7 Forskning og utviklingsarbeid
7.1 Betydningen av FoU i lærerutdanningene
Lov om universiteter og høgskoler slår fast at institusjonene skal drive forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Universiteter og vitenskapelige høyskoler har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning, men de statlige høyskolene kan tillegges et tilsvarende ansvar på sine særskilte områder. Høyskolene har en spesiell oppgave når det gjelder kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene, og de har et nasjonalt ansvar for å utvikle spesialkompetanse av høy standard knyttet til yrkesutdanningene.
FoU-begrepet omfatter grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. For lærerutdanningene ved alle typer institusjoner er forsknings- og utviklingsarbeid en nødvendig del av virksomheten. Å bruke strukturert kritisk refleksjon og analyse er en måte å forholde seg til verden på som er en viktig del av enhver lærers holdning til sitt arbeid. Åpenhet overfor ny erkjennelse og ny kunnskap er en grunnleggende forutsetning for å medvirke til fornyelse i barnehage og skole.
Karakteristisk for lærerutdanningene er at de er yrkesrettede og flerfaglige. Kontakten med praksis skal være et grunnleggende og gjennomgående trekk ved utdanningene. Det medfører at det i lærerutdanningsmiljøene finnes en spenning mellom teoretiske fagdisipliner, som lærerutdannerne oftest har tilhørighet til gjennom sin egen utdanning, og den fagdidaktikken og praksisnærheten som forventes i FoU-arbeidet. Denne spenningen kan gi fruktbare problemstillinger, ikke minst for anvendt forskning og pedagogisk utviklingsarbeid. Mye av det FoU-arbeidet som har foregått ved institusjonene de siste årene, har vært av en slik karakter. Dette betyr ikke at rent fagdisiplinære problemstillinger skal utelukkes, men det er viktig at prosessen med praksisnært arbeid styrkes og utvikles videre.
I yrkesfaglærerutdanningene er kontakten med praksis av en spesiell karakter siden utdanningene henter sin legitimitet både fra læreryrket og fra de ulike yrkesfagene. En forskningsbasert utdanning på disse feltene står overfor store utfordringer.
Departementet mener at i alle lærerutdanningene må en av de viktigste oppgavene for FoU- arbeid være å gi ny kunnskap til utdanningene og til feltet de utdanner for.
7.2 Evalueringen av lærerutdanningene
Ved høyskolereformen i 1994 var utgangspunktet for institusjonene ulikt med hensyn til omfang av FoU-virksomheten. Flere av profesjonsutdanningene hadde lite FoU-arbeid, mens de tidligere distriktshøyskolene til dels var på universitetsnivå. Personalets forskningskompetanse har økt jevnt, og med det forskningsaktiviteten, særlig ved allmennlærer- og førskolelærerutdanningene. I gjennomsnitt bruker personalet på utdanningene ca. 20% av arbeidstiden på FoU-arbeid. Kriterier for fordeling er forskjellig, men de fleste høyskolene har samlet en del av ressursene i ulike typer stipend som tildeles ut fra kvalitet og relevans. Ved universitetene er forskningsaktiviteten ved lærerutdanningene høyere enn ved høyskolene, og personalet har den samme fordelingen mellom forskning, administrasjon og undervisning som andre universitetsansatte.
Evalueringen, som ble organisert av Norgesnettrådet, gir et bilde av lærerutdanningsinstitusjoner som er i vekst når det gjelder forskning, som er ulike når det gjelder omfanget av forskningen og som har en del igjen å gjøre når det gjelder retning og veivalg.
Når det gjelder hvilke felt det forskes på, er især fagdidaktikken på frammarsj. De praktisk-pedagogiske enhetene ved universitetene har meget høy kompetanse på dette området, og både ved universitetene og høyskolene er en betydelig andel av prosjektene fagdidaktiske. Evalueringen peker imidlertid på at prosjektene synes å være mer styrt av institusjonsmiljøet enn av behov fra barnehagen, skolen eller lokalsamfunnet. Det er langt færre prosjekt enn ventet knyttet opp mot praksisfeltet. På universitetene er det en viss overvekt mot akademisk orientert forskningstradisjon, men heller ikke høyskolene har klar praksistilknytning. Mer tverrfaglig og aksjonsorientert forskning blir også etterlyst. I begge typer lærerutdanningsinstitusjoner har dessuten studentene liten kontakt med FoU-arbeidet som drives. De er sjelden med i prosjekter, og de har liten kunnskap om institusjonenes forskningsresultater.
Evalueringen peker på at styringen og organiseringen av FoU-arbeidet er mangelfullt ved de fleste institusjonene. Det sies at forskningen er for mye av en privatsak, og hver ansatt har relativt stor frihet til å gjøre sine egne prioriteringer. Dersom forventningene om at forskning ved lærerutdanningene skal være yrkesrettet og praksisrettet skal oppfylles, må utdanningene ha en klarere ledelse, mer gjennomtenkt strategi og mer systematikk i oppfølgingen av FoU-aktiviteten.
7.3 Departementets vurdering
7.3.1 Institusjonenes FoU-strategier
Hvor stor del FoU-innsatsen utgjør av de ansattes totale arbeidstid, vil variere med personalets forskningskompetanse og med institusjonstype. I mange av lærerutdanningsinstitusjonene vil det være små fagmiljøer og enkelte i personalet som av ulike grunner ikke er motivert for FoU-arbeid. Siden ressurser til slikt arbeid ikke er en individuell rett ved høyskolene, har det der vært mulig gjennom arbeidsdeling å konsentrere seg om undervisning. Fordelingen av prosjekter på de ulike fagene er relativt jevn, men i noen fag er det, på grunn av fagets tradisjon eller personalets fagdidaktiske kompetanse, fremdeles liten FoU-produksjon. Med tanke på at dette er utdanninger der mulighetene for samarbeid mellom pedagogikk og fag og fagene imellom burde være nærliggende, er prosjektene i liten utstrekning tverrfaglige.
Til tross for universitetenes forskning innenfor lærerutdanning og økningen i FoU-aktivitet ved høyskolene, er det fremdeles store områder innenfor lærerutdanningenes forskningsfelt som er udekket. Det gjelder særlig FoU-arbeid som retter seg mot praksis i barnehage og skole, og fag- og yrkesdidaktikk.
Forsøk med lokalt utviklingsarbeid i barnehagene (LUA) ble satt i gang i 1987. Formålet var å få fram mer kunnskap om arbeidet i barnehagen. Ca. 1500 prosjekter har fått økonomisk støtte fra staten. I 1997 ble tildelingen av midler knyttet opp mot målene og intensjonene i Rammeplan for barnehagen. Fra samme år ble det stilt som vilkår for tildeling av midler at kommunen måtte gi økonomisk eller annen støtte for å sikre en lokal forankring av utviklingsarbeidet og for å oppfordre til lokal oppfølging.
Barne- og familiedepartementet er bekymret over barnehageforskningens svake stilling i vårt land og den mangelfulle forskningskompetansen på området. Det gjelder især tverrfaglig forskningskompetanse, der høyskolene kan bidra med pedagogisk forskning. Barne- og familiedepartementet er for tiden i dialog med Norges forskningsråd om å øke innsatsen på området. Barnehageforskning er en del av Velferdsprogrammet. Barne- og familiedepartementet overførte 2 mill. kroner i 2000 til Norges forskningsråd til barnehageforskning. Tilsvarende sum er bevilget over statsbudsjettet i år. Det var ikke et tilstrekkelig antall søknader som hadde god nok forskningsmetodisk forankring til at midlene kunne utdeles. Barne- og familiedepartementet er derfor i løpende dialog med forskningsrådet og forskningsinstitusjoner med tanke på å bygge opp forskningskompetanse på området.
En sterkere forskningsinnsats i praksisfeltet er ønskelig, ikke minst på bakgrunn av at skoleverket i de siste årene har gjennomgått omfattende reformer (Reform 94, Reform 97) og at det er betydelige offentlige satsinger for å stimulere utvikling i skolen (kvalitetsutvikling, differensiering, IKT i skolen). Det er knyttet egne forsknings- og evalueringsprogram til enkelte av disse tiltakene, men det må likevel vurderes som noe bekymringsfullt at omfanget av forskerinitiert FoU i skolefeltet er så vidt begrenset. Etter Utdannings- og forskningsdepartementets syn er praksisfeltet en viktig og rikholdig forskningsarena. Departementet vil derfor gi støtte til en konferanse i 2002 der praksisrettet FoU-arbeid står i fokus.
Ved lærerutdanningene står FoU-arbeidet sterkere enn ved en del andre profesjonsutdanninger på høyskolene. Likevel er det mye igjen å gjøre både når det gjelder omfang og målrettethet. Fordi det har vært nødvendig å omstille virksomheten for å oppfylle kravene om FoU-arbeid, er det viktig at institusjonene arbeider fram klare strategier på dette området. Departementets oppfatning er at arbeidet med strategiske planer og tiltak må intensiveres og bør involvere hele personalet. For små miljøer er det spesielt viktig å vurdere ulike måter å sikre bredde og kvalitet. Det kan være gjennom paraplyprosjekter innenfor samme miljø, f.eks. med pedagogikk/fag/fagdidaktikk, gjennom tverrfaglige prosjekter, tilknytning til større forskningsmiljøer og institusjoner med forskeropplæring og gjennom utvikling av forskningsnettverk i Norge og utlandet. FoU-arbeidet i lærerutdanningen bør også kobles sammen med andre profesjonsutdanninger som arbeider med oppvekstproblematikk. Gjennom etter- og videreutdanning får institusjonene en dialog med barnehagen og skolen som i sin tur vil komme FoU-arbeidet til gode. Et godt samarbeid med statens utdanningskontorer og fylkesmennene vil medvirke til dette.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 48 (1996-1997) Om lærarutdanning og Innst. S. nr. 285 (1996-1997) ble det understreket at det var behov for å styrke det vitenskapelige grunnlaget for lærerutdanningene gjennom kompetanseutvikling innenfor didaktikk, fagdidaktikk og yrkesdidaktikk. Dette ble fulgt opp gjennom midler til et programområde for kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse (KUPP) innenfor Norges forskningsråd. Programmet startet i 2000 og åpnet for prosjekter innenfor lærerutdanning og helse- og sosialfaglig utdanning. Rammen er fem år med 6 mill. kr per år. For år 2002 har departementet økt omfanget av midlene med 5 mill. kr til forskning i tilknytning til praksisfeltet i barnehage og skole. En ytterligere ekstrasatsing etter 2002 vil bli vurdert.
7.3.2 Personalets kompetanse for FoU-arbeid
Personalet ved lærerutdanningene skal drive forskningsbasert undervisning.
Dette begrepet har vært tolket på ulike måter, og tolkningen har vært avhengig av hva slags utdanningsnivå og institusjonstype som har vært omtalt. Spennet har gått fra krav om at undervisningen skal utføres av aktive forskere som underviser på sitt spesialområde, til at de som underviser skal være tilknyttet et forskningsmiljø, og at undervisningen skal være i samsvar med nyere forskningsresultater. En definisjon som både er presis nok og vid nok til å omfatte FoU-arbeidet ved alle de ulike lærerutdanningsmiljøene, kan være følgende fra NOU 2000:14 Frihet med ansvar:
«Forskningsbasert undervisning er undervisning som blir gitt av personer som har erfaring fra forskning og utviklingsarbeid, som kjenner den vitenskapelig metode og tenkemåte, som holder seg oppdatert på eget fagfelt, og som har kontakt med miljøer som driver forsknings- og utviklingsarbeid.» (s. 188).
Universitetene stiller krav om doktorgrad eller tilsvarende kompetanse ved tilsetting i vitenskapelig stilling. Høyskolene har ikke et slikt krav, men det foregår en betydelig kompetanseheving også ved disse institusjonene. Felles stillingsstruktur og opprykkssystem for personalet ved universiteter og høyskoler gjør at fagkompetansen er sammenlignbar, og har medvirket til at personalet ved lærerutdanningene i større grad enn tidligere har fått incentiv til å kvalifisere seg videre. Det har vært en jevn økning i forholdstallet mellom førsteamanuensis/førstelektorstillinger og høyskolelektor/høyskolelærerstillinger de siste årene. Antall personer i doktorgradsprogrammer har også økt betydelig.
For personalet ved lærerutdanningene er det av stor betydning at ikke bare den faglige, men også den pedagogiske og fagdidaktiske kompetansen er høy. Fagdidaktikken skal være en integrert del av alle fag. Krav om relevans i innhold og arbeidsmåter, og krav om kunnskap om praksisfeltet, må medføre at lærerutdannernes egen didaktiske refleksjon er uttalt og tydelig. Den formelle kompetansen som kan kreves for tilsetting, vil ofte bli utilstrekkelig for en undervisning som skal omfatte alle disse elementene. Fagdidaktiske hovedfag er det fremdeles få av. Lærerutdannerne må derfor øke sin kompetanse gjennom systematisk FoU-arbeid og på andre måter skaffe seg informasjon om barnehagens og skolens virksomhet. Departementet mener at utviklingen av fagdidaktiske mastergrader vil kunne være et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.
Institusjonene bør ved tilsetting og videreutdanning av fagpersonalet legge til rette for at lærerutdannerne har pedagogisk kompetanse og praktisk erfaring fra det feltet de skal utdanne lærere for. Slik kompetanse kan skaffes på ulike måter. Praksisrettet FoU-arbeid er en av dem. Departementet ønsker å stimulere dette arbeidet.
Forskning som meriterer til doktorgrad, er viktig for å styrke det vitenskapelige grunnlaget for profesjonsutdanningene. Men for yrkesinnretningen i lærerutdanningene vil den typen kompetanse som kreves for opprykk til førstelektor, også være spesielt verdifull. I grunnlaget for slikt opprykk er det ikke utelukkende vitenskapelige kvalifikasjoner som vektlegges. Den vitenskapelige holdningen og forankringen i teori må være til stede, men deltaking i for eksempel forsøks- og utviklingsarbeid, utarbeiding av lærebøker og andre typer læremidler og andre former for pedagogisk virksomhet kan være meriterende. Slike prosjekter krever at personalet har gode samarbeidsrelasjoner med barnehage og skole, og at det foregår en gjensidig kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom partene. Da kan også øvingslærerne trekkes mer med. Det er ikke minst gjennom denne typen FoU-arbeid at lærerutdanningene styrker sin identitet og sin gjennomslagskraft overfor barnehage og skole.
Enkelte høyskoler har laget program for førstelektorer. Departementet mener det er viktig at alle lærerutdanningsinstitusjonene intensiverer arbeidet med praksisrettet forskning og pedagogisk utviklingsarbeid. For å legge til rette for dette vil departementet vurdere karriereveiene også for tilsatte som i sin faglige aktivitet vektlegger blant annet pedagogisk utviklingsarbeid som alternativ til tradisjonell forskning.
Det er viktig å dyrke fram høy kompetanse innenfor et bredere felt enn det rent vitenskapelige. En alternativ karrierevei med førstelektor og toppstilling vil heve statusen til denne typen kompetanse. Dette gjelder for lærerutdanningen, men også for andre profesjonsutdanninger. En slik stilling vil gi signaler til arbeids- og næringsliv om at høyere utdanning vurderer annen spisskompetanse enn den rent vitenskapelige som formålstjenlig for sektoren. Departementet vil derfor vurdere å innføre en stillingskategori over førstelektor.
7.3.3 Studentenes medvirkning
En institusjon som driver FoU-arbeid, bør ta studentene med i dette arbeidet i den grad det er mulig. Alle studenter tjener på å være del av en forskningskultur i vid forstand. Studentene verdsetter kunnskap om nyere forskning og en utdanning som fokuserer på utvikling og endring. De har behov for å oppleve at kunnskap ikke er et statisk fenomen, men gjenstand for stadig forandring. Gjennom undervisningen vil de dermed indirekte få kjennskap til vitenskapelige metoder og metodediskusjoner. Studentene er ofte pådrivere når det gjelder kravet om relevans i utdanningen.
Studentenes direkte medvirkning i FoU-arbeid avhenger av hvilken type arbeid det dreier seg om. Studenter som tar et fag på 30 eller 60 studiepoeng, kan ta del i forskning gjennom å gjøre forholdsvis elementære oppgaver for forskeren, slik som å innhente systematiske data. I pedagogiske utviklingsarbeider vil det derimot være mulig å få mer utfordrende oppgaver. I utviklingsarbeid er prosjektene gjerne mindre i omfang og knyttet til praksisfeltet. Den teoretiske forankringen er ofte til anvendt forskning. Studentmedvirkning i slikt arbeid gir en ekstra dimensjon til faget og kan gi undervisning og læring en klarere yrkestilknytning. I tillegg vil det ha overføringsverdi til det utviklingsarbeidet studentene ventes å ta del i når de blir lærere. I fagdidaktiske mastergrader vil studentene i større utstrekning kunne medvirke aktivt gjennom det selvstendige arbeidet de skal utføre i studiet.
Ikke alle studenter vil få anledning til å knytte seg direkte til et FoU-arbeid. Men også gjennom studiets arbeidsmåter vil studentene kunne utvikle en forskerholdning til eget og andres arbeid. Krav til åpen og etterprøvbar kildebruk, selvstendighet, analyse og refleksjon i studentenes egne muntlige og skriftlige produksjoner vil bidra til den generelle forskerholdningen som det er ønskelig at studentene tilegner seg.
7.4 Departementets tilrådinger
Lærerutdanningsinstitusjonene må intensivere sitt arbeid med FoU-strategier og med prioriteringer og hensiktsmessig oppfølging.
Lærerutdanningene må styrke sin tilknytning til yrkesfeltet gjennom mer praksisrettet FoU-arbeid. Departementet gir støtte til en konferanse om praksisrettet FoU-arbeid i 2002.
Lærerutdanningene bør legge til rette for samarbeid om FoU-prosjekter med andre profesjonsutdanninger som arbeider med oppvekstproblematikk, og de må utvikle videre sin kontakt med statens utdanningskontorer, fylkesmannen og andre eksterne aktører.
Departementet vurderer å videreføre den økte satsingen på forskning i tilknytning til praksisfeltet (KUPP).
Departementet vil vurdere å opprette en stillingskategori over førstelektor.