13 Yrkesfaglærerutdanning
13.1 Bakgrunn
På bakgrunn av forslag i NOU 1996: 22 Lærerutdanning. Mellom krav om ideal vedtok Stortinget å etablere en 3-årig sammenhengende yrkesfaglærerutdanning, kfr. St.meld. nr. 48 (1996-1997) Om lærarutdanning og Innst. S. nr. 285 (1996-1997).
Reform 94 førte til store endringer i fag- og yrkesopplæringen, blant annet ved omlegging til færre og bredere grunnkurs. Yrkesfaglærerne hadde ofte bare utdanning i en del av det fagfeltet som lå i grunnkursene. Det var derfor ønskelig med et tilbud om lærerutdanning som kunne gi større bredde og ta hensyn til de nye utfordringene. Hensikten var å utvikle en modell som hadde en forankring i yrkeslivet, i yrkespraksis og opplæringstradisjonene i fag og yrkesopplæringen, og som samtidig var på høyskolenivå. Opptak til den 3-årige utdanningen bygger på:
Fag-/svennebrev eller annen fullført 3-årig yrkesutdanning på videregående opplærings nivå.
Minimum to års yrkespraksis.
Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.
Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen inneholder følgende studieenheter:
Pedagogikk (30 studiepoeng) - Skal være felles for alle studentene og omfatter pedagogikk, didaktikk og noen andre yrkesfaglige felleselementer.
Yrkesfaglig bredde (90 studiepoeng) - Skal primært rettes mot grunnkursene i videregående opplæring og gi yrkesfaglig bredde i hele yrkesfagområdet som grunnkurset i hver av de yrkesfaglige studieretningene representerer. Sentralt står yrkesutøvelse og kulturen i de enkelte yrkesfag. Studieenheten omfatter også yrkesdidaktikk.
Yrkesfaglig fordypning (60 studiepoeng) - Skal gi fordypning i studentens egen fag- og yrkesbakgrunn og rettes mot både grunnkurs og videregående kurs. Studieenheten omfatter basis- og støttefag som gir en utdyping av grunnlaget for yrkesutøvelsen og utviklingstrekk og endringer innen yrkesfaget. Studieenheten omfatter også yrkesdidaktikk.
Veiledet pedagogisk praksisopplæring utgjør 12-14 uker. I tillegg er yrkesfaglig praksis i bedrift eller institusjon en del av studiet i yrkesfaglig bredde og fordypning. Dette skal gi innsikt i yrker og yrkesfaglige problemstillinger som den enkelte student har liten kjennskap til fra egen praksis.
Yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer primært for yrkesfaglig lærerarbeid i videregående skole og lærebedrift. I tillegg gir utdanningen kompetanse for undervisningsoppgaver i enkelte fag eller fagområder på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen, i arbeidsmarkedsopplæring, i voksenopplæring og for arbeid i prøvenemnder. Med utgangspunkt i studentenes fagbakgrunn og yrkeserfaring skal yrkesfaglærerutdanningen videreutvikle deres yrkesfaglige grunnlag i bredde- og dybderetning, og gi pedagogisk fundament for lærerarbeid i yrkesfag.
Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen er et praksisbasert og yrkesrettet studium som skiller seg fra annen lærerutdanning ved at alle studentene har gjennomført fag- eller yrkesutdanning og har erfaring fra yrkeslivet før de starter lærerutdanningen. Et annet viktig særpreg og bærende prinsipp ved den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen er forankringen i det doble praksisfeltet; læreryrket og yrkeslivet som fag- og yrkesopplæringen kvalifiserer for.
Utdanningen er delt inn i fagretninger etter ulike yrkesfaglige områder. Disse fagretningene er: byggfag, elektrofag, formgivingsfag, helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag, kjemi- og prosessfag, media og kommunikasjon, mekaniske fag, naturbruk, salg og service, tekniske byggfag og trearbeidsfag.
Departementet etablerte i 1999 3-årige yrkesfaglærerutdanninger ved høyskolene i Akershus (helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag, formgivingsfag), Finnmark (helse- og sosialfag), Bergen og Narvik (begge mekaniske fag og elektrofag).
Som det framgår i kapittel 11, kan personer med en yrkesfaglig fagbakgrunn, yrkesteori eller annen høyere relevant utdanning og erfaring fra arbeidslivet også kvalifisere seg til å bli yrkesfaglærere ved ettårig praktisk-pedagogisk utdanning som inneholder yrkesdidaktiske studier. Et slikt studietilbud blir gitt ved mange av høyskolene og ved Universitetet i Tromsø og NTNU. På samme måten som for den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen er det noen områder som rekrutterer godt og andre der det er svakere rekruttering.
13.2 Høring
Fordi den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen er så ny at de første studentene bare er inne i sitt 2. studieår, ble ikke denne særlig behandlet i departementets høringsbrev. Noen instanser har likevel gitt innspill, og blant annet har Skolenes Landsforbund og Utdanningsforbundet en felles uttalelse om utdanningen. Organisasjonene sier at de støttet opprettelsen av det 3-årige tilbudet for å få en utdanning som i innhold og struktur er mer tilpasset videregående opplæring. De viser til drøftingen i St.meld. nr. 48 (1996-1997) Om lærarutdanning og at det allerede der var en viss usikkerhet i forhold til innføring av en helhetlig 3-årig modell, særlig til rekrutteringen. Samtidig mener organisasjonene at argumentene som talte for en 3-årig modell, fortsatt er overbevisende isolert sett, men at erfaringene til nå tilsier at modellen i nær framtid ikke kan bli hovedkilden til rekruttering av nye lærere i yrkesfag.
De to organisasjonene ser to løsninger. Enten å gå tilbake til en modell med praktisk- pedagogisk utdanning eller en samordning av denne og den 3-årige modellen.
Ved å bare tilby praktisk-pedagogisk utdanning vil lærerne fortsatt ha problemer med å dekke kompetansen for den yrkesteoretiske bredden i grunnkursstrukturen i videregående opplæring. Det pekes særlig på problemet med relevant yrkesteori som bakgrunn for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning. I de fag hvor det er mulig å ta slik utdanning, blir behovet for fordypning ivaretatt, men ikke faglig bredde.
Organisasjonene foreslår derfor en samordning av de to modellene. Det forutsetter en fleksibel modell for yrkesfaglærerutdanningen, hvor moduler fra den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen kan benyttes som yrkesteori for de som ønsker å ta utdanning etter den praktisk-pedagogiske modellen. På den måten kan en sikre både bredde og dybde for begge studentgruppene. Organisasjonene viser til at kompetansereformen ytterligere har aktualisert en slik løsning ved innpassing av tidligere kompetanse og realkompetanse for opptak.
13.3 Departementets vurdering
Det er bare to kull som har startet på den nye 3-årige yrkesfaglærerutdanningen, og ingen studenter har fullført studiet. Rekrutteringen er ujevn. Søkningen til helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag og formgivingsfag er tilfredsstillende. I mekaniske fag og elektrofag er det ikke nok søkere til å fylle studieplassene. Dette kan skyldes flere faktorer. Utdanningstilbudet er foreløpig lite kjent. Lønnen i næringslivet kan være bedre enn i skolen. Mange søkere velger modellen som bygger på yrkesteori og praktisk-pedagogisk utdanning, kfr. kapittel 11. Det er foreløpig få som er utdannet etter Reform-94 og som har yrkespraksis. Det er studenter med slik bakgrunn som i framtiden er de mest aktuelle søkerne til den 3-årige utdanningen.
Høyskolene arbeider fremdeles med å tilpasse innhold og organisering til de aktuelle studentgruppene etter den midlertidige rammeplanen. Det er derfor vanskelig å uttale seg om de faglige og pedagogiske elementene i utdanningen. For å få bredere innsikt vil departementet organisere en evaluering av yrkesfaglærerutdanningen. En slik evaluering kan omfatte dimensjonering, organisering, innhold, tilknytning til det doble praksisfeltet og studiets relevans for lærere i videregående opplæring.
Det er foreløpig bare utviklet midlertidige rammeplaner for fem fagretninger, blant annet for å få erfaringer med den nye utdanningen. Endringer av rammeplanene starter ikke før evalueringen er gjennomført. Departementet vil i tillegg vurdere hvordan eventuelle endringer i strukturen i videregående opplæring kan innvirke på den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen.
Høgskolen i Narvik har fått mulighet for å forsøke en noe annen organisering av yrkesfaglærerutdanningen. Et tilbud i byggfag og tekniske byggfag, som det foreløpig ikke er utviklet rammeplaner for, blir prøvd ut i et delvis felles løp med mekaniske fag og elektrofag. Opplegget tilbys fra høsten 2002. Det er for tidlig å si hvordan disse justeringene slår ut når det gjelder rekruttering. Departementet vil følge erfaringene med prosjektet.
Yrkesfaglærerutdanningen er rettet mot voksne. Den tilbys ved få institusjoner og har ofte små studentgrupper. Det er derfor viktig med en fleksibel organisering. Kombinasjonen av deltids- og heltidsstudier er forsøkt i formgivingsfag, og studentevalueringen er positiv.
Det er ikke utviklet nettbaserte tilbud for hele den 3-årige yrkesfaglærerutdanning. Innenfor praktisk-pedagogisk utdanning er det derimot etablert fleksible tilbud, på hel- eller deltid. Mange av tilbudene er også desentraliserte. Via prosjektet IKT i lærerutdanningen støtter departementet flere tiltak innenfor yrkesfagene som vil utvikle felles yrkesfaglige ressurser, øke fleksibiliteten i studietilbudene og bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse på tvers av institusjonene. Institusjoner som tilbyr desentraliserte og nettbaserte tilbud, får en viss støtte fra departementet til slike tiltak.
Rammeplanen for yrkesfaglærerutdanningen gir mulighet for modulorganisering. Noen av disse modulene, særlig innen yrkesteori, bør også kunne tas som etter- eller videreutdanning for yrkesfaglærere. Deler av studiet er relevant for veiledere i bedrifter. Der høyskolene har både 3-årig yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning med yrkesdidaktikk, må det være mulig å samkjøre deler av studiet. Noen moduler må kunne tas som yrkesteori for de som vil ta praktisk-pedagogisk utdanning.
Departementet har merket seg de to lærerorganisasjonenes forslag til en samordning av dagens to modeller for å bli lærere i yrkesfag. Dette er aktuelt å vurdere nærmere i forbindelse med utarbeidelse av nye rammeplaner etter at evalueringen er fullført.
For å øke rekrutteringen til læreryrkene er det iverksatt en nasjonal kampanje, kfr. kapittel 8. I det nasjonale ambassadørteamet er en av lærerne fra yrkesfaglig studieretning. Det informeres særskilt om yrkesfaglærerutdanningen i informasjonsmateriellet som er utarbeidet. Det samarbeides også med de lærerutdanningsinstitusjonene som tilbyr yrkesfaglærerutdanning.
På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) kan høyskolene etter egne vurderinger etablere 3-årige yrkesfaglærerutdanninger uten å søke departementet.
De ettårige praktisk-pedagogiske tilbudene er et nødvendig supplement til den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen. Slike tilbud blir gitt både som fulltidsstilbud og desentraliserte deltidstilbud, ofte med nettbaserte muligheter. Departementet vil videreføre denne utdanningen.
13.4 Departementets tilrådinger
Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen vil bli evaluert.
Ordningen med ettårig praktisk-pedagogisk utdanning for lærere i yrkesfag blir videreført.
Ved revisjon av rammeplanene må det legges vekt på en fleksibel og modulorganisert struktur. Modulene bør kunne inngå i ulike grunnutdanninger og videreutdanninger.
Departementet vil avvente å utarbeide rammeplaner for andre enn de fem fagretningene som alt er etablert.