2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Tjenestemannslovutvalget, oppnevning, mandat og arbeid
2.1.1 Innledning
Departementet oppnevnte tjenestemannlovutvalget 9. februar 2015. Bakgrunn og mål for utvalgets arbeid fremgår av kapittel 2.1.2 og 2.1.3. Hovedpunktene i utvalgets forslag fremgår av kapittel 2.1.5.
2.1.2 Oppnevning og mandat
Tjenestemannslovutvalget fikk følgende mandat:
«En sterk og effektiv offentlig sektor som sikrer velferd for innbyggerne
Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Fornyingsarbeidet skal bidra til en sterk og effektiv offentlig sektor som sikrer velferd for innbyggerne. For å sikre gode velferdstjenester må staten være en attraktiv arbeidsgiver som kan rekruttere og beholde gode medarbeidere. Sentrale demokratiske verdier i staten er politisk ansvar, åpenhet og innsyn, ytringsfrihet, interesserepresentasjon, samt et arbeidsliv basert på sikkerhet, miljø og medbestemmelse. De rettsstatlige verdiene bygger på prinsippet om at myndighetsutøvelse krever lovhjemmel, likebehandling, rettferdighet, forutberegnelighet, nøytralitet og kontradiksjon.
Styring og organisering av staten
Offentlig sektor er organisert gjennom to nivåer; kommunalt/fylkeskommunalt nivå og statlig nivå. Statlig nivå er basert på prinsippet om ministeransvar slik at statsråden er ansvarlig overfor Stortinget for departementet og de underliggende virksomhetene/etatene. Staten har organisert sin virksomhet gjennom ulike former og valget av tilknytningsform er knyttet til hvilke mål og hensyn som virksomheten skal realisere. Valget av tilknytningsform vil også ha betydning for hvordan virksomheten styres. Innenfor staten styres virksomheten av lovverket, budsjett, fullmakter og instruksjonsmyndighet. Forvaltningspraksisen med mål- og resultatstyring innebærer delegasjon fra departementet til underliggende virksomheter. Instruksjonsmyndigheten omfatter økonomiske og administrative forhold, herunder personalspørsmål. De ordinære forvaltningsorganene er en del av staten både juridisk og økonomisk. Dette innebærer at det ikke kan reises sak mot et bestemt forvaltningsorgan, men at søksmål må rettes mot staten. Forvaltningsorganene er underlagt Stortingets budsjettmyndighet.
Departementene og direktoratene med regionale og lokale ledd av disse er eksempler på ordinære forvaltningsorganer. De ansatte i forvaltningsorganene, og i forvaltningsorganer som har særlige unntak fra bevilgningsreglementet, er omfattet av tjenestemannsloven og tjenestetvistloven. De ansatte har rett og plikt til medlemskap i Statens pensjonskasse, og staten inngår tariffavtaler (hovedtariffavtale, hovedavtale og sentrale særavtaler) med hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, Unio, YS Stat og Akademikerne) om lønns- og arbeidsvilkår.
Staten har et overordnet ansvar for at ressursene blir brukt på en effektiv og rasjonell måte. Gjennom fornyingen av offentlig sektor ønsker regjeringen at staten skal være en moderne og god arbeidsgiver og tilby attraktive arbeidsplasser. Staten må kunne rekruttere og beholde gode medarbeidere. God ledelse og tillit til de ansatte vil øke gjennomføringskraften i forvaltningen.
Arbeidsliv og regulering
I Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår at departementet skal arbeide for å harmonisere tjenestemannsretten med regelverket som gjelder i arbeidslivet for øvrig. I det øvrige arbeidslivet gjelder lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (aml). Arbeidsmiljøloven gjelder også for ansatte i staten med unntak for stillingsvernsreglene, hvor lov om statens tjenestemenn mv. av 4. mars 1983 nr. 3 (tjml) gjelder. Loven gjelder embetsmenn, men ikke statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Embetsmennenes rettsstilling er også forankret i Grunnloven § 22. Tjenestemannsloven gjelder for innleie av arbeidstakere i statlig virksomhet, der hvor dette er uttrykkelig sagt. Tjenestemannsloven har særlige regler om kunngjøring av stillinger, innstillingsordningen og fremgangsmåten ved tilsetting, forbud mot å motta gaver i tjenesten og regler om straffeforfølgning etter ordensstraff.
Kvalifikasjonsprinsippet
I offentlig sektor gjelder et prinsipp om at den best kvalifiserte søkeren til en stilling skal ansettes (det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet). For å understøtte kvalifikasjonsprinsippet, og legge til rette for at tilsettingene ikke diskriminerer bestemte grupper eller gir fordeler til andre, har tjml. detaljerte regler om fremgangsmåten ved tilsetting i staten og hvem som har tilsettingsmyndighet. Det å tilsette statens arbeidstakere, er den utøvende makts oppgave. I utgangspunktet ligger derfor denne oppgaven hos Kongen i statsråd, men er for mange arbeidstakergrupper delegert til lavere ledd i forvaltningssystemet. For embetsmenn er Kongens myndighet til å utnevne eller konstituere bare delegert til departementene, og da begrenset til konstitusjoner inntil ett år. Dette er basert på sedvane.
For tjenestemenn fastsetter tjml. at dersom Kongen ikke selv tilsetter, kan dette gjøres av et departement, et kollegialt styre for en virksomhet eller gruppe av virksomheter eller av et tilsettingsråd. Konstitusjonelt er det likevel Kongen i statsråd som har ansvaret for tilsettinger i staten, og blant annet av denne grunn er prosessen sterkt formalisert og fastsatt i lovbestemmelser. Rettssikkerhet er et dominerende siktemål med prosessen, som omfatter medvirkning fra tjenestemennene og en totrinns behandling i egne forvaltningsorganer, først et innstillingsorgan og deretter et tilsettingsorgan. Av de sistnevnte vil minst ett være et kollegialt organ. For tilsettinger i kommunal sektor gjelder også det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet, men ikke i privat sektor.
Fortrinnsrett
Tjenestemannsloven har regler om både intern og ekstern fortrinnsrett. Med intern fortrinnsrett menes at arbeidsgiver plikter å tilby tjenestemannen en annen passende stilling i virksomheten før oppsigelse kan skje. Med ekstern fortrinnsrett menes at vedkommende så vidt mulig skal tilbys annen passende stilling i staten. Når det gjelder den eksterne fortrinnsretten er det oppnevnt et eget råd, Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten, som avgjør med bindende virkning om den overtallige skal tilsettes dersom den lokale tilsettingsmyndigheten ikke vil tilsette en søker med fortrinnsrett. Arbeidsmiljøloven har andre bestemmelser for fortrinnsrett.
Utvalgets mandat og frist for avlevering av rapport:
Utvalget skal vurdere de statsansattes rolle i en moderne forvaltning. Med dette menes at staten skal drives effektivt og rasjonelt med brukerorientering. Den statlige forvaltningen krever god og riktig kompetanse, god prioritering av arbeidsoppgaver og økt fleksibilitet. God ledelse i staten bidrar til at forvaltningen har gjennomføringskraft. Statens ledere skal ha ansvar for resultatene av virksomheten og gis betingelser for utøvelse av dette ansvaret.
Utvalget skal vurdere om ulike bestemmelser i tjenestemannsloven understøtter og legger til rette for god arbeidsgiver- og personalpolitikk, med mulighet for tilpasning til lokale forhold. Utvalget skal vurdere om det kan være aktuelt å ha like bestemmelser for statsansatte som for dem som er omfattet av arbeidsmiljøloven:
Utvalget skal vurdere om det er mulig å forenkle tilsettingsprosessene i staten på en måte som fortsatt vil ivareta kvalifikasjonsprinsippet.
Utvalget skal vurdere ordningene med innstillings- og tilsettingsråd.
Utvalget skal vurdere om det er behov for å ha samme stillingsvern i tjenestemannsloven som i arbeidsmiljøloven.
Det kan vurderes om reglene om fortrinnsrett etter tjml. kan harmoniseres bedre med reglene om fortrinnsrett/omplasseringsplikt etter aml. Det kan vurderes om reglene om ekstern fortrinnsrett i staten skal endres.
Utvalget skal vurdere om ordningen med Tilsettingsrådet for overtallige i staten bør oppheves.
Utvalget skal vurdere om det er grunnlag for å videreføre ordningen med flytteplikt i staten.
Utvalget skal gjøre en sammenlignende vurdering av ordningen med arbeidsreglement som er regulert i arbeidsmiljøloven og personalreglement i tjenestemannsloven, herunder den kontrollen og stadfestelse som foretas av lovansvarlig for tjenestemannsloven (KMD).
Utvalget skal ikke vurdere embetsmannsordningen.
Utvalget skal, selv om ikke alle delene av tjenestemannsloven skal vurderes, komme med forslag til endret lovstruktur og oppbygging av loven som kan forenkle, fornye og forbedre denne. Loven skal underlegges vurdering med krav om klart språk for å lette arbeidet med praktiseringen av loven.
Utvalget skal utrede økonomiske og administrative konsekvenser i samsvar med utredningsinstruksen.
Utvalgets arbeid forutsettes sluttført 1. november 2015.
Arbeidsform
Utvalget har kort tid på arbeidet og et mandat som kan gi grunnlag for at det nedsettes undergrupper eller foretas faglige utredninger på bestilling fra utvalget. Utvalget må sørge for god koordinering av dette arbeidet. Utvalget bør vurdere å innhente erfaringer fra Sverige og Danmark, samt vurdere forslagene opp mot EU/EØS-rettslige regler. Arbeidsgiverpolitisk avdeling i KMD skal ivareta sekretariatsfunksjonen.»
2.1.3 Tilleggsmandat
Utvalget ble gitt et tilleggsmandat som nytt punkt h i punkt 2 i mandatet i brev av 19. juni 2015 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet:
«Kommunal- og moderniseringsdepartementet har som oppfølging av avtale med samarbeidspartiene på Stortinget 12. mars d.å., vedrørende endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven, besluttet at tjenestemannslovutvalget skal gis et tilleggsmandat.
Dette tilleggsmandatet gis som nytt punkt h i punkt 2 i mandatet: «Utvalget skal foreta en gjennomgang av bruken av midlertidighet i staten, og komme med forslag som kan bidra til å redusere antallet midlertidige tilsettinger. Dette gjelder særlig de lengste midlertidige ansettelsene. Utvalget gis forlenget frist for sitt arbeid til 18. desember 2015.»
Kunnskapsdepartementet har som oppfølging av samme avtale besluttet å nedsette en arbeidsgruppe i KD som skal kartlegge bruken av midlertidighet i UH-sektoren. Denne arbeidsgruppen får samme frist som lovutvalget, 18. desember 2015.»
2.1.4 Tjenestemannslovutvalgets sammensetning
Utvalget hadde følgende sammensetning:
advokat Ingeborg Moen Borgerud, Arntzen de Besche Advokatfirma AS, leder
avdelingsdirektør Kirsten Agerup (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
administrasjons- og organisasjonsdirektør Stig Hauge Bendiksen (Konkurransetilsynet)
hr-direktør Katrine Storeheier (Fylkesmannen i Troms)
organisasjonsdirektør Jan Kato Framstad (Miljødirektoratet)
underdirektør Erling Thormod Narum (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
avdelingsdirektør Mona Næss (Arbeids- og sosialdepartementet)
sekretær Randi Stensaker (LO Stat)
assisterende forhandlingssjef Joakim Solhaug (Akademikerne)
advokat og fagsjef Henrik Dahle (Unio)
juridisk rådgiver Daniel Furió Fundingsrud (YS Stat)
Sekretariatsfunksjonen for utvalget ble ivaretatt av seniorrådgiver Reidun Slåen (sekretariatsleder), seniorrådgiver Nina Therese Evensen og seniorrådgiver Ragni Myksvoll Singh i arbeidsgiverpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
2.1.5 Hovedpunktene i tjenestemannslovutvalgets forslag
Det gis her en omtale av hovedtrekkene i utvalgets rapport.
Et samlet utvalg fremmer forslag til ny lov om ansettelsesforhold i staten. Utvalget viser til at lovforslaget bygger på ulike hensyn. For det første at befolkningen skal ha tillit til forvaltningen og statsansatte. Derfor må behandlingen av ansettelser og opphør av ansettelsesforhold i staten være betryggende og inngi tillit. For det andre at reglene bør understøtte behovet for god og effektiv virksomhetsstyring for derved å sikre best mulig tjenestetilbud til befolkningen. For det tredje mener utvalget at ansatte i staten fortsatt bør ha et sterkt stillingsvern. Utvalget mener at lovforslaget er balansert og at forslaget er regler som kan stå seg over tid.
Utvalget viser til at staten har mange og ulike oppgaver, samt at virksomhetenes størrelse og organisering er forskjellig. Utvalget foreslår å videreføre ordningen med personalreglement som fremforhandles i den enkelte virksomhet og som utfyller lovens bestemmelser. Utvalget mener dette gir en viss mulighet for lokal tilpasning.
Utvalget har vurdert om det er aktuelt å ha like bestemmelser for statsansatte som for de som omfattes av arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere i alle sektorer, også i staten. Tjenestemannsloven regulerer bare visse sider av ansettelsesforholdet til arbeidstakere i staten. Reguleringen gjelder først og fremst bestemmelser om ansettelser og statsansattes stillingsvern. Utvalgets prinsipielle utgangspunkt er at lovreguleringen av arbeidsforholdene til ansatte i staten bør være den samme som for andre arbeidstakere, med mindre det foreligger særegne forhold som tilsier at det er behov for særskilt lovregulering. Utvalget mener at det bør være en egen lov for ansettelsesforhold i staten, og at enkelte bestemmelser bør harmoniseres helt eller delvis med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dette gjelder blant annet adgangen til midlertidig ansettelse, innleie, prøvetidsansettelse, oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold, rettsvirkninger ved brudd på bestemmelsene mv.
Tjenestemannsloven har en rekke detaljerte regler om innleieforhold. Reglene er langt på vei de samme som i arbeidsmiljøloven. Utvalget kan ikke se behovet for dobbeltregulering og mener at det er tilstrekkelig at hovedtyngden av innleiereglene fremgår av arbeidsmiljøloven.
Tjenestemannslovens regler om saksbehandling og utsatt iverksettelse av vedtak er vanskelig tilgjengelig. Utvalget foreslår derfor en oppdeling av bestemmelsene og en endret ordlyd, noe som har ført til noe mer lovtekst. Fordelen er at bestemmelsene på denne måten blir lettere å forstå for brukerne.
Utvalget har lagt vekt på å foreslå bestemmelser som forenkler, fornyer og forbedrer loven. Ved utforming av lovbestemmelsene har utvalget forsøkt å ivareta en rekke hensyn. Hensynet til at reglene bør utformes på en kort og konsis måte har stått sentralt. Den overordnede målsettingen er likevel at lovbestemmelsene må utformes på en slik måte at reglene er enkle å forstå og anvende av de som skal bruke loven. Dette er først og fremst arbeidsgivere og arbeidstakere i statlige virksomheter, deres tillitsvalgte og rådgivere, samt søkere til ledige stillinger.
Utvalget har vektlagt hensynet til klart språk for å lette arbeidet med praktisering av loven. Begrepsbruken foreslås endret flere steder. Som eksempler nevnes at «tilsetting» foreslås erstattet med «ansettelse», «tjenestemann» med «arbeidstaker», «tjenestens tarv» med «virksomhetens behov», «formann» med «leder» mv.
Kvalifikasjonsprinsippet
Det er et sentralt prinsipp at den best kvalifiserte søkeren til en stilling i staten skal ansettes. Utvalget mener at kvalifikasjonsprinsippet er av så stor viktighet at det bør lovfestes. Eventuelle unntak må fastsettes i lov eller i medhold av lov. Forslaget innebærer ingen endring av rettstilstanden. Utvalget mener at en lovfesting av kvalifikasjonsprinsippet vil øke oppmerksomheten om prinsippet i ansettelsesprosesser. Etter utvalgets vurdering vil lovfesting av kvalifikasjonsprinsippet, kravet om offentlig utlysing av ledige stillinger, samt forvaltningslovens krav til saksbehandlingen styrke tilliten til forvaltningen. Disse forholdene, samt ordningen med kollegiale ansettelsesorgan, antas videre å redusere eventuell mistanke om politiserte ansettelser eller at det tas usaklige eller utenforliggende hensyn.
Ansettelsesordningen
Utvalget anbefaler å videreføre dagens bestemmelser om at ansettelsesmyndigheten som hovedregel legges til et kollegialt organ med representanter fra både arbeidsgiversiden og fra de ansatte. I de fleste tilfellene vil dette være et ansettelsesråd, men det kan også være et styre. Innstilling foretas av arbeidsgiver. Utvalget foreslår at ordningen med mindretallsanke fjernes. Ansettelser som foretas av departementene treffes av statsråden eller den som har fått delegert ansettelsesmyndighet. I slike tilfeller foretas innstillingen av et innstillingsråd. Dette er en videreføring av dagens regler.
Personalreglement
Utvalget foreslår å videreføre ordningen med personalreglement i staten for å sikre lokal tilpasning. Reglementene skal fortsatt avtales i virksomhetene, men ordningen med stadfestelse av Kommunal- og moderniseringsdepartementet avvikles. Utvalget foreslår at enkelte bestemmelser, som i dag fastsettes i reglement, kan utgå eller fastsettes i lov for å forenkle regelverket. Det er behov for et midlertidig personalreglement ved sammenslåing av statlige virksomheter. Utvalget foreslår derfor en lovbestemmelse som skal ivareta dette behovet.
Midlertidig ansettelse
Utvalget fikk som oppfølging av avtale med samarbeidspartiene på Stortinget, 12. mars 2015 vedrørende endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven, et tilleggsmandat. Utvalget skulle komme med forslag som kan redusere antall midlertidige ansettelser, og spesielt de lengste midlertidige ansettelsene. Om lag 17 prosent av de ansatte i staten er midlertidig ansatt. Til sammenligning er andelen av midlertidige ansettelser i norsk arbeidsliv samlet på omlag 8 prosent.
Det er i dag større adgang til å inngå midlertidige arbeidsavtaler i staten enn det som gjelder for kommunal og privat sektor etter arbeidsmiljøloven. Utvalget mener at vilkårene for å avtale midlertidige ansettelser i hovedsak bør være de samme for alle sektorer, og foreslår bestemmelser som i stor grad samsvarer med arbeidsmiljøloven § 14-9. Det innebærer blant annet at det må kunne inngås avtale om midlertidig ansettelse når arbeidet er av midlertidig karakter, i et vikariat eller når dreier seg om praksisarbeid eller utdanningsstillinger. I tillegg foreslår utvalget at det kan ansettes midlertidig for en periode på inntil 6 måneder når det har oppstått et uforutsett behov. Det er viktig at de enkelte midlertidige ansettelsene begrenses i tid. Hovedtyngden av de arbeidstakerne som er ansatt midlertidig, er vikarer. Etter arbeidsmiljøloven anses disse som fast ansatt etter en sammenhengende tjenestetid på tre år, mens arbeidstakere som er ansatt midlertidig fordi arbeidet er av midlertidig karakter anses som fast ansatt etter fire år. Utvalget foreslår at hovedregelen i staten bør være at arbeidstakere som har vært ansatt sammenhengende midlertidig i mer enn tre år anses som fast ansatt.
Forskrift til tjenestemannsloven inneholder flere bestemmelser om adgangen til midlertidig ansettelser og åremålsansettelser i staten. Utvalget foreslår innstramminger i forskriftene med sikte på å redusere den totale adgangen til midlertidig ansettelser og åremål i staten. Utvalget anbefaler at adgangen til å ansette midlertidig og på åremål bør reguleres i lov og ikke i forskrift, på samme måte som etter arbeidsmiljøloven. Adgangen til midlertidig ansettelser og åremålsstillinger er regulert særskilt i enkelte særlover, herunder i lov om forsvarspersonell og i universitets- og høyskoleloven. Utvalget hadde ikke mandat til å vurdere disse særlovene.
Adgangen til innleie er i hovedsak regulert på samme måte i arbeidsmiljøloven som i tjenestemannsloven. Dette skyldes at bestemmelsene gjennomfører vikarbyrådirektivet i norsk rett. Utvalget foreslår en betydelig forenkling. Vilkårene for når statlige virksomheter kan leie inn arbeidstakere fra et bemanningsforetak, bør være de samme som adgangen til å ansette midlertidig for arbeid av midlertidig karakter eller i et vikariat. Dette bør fremgå av loven. Videre bør adgangen til å inngå avtale om innleie i virksomheten og tariffavtaleadgangen lovreguleres, jf. tjenestemannsloven § 3A nr. 2 og 3 B nr. 4. Ut over dette bør arbeidsmiljølovens innleiebestemmelser gjelde også for staten.
Prøvetid
Utvalgets forslag til lovbestemmelser om prøvetid innebærer at arbeidsgiver kan forlenge prøvetiden dersom arbeidstaker har vært fraværende i deler av prøvetiden. Det er ikke adgang til forlengelse ved fravær som er forårsaket av arbeidsgiver. Bestemmelsene tilsvarer på dette punkt arbeidsmiljølovens regler. Utvalget foreslår at det lovfestes at arbeidstaker er ansatt på prøve de første seks måneder med mindre ansettelsesorganet fastsetter noe annet.
Oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold
Utvalget foreslår at arbeidstakere i staten skal kunne sies opp på grunn av virksomhetens forhold dersom oppsigelsen er saklig begrunnet. Reglene bør være de samme uavhengig av hvor lenge arbeidstakeren har vært ansatt, og uavhengig av om arbeidstaker er fast eller midlertidig ansatt. En oppsigelse som skyldes virksomhetens forhold, vil ikke være saklig dersom arbeidsgiver har en annen passende stilling i virksomheten å tilby arbeidstakeren. Arbeidsgiver må før oppsigelse gis foreta en interesseavveining mellom virksomhetens behov for oppsigelse og ulempene for arbeidstaker. Forslaget innebærer at adgangen til å si opp arbeidstaker på grunn av virksomhetens forhold blir den samme i staten som etter arbeidsmiljøloven § 15-7.
Ekstern fortrinnsrett og Tilsettingsrådet for overtallige
Utvalget foreslår i kapittel 24 at arbeidstakere som blir sagt opp på grunn av virksomhetens forhold skal ha fortrinnsrett til annen passende stilling i staten i to år fra oppsigelsestidspunktet. Utvalget foreslår videre å avvikle tilsettingsrådet for overtallige.
Flytteplikt
Det er opp til staten å avgjøre hvor statlige virksomheter skal lokaliseres. I noen tilfeller flytter hele eller deler av en virksomhet geografisk slik at dagpendling ikke er et reelt alternativ. Flyttingen endrer ikke på arbeidstakernes rett til å fortsette arbeidsforholdet på det nye stedet. Spørsmålet er om det bør gjelde en alminnelig plikt for arbeidstakerne til å flytte med til nytt arbeidssted uavhengig av geografisk avstand. Utvalget mener at det ikke bør gjelde en ubetinget flytteplikt uavhengig av geografisk avstand. Som en følge av dette kan ordningen med fritak fra flytteplikt oppheves.
Oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold
Utvalget foreslår at arbeidstaker kan sies opp når han eller hun er ute av stand til å gjenoppta arbeidet på grunn av sykdom, ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendig for stillingen eller på grunn av vedvarende mangelfull arbeidsutførelse er uskikket for stillingen. Forslaget er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Utvalget foreslår videre en ny bestemmelse om at en arbeidstaker som gjentatte ganger har krenket sine tjenesteplikter, kan sies opp. Arbeidstakere som vurderes oppsagt på grunn av sykdom eller kvalifikasjonsmangler, skal etter forslaget om mulig tilbys annen passende stilling i virksomheten. Dette er i hovedsak en videreføring av gjeldende regler om intern fortrinnsrett.
Disiplinærvedtak (Ordensstraff)
Utvalget foreslår å videreføre deler av dagens ordning med ordensstraff for arbeidstaker som overtrer eller unnlater å oppfylle sine tjenesteplikter, eller som ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten skader den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.
Som disiplinærvedtak kan arbeidstaker ilegges ansiennitetstap fra én måned til to år eller omplasseres til en annen stilling. Betegnelsen ordensstraff endres til disiplinærvedtak. Et disiplinærvedtak er et enkeltvedtak som skal avgjøres av ansettelsesorganet. Ordningen med skriftlig irettesettelse som ordensstraff foreslås opphevet. Arbeidsgiver vil etter forslaget kunne gi en skriftlig advarsel dersom grunnlaget for dette er til stede, uten at dette er å anse som et enkeltvedtak.
Avskjed
Utvalget har vurdert om vilkårene for avskjed bør utformes som en rettslig standard slik som i arbeidsmiljøloven, men er blitt stående ved å foreslå videreføring av vilkårene i tjenestemannsloven § 15.
Suspensjon
Arbeidstakere i staten kan suspenderes dersom det foreligger mistanke om atferd som kan begrunne avskjed, og det er nødvendig med suspensjon ut fra virksomhetens behov (tjenestens tarv). Utvalget foreslår å videreføre reglene med noen mindre endringer og forenklinger. Det presiseres i forslaget at det løpende må vurderes om vilkårene for suspensjon er til stede. Vedtak om suspensjon kan bare gis for inntil seks måneder, men kan forlenges i særlige tilfeller.
Saksbehandlingsregler mv.
Saksbehandlingskravene skal bidra til at forvaltningen treffer riktige avgjørelser. Samtidig er kravene til god saksbehandling viktig for å sikre at befolkningen har tillit til forvaltningen. Dette gjelder ikke bare tillit til at forvaltningen utøver sin myndighet i tråd med lov og god forvaltningsskikk, men også tilliten til at ansatte blir rekruttert etter offentlig kunngjøring og konkurranse, at prosessen er åpen og at ansettelsesmyndigheten opptrer redelig. Det er også viktig at arbeidstakere i statsforvaltningen føler seg trygge på at en eventuell oppsigelse treffes på et saklig grunnlag, at prosessen er åpen, vel dokumentert og etterprøvbar. Klare saklighetskrav, gode prosessregler og avgjørelser i kollegiale organer bidrar hver på sin måte til dette.
Utvalget anbefaler i hovedsak å videreføre reglene om hvem som kan treffe vedtak, kravene til saksbehandlingen og hvem som er klageinstans. Reglene om mindretallsanke foreslås opphevet. Utvalget foreslår at reglene om iverksettelse av vedtak i all hovedsak videreføres. Reglene om virkninger av usaklig oppsigelse og avskjed foreslås videreført. Av brukerhensyn foreslås at reglene fremgår eksplisitt av loven. Av samme grunn foreslår utvalget å lovregulere bestemmelser om virkninger av ulovlig midlertidig ansettelse, innleie, suspensjon og disiplinærvedtak i ny lov om ansettelsesforhold i staten.
2.2 Høringen
Departementet utarbeidet et høringsnotat som ble sendt på høring 1. april 2016. Høringsfristen var 1. juli 2016. Departementets høringsforslag var i hovedsak en oppfølging av tjenestemannslovutvalgets rapport. Departementet viste til at dette gir grunnlag for en ny lov som det kan være bred oppslutning om, og som vil kunne stå seg over tid. På enkelte områder foreslo departementet andre forslag, og på noen områder ba departementet særskilt om høringsinstansenes vurderinger og syn. Departementets forslag inneholdt både materielle, tekniske og språklige endringer. Overordnet hensyn for departementet var å forenkle bruken av regelverket og gjøre loven mer tilgjengelig.
Følgene høringsinstanser mottok høringsbrevet:
Departementene
Domstoladministrasjonen
Regjeringsadvokaten
Stortingets administrasjon
Sametinget
Riksrevisjonen
Stortingets ombudsmann for Forsvaret
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)
Advokatforeningen
Akademikerne
Antirasistisk senter
Den norske Dommerforening
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
LO Stat
NITO
Norges Farmaceutiske Forening
Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD)
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjonert
Unge funksjonshemmede
Unio
YS Stat
Departementene ble bedt om å sende høringsbrevet til underliggende virksomheter. Høringsinstansene ble bedt om å vurdere behovet for og sørge for foreleggelse av høringsbrevet for medlemmer, organisasjoner mv. Det ble gitt informasjon om at alle kan avgi høringsuttalelse.
Høringssvarene ble avgitt digitalt på Kommunal- og moderniseringsdepartementets side under regjeringen.no og er dermed gjort offentlig tilgjengelig.
Departementet mottok høringssvar med merknader fra
Arbeids- og sosialdepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for forvaltning og ikt
Domstoladministrasjonen
Fiskeridirektoratet
Folkehelseinstituttet
Forsvaret
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarsbygg
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
GIEK
Havforskningsinstituttet
Husbanken
Jernbaneverket (Jernbanedirektoratet fra 1. januar 2017)
Justervesenet
Kulturrådet
Kystverket
Landbruksdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Luftfartstilsynet
Mattilsynet
Metrologisk institutt
Miljødirektoratet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
Norsk institutt for bioøkonomi
Oljedirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Regjeringsadvokaten
Riksantikvaren
Sjøfartsdirektoratet
Statens jernbanetilsyn
Statens vegvesen
Statistisk sentralbyrå
Statsbygg
Sysselmannen på Svalbard
Tolldirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Vegtilsynet
Sivilombudsmannen
Stortingets administrasjon
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskolen i Østfold
Norges idrettshøgskole
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige universitet (NTNU)
UiT Norges Arktiske universitet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitets- og høgskolerådet
Advokatforeningen
Akademikerne
Den norske legeforening
Dommerforeningen fagutvalg for offentlig rett
Forskerforbundet
Landsorganisasjonen i Norge
LO Stat
NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Offisersforbund
Norsk Tjenestemannslag
Parat
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – Stat (YS Stat)
Advokatfirmaet Storeng, Beck&Due Lund
Foreldreutvalget for barnehager og grunnopplæringen
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
NORDEM -Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk studentorganisasjon
Unge funksjonshemmede
Høyesterett ønsket ikke å avgi høringsuttalelse. Følgene høringsinstanser hadde ingen merknader:
Olje- og energidepartementet
Fylkesmannen i Hedmark
Norges vassdrags- og energidirektorat
Statens legemiddelverk
Det er gitt nærmere omtale av høringssvarene i kapittel 6.3 og i tilknytning til de ulike fagtemaene i proposisjonen.