1 Innledning

1.1 Visjon

Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn lærerne. Dyktige lærere kan få gode resultater selv med ulike forutsetninger hos elevene og med ulike pedagogiske opplegg og metoder. Fordi kvaliteten i opplæringen er avgjørende for vår framtid, er derfor læreryrket det viktigste kunnskapsyrket vi har.

Samtidig vet vi at kvaliteten på lærerutdanningen og kvaliteten på studentene som velger å ta lærerutdanning, både er gjensidig forsterkende og avgjørende for kvaliteten på morgendagens lærere. Lærerutdanningene skal derfor trekke til seg de beste og mest motiverte studentene og gi dem en best mulig start på lærergjerningen. Av den grunn er det viktig at lærerutdanningene kjennetegnes ved å være krevende, relevante og mangfoldige. Krevende fordi lærerutdanningene skal være utdanninger det står respekt av, relevante fordi de må forberede studentene på å møte barnehagens og skolens krav, og mangfoldige fordi yrkesfeltet har mange ulike behov og fordi læreryrkene må tiltrekke seg et mangfold av kompetente og engasjerte framtidige lærere.

Regjeringens visjon for framtiden er derfor lærerutdanninger

• som er i fremste rekke når det gjelder kunnskap og kompetanse

• som gir rom for personlig initiativ og institusjonell frihet

• som engasjerer og motiverer studentene til mestring av læreroppgavene og til personlig utvikling

• som stimulerer til endringsvilje og livslang læring

• som samhandler nært med barnehage, skole og arbeids- og næringsliv

• som framstår blant de beste utdanningene vi kan tilby ungdom

1.2 Lærerutdanningene og kvalitetsreformen

Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 12 (1999-2000) .... og yrke skal båten bera .... og Innst. S. nr. 120 (1999-2000), ble følgende vedtak gjort:

«Stortinget ber Regjeringen, på bakgrunn av Innst. S. nr. 120 (1999-2000) og Mjøsutvalgets innstilling, på egnet måte komme til Stortinget med nødvendig vurdering av lærerutdanningen».

St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett foreslo en ny gradsstruktur i høyere utdanning. Departementet sa i den sammenhengen at innpassing av lærerutdanningene i ny gradsstruktur ville bli behandlet i en egen lærerutdanningsmelding. Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen la ved behandlingen av Innst. S. nr. 337 (2000-2001) til grunn at den kommende meldingen skulle omfatte alle lærerutdanninger. Flertallet ville ikke ta stilling til lærerutdanningenes lengde, men vurdere dette i forbindelse med behandlingen av den stortingsmeldingen som nå framlegges.

St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett legger fram innholdet i en kvalitetsreform av høyere utdanning. I det ligger det at satsingen på å gi høyere utdanning til en stadig større del av befolkningen også må følges opp av en heving av kvaliteten på alle områder. For lærerutdanningene gir dette store utfordringer og store muligheter. Kravene til kvalitet gjelder forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning, veiledning og oppfølging av studentene og studentenes eget arbeid.

Lærerutdanningsinstitusjonene ved styre og ledelse har hovedansvaret for kvalitetsutviklingen og for at det finnes systemer for å sikre kvaliteten. Det krever strategisk tenkning og vilje til å prioritere, og det krever et overordnet grep på diskusjonen om faglig og pedagogisk plattform for den enkelte institusjon. Hvis lærerutdanningene skal bli kjent for sitt høye nivå og trekke til seg de beste studentene, må alle som er knyttet til utdanningene bidra til dette. Først da kan det utvikles lærerutdanningsinstitusjoner som presenterer det mangfoldet de har potensiale til å få fram.

Utdanningene forbereder studentene til yrker som er noen av de viktigste i samfunnet. De skal skape yrkesstolthet og engasjement for de oppgavene som venter. Lærerutdannerne selv har et stort engasjement og ansvar for utdanningene. Utfordringen er å bruke dette til å vekke trangen til kunnskap hos studentene, få fram gleden over å arbeide med barn og unge og stimulere gleden ved å formidle praktiske ferdigheter og kunnskap. Studentene må stilles overfor klare krav til faglig framgang og selvstendig arbeid, slik at det læringspotensialet som finnes blir utnyttet bedre. Samtidig må tett oppfølging og grundig tilbakemelding fra lærerutdannernes side anspore studentene i det videre arbeidet.

Lærerutdanning på høyt nivå krever fordypning, modning og selvstendighet. Studentene har et egenansvar for å medvirke til lærerutdanningenes kvalitet. Undersøkelser viser at lærerstudentenes engasjement er stort og ekte, men de viser også at det mangler en del når det gjelder studentenes tidsbruk og arbeidsinnsats. Et helhjertet studium krever tid og fordypelse. Kvalitetsreformens ambisjon om aktive, kunnskapsrike, reflekterte og kritiske studenter krever at de bruker egen tid og fellesskapet med andre i studiet på en konstruktiv måte. Dette er spesielt viktig i utdanninger som forbereder for andres læringsprosesser.

Kvalitetsreformen forutsetter større handlefrihet for institusjonene. Skal lærerutdanningene utvikle sine kvaliteter innenfor denne friheten, må lærerutdannerne ha grundig innsikt i de feltene de utdanner for, og de må bruke denne innsikten til å gjøre fag og fagområder relevante for praksisfeltet. Omstillingsevne og vilje til å føre dialog med barnehager, skoler, arbeids- og næringsliv er nødvendig. Åpenhet overfor omverdenen betyr også å gå aktivt ut med presentasjon av institusjonenes kompetanse.

Kvaliteten på lærerutdanningene er også avhengig av at de ressursene som finnes blant alle grupper unge, utnyttes like godt. Ungdom med minoritetsbakgrunn må bli bedre representert blant studentene. Det må bli et riktigere forhold mellom kvinnelige og mannlige studenter, også i utdanninger som tradisjonelt er kjønnsbundet. I tillegg må utdanningene i alle fag og fagområder ta inn over seg at kunnskaper, ferdigheter og holdningsdannende arbeid hører sammen. Å utdanne for kulturell åpenhet og for likestilling mellom kvinner og menn er ikke bare viktig for lærergjerningen, det er også sentralt for et samfunn som legger vekt på likeverdig mangfold og respekt for forskjeller mellom mennesker.

1.3 De ulike lærerutdanningskategoriene

Pedagogisk arbeid i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring krever lærere med solid profesjonell kompetanse. For å ivareta alle disse områdene finnes det i dag flere typer lærerutdanning. De ulike lærerutdanningene har mye til felles, men utdanningsveiene skiller seg fra hverandre, blant annet ved innretting mot arbeid i ulike deler av opplæringssystemet og ved ulik vekt på faglig bredde eller faglig fordypning.

Førskolelærerutdanningen er 3-årig og kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage, og i dag også for første klassetrinn i grunnskolen og i skolefritidsordninger. Med ett års småskolerettet videreutdanning kan førskolelærere tilsettes for opplæring på hele småskoletrinnet. Allmennlærerutdanningen er 4-årig og forbereder for arbeid på alle trinn i grunnskolen. Den kvalifiserer også for voksenopplæring i grunnskolens fag. Faglærerutdanningen er 3-årig, med unntak av faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag som er 4-årig. Faglærerutdanningen kvalifiserer for arbeid på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og i voksenopplæring, i noen fag også for småskoletrinnet. Yrkesfaglærerutdanningen er 3-årig. Den kvalifiserer for pedagogisk arbeid i videregående opplæring og voksenopplæring, og kan gi kompetanse for å undervise i enkelte fag på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen. Praktisk-pedagogisk utdanning er en ettårig utdanning hvor studenter som har fullført ulike fagstudier fra høyskole eller universitet, eller som har fagbrev og yrkesteori eller annen yrkesutdanning, kan kvalifisere seg for læreryrket. Utdanningen kvalifiserer blant annet for arbeid med enkeltfag på mellomtrinnet og for ungdomstrinnet i grunnskolen, for videregående opplæring og voksenopplæring.

Samisk førskolelærerutdanning og samisk allmennlærerutdanning er i hovedtrekk organisert som annen førskole- og allmennlærerutdanning, men har vekt på samisk språk og kultur. Førskole- og allmennlærerutdanning for døve er i fagkrets tilpasset opplæring for døve barn og unge og omfatter fag som tegnspråk som førstespråk og norsk som andrespråk.

Samlet er det i dag mange rekrutteringsveier som gir overlappende muligheter for tilsetting i forskjellige deler av opplæringssystemet. Figuren 1.1 viser arbeidsområder og tilsettingsmuligheter for ulike lærerkategorier.

En kartlegging gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 1999/2000 viser at allmennlærere utgjør totalt 73% av personalet i grunnskolen. Førskolelærere og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning utgjør hver 9%, faglærere 6% og andre 3%. På småskoletrinnet utgjør førskolelærere 20% og allmennlærere 74%. Allmennlærerne utgjør 87% på mellomtrinnet, mens lærerne med praktisk-pedagogisk utdanning utgjør 25%, faglærere 8% og allmennlærere 61% på ungdomstrinnet. I barnehagen er det i hovedsak førskolelærere som er tilsatt i pedagogiske stillinger. SSBs årlige barnehagestatistikk viser at i år 2000 var det ca. 2200 tilsatte i stillinger for styrere og pedagogiske ledere i barnehagene som ikke oppfylte dette utdanningskravet.

Mange instanser har gitt uttrykk for at det er gunstig å ha lærere med ulike typer bredde- og fordypningskompetanse slik at de kan utfylle hverandre i lærerteam. Dette gjør at forskjellige lærerkategorier kan samarbeide og dermed tilføre hverandre andre kunnskaper og andre erfaringer enn én enkelt type utdanning kan gi. En slik overlappende kompetanse kan gi skoleeier den nødvendige frihet til å sette sammen lærerkollegiet med utgangspunkt i behovene ved den enkelte skolen. At det er mulig å bygge på utdanningene med videreutdanning, blir også sett på som en fordel ved det norske utdanningssystemet.

1.4 Mål

Målet med denne meldingen er på grunnlag av behov for lærerkompetanse i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring:

• å skissere oppbygging, organisering og innhold av lærerutdanningene i et nytt gradssystem

• å legge grunnlag for faglig og pedagogisk videreutvikling av kvalitet og relevans i lærerutdanningene

Ut fra dette vil departementet i denne stortingsmeldingen på et bredt grunnlag ta opp flere forhold som gjelder lærerutdanningene. De utdanningene som blir behandlet er:

• allmennlærerutdanning

• førskolelærerutdanning

• praktisk-pedagogisk utdanning

• faglærerutdanning

• yrkesfaglærerutdanning

På bakgrunn av NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning vil departementet også behandle samisk lærerutdanning. I tillegg blir lærerutdanning for døve tatt opp.

1.5 Prosesser i arbeidet med meldingen

Det er kort tid siden Stortinget behandlet endringer i alle lærerutdanninger bortsett fra førskolelærerutdanningen, kfr. St.meld. nr. 48 (1996-97) Om lærarutdanning og Innst. S. nr. 285 (1996-97). NOU 1996:22 Lærerutdanning mellom krav og ideal, som var grunnlaget for St.meld. nr. 48, behandlet mange sider ved opplæringssystemet og lærerutdanningene. Utredningen som ble gjort da, og de faglige og utdanningspolitiske spørsmålene som ble drøftet, har vært en viktig del av bakgrunnsarbeidet for denne meldingen.

For å få et bredere grunnlag for å vurdere dagens lærerutdanninger, ba departementet Norgesnettrådet om å organisere en evaluering av førskole- og allmennlærerutdanningene og praktisk-pedagogisk utdanning. Hver lærerutdanning ble evaluert ved fem forskjellige lærerutdanningsinstitusjoner. Evalueringen hadde både en intern og en ekstern del og ble sluttført i januar 2002.

Studentenes og fagpersonalets oppfatning av hvordan allmenn- og førskolelærerutdanningene fungerer, har også kommet fram i høringer departementet gjennomførte ved fem ulike høyskoler høsten 2000. Erfaringene fra høringene ble oppsummert på en nasjonal konferanse.

I forbindelse med meldingsarbeidet har departementet oppnevnt en referansegruppe med representasjon av lærer- og studentorganisasjonene, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Læringssenteret, skoleeiere, Foreldreutvalget for grunnskolen, Elevorganisasjonen og Barne- og familiedepartementet. Gruppen har hatt tre møter.

For å få synspunkter på en reorganisering av lærerutdanningene i lys av nytt gradssystem, utarbeidet departementet høsten 2001 et høringsnotat der ulike modeller for organisering av lærerutdanningene ble drøftet. Utkastet ble sendt til relevante høringsinstanser, og departementet mottok 94 høringsuttalelser.

Departementet har også bedt om utredninger fra enkeltpersoner, og i tillegg mottatt utredninger om lærerutdanning som Nasjonalt råd for lærerutdanning og universitetene i Oslo og Bergen har gjort på eget initiativ.

Evalueringen, høringsnotatet, høringsuttalelser og andre innspill utgjør en stor del av grunnlaget for meldingen og blir presentert i de kapitlene som behandler de aktuelle temaene.

1.6 Sammendrag

I kapittel 1 blir Regjeringens visjon for lærerutdanningene og målene for meldingen presentert.

I kapittel 2 skisseres noen av de endringene i samfunnet som har betydning for all opplæring, og kapitlet går inn på status og videreutvikling i opplæringssystemet.

I kapittel 3 beskrives de endringene lærerutdanningene har vært gjennom de siste ti årene. Lærerutdanningene i Danmark, Finland, Sverige og England blir kort omtalt. Sentrale punkt i kvalitetsreformen tas også opp. Lærerens rolle og oppgaver, ledelse i barnehage og skole, lærerutdanningenes formål og kompetanseområder står sentralt i kapitlet. Høringer om lærerutdanningene er referert og evalueringene i regi av Norgesnettrådet kort omtalt. Evalueringen viser at institusjonene mener lærerutdanningenes fem felles kompetanseområder er relevante og aktuelle. Departementet tilrår at de fem kompetanseområdene fortsatt skal være grunnlaget for videre utvikling av alle lærerutdanningene. På bakgrunn av de innspillene som er kommet, legger departementet til grunn at institusjoner og studenter skal få større frihet. Relevansen må styrkes, kvaliteten bedres på ulike områder, og livslang læring må forberedes ved at grunnutdanningene legger vekt på kontinuerlig utvikling og læring.

I kapittel 4 blir lærerutdanningenes tilpassing til gradstrukturen lagt fram. Departementet legger til grunn at 3-årig førskole-, yrkesfag og faglærerutdanninger vil gi bachelorgrad og kan påbygges til mastergrad. Allmennlærerutdanningen og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag fastsettes som 4-årige yrkesutdanninger. Studentene kan få en bachelorgrad etter 3 år. Det 4. studieåret kan studentene enten velge fag som ikke fører til mastergrad, eller fag som helt eller delvis kan inngå i en mastergrad, forutsatt at studiet har tilstrekkelig fordypning. Studenter som tar en disiplinbasert bachelor- og mastergrad, kan kvalifisere seg til læreryrket ved å ta praktisk-pedagogisk utdanning som 4. eller 6. studieår. Studentene kan også velge et 5-årig løp der praktisk-pedagogisk utdanning er integrert i en modell som omfatter 2-årig mastergrad. Det er viktig at lærerutdanningsinstitusjonene utvikler yrkesrettede mastergrader.

I kapittel 5 blir yrkesrettingen av lærerutdanningene drøftet. Det understrekes at lærerutdanningene må forene akademisk standard med forankring i yrkesfeltet. Omfanget av veiledet praksis opprettholdes i alle lærerutdanningene, men det er en forutsetning at kvaliteten blir bedre. Det blir avsatt midler til kvalifiseringstiltak av øvingslærere og veiledere og til tiltak som kan styrke lærerutdannernes tilknytning til praksisfeltet. Departementet venter at utdanningsinstitusjonene samarbeider nært med viktige aktører utenfor institusjonene. Satsingen på nettbasert og desentralisert viderereutdanning videreføres. Det legges opp til felles profesjonsfaglige elementer i rammeplanene. Noen arbeidsfelt og noen fag i utdanningene drøftes særskilt. Lærerutdanning for døve videreføres.

Kapittel 6 omhandler veiledning av nyutdannede. I tråd med erfaringene fra forsøk med slik veiledning vil departementet vurdere å stimulere lærerutdanningsinstitusjonene til å gi barnehage- og skoleeiere tilbud om samarbeid om veiledning av nyutdannede lærere. Dette vil bli vurdert i den ordinære budsjettbehandlingen. Kommuner som frivillig ønsker å delta, skal trekkes aktivt inn i planleggingen.

I kapittel 7 blir forsknings- og utviklingsarbeidet ved lærerutdanningene tatt opp. Departementet peker på at lærerutdanningene må intensivere sitt arbeid med FoU-strategier og prioriteringer, at de må utvikle sine eksterne kontakter og at de må styrke FoU-arbeidets kobling til praksis. Departementet vil vurdere å videreføre satsingen på praksisrettet FoU knyttet til KUPP-programmet, eventuelt forlenge den. Departementet vil også vurdere å opprette en stillingskategori over førstelektor.

I kapittel 8 omtales styring av lærerutdanningene. Departementet ser det som et mål at alle lærere skal ha høy relevant kompetanse i de fag de underviser i. Det er imidlertid skoleeier som har ansvaret for å tilsette og bruke det personalet som er mest kompetent. Departementet vil vurdere om kompetanseforskriften er formålstjenlig som styringsinstrument.

Departementet vil vurdere å fremme forslag om endring i opplæringsloven slik at lærere med realkompetanse også kan tilsettes i skolen. Departementet vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag om kompetansekrav for rektor slik at også personer med en annen bakgrunn enn lærerutdanning og erfaring fra skoleverket kan vurderes som kompetente for lederstillinger i skolen. Det vil også være aktuelt å vurdere § 9-1 i opplæringsloven når det gjelder tilsetting av rektorer for alle skoler med mer enn 30 elever, og eventuelt tilsetting på åremål for skoleledere.

Rammeplaner med forskrifter skal fortsatt være et styringsredskap. Rammeplanene skal være overordnete og mindre detaljerte enn dagens planer. Dimensjonering av lærerutdanningene i forhold til behov i barnehage og skole vil bli vurdert i de årlige budsjettproposisjonene. Det er et mål å rekruttere flere menn til lærerutdanningene.

Arbeidet med å øke rekrutteringen av studenter med minoritetsspråklig bakgrunn vil bli styrket. Det blir lagt til rette for at flere utdanningsinstitusjoner kan gi tilpasset oppfølging til denne gruppen.

Kapittel 9 legger fram førskolelærerutdanningen. Utdanningen blir videreført som et eget studieløp på tre år. Etter den nye rammeplanen vil utdanningen gi kompetanse for barnehagen, men ikke lenger for første klasse i grunnskolen. Med ett års videreutdanning vil førskolelærerne fortsatt få kompetanse for å undervise på småskoletrinnet. Høyskolene bør tilby videreutdanning rettet mot både arbeid i barnehagen og på småskoletrinnet. Dagens hovedmodell blir videreført med valgfri fordypning på 30 studiepoeng, men det legges til rette for at det valgfrie omfanget kan økes til 50-60 poeng i linjedelte modeller. Pedagogikk og praksis og faglig-pedagogiske studier blir videreført med samme omfang som i nåværende modell. Fordelingen mellom fagene innen de faglig-pedagogiske studiene blir avklart i forbindelse med ny rammeplan. Rammeplanen vil også gi mulighet for å organiserer utdanningen ut fra tverrfaglige prinsipper. Det utvikles en nettbasert videreutdanningsenhet i barnehagepedagogikk for personer med annen pedagogisk utdanning som ønsker å arbeide i barnehage.

Kapittel 10 omhandler allmennlærerutdanningen. Utdanningen skal fortsatt være 4-årig. Den skal bygges opp med et enhetlig studieløp, med differensiering gjennom antall fag og omfang av fag i den valgfrie delen av studiet. To av de fire årene er bundet til obligatoriske fag eller fagområder. Pedagogikk, norsk og matematikk skal være obligatoriske med 30 studiepoeng hver. Den grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæringen styrkes med 10 studiepoeng, og ytterligere to fagområder skal være obligatoriske med 10 studiepoeng hver. Det gjelder en enhet kalt profesjonskunnskap og en enhet kalt verdi- og kulturformidling. Det forutsettes at enhetene blir definert nærmere i arbeidet med nye rammeplaner. Lærerutdanningsinstitusjonene avgjør selv hvordan disse enhetene organiseres i studieløpet. Av de 120 studiepoengene som er til valg av fag, må 60 studiepoeng forbeholdes skolefag.

I kapittel 11 drøftes praktisk-pedagogisk utdanning. Utdanningen vil fremdeles ha et omfang på 60 studiepoeng og samme omfang av pedagogikk, yrkes- og fagdidaktikk og praksis som i nåværende modell. Utdanningen kan bygge på fagbrev eller yrkesutdanning med etterfølgende yrkeserfaring og yrkesteori. Den kan bli gitt etter et studium i fag eller inngå som del av en grad. Departementet mener at universitetene bør utarbeide 5-årige integrerte studieløp på mastergradsnivå, særlig innen realfag og språkfag.

Kapittel 12 gjelder faglærerutdanningene. De 3-årige faglærerutdanningene i musikk, dans og drama, i kroppsøving og i formgiving, kunst og håndverk videreføres. Det samme gjør den 4-årige faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. Departementet mener det er ønskelig at flere institusjoner gir et slikt tilbud.

I kapittel 13 blir yrkesfaglærerutdanningen tatt opp. Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen vil bli evaluert. Departementet vil avvente å utarbeide nye rammeplaner for andre enn de fem studieretningene som alt er etablert. Ordningen med ettårig praktisk-pedagogisk utdanning som bygger på yrkespraksis og yrkesteori, blir videreført. Departementet framhever som viktig at det blir gitt desentraliserte, deltids- og nettbaserte tilbud for yrkesfaglærere.

Kapittel 14 omhandler samiske lærerutdanninger. Rammeplanene må sikre en fleksibel modell for organisering av samiske lærerutdanninger. Sametinget får et større ansvar for fastsetting av samiske rammeplaner.

I kapittel 15 drøftes kompetanseutvikling av lærere. Departementet vil samarbeide med Barne- og familiedepartementet om videreutdanning for førskolelærere i barnehagen. Det vil bli lagt til rette for utvikling av et landsdekkende opplegg for etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT. Sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning (SOFF) vil organisere nettbaserte videreutdanningstilbud i engelsk, matematikk og norsk, med vekt på opplæring i lesing og skriving, dessuten tilbud i tysk og fransk. Særskilte statlige midler som tildeles skoleeier til kompetanseutvikling, skal rettes mot statlig prioriterte områder. Det vil bli utviklet nytt tilbud i skoleledelse, og departementet vil stimulere til at flere lærerutdanningsinstitusjoner raskt utvikler mastergrader i skoleledelse. Statens lærerkurs avvikles og deler av oppgaven videreføres i de nærmeste årene av SOFF, Læringssenteret og universiteter og høyskoler. Internasjonale tilbud for lærere og satsingen på kompetanseutviklingen av fagpersonalet i profesjonsutdanningene videreføres.

I kapittel 16 blir de økonomiske og administrative konsekvensene utredet.