27 Endringer i andre lover

27.1 Høringsnotatet

I høringsnotatet forsøkte ikke departementet å utforme noen oversikt over behovet for endringer i annet lovverk som vil bli en følge av opphevelse av gjeldende tjenestemannslov og vedtagelse av ny lov. Dette ville ha medført et svært omfattende arbeid, og høringsinstansene ble i stedet bedt om å komme med innspill dersom det var ønskelig å ta med forslag til endringer i annet lovverk i proposisjonen. Det ble også understreket at det eventuelt bare ville være snakk om endringer som gjelder paragrafhenvisninger og mindre endringer som kan sies å være en direkte følge av lovforslaget, ikke endringer som i nevneverdig grad endrer rettstilstanden.

27.2 Høringsinstansenes innspill

Arbeids- og sosialdepartementet har i høringen vist til endringen i terminologi, ved at uttrykket tjenestemann erstattes av statsansatt, og uttaler at dette bør føre til endringer i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl., både tittel og i enkelte paragrafer.

Kunnskapsdepartementet viser til at flere bestemmelser i universitets- og høyskoleloven har henvisninger til tjenestemannsloven, og ber om at disse henvisningene endres ved forslag i lovproposisjonen. Dette gjelder universitets- og høyskoleloven §§ 6-1, 6-4, 11-1 femte ledd, 11-2 og 11-3.

Stortingets administrasjon har vist til at det tidligere var gjort unntak fra §§ 2, 3, 4 og 5 i tjenestemannsloven for Riksrevisjonen, på samme måte som for tjenestemenn ansatt ved Stortinget eller hos Stortingets ombudsmenn. Dette unntaket er imidlertid nå tatt ut av tjenestemannsloven og i stedet satt inn i lov om Riksrevisjonen. Stortingets administrasjon mener at dette fortsatt bør gjelde, og det vil i så fall være nødvendig å endre henvisningene i lov om Riksrevisjonen § 5.

27.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet følger i stor utstrekning opp endringsforslagene i annet lovverk som er spilt inn. Dette gjelder innspillene fra Kunnskapsdepartementet, for så vidt gjelder lov om universiteter og høyskole, og også fra Stortingets administrasjon, for så vidt gjelder endringer i lov om Riksrevisjonen.

Det er i etterkant også mottatt et innspill fra Utenriksdepartementet om endring i lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten (utenrikstjenesteloven), som gjelder spesialutsendinger. Disse er nærmere omtalt i utenrikstjenesteloven § 3. Spesialutsendinger foreslås unntatt fra reglene om rett til fast ansettelse etter tre års midlertidig stilling. Det foreslås heller ikke noen alternativ regel om rett til fast ansettelse etter nærmere bestemt antall år eller en bestemt tid som midlertidig. Spesialutsendinger kjennetegnes ved at de har en underliggende fast ansettelse i en annen statlig etat, og skal returnere til denne stillingen ved utløpet av sin tjeneste ved utenriksstasjon. Formålet med retten til fast ansettelse etter en viss tid, er således ikke relevant for spesialutsendinger.

Forslaget til ny lov omfatter en endring i terminologi, slik at det som nå omtales som statens tjenestemenn, heretter vil omtales som statsansatte. Embetsmenn vil ikke få noen endret betegnelse, heller ikke fylkesmenn m.fl. Loven vil heller ikke omfatte kommunale eller fylkeskommunale tjenestemenn, slik at endringen utelukkende gjelder i statsforvaltningen. Slik departementet ser det, er det likevel ikke grunnlag for at man i lovproposisjonen tar sikte på å endre terminologi i annen lovgivning som helt eller delvis omfatter ansatte i staten. En viktig årsak til dette er at det vil være nødvendig med en særskilt definisjon, for klart å definere hvem som omfattes av begrepene statens ansatte eller statsansatte. Det må da også avklares om begrepet er begrenset til ansatte i statsforvaltningen som ikke er embetsmenn, slik som i lovforslaget her, eller om begrepet skal forstås som et mer utvidet begrep, på linje med en vanlig ordfortolkning.

Når det spesielt gjelder forslaget om endring av terminologi i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. (aldersgrenseloven), vil departementet vise til at denne loven omfatter den som har stilling som er eller blir innlemmet i Statens pensjonskasse og som ikke omfattes av særlige lovbestemmelser om aldersgrenser, for eksempel i forsvarsloven. Når begrepet tjenestemann benyttes i aldersgrenseloven, viser det både til embetsmenn og tjenestemenn i staten, og dessuten til medlemmer som er gitt rett til medlemskap i Statens pensjonskasse uten å være ansatt i staten. Bestemmelsene om lavere aldersgrenser enn den alminnelige (særaldersgrenser) som er fastsatt med hjemmel i aldersgrenseloven, gjelder også for tilsvarende tjenestemannsstillinger innenfor kommunal- og fylkeskommunal sektor. Departementet mener derfor at en endring av terminologi i aldersgrenseloven bør utstå til en revisjon av aldersgrenseloven, slik at det samtidig kan vurderes på bredere basis hvilke ord og uttrykk som skal benyttes for dem som omfattes av denne loven.

Departementet vil bemerke at det er mange lover som i dag benytter begrepene tjenestemann eller tjenestemenn. Dette omfatter lover som straffeloven, straffeprosessloven, domstolloven, politiloven, forvaltningsloven, skatteloven, arbeidsmiljøloven og utenrikstjenesteloven. Det er departementets syn at en eventuell endring av begrepsbruken i andre lover bør gjøres i forbindelse med revisjoner av disse lovene. Dette bør ikke minst gjelde på bakgrunn av at henvendelsen om endring av begrepsbruk ikke er tatt opp annet enn for lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl.

Begrepet statsansatte er gitt en særlig definisjon i forslaget til ny lov om statens ansatte, og omfatter arbeidstakere i staten som ikke er embetsmenn. Denne definisjonen adskiller seg fra den alminnelige forståelsen av begrepet, hvor uttrykket ofte benyttes også om grupper av ansatte utenfor statsforvaltningen, for eksempel ansatte i helseforetak, statseide selskaper, statsforetak og flere andre virksomheter som er egne rettssubjekter. Dessuten vil en vanlig forståelse av uttrykket også kunne omfatte embetsmenn. Behovet for en definisjon av begrepet i annet lovverk bør utredes ut fra den aktuelle lovs virkeområde og mulig avgrensning mot tjenestemenn i fylkeskommunal og kommunal sektor, og dessuten embetsmenn.

Lovforslaget begrenses derfor til å omfatte forslag til endringer i lov om Riksrevisjonen og lov om universiteter og høyskoler, og dessuten lov om statsforetak og lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn, som begge forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

27.4 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at loven skal gjelde fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.