5 Utviklingstrekk i staten de siste 20 år

5.1 Omorganisering i staten

Det er gjennomført omfattende endringer i statsforvaltningen fra 1990-tallet og frem til i dag. Det gis ikke her en uttømmende oversikt over endringene, men noen eksempler. De største endringene i statsforvaltningen har skjedd i form av omstilling av tidligere statlig forvaltningsvirksomhet. Mange av de tidligere statlige monopolene har blitt omdannet til statlige selskaper og noen ble senere privatisert. I 1992 ble statskraftverkene omdannet til Statkraft SF og Statnett SF. I 1994 ble Televerket først omdannet til heleid statsaksjeselskap og senere privatisert til Telenor ASA. I 1996 ble NSB og Posten først omdannet til statlig eide særlovsselskaper, og i 2002 ble disse selskapene omdannet til aksjeselskaper. Med virkning fra 1. januar 2002 ble sykehusene og spesialisthelsetjenesten organisert som eget rettssubjekt i staten (Helseforetaksreformen).

I 2002 ble produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen omdannet til statlig aksjeselskap. Formålet var å sikre et klart organisatorisk skille mellom Statens vegvesens myndighetsoppgaver og produksjonsvirksomheten. I 2005 ble produksjonsvirksomheten BaneService omdannet til statlig aksjeselskap. Andre virksomheter som har vært aksjeselskap, har blitt omdannet til ordinære forvaltningsorganer. Et eksempel på dette er Statskonsult, som først ble omdannet fra forvaltningsorgan til aksjeselskap med virkning fra 1. januar 2004. Aksjeselskapet ble deretter omdannet til et ordinært forvaltningsorgan, Direktoratet for forvaltning og IKT, med virkning fra 1. januar 2008. Arbeidsforskningsinstituttet, som var et aksjeselskap, ble i 2014 slått sammen med Høgskolen i Oslo og Akershus og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

I de siste 20 årene har staten omorganisert mange statlige forvaltningsorganer. Med virkning fra 1. januar 2004 ble Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratets sjømattilsyn og deler av de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene slått sammen til et felles mattilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon (Mattilsynet).

Med virkning fra 1. januar 2004 overtok staten ansvaret for familievern- og barnevernstjenesten fra fylkeskommunene, nå Bufetat. Fra 1. juli 2006 ble Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) etablert med en kommunal og en statlig del med tilhørende sektorspesifikke tariffavtaler. Dette skjedde ved at Arbeids- og velferdsetaten og den kommunale sosialtjenesten gikk inn i NAV. Staten overtok også ansvaret for vergemål fra kommunene med virkning fra 1. juli 2013.

Landbruksdirektoratet ble opprettet 1. juli 2014 som resultat av en sammenslåing av Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning. Landbruksdirektoratet har fått forvaltningsansvar for et bredt spekter av fagområder innen landbrukssektoren, slik som jordbruk, reindrift, skogbruk og andre aktiviteter basert på ressursene i landbruket. Denne omorganiseringen har ført til at administrative ressurser har blitt overført til faglige oppgaver.

Ny organisasjonsmodell for Mattilsynet ble satt i verk 1. februar 2015. Tilsynet har nå to forvaltningsnivåer. Regionene utgjør ett forvaltningsnivå og hovedkontoret det andre. Antall regioner er redusert fra åtte til fem, og hovedkontoret er i tillegg omorganisert. Gjennom dette er det frigjort ressurser fra administrative oppgaver til utøvende tilsyn og rettledning i virksomhetene.

Fra 1. juli 2015 ble Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning slått sammen til ett institutt med hovedkontor på Ås. Det nye instituttet har fått navnet Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og er en samlet enhet for et faglig og økonomisk solid forsknings- og utviklingsmiljø. Mer ressurser skal brukes på utvikling av ny kunnskap, innovasjonsrettet arbeid og forvaltningsstøtte, og mindre ressurser skal gå til administrasjon, drift og vedlikehold.

Fra 2016 har det innenfor samferdselssektoren skjedd nye omorganiseringer. Det statlige aksjeselskapet Nye Veier AS ble etablert 1. januar 2016 og skal ha ansvaret for å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier.

Jernbanereformen innebærer at det med virkning fra 1. januar 2017 ble opprettet et infrastrukturselskap og et Jernbanedirektorat. Det nye infrastrukturforetaket vil inkludere mesteparten av dagens Jernbaneverket. Selskapet organiseres som et statsforetak, med ansvar for blant annet drift, vedlikehold og utbygging av jernbaneinfrastrukturen, samt forvaltning av jernbaneeiendommer og togstyring. En mindre del av Jernbaneverket blir overført til det nye Jernbanedirektoratet som blant annet skal drive med langsiktig planlegging og konkurranseutsetting av persontogtilbud.

Fra 1. januar 2016 er 27 tidligere politidistrikter slått sammen til 12 politidistrikt. Reformen er gjort for å gjøre politiet mer operativt, synlig og tilgjengelig med forbedret kapasitet til å etterforske og påtale kriminelle handlinger.

Fra 1. januar 2016 er organiseringen av den sentrale helseforvaltningen endret. Flere etater er slått sammen, og antallet etater i den statlige helse- og omsorgsforvaltningen er redusert fra 15 til 11. I tillegg skal administrative tjenester for disse etatene sentraliseres. Det er opprettet to nye etater, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og Direktoratet for e-helse.

Valgdirektoratet ble etablert 1. januar 2016 og er samlokalisert med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg. Bakgrunnen for etableringen er å sikre uavhengighet i valgarbeidet og dette er begrunnelsen for å skille ut driftsoppgaver som naturlig bør ligge i et direktorat.

Strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren skal styrke kvaliteten på utdanningen og forskningen. Det har de senere år vært gjennomført flere sammenslåinger av universiteter og høyskoler. Forvaltningsreformen for et tydelig skille mellom kirke og stat ble gjennomført fra 1. januar 2017. Reformen innebærer at det ved endring i kirkeloven har blitt opprettet et nytt rettssubjekt for Den norske kirke, og at prestetjenesten og de ansatte ved bispedømmekontorene og i Kirkerådet har ved en virksomhetsoverdragelse blitt overført fra staten til det nye rettssubjektet.

5.2 Ansatte i staten

Per 1. oktober 2015 var det ca. 161 000 ansatte i virksomheter innenfor det statlige tariffområdet. Timelønte, overenskomstlønte og dommere og ledere på egne kontrakter er også inkludert i dette tallet. Etter virksomhetsområder (departement med underliggende virksomheter) sysselsetter Kunnskapsdepartementet flest, etterfulgt av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Figur 5.1 viser antall ansatte etter etatsgrupper. Den inkluderer ikke timelønte, overenskomstlønte, ledere og dommere på egne kontrakter. Skoleverket er i sin helhet tatt ut.

Kilde: Tall til og med 2014 er fra statens sentrale tjenestemannsregister og tall for 2015 er fra statens lønnsstatistikk.

Staten har blitt en klar kunnskapsorganisasjon og kvinners utdanningsnivå har økt. I 2014 er det omtrent like mange kvinner som menn som har høyere utdanning. I 2015 har en større andel kvinner høyere utdanning fra universitet og høyskole sammenlignet med menn (tall fått fra SSB til SBU-rapport 2016). Generelt har andelen ansatte med utdanning fra universitet og høyskoler økt.

Det er ansatt litt flere menn enn kvinner i staten, men prosentmessig er det omtrent lik andel menn som kvinner. Det er store variasjoner mellom ulike fag- og yrkesgrupper og virksomheter.

Gjennomsnittsalderen på ansatte i staten har økt fra om lag 42 år i 1995 til om lag 44 år i 2004 og til 45 år i 2015. Den største andelen ansatte er i aldersgruppen 40 til 59 år. Det er en økning av ansatte i staten som er over 65 år.

Andelen fast ansatte økte fra 1995 til 2014. Forholdet mellom fast og midlertidig ansatte i perioden 2004–2014, viser at andelen midlertidig ansatte har falt fra 21 prosent til 16 prosent i denne perioden. Den prosentvise andelen midlertidige stillinger varierer mellom sektorene. Høyest andel av midlertidige ansettelser finner vi i universitets- og høyskolesektoren, samt i forsvaret. Fra om med 2015 baserer lønnsstatistikken seg på A-ordningen. En av konsekvensene av overgangen er at vi ikke lenger har statistikk om midlertidig tilsetting.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister (SST).