16 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslagene om mer overordnede rammeplaner og færre obligatoriske fag i allmennlærerutdanningen øker lærerutdanningsinstitusjonenes handlingsrom og kan dermed bidra til god ressursutnyttelse ved institusjonene. Det legges vekt på tiltak for å styrke kvalitet og sammenheng til yrkesfeltet.
I forlengelsen av Stortingets behandling av meldingen vil arbeidet med nye og forenklede rammeplaner starte opp.
I kapittel 4 vises det til at det er under innføring en ny gradsstruktur som blant annet forutsetter mer studentaktive læringsopplegg, nye vurderingformer, et utvidet studieår og tettere kontakt mellom studenter og forelesere. Oppfølging av nytt gradssystem også i lærerutdanningene må sees i sammenheng med departementets generelle arbeid med realisering av kvalitetsreformen i høyere utdanning.
I kapittel 5 foreslår departementet tiltak for å heve fagpersonalets og øvingslærernes kompetanse med sikte på å styrke sammenhengen mellom teori og praksis. Tiltakene finansieres innenfor eksisterende budsjettramme.
I kapittel 6 gjøres det rede for erfaringer fra forsøk med veiledning av nyutdannede lærere. Barnehage- og skoleeier har ansvar for å legge til rette for de nyutdannede. Departementet vil vurdere et opplegg der lærerutdanningsinstitusjonene kan bidra med å gi tilbud til lokale veiledere og til de nyutdannede. Tilbudet er frivillig. Kostnadene ved å gi støtte i overgangen mellom studiesituasjon og yrke bør ses i sammenheng med at dette også er en investering i å få flere lærere til å bli i yrket og fungere bedre på lang sikt. Departementet vil i den ordinære budsjettprosessen komme nærmere tilbake til vurderinger av et slikt opplegg.
I kapittel 7 ber departementet om at institusjonene utarbeider strategiske planer for FoU-arbeidet og gjør klare prioriteringer av FoU-ressursene. I tråd med St.prp. nr. 1 (2001-2002) legges det opp til en utvidet satsing på forskningsprogrammet KUPP.
I kapittel 8 sies det at departementet vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag om forenklinger i lovverket. Departementet vil i de årlige budsjettproposisjonene vurdere utdanningskapasiteten for lærerutdanningene. Departementet vurderer også et forslag om avskriving av studielån for realfagslærere. En slik ordning vil bli vurdert nærmere i den ordinære budsjettbehandlingen.
I kapitlene 9-13, om organisering av lærerutdanningene, legges det opp til større lokal frihet til å utforme egen faglig og pedagogisk profil på utdanningene.
Organiseringen av allmennlærerutdanningen blir forenklet ved at bare pedagogikk, praksis, norsk og matematikk blir videreført som obligatoriske fag i dagens omfang. Det er i tillegg innlagt en økt obligatorisk styrking av lese-, skrive- og matematikkopplæringen, av profesjonselementet i utdanningen og av verdi- og kulturformidling. Dette innebærer at flere fag som tidligere har vært obligatoriske, blir valgfrie. Dette kan føre til en viss omlegging av tilbudsstrukturen i utdanningen. Departementet forutsetter at omleggingen kan skje innenfor den eksisterende rammen til institusjonene.
Utviklingen av mer yrkesrettede studieløp for lærere ved universitetene må sees i sammenheng med departementets oppfølging av St.meld. nr. 27 (2000-2001) og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) i blant annet de årlige budsjettproposisjonene.
I kapittel 15 om kompetanseutvikling vises det til at det er barnehage- og skoleeier som har hovedansvaret for etterutdanning. Staten bidrar med noe midler særskilt knyttet til tiltaket. Det legges opp til en mer fokusert statlig styring av etter- og videreutdanningen for lærere. Det vises blant annet til satsing på videreutdanning i engelsk, fransk, tysk, norsk og matematikk, administrert av SOFF, og etterutdanning i fag i IKT slik departementet har forutsatt i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Det vil bli utviklet nytt videreutdanningstilbud for skoleledere, og det stimuleres til at flere institusjoner utvikler mastergrader i skoleledelse. Departementet vil komme tilbake til videre oppfølging av de tiltakene som blir drøftet i kapitlet i den ordinære budsjettbehandlingen. Statens lærerkurs avvikles, og deler av oppgavene videreføres i de nærmeste årene av SOFF, Læringssenteret og universiteter og høyskoler.