4 Lærerutdanningene i ny gradsstruktur
4.1 Bakgrunn
Det norske gradssystemet har ved universitetene inntil nå bestått av en lavere 4-årig cand.mag.-grad (3,5 år for realfag) som har dannet grunnlaget for 2-årig høyere grads utdanning (hovedfag). I tillegg kommer ulike profesjonsgrader. Høyskolene har tilbudt ulike 2- og 3-årige grader og yrkesutdanninger og i noen tilfeller også hovedfags-, sivilingeniør- og siviløkonomutdanning.
Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) innebærer ny gradsstruktur for de fleste utdanningene, kfr. St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning. Som hovedregel vil lavere grad være en 3-årig bachelorgrad og høyere grad en 2-årig mastergrad.
Stortinget tok ingen avgjørelse om hvordan lærerutdanningen skulle innpasses i nytt gradssystem, men ba om at det ble vurdert som egen sak.
I forslag til ny lov om universiteter og høyskoler gir § 46 hjemmel til å fastsette forskrift om det grunnlaget høyere grad skal bygge på og omfanget av selvstendig arbeid i høyere grad, kfr. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell. Utkast til forskrift er sendt på høring, og forskriften vil bli endelig fastsatt når endringene i universitets- og høgskoleloven trer i kraft.
4.2 Høringen
I høringsnotatet om organisering av lærerutdanningene drøftet departementet hvordan utdanningene kan tilpasses ny gradsstruktur. Det ble forutsatt at dagens 3-årige lærerutdanninger skal gi bachelorgrad. Høringsinstansene ble bedt om å uttale seg om hvordan dagens 4- og 6-årige lærerutdanningsløp kan organiseres innenfor et nytt gradssystem.
De fleste av høringsinstansene sier at lengden på dagens utdanninger ikke bør reduseres. Begrunnelsen er de skjerpede kompetansekravene i skole og samfunn, som tilsier at kvaliteten i utdanningen må opprettholdes og styrkes. Et fåtall instanser er for å korte ned allmennlærerutdanningen til 3 år og å legge praktisk-pedagogisk utdanning inn i et 3-årig løp for å tilpasse disse til nytt gradssystem.
Mange av høringsinstansene mener at praktisk-pedagogisk utdanning både bør kunne organiseres som en påbygning til bachelorgrad eller mastergrad og inngå som en integrert del av et 5-årig lærerutdanningsløp. I denne sammenheng framheves det at både fagrettede og yrkesrettede mastergrader bør utvikles.
Høringen viser bred enighet om at 3-årige lærerutdanninger gir bachelorgrad og grunnlag for påbygging til mastergrad. De fleste mener at de 4-årige utdanningene kan gi bacherlorgrad etter tre år, men undervisningskompetanse først etter fire år.
Mange av høringsinstansene mener at 4. året i allmennlærerutdanningen bør kunne inngå som del av en mastergrad for de studentene som velger en slik løsning.
4.3 Departementets vurdering
Vurderingen av hvordan lærerutdanningene innpasses i nytt gradssystem vil ikke nødvendigvis ha betydning for sertifisering til å arbeide i barnehage og skole.
De 3-årige utdanningene, det vil si yrkesfag- og førskolelærerutdanningene og de fleste faglærerutdanningene, blir fortsatt 3-årige og vil gi bachelorgrad og lærerkompetanse.
Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning på bakgrunn av fagbrev eller annen yrkesutdanning og yrkesteori, vil ikke automatisk få bachelorgrad. Graden forutsetter minst tre års studier på høyskole- eller universitetsnivå. Derfor vil deres utdanningsbakgrunn avgjøre om de får en slik grad. Undervisningskompetansen blir som tidligere.
Spørsmålet er hvordan nytt gradssystem på 3 + 2 år har betydning for
de lærerutdanningene som i dag er 4-årige
den tradisjonelle høyere grads utdanning, det vil si hovedfag.
Allmennlærerutdanning og 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag
Allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag er 4-årige utdanninger. I samsvar med flertallet av høringsinstansene tilrår departementet at disse utdanningene blir videreført som 4-årige lærerutdanninger. Begrunnelsen er lærernes pedagogiske og faglige utfordringer og oppgaver i skolen.
De fireårige lærerutdanningene kan i samsvar med forslag til ny universitets- og høgskolelov § 45 gis en egen grad eller fastsettes som yrkesutdanninger. Departementet ser det som naturlig at allmennlærerutdanningen og den 4-årige faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag fastsettes som yrkesutdanninger. Studenter som velger å avslutte etter tre år, kan bli tildelt en bachelorgrad. En slik bachelorgrad medfører ikke lærersertifisering før det 4. året er fullført.
Departementet legger ikke opp til et krav om at det 4. studieåret i allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag skal være på høyere grads nivå. Det bør likevel være valgmuligheter for en slik progresjon til mastergrad. I det 4. studieåret vil noen studenter kunne velge studieenheter som kan utgjøre det første året i en mastergrad. Andre vil velge fag som går i bredden, og som ikke kan benyttes i en mastergrad. Lærestedene må gi studentene god veiledning i forhold til studievalg slik at de er klar over hva valgene innebærer, og hvordan det 4. året eventuelt kan innpasses i en framtidig mastergrad.
4-årig utdanning som bygger på fagstudium og praktisk-pedagogisk utdanning
Den 4-årige utdanningsveien for lærere ved universiteter og høyskoler som bygger på fagstudium og praktisk-pedagogisk utdanning, har i nåværende gradssystem inngått i cand.mag.-graden. Praktisk-pedagogisk utdanning kan tas innenfor eller i etterkant av cand.mag.-graden.
Departementet mener at også denne utdanningsveien til læreryrket bør opprettholdes som 4-årig. Et flertall av høringsinstansene gir også tilslutning til dette. Dette er en videreføring av dagens ordning, kfr. kapittel 11. Disse studentene får et 3-årig fagstudium som gir bachelorgrad og praktisk-pedagogisk utdanning som gir lærersertifisering. Dersom det er ønskelig, kan studiet organiseres som et integrert løp.
Høyere grads utdanning til læreryrket
Justeringen av lavere grads allmennfaglige utdanning fra 4-årig cand.mag.grad til 3-årig bachelorgrad gjør at den tradisjonelle veien til høyere grad i hovedsak reduseres fra seks år for et hovedfag til fem år for en mastergrad. Dette kan ha konsekvenser for fagsammensetning og faglig dybde for lærere med høyere grads utdanning.
Dagens kompetanseforskrift for lærere beskriver ulike veier i høyere grads utdanning som i dag gir godkjenning som lektor, vanligvis etter seks år. De fleste av dagens lektorer har utdanning fra universiteter eller vitenskapelige høyskoler. Etter hvert har flere blitt utdannet ved høyskolene.
Kvalitetsreformen i høyere utdanning forutsetter større studieintensitet, bedre utnyttelse av studieåret, tettere faglig kontakt mellom studenter og fagpersoner og nye undervisnings- og vurderingsformer som samlet vil øke kvaliteten og progresjonen i studiene. Ut fra dette skulle det være mulig med reduksjon i studietiden.
Reduksjonen i studietid til lavere grad bør også sees i lys av at institusjonene kan tilby organiserte 5-årige studieløp for studenter som ved studiestart har bestemt seg for læreryrket. Dette kan medføre en tettere kopling mellom studiefag, skolefag, fagdidaktikk og pedagogikk som samlet gjør både bachelor- og mastergraden mer yrkesrettet. Studenter som i løpet av et mastergradsstudium bestemmer seg for å bli lærere, må kunne ta praktisk-pedagogisk studium i etterkant, det vil si at de bruker seks år.
Departementet har merket seg at mange av høringsinstansene framhever at det er nødvendig med lærere med seks års utdanning og stor faglig fordypning. Samtidig blir det også lagt vekt på fordelene med en integrert 5-årig lærerutdanning. Det kan virke uheldig for rekrutteringen av lærere med høyere grads utdanning dersom normalordningen til læreryrket fremdeles blir 6-årig og lengre enn mastergrader som kvalifiserer til andre yrker.
Det er ønskelig å øke antall lærere med høyere grads utdanning både i grunnskolen og videregående opplæring. I videregående opplæring er det særlig viktig med lærere som har en tung fagkompetanse. Det bør derfor legges til rette for fleksible og tilpassede opplegg, kfr. kapittel 11.
Mastergrader
For de ulike lærerutdanningsveiene ved både universiteter og høyskoler må det legges til rette for en organisering som etter tre år gjør det mulig for studenter som ønsker det, å gå direkte videre på en mastergrad. Andre må kunne ta mastergrad etter noen år i praksis. Studentene vil etter tre år, avhengig av egne valg og de modeller som er fastsatt for ulike lærerutdanninger, ha en fagsammensetning som er forskjellig i bredde og fordypning. Det er viktig at det blir utviklet yrkesrettede mastergrader som bygger videre på alle de 3-årige lærerutdanningsløpene. Det kan også være aktuelt for lærere å velge en disiplinbasert mastergrad.
Departementets vurdering er at det bør være flere veier til høyere grads lærerutdanning. Disse kan blant annet være:
5-årige løp der praktisk-pedagogisk utdanning og fagstudium er integrert i en modell som omfatter en 3-årig bachelorgrad og en 2-årig mastergrad.
Praktisk-pedagogisk utdanning i etterkant av en disiplinbasert bachelor- og mastergrad. For disse studentene blir veien til læreryrket seks år.
2-årige mastergrader som er rettet mot arbeid i barnehagen og skolen og bygd på 3-årig lærerutdanning. Førskole-, allmenn-, fag- og yrkesfaglærere kan ta en mastergrad med en samlet utdanningstid på fem år.
2-årige mastergrader hvor siste år i en 4-årig lærerutdanning er en del av mastergradsstudiet, forutsatt at dette året er på mastergradsnivå. Lærerne med 4-årig lærerutdanning kan da ta mastergrad innen en samlet tid på fem år.
2-årige mastergrader i etterkant av en 4-årig utdanning dersom læreren velger faglig bredde i det 4. studieåret. Samlet studietid blir da på seks år.
De mastergradene som utvikles spesielt for lærere, kan være både pedagogisk og fagdidaktisk innrettet. Det er viktig fortsatt å satse på fag- og yrkesdidaktikk og fagdidaktisk forskning i utdanningen for å kunne utvikle relevante mastergrader. Å utvikle og å undervise på slike studier og drive forskning i forhold til dette, vil øke lærerutdannernes kompetanse både faglig og i forhold til hva lærergjerningen krever. Departementet ser det også som ønskelig at det blir utviklet mastergrader i ledelse for lærere, kfr. kapittel 15.
4.4 Departementets tilrådinger
3-årig førskole-, yrkesfag- og faglærerutdanning vil gi bachelorgrad.
Allmennlærerutdanning og dagens faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag fastsettes som 4-årige yrkesutdanninger. Studentene kan få en bachelorgrad etter 3 år, men får undervisningskompetanse etter 4 år. Det bør legges til rette for valg 4. studieåret som gjør at studentene enten kan ta studieenheter som ikke inngår i mastergrad, eller studieenheter som helt eller delvis kan inngå i en mastergrad.
Studenter som tar en disiplinbasert bachelor- og mastergrad, kan kvalifisere seg til læreryrket ved å ta praktisk-pedagogisk utdanning som et 4. eller 6. studieår.
Studentene skal også kunne velge et 5-årig løp, der praktisk-pedagogisk utdanning og fagstudium er integrert i en modell som omfatter 3-årig bachelor og en 2-årig mastergrad.