9 Førskolelærerutdanningen

9.1 Bakgrunn

Førskolelærerutdanningen er i dag 3-årig (180 studiepoeng). Pedagogisk teori og praksis utgjør 45 studiepoeng, de faglig-pedagogiske studiene 105 studiepoeng og valgfri fordypning 30 studiepoeng. Praksisopplæringen er på 20 uker.

De faglig-pedagogiske studiene omfatter 9 fag. Musikk, drama og forming har til sammen 30 studiepoeng. Norsk, naturfag med miljølære og samfunnsfag har 15 studiepoeng hver. Fysisk fostring og religion og etikk har 12 studiepoeng hver. Matematikk har 6 studiepoeng.

Dagens førskolelærerutdanning kvalifiserer primært for arbeid i barnehage og i grunnskolens 1. klasse. For at førskolelærerne skal ha kompetanse for resten av småskoletrinnet, må de ha minst ett års relevant videreutdanning, dvs en 4-årig utdanning. Videreutdanningen må omfatte den første lese-, skrive- og matematikkopplæringen og også ha et bredere perspektiv på læringsmiljøet i småskolen.

Stortinget har ikke behandlet organisering av og innhold i førskolelærerutdanningen like detaljert som allmennlærerutdanningen. Førskolelærerutdanningen ble ikke utredet sammen med andre lærerutdanninger i NOU 1996: 22 Lærerutdanning mellom krav og ideal, og bare i avgrenset omfang tatt opp i St.meld. nr. 46 (1996-97) Om lærarutdanning. Dette innebar også at rammeplan for førskolelærerutdanningen ikke ble fornyet samtidig som rammeplanene for de andre lærerutdanningene på slutten av 1990-tallet. Dagens rammeplan for førskolelærerutdanning er fra 1995. Rammeplan for videreutdanning i pedagogisk arbeid på småskoletrinnet, som de fleste førskolelærerne tar som vil ha kompetanse for tilsetting i 1. - 4. klasse i grunnskolen, er fra 1997.

9.2 Evaluering og høring

I høringsrundene på fem høyskoler høsten 2000 kom det fram at førskolelærerstudentene var forholdsvis fornøyde med utdanningen. Flere av studentene framhevet især høyskolenes organisering av utdanningen med tverrfaglige studieemner og prosjektarbeid. De viste til at dette sammen med praksisopplæringen skapte yrkesnærhet i studiet. Samtidig ble selve rammeplanen kritisert, særlig at den var ikke godt nok oppdatert i forhold til rammeplan for barnehagen som ble innført i 1996. Det virket som høyskolene var fornøyd med forholdet mellom pedagogikk og de faglig-pedagogiske studiene i førskolelærerutdanningen. Høringen tok ikke opp noe om fordelingen mellom de ulike fagene i faglig-pedagogiske studier, men noen påpekte at mange små fag kan føre til mye evalueringsarbeid, og at det var behov for andre evalueringsformer.

Norgesnettrådets evaluering av førskolelærerutdanningen var avgrenset til høyskolene i Agder, Vestfold, Stavanger, Hedmark og Dronning Mauds Minne i Trondheim. Evalueringsrapporten var samlet i følgende spørsmålsstillinger:

Hvordan følger institusjonene opp mål og målområder i rammeplanene og egne mål for virksomheten

De fem kompetanseområdene som er felles for all lærerutdanning, faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk, og endrings- og utviklingskompetanse blir oppfattet som aktuelle og relevante, også for førskolelærerutdanningen. Det er imidlertid varierende i hvor stor grad disse var oppfylt i høyskolenes egne fagplaner. At førskolelærerutdanningens rammeplan ikke ble endret samtidig som rammeplanene for de andre lærerutdanningene, kan være årsaken til manglende sammenheng mellom rammeplanene til denne og de andre lærerutdanningene. Det ble også påpekt en manglende sammenheng mellom rammeplan for barnehagen, fra 1996, og rammeplanen for førskolelærerutdanning, fra 1995.

Hvordan samsvarer studietilbudet med dagens og framtidens behov og utfordringer i barnehage, skoleverket og samfunnet generelt

Førskolelærerutdanningen synes å være i samsvar med det praksis- og samfunnsliv den skal samspille med. For at utdanningen skal møte framtidige utfordringer, er det viktig at den er bred og har innebygd mange perspektiver.

Hvordan vurderes førskolelærerutdanningen av studenter, lærerutdannere og brukere

Studentene gav generelt positiv tilbakemelding på utdanningen og særlig pedagogikkfaget framheves. Større mulighet til å påvirke studieinnholdet og arbeidsformene ble imidlertid etterlyst. Lærerutdannerne viste til at dagens rammeplan er for detaljert, omfattende og ambisiøs og at den ikke gir institusjonene rom til egen profilering. Noen har et ønske om å slå sammen fag og utelate fag for å få mulighet til mer fordypning og konsentrasjon. Lærerutdannerne pekte også på at ulik organisering av fagene i utdanningen på høyskolene førte til at studentmobilitet ble vanskelig. Brukerne mente at utdanningen gir god kompetanse til å arbeide direkte med barn, men er ikke like god på å utvikle arbeidslederkompetanse og å drive systematisk og målrettet endrings- og utviklingsarbeid. Brukerne etterlyste velfungerende møteplasser med høyskolene for å diskutere og påvirke utdanningen.

Kvalitet og utviklingspotensialet i førskolelærerutdanningen

Noen av studentene ønsket mer praksis, mens flertallet av fagpersonalet mente at omfanget var passelig. Det synes å være få systematiske og målrettede sambandslinjer mellom praksisopplæringen og virksomheten i resten av utdanningen. De faglig tilsatte er i avgrenset omfang deltakende i praksisarbeidet. Det ble framhevet som viktig at fagpersonalet har inngående kjennskap til den institusjonen man utdanner for, slik at de kan bidra til den omfattende teoretiske og praktiske kunnskapen studentene trenger.

Arbeids- og evalueringsformene i utdanningen synes som hovedmønster å være tradisjonelle, selv om noen tok i bruk alternative former. På noen høyskoler er det vanskeligheter med samarbeid på tvers av fagene. Særlig studentene etterlyste mer sammenheng i utdanningen og var i varierende grad kritiske til organiseringen og undervisningsformene. Det var lite faglig samarbeidsaktivitet mellom førskolelærerutdanning og allmennlærerutdanning.

Institusjonene er kommet ulikt i FoU-arbeidet. Det generelle bildet er at styring, organisering, innhold og forutsetninger for FoU-arbeidet varierte ved de ulike institusjonene, og kunne til dels være mangelfulle. Studentene ga inntrykk av at de i liten grad møtte personalets egen forskning eller var deltakere i FoU-arbeid. De eksterne samarbeidspartnerne sa at de hadde liten anledning til å ta del i eller samarbeide om forsknings- og utviklingsarbeider.

Hva fremmer og hva hemmer kvalitetsarbeid og god kvalitet i utdanningen

Høyskolene har utviklet systemer for kvalitetssikring av studiene, men mange så systemene som tungrodde. De var skeptiske til i hvilken grad det arbeidet som ble lagt ned, fikk direkte effekt. Kompetanseutvikling er for mye overlatt til den enkelte fagperson som selv må søke pedagogisk og faglig fornying og oppdatering.

9.2.1 Evalueringskomiteens forslag til tiltak

På bakgrunn av den interne og eksterne evalueringen foreslo komiteen oppnevnt av Norgesnettrådet følgende tiltak for sikring og videreutvikling av kvalitet og relevans i utdanningen:

• Rammeplanen må revideres og være mer overordnet og ha realistiske målsettinger. En ny studiemodell bør være tverrfaglig. Det må vurderes om noen fag bør utgå for å få større rom til valg. Internasjonaliseringsaspektet må inkluderes.

• Utdanningene må i større grad legge til rette for variert studentevaluering som svarer til undervisningsformene og til den kompetansen studentene skal sitte inne med.

• Fagpersonalet må bli mer opptatt av profesjonsaspektet. Forholdet mellom teori og praksis må debatteres på en mer reflektert måte. For å endre kulturen i førskolelærerutdanningen, bør man se på krav til barnehagekompetanse ved tilsetting av fagpersonalet, kontakten med praksisfeltet og styring av FoU-midler.

• Utdanningen må få fram systematisk gjennomførte, evaluerte og videreførte kvalitetssikringstiltak.

• Ledernes plass og funksjon i utdanningen må styrkes. En utdanning som blir preget av større valgfrihet, forsterker behovet for sterkere lederskap som er koplet til et fastere nasjonalt lederforum hvor felles utfordringer kan drøftes. Det må også være en klar, strategisk ledelse når det gjelder innretningen på personalets kompetanseheving og FoU-arbeid i retning av utfordringene i praksisfeltet.

• Det må rekrutteres flere menn til førskolelærerutdanningen.

• Det må etableres mer systematiske møtesteder for kontakt mellom høyskolene og barnehage- og skolesektor.

9.3 Modeller presentert i høringsnotatet

Departementet skisserte i høringsnotatet om organisering av lærerutdanningene to modeller for 3-årig førskolelærerutdanning og en felles 4-årig modell for barnehage og småskoletrinnet. Modellforslagene beskriver fordelingen av fagene, men ikke hvordan fagene og kunnskapselementer fra fagene kan organiseres i studieløpet.

Modell 1 er forholdsvis lik dagens utdanning og har en bred fagkrets og stor grad av obligatoriske fag. I forhold til dagens førskolelærerutdanning ble et fellesfag med all lærerutdanning lagt inn med 15 studiepoeng og matematikk er styrket med 2 studiepoeng. For å få rom til dette ble pedagogikk redusert med 10 studiepoeng, samfunnsfag med 3 studiepoeng og naturfag m/miljølære og religion og etikk med 2 studiepoeng hver. Årsaken til at disse fagene ble redusert, er at innholdet i nåværende planer for disse fagene overlapper med deler av enheten i profesjonskunnskap (felleselementet) som var foreslått for all lærerutdanning. Ved denne modellen oppnår studentene en bred og variert kompetanse.

Modell 2 legger opp til en mer linjedelt organisering for å få større rom til faglig fordypning. Pedagogikk/felleselement er beholdt som i modell 1 med 50 studiepoeng. Linjefaget, i høringsnotatet eksemplifisert ved musikk, får til sammen 50 studiepoeng i ett fag. Det medfører at andre av de faglig-pedagogiske studiene må reduseres og/eller utgå. Ved denne modellen får studentene en større fordypning, og førskolelærernes kompetanse blir mer variert enn i dagens modell.

I høringsnotatet ble det stilt spørsmål om en slik modell kan være en hovedmodell for all førskolelærerutdanning, eller om hovedmodellen bør ha større faglig bredde og at enkelte høyskoler bør kunne gi den linjedelte førskolelærerutdanningen som et alternativ, tilsvarende den mulighet som i dag ligger i en linjedelt allmennlærerutdanning.

Modell 3 er 4-årig og felles for barnehagen og småskoletrinnet. Den gir kompetanse for arbeid i barnehagen etter tre år og i skolen etter fire år. Studentene kan avslutte studiet etter tre år. Pedagogikk er lagt inn med 45 studiepoeng, og de 9 faglig-pedagogiske studiene har 15 studiepoeng hver. Det fjerde året er valgfritt, men studenter som vil arbeide i skolen, må velge norsk og matematikk for å sikre kompetanse i begynneropplæringen i disse fagene. I denne modellen er det ikke lagt inn et felles element for all lærerutdanning.

En slik 3 + 1 modell gir ikke noe vesentlig nytt i forhold til førskolelærernes kompetanse, men vil gi en ny type bred lærerutdanning for småskoletrinnet. Modellen ble begrunnet med at selv om barnehage og skole skal ha sine særpreg, vil barnehagens arbeidsformer og tverrfaglige temaarbeider ha mye felles med det som vektlegges på småskoletrinnet i L 97.

9.4 Uttalelser til høringsnotatet

Høringen viser stor oppslutning til at førskolelærerutdanningen fortsatt må ha en bred fagkrets tilsvarende modell 1. Begrunnelsene er stort sett at den brede kompetansen er nødvendig for å kunne arbeide som pedagogisk leder i samsvar med rammeplanen for barnehagen. Enkelte høringsinstanser anbefaler en modell med stor bredde, men ønsker en tverrfaglig rammeplan organisert etter tema eller fagområder.

De fleste ønsker ikke en linjedelt modell, men noen hevder at selv om modell 1 er hovedmodellen, bør det være mulig å gi et alternativt tilbud med mer faglig fordypning, kfr. modell 2. Dersom konsekvensen blir at noen fag må velges bort, er enkelte opptatt av at fagene pedagogikk, norsk, religion, matematikk og minst ett praktisk eller estetisk fag må være obligatorisk for alle.

Et stort flertall er negative til en felles utdanning for barnehage og grunnskole, kfr. modell 3. De fleste er redde for at en slik felles modell vil gå på bekostning av førskolelærerutdanningens egenart og mulighet for å fokusere på de yngste barnehagebarnas behov. Enkelte mener det er en fare for at aldersgruppen 3-10 år vil bli mest vektlagt, og at omsorg og læring for de minste barna i barnehagen ikke i tilstrekkelig grad blir ivaretatt. Med tanke på økende andel små barn i barnehagen vil dette være uheldig. I tillegg kan en slik organisering medføre at flere førskolelærere enn i dag velger skolen som arbeidsplass.

9.5 Departementets vurdering

En del av forslagene som kom fram i Norgesnettsrådets evaluering av førskolelærerutdanningen er felles for flere lærerutdanninger og er derfor tatt opp i andre kapitler. Departementet konsentrerer seg her om modeller for utdanningen.

9.5.1 Felles utdanning for barnehage og småskoletrinnet

Departementet har merket seg at høringsuttalelsene ikke går inn for en felles 4-årig lærerutdanning for barnehage og småskoletrinnet slik det var skissert i modell 3 i høringsutkastet. En slik modell vil måtte favne et for vidt aldersspenn og vil i alle studieår måtte legge vekt på både skolens og barnehagens arbeidsform. En fellesmodell kan lett føre til en tilpassing av utdanningen i retning av skolens pedagogikk. Departementet har merket seg at både studenter og brukere har gitt positiv tilbakemeldinger på førskolelærerutdanningen og mener at utdanningen har sin egenart som i stor grad må videreføres.

Departementet går derfor ikke nærmere inn på en 4-årig hovedmodell som er felles for barnehagen og småskoletrinnet. Førskolelærerutdanningen skal være 3-årig og skal gi bachelorgrad og tilsettingskompetanse i barnehagen. Med bakgrunn i bachelorgraden skal det være mulig å ta mastergrad eller annen videreutdanning. Det må legges til rette for videreutdanning for førskolelærere innen fag, fagområder og arbeidsområder som er aktuelle både for arbeid i barnehage og på småskoletrinnet.

Departementet mener at den 3-årige førskolelærerutdanningen i framtiden skal konsentrere seg om barnehagen og ikke alene kunne gi kompetanse for opplæring i 1. klasse i grunnskolen. Det vil få følger for utarbeidingen av ny rammeplan for førskolelærerutdanningen. Med relevant ettårig videreutdanning som blant annet omfatter den første lese, skrive og matematikkopplæring, vil førskolelærerne fortsatt få tilsetting på hele småskoletrinnet. Med videreutdanning i spesialpedagogikk vil de fortsatt kunne tilsettes som lærere i ulike institusjoner.

Departementet får fra tid til annen henvendelser fra allmennlærere og andre pedagoger som ønsker en videreutdanning for å arbeide i barnehagen. Departementet vil be en høyskole om å utvikle et fleksibelt videreutdanningsstudium i førskolepedagogikk for allmennlærere og andre pedagoger som ønsker tilsetting som pedagogiske ledere eller styrere i barnehagen.

Ved årsskiftet 2000/2001 var det i alt 2 279 ansatte som styrere og pedagogiske ledere i barnehagene uten førskolelærerutdanning (SSB). Av disse har 1 436 dispensasjon fra utdanningskravet, hvorav 384 styrere. Det mangler opplysninger om de 843 andre som ikke har godkjent utdanning. Kommunenes Sentralforbund og Barne- og familiedepartementet ba i 2001 Agderforskning kartlegge ansatte med dispensasjon fra utdanningskravet i kommunale og private barnehager. Kartleggingen viser at antallet på dispensasjon er synkende. Flertallet på 63% har dispensasjonen for ett år av gangen, 11% for opptil fem måneder og 11% har varig dispensasjon. De fleste er kvinner mellom 30 og 50 år, med videregående opplæring som høyeste utdanning og praksis i barnehage. Oslo og Akershus har flest personer med dispensasjon fra utdanningskravet og de største rekrutteringsproblemene.

Kartleggingen viser at 44% av de på dispensasjon kan tenke seg å ta førskolelærerutdanning dersom opplegget passer for deres livssituasjon. Ut fra deres utdanningsbakgrunn ser det ut til at de fleste av disse trenger en grunnutdanning som førskolelærer, ikke en videreutdanningsenhet. Departementet antar at en deltids, nettbasert utdanning kan være mest relevant.

På bakgrunn av Norgesnettrådets evaluering og tilbakemelding på de skisserte modellene i høringsutkastet ser departementet det bare som aktuelt i det videre å vurdere de to treårige modellene, modell 1 breddemodellen og modell 2 linjemodellen.

9.5.2 Breddemodellen

Modellen har en bred fagkrets og stor grad av obligatoriske fag og er i hovedsak bygd på dagens førskolelærerutdanning. Å kunne arbeide etter rammeplan for barnehagen forutsetter bred kunnskap og tverrfaglig kompetanse. Dette er en følge av at små barn har behov for stimulering på ulike felt. I tillegg er arbeidsformene i barnehagen slik at mye av læringen foregår i uformelle hverdagsaktiviteter i møte mellom barn og voksne, i spørsmål og samtaler. At den voksne har en bred bakgrunnskunnskap, gjør det lettere å utnytte de ikke planlagte situasjonene. Mange barnehager er små, og et mindretall av de ansatte har førskolelærerutdanning. Dette fører til at førskolelæreren som pedagogisk leder ofte må ivareta alle rammeplanens intensjoner, både gjennom arbeidet direkte med barna og gjennom veiledning av personalet.

Samtidig er fagtrengselen i breddemodellen et problem dersom utdanningen organiseres som rene fagstudier. Modellen gir liten anledning til valgfri fordypning i fagområder. Førskolelærere som blir utdannet etter denne modellen, har derfor relativt lik kompetanse.

9.5.3 Linjemodellen

Departementet har merket seg at noen høringsinstanser mener det er ønskelig med større faglig fordypning, større valgfridom og fleksibilitet for studenter og institusjoner. De viser til den muligheten høyskolene i dag har til å opprette linjedelt allmennlærerutdanning med vekt på enkelte fag eller fagområder og foreslår en lignende ordning for førskolelærerutdanningen. Høgskolen i Telemark har allerede søkt og fått tilslag på et forsøk med en linjedelt førskolelærerutdanning med fordypning i estetiske fag fra 2002.

Begrunnelsen for alternativ 2 med mer faglig fordypning er at studentene får arbeide mer med det de er spesielt interessert i, og at dette kan ha betydning for rekruttering og motivasjon. I større barnehager med flere førskolelærere kan ulik faglig fordypning være bra i et teamarbeid på tvers av avdelinger. Det er tenkelig at når det blir full barnehagedekning, vil barnehager med spesiell profil bli mer vanlig, for eksempel barnehage med vekt på musikk, natur eller uteliv. Barnehageeier kan da tilsette personale med ulik spesialisering ut over den som ligger i dagens valgfrie halvårsenhet som fordypning.

Konsekvensen av en linjedelt modell med faglig fordypning er at fagbredden blir mindre. Viktige fagområder i barnehagens rammeplan vil da bli lite berørt eller tatt ut av i disse førskolelærernes utdanning. Dette kan være uproblematisk i store barnehager, men det kan bli for ensidig i små barnehager med bare en eller to førskolelærere. Dersom noen høyskoler bare tilbyr en linjedelt utdanning, kan dette medføre at mange førskolelærere i et distrikt ikke har kompetanse i forhold til alle de krav rammeplanen for barnehagen har. Dersom små høyskoler profilerer seg på et mindre antall fag, vil fagmiljøet i andre fag i førskoleutdanningen svekkes, og høyskolenes mulighet til å tilby en bred utdanning eller ulike alternative linjer bli redusert.

9.5.4 Organisering av førskolelærerutdanningen

Departementet mener at hovedmodellen for førskolelærerutdanningen fortsatt bør ha en like bred obligatorisk fagkrets som i dag. Dette for at studentene i sitt yrke best skal kunne arbeide i samsvar med de brede fagområdene, kompetanseområdene og målene som ligger i barnehagens rammeplan. Samtidig ser departementet at en linjedelt utdanning som gir større mulighet for fordyping i fag eller i fagområder, kan være et godt supplement. Høyskolene bør derfor i tillegg til hovedmodellen kunne opprette en linjedelt førskolelærerutdanning dersom de ønsker det.

Førskolelærerutdanningen har mange fellestrekk med annen lærerutdanning. Mange av læringsformene er også felles for skole og barnehage. Samtidig har førskolelærerutdanningen sitt særpreg fordi den er rettet mot små barn. Barnehagen som institusjon er forskjellig fra skolen, med større vekt på stell og omsorg kombinert med lek og læring. Den legger stor vekt på barns egen aktivitet og frihet til å styre sin dag innenfor en tilrettelagt ramme. Ledelse må inngå i grunnutdanningen. Bakgrunnen er at nesten alle førskolelærere blir pedagogisk leder av en personalgruppe, og mange uten særlig lang erfaring blir styrere av en institusjon.

Ut fra evalueringen av utdanningen og høringene ser departementet det som rimelig å opprettholde om lag samme fagkrets i hovedmodellen som i dagens førskolelærerutdanning. Fordelingen mellom pedagogikk og praksis og faglig-pedagogiske studier og valgfri fordypning endres derfor ikke i nye rammeplaner. I en linjedelt modell kan høyskolene endre på fordelingen av de ni fagene innen de faglig-pedagogiske studier for å skape mer plass til fordypningsfaget. Departementet mener at norsk, matematikk, religion og etikk og minst ett praktisk eller estetisk fag må være obligatorisk for alle ved siden av pedagogikk og praksis.

Førskolelærerutdanningen har tradisjon for tverrfaglige studier, for å slå sammen fag til større enheter og bruke stoff fra ulike fag for å belyse et tema. Dette oppleves som relevant i forhold til rammeplanen for barnehagen. Små barn lærer i sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter og i møte med kultur og fag i en helhetlig sammenheng. Ut fra dette er det en del av høringsuttalelsene som ønsker en nasjonal rammeplan for førskolelærerutdanningen som er bygd opp etter tema eller etter de kompetanse- og fagområdene som står i rammeplan for barnehagen.

Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig med nasjonal styring av hvilke tema som til en hver tid skal sikre en helhetlig førskolelærerutdanning på alle høyskoler. Organiseringen av innholdet i studiet bør være en lokal oppgave og må kunne endres fra år til år i høyskolenes egne fagplaner. Med en mindre detaljert rammeplan vil det bli et større ansvar for høyskolene selv å sikre en utdanning som gir kompetanse for hele det brede arbeidsfeltet som er aktuelt for førskolelærere. Derfor vil en ny nasjonal rammeplan si noe om fag og fordelingen mellom fagene, men gi stor mulighet for høyskolene til selv å slå sammen innholdet i fagene til tverrfaglige studieenheter eller organisere utdanningen etter tema eller fagområder. Det må også være mulig å kombinere obligatoriske fag med den valgfrie delen, slik at det skapes større studieenheter dersom det er aktuelt. Dette kan gi en god bakgrunn for å gå videre på et studium til mastergrad. Evalueringsordninger må ta hensyn til en slik fleksibilitet.

I høringsbrevet ville departementet ha høringsinstansenes syn på organiseringen av et felles element i all lærerutdanning. Departementet går inn for at studiet i all lærerutdanning skal omfatte kunnskap om lærerprofesjonen med tema som er felles for alle. Disse bør kunne vinkles forskjellig og rettes mot arbeid i barnehage eller skole og mot det alderstrinnet den enkelte lærer skal arbeide med, kfr. kap 5. I førskolelærerutdanningen ligger det godt til rette for å la denne felles profesjonskunnskapen inngå både i sosialfag og i pedagogikk. Begge fagene er obligatoriske, og de utgjør til sammen 60 studiepoeng. Dersom høyskolene ønsker det, kan profesjonskunnskap organiseres som en egen enhet ved å ta tid fra disse to fagene, eller de kan la det bli en del av større tverrfaglige tema.

9.6 Departementets tilrådinger

• Førskolelærerutdanningen blir videreført som eget studieløp på 3 år og vil etter de nye rammeplanene gi kompetanse for arbeid i barnehagen, men ikke lenger i første klasse i grunnskolen.

• Med ett års relevant videreutdanning vil førskolelærerne ha kompetanse for å undervise i 1. - 4. klasse i grunnskolen.

• Førskolelærerutdanning gir bachelorgrad og mulighet for å ta mastergrad eller annen videreutdanning rettet mot arbeid i barnehage eller på småskoletrinnet.

• Dagens brede hovedmodell blir videreført med valgfri fordypning på 30 poeng, men det legges til rette for at det valgfrie omfanget kan økes til 50-60 poeng i linjedelte modeller.

• Pedagogikk blir videreført med 45 studiepoeng og praksisomfanget blir 20 uker. Det samlede omfanget av de faglig-pedagogiske studiene blir 105 studiepoeng. Fordelingen mellom de ni fagene som inngår, blir avklart i forbindelse med utviklingen av ny rammeplan.

• Det legges i rammeplanen til rette for at høyskolene selv har anledning til å slå sammen de ni faglig-pedagogiske studiene til tverrfaglige enheter eller organisere utdanningen etter tema og fagområder.

• Det utvikles en nettbasert videreutdanningsenhet i barnehagepedagogikk for personer med annen pedagogisk utdanning som ønsker å arbeide i barnehage.