Aksjelova har enkelte spesielle reglar om utbyte som det er vanskeleg å sjå at det kan vere noko praktisk behov for i statsføretak. Det gjeld i første rekkje dei spesielle reglane om utbyteutbetaling på grunnlag av ein mellombalanse og ei fullmakt til styret om utdeling av tilleggsutbyte, sjå aksjelova § 8-2 andre ledd og §§ 8-2 a, 8-2 b og 8-2 c. Slik departementet vurderte det, var det ikkje grunn til å belaste statsføretakslova med slike reglar. Statsforetaksloven har per i dag, i motsetning til aksjelova § 3-6 andre ledd, ingen definisjon av kva som skal reknast som ei utdeling av midlar frå føretaket, og som derfor må følge reglane om utbyte, eventuelt reglane om nedsetjing av innskotskapital til staten eller oppløysing av føretaket. Statsforetaksloven har heller ingen regel om tilbakeføring av ulovleg utbyte som svarer til aksjelova § 3-7. Slike reglar hadde mindre betydning under den opphavlege ordninga der staten garanterte overfor kreditorane til føretaket. Under den noverande ordninga betyr desse reglane meir, som eit ledd i kreditorvernet. Departementet foreslo derfor å ta inn i statsføretakslova tilsvarande føresegner som i aksjelova § 3-6 andre ledd om kva som skal reknast som ei utdeling, og i aksjelova § 3-7 om ulovlege utdelingar. Departementet foreslo dette i lovframlegget i høyringsnotatet §§ 3-6 og 3-7. Departementet kunne derimot ikkje sjå at aksjelova § 3-7 første ledd andre punktum om utbetalingar til godtruande mottakar eller aksjelova § 3-7 andre ledd om at den som på vegner av selskapet har medverka til ei ulovleg utdeling, på visse vilkår er ansvarleg for at utdelinga blir tilbakeført til selskapet, har noka praktisk betydning for statsføretak. Departementet uttalte at ein kan vanskeleg sjå for seg staten som ein godtruande mottakar eller som ein mottakar som ikkje evnar å tilbakeføre utdelinga, og eit medverkaransvar framstår overflødig der det er staten som har tilbakeføringsplikta etter § 3-7 i lovframlegget i høyringsnotatet. Departementet bad høyringsinstansane om innspel til behovet for eit medverkaransvar.

Aksjelova § 3-8 har reglar om avtalane selskapet har med aksjeeigarar eller leiinga til selskapet, og deira nærståande. Risikoen for at nokon i selskapsleiinga eller deira nærståande skal inngå avtale med føretaket av ein slik terskelverdi som føresegna viser til, ligg også der for statsføretak. Departementet foreslo derfor å ta inn ei føresegn om dette, sjå § 3-13 i lovframlegget i høyringsnotatet. Legaldefinisjonen av «nærståande» i aksjelova § 1-5 første ledd gjeld tilsvarande. Terskelverdien var sett til same nivå som i aksjelova og allmennaksjelova. Departementet peikte likevel på at 2,5 pst. av balansesummen i dei fleste statsføretaka, medrekna slike som Statnett SF, Bane NOR SF og Statkraft SF, kunne bli veldig høgt. Alternativa i høyringsutkastet var å setje terskelverdien til eit kronebeløp eller ein annan prosentsats (t.d. grunnbeløp). Departementet meinte at det burde setjast ein terskelverdi som ikkje er for høg. Departementet bad om innspel frå høyringsinstansane på kva terskelverdi som bør gjelde for statsføretaka.

Departementet meinte det kunne vere grunn til å ta inn i lova ei føresegn som svarer til aksjelova § 3-9 første og andre ledd om konserninterne transaksjonar:

(1) Transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Vesentlige avtaler mellom konsernselskaper skal foreligge skriftlig.

(2) Kostnader, tap, inntekter og gevinster som ikke kan henføres til noe bestemt konsernselskap, skal fordeles mellom konsernselskapene slik god forretningsskikk tilsier.

Føresegna gir uttrykk for eit viktig selskapsrettsleg prinsipp som departementet meinte det kunne vere viktig å lovfeste for statsføretaka òg. I høyringsnotatet foreslo departementet at dette blir gjort ved ei tilvising til aksjelova § 3-9, sjå § 3-14 i lovframlegget i høyringsnotatet. Transaksjonar mellom føretaket og staten fell utanfor den nemnde føresegna fordi staten ikkje står i noko konsernforhold til statsføretak han eig. Departementet meinte likevel at prinsippet i aksjelova § 3-9 første ledd om at transaksjonar skal grunnast på vanlege forretningsmessige vilkår og prinsipp, burde også gjelde for transaksjonar føretaket gjer med staten. Det vart derfor teke inn ei føresegn om dette i lovframlegget i høyringsnotatet § 3-14. Aksjelova § 3-9 tredje ledd inneheld ei særføresegn om at summen av utbyte og konsernbidrag ikkje må overstige ramma for utbyte. Departementet la til grunn at konsernbidrag frå eit statsføretak er lite praktisk for statsføretak, og tok derfor dette ikkje inn i føresegna.

7.3 Synspunkt frå høyringsinstansane

7.3.1 Forhøging av innskotskapitalen ved nyinnbetaling

Departementet foreslo ein ny regel i § 3-3 som gir styret både rett til å foreslå forhøging av innskotskapitalen ved nyinnbetaling, plikt til å grunngi framlegget og plikt til å utarbeide ei forklaring for verdsetjinga dersom innskotet frå staten er andre formuesverdiar enn pengar. Departementet bad særleg om innspel frå høyringsinstansane på dette.

Bane NOR SF og Norsk Helsenett SF er samde i vurderingane til departementet og uttrykkjer at dei støttar framlegget.

Statkraft SF meiner at føresegna er unødvendig fordi styret ikkje treng heimel i lov for å fremje eit slikt framlegg, samstundes som at det er openbart at framlegget må vere gjennomarbeidd og grunngitt for at eigardepartementet skal ville gå vidare med saka.

7.3.2 Registrering av forhøging av innskotskapitalen i Føretaksregisteret

Brønnøysundregistera meiner at innskotskapitalen bør vere ytt fullt ut før meldinga om kapitalforhøginga blir send til Føretaksregisteret, og ikkje seinast samstundes med at meldinga blir send, slik departementet foreslo i høyringsnotatet. Brønnøysundregistera underbyggjer dette med harmoniseringa med ny § 2-5 i lovframlegget, der departementet foreslår at innskotet frå staten skal vere ytt fullt ut før statsføretaket ved etablering blir meldt til Føretaksregisteret. Vidare viser dei til den tilsvarande føresegna i aksjelova § 10-9 andre ledd første punktum som fastset at kapitalforhøginga skal vere ytt fullt ut før kapitalforhøginga blir meld til Føretaksregisteret. I tillegg peiker dei på at i framlegget til ny § 3-4 andre ledd andre punktum er det vist til at § 2-5 andre ledd andre til femte punktum gjeld tilsvarande, som fastset at det i meldinga til Føretaksregisteret skal opplysast om at statsføretaket har fått innskotet.

7.3.3 Ulovlege utdelingar – medverkaransvar

Departementet bad om synspunkt frå høyringsinstansane om behovet for ein regel om medverkaransvar ved ulovlege tildelingar, tilsvarande som i aksjelova.

Statkraft SF støttar å ta inn tilsvarande reglar som i aksjelova om kva som er lovlege og ulovlege utdelingar.

Statkraft SF meiner at statsføretakslova i likskap med aksjelova bør ha reglar om medverkaransvar, og skriv følgande:

«Ettersom det er staten som har mottatt eventuelle ulovlige utdelinger, og denne forutsetningsvis vil være i stand til å tilbakebetale beløpet, ser KDD ikke noe behov for regler om et medvirkeransvar. Statkraft er enig i at statens tilbakebetalingsansvar gjør det lite sannsynlig at en ulovlig utbetaling fra et statsforetak skal føre til noe endelig tap for selskapets kreditorer. Ut fra det generelle utgangspunkt at statsforetaksloven bør være mest mulig lik aksjelovgivningen mener vi likevel at statsforetaksloven bør ha regler om medvirkeransvar tilsvarende hva man finner i aksjeloven.»

7.3.4 Regulering av avtalar mellom statsføretaket og medlemer av leiinga i statsføretaket – terskelverdi

Bane NOR SF er samd i vurderingane frå departementet om at ein terskelverdi på 2,5 prosent kan bli for høg for nokre statsføretak, og at departementet derfor bør setje ein terskelverdi som er lågare enn i aksjelova.

Statkraft SF gir uttrykk for at ei slik føresegn ikkje er praktisk for dei, og skriv følgande:

«Statkraft vil vise til at det for vårt vedkommende er vanskelig å tenke seg avtaler mellom Statkraft SF og de nevnte personer om annet enn lønns- og arbeidsvilkår, eller erverv av grunn eller rettigheter hvor en av de nevnte personer er en av flere grunn- og rettighets-havere som berøres av et av Statkrafts utbyggingsprosjekter. Disse avtalene vil imidlertid være unntatt fra behandling i foretaksmøtet i kraft av sin art, se lovforslaget § 3-13 (4).»

Statkraft SF er likevel samd i at terskelverdien bør vere lågare enn i aksjelova:

«I den grad kontraktsverdien skal være avgjørende for om en transaksjon mellom foretaket og styremedlem/daglig leder må behandles i foretaksmøtet, er Statkraft enig med departementet i at grensen bør settes lavere enn i aksjeloven (2,5 % av balansesummen). Etter vår oppfatning bør grensen settes uavhengig av selskapets verdi, men heller knyttes for eksempel til grunnbeløpet i folketrygden.»

LO meiner at avtalar med nærståande som hovudregel ikkje bør vere tillatne av omsyn til tilliten til styremedlemene og dei tilsette, og skriv følgande:

«Etter LOs syn tilsier hensynet til allmenhetens tillit til offentlig virksomhet i bred forstand, herunder statsforetakene, at det som hovedregel ikke bør være anledning til å inngå avtaler mellom ledelsen i selskapet og selskapet. Staten er eneeier i statsforetak. Allmenheten bør derfor kunne ha samme tillit til ansatte og styremedlemmer i statsforetak som de har til statsansatte for øvrig.

LO mener hovedregelen bør være at avtaler med nærstående ikke er tillatt. Unntak kan være når det opplagt er i selskapets interesse at slike avtaler inngås, for eksempel dersom styremedlemmer påtar seg mindre oppdrag for selskapet utover det som inngår i styrerollen og det er oppdrag som ikke like gjerne kan utføres av andre. Slike unntak må være i selskapets interesse og de bør oppad begrenses til for eksempel 5G. Avtaler med verdi utover denne terskelen må godkjennes av foretaksmøtet.»

Uavhengig av spørsmålet om terskelverdi stiller Bane NOR SF spørsmål ved kor formålstenleg det er å ha ei regulering av avtalar mellom statsføretaket og leiinga i statsføretaket i statsføretakslova. Dei viser til BAHRs utgreiing og det handlingsrommet eigardepartementet har til å regulere slike problemstillingar i vedtektene på ein måte som er tilpassa det enkelte statsføretaket.

7.3.5 Konserninterne transaksjonar

Bane NOR SF meiner at føresegna om at konserninterne transaksjonar mellom staten og statsføretaket skal skje på vanlege forretningsmessige vilkår, bør greiast nærare ut eller ikkje vere ein del av lovframlegget. Bane NOR SF underbyggjer dette som følger:

«Etter Bane NOR SFs oppfatning kan et lovkrav om at alle transaksjoner mellom staten og statsforetaket skal skje på forretningsmessige vilkår, få uklare implikasjoner for finansieringsmodellen til Bane NOR SF, avtaleverket Bane NOR SF har med Samferdselsdepartementet (SD) og Jernbanedirektoratet (JDIR), samt «styringstriangelet» (SD-JDIR-Bane NOR SF) generelt. Dette fordi samfunnsoppdraget til Bane NOR SF gjør at reguleringene i avtaleverket med staten og styringssignaler som Bane NOR SF mottar fra staten, også er motivert av andre forhold enn de forretningsmessige. Det vises i den forbindelse til begrunnelse for statlig eierskap og statens mål som eier, jf Statens eierskapsmelding, Meld. St. 6 (2022 – 2023), samt vedtekter for det enkelte statsforetak, hvor både hensyn til sikkerhet og bærekraft er forhold som fremheves.»

Statkraft SF er samd med departementet i at dette prinsippet bør kome til uttrykk i lova.

7.4 Vurderingar frå departementet

7.4.1 Forhøging av innskotskapitalen ved nyinnbetaling

Departementet er samd med Statkraft SF i at styret ikkje treng heimel til å foreslå forhøging av innskotskapitalen ved nyinnbetaling. Samstundes viser departementet til at aksjelova har ei slik føresegn, og vurderer at det er viktig å bringe statsføretakslova meir i samsvar med føresegnene i aksjelova der det ikkje er grunn til å ha ulikskapar mellom dei to lovene. Departementet er også samd med Statkraft SF i at kvart framlegg frå styret må vere godt grunngitt, men det inneber ikkje at det ikkje er nødvendig å regulere dette i lova. Departementet vurderer at ei slik føresegn kan medverke til å bevisstgjere styret og framheve viktigheita av å gi eigardepartementet eit godt avgjerdsgrunnlag. Departementet vurderer derfor at den nye statsføretakslova bør ha ei slik føresegn.

7.4.2 Registrering av forhøging av innskotskapitalen

Departementet er samd med Brønnøysundregistera i at fristen for registrering av forhøging av innskotskapitalen i Føretaksregisteret og fristen for innbetaling av innskot ved etablering av eit nytt statsføretak bør samsvare. Sjå framlegg til ny § 3-4 andre ledd.

7.4.3 Ulovlege utdelingar – medverkaransvar

Sjølv om det har vore eit viktig mål med revisjonen av lova å bringe ho meir i samsvar med aksjelova, har det også vore eit viktig mål at statsføretakslova ikkje skal innehalde føresegner som ikkje er praktiske problemstillingar for statsføretaka. Departementet held derfor fram med vurderinga i høyringsnoatet om at det ikkje er behov for at statsføretakslova inneheld ei føresegn om medverkaransvar ved ulovlege utdelingar.

7.4.4 Regulering av avtalar mellom statsføretaket og medlemer av leiinga i statsføretaket – terskelverdi

Reguleringa av avtalar mellom selskapet og medlemer av leiinga i selskapet og deira nærståande etter aksjelova § 3-8 har som formål å hindre at avtalar som ikkje er i selskapets interesse, blir inngått, og beskytte minoritetsaksjonærar og kreditorar. Statkraft SF meiner at for statsføretak er problemstillinga ikkje praktisk, medan LO meiner at slike avtalar som hovudregel ikkje bør vere tillatne, men at det i einskilde tilfelle likevel kan vere aktuelt.

Departementet vurderer at formålet med ei slik føresegn også gjer seg gjeldande for statsføretak, med unntak av det som handlar om å beskytte aksjonærane sidan statsføretak berre har ein eigar. For at problemstillinga skal vere aktuell, må terskelverdien ikkje setjast for høg, men heller ikkje for låg slik at føresegna blir unødvendig børefull for styra i statsføretaka. LO foreslår ein terskelverdi på fem gonger grunnbeløpet i folketrygda, som p.t. svarer til 620 140 kr. Departementet vurderer at eit beløp som er knytt opp mot grunnbeløpet i folketrygda kan vere oversiktleg for statsføretaka å forhalde seg til, samstundes som at beløpet blir justert ein gong i året. Departementet meiner at ein terskelverdi som svarer til eit beløp på to gonger grunnbeløpet i folketrygda (248 056 kr p.t.) kan vere et formålstenleg nivå. Terskelverdien er sett skjønsmessig ut frå ei vurdering av at det ikkje vil vere forholdsmessig å påføre statsføretaka mykje sakshandsaming rundt små verdiar. Samstundes påpeiker departementet at det er viktig å vurdere, etter at lova har teke til å gjelde, om terskelverdien fungerer slik den skal i tråd med formålet til føresegna. Dersom det ikkje er tilfellet, må departementet vurdere om terskelverdien bør endrast.

7.4.5 Konserninterne transaksjonar

Aksjelova § 3-9 har ei føresegn som slår fast at «transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper» og vere skriftlege. I NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning s. 192 står det følgande om dette vilkåret:

«I dette ligger et krav om at det skal være likevekt i kontraktsforholdet når det gjelder partenes ytelse og vilkår ellers. Det som fremstår som en forretningsmessig transaksjon mellom konsernselskaper, skal ikke innebære en ensidig verdioverføring fra ett selskap til et annet som ikke er forretningsmessig begrunnet. I motsatt fall vil transaksjonen også kunne ha virkninger som er i strid med prinsippene i utkastet § 1-10 [tilsvarer loven § 3-6] som utdelinger fra selskapet.»

Omsyna bak føresegna er mellom anna å forhindre rettsstridig overføring av verdiar mellom selskap på kostnad av eit anna selskap i same konsernet. Transaksjonane skal vere rettferdige og skriftlege og forhindre kunstig internprising som kan brukast til å flytte overskot mellom selskap for å minimere skatt eller andre kostnader. Omsyna bak prinsippa i aksjelova gjeld òg for statsføretak som inngår i ein konsernstruktur.

Fleire av desse omsyna kan også gjere seg gjeldande for transaksjonar mellom staten og statsføretaka, sjølv om staten ikkje står i eit konsernforhold til statsføretaket. Departementet vurderer likevel, mellom anna på bakgrunn av innspelet frå Bane NOR SF, at det er behov for nærare utgreiing om kva for konsekvensar ei slik føresegn kan føre til dersom den også skal gjelde mellom staten og statsføretak. Departementet meiner derfor at føresegna på noverande tidspunkt berre bør gjelde mellom selskap i same konsern. Sjå framlegg til ny § 3-14.