14 Samiske lærerutdanninger
14.1 Bakgrunn
På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) vil departementet legge fram en egen melding om samisk høyere utdanning og forskning. Meldingen om lærerutdanningene vil derfor være avgrenset til å vurdere de av forslagene i NOU 2000:3 Samisk lærerutdanning (Nergaard-utvalgets innstilling) som i første rekke er knyttet til organisering av og innhold i samiske lærerutdanninger. Samiske lærerutdanninger ble sist behandlet i St.meld nr. 48 (1996-1997) Om lærarutdanning og Innst. S. nr. 285 (1996-1997).
Etableringen av Samisk høgskole i 1989 er et sentralt virkemiddel for å styrke samisk lærerutdanning. Høyskolen har både tilbud om allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. I tillegg blir det gitt videreutdanning for lærere. Undervisningsspråket er samisk.
De samiske lærerutdanningene er viktige for å sikre de samiske områdene godt kvalifisert personale til barnehager og skoler. Oppgaven til samiske lærere er blant annet å føre tradisjonell samisk kultur, språk og kompetanse videre til kommende generasjoner. Alle fagene i samiske lærerutdanninger tar hensyn til de oppgavene samiske lærere har. Utdanningene er således en del av den kulturelle oppbyggingen som skal bidra til å styrke og videreutvikle samisk språk, kultur og kompetanse.
Samiske lærerutdanninger gir spesiell kompetanse til undervisning i det samiske samfunnet, og er samtidig et utdanningstilbud på linje med andre lærerutdanninger.
Samisk høgskole er den eneste høyskolen som tilbyr en fullstendig samisk lærerutdanning. I tillegg har en ved Høgskolen i Bodø undervisning i lulesamisk språk og kultur og ved Høgskolen i Nord-Trøndelag tilbud i sørsamisk språk og kultur. Studiene blir tilbudt som del av grunnutdanningen for lærerstudenter, eller som videreutdanning for lærere og andre som har behov for fagene i sine yrker.
Stortingets tillegg til sameloven i 1990 likestilte samisk språk med norsk i forhold til offentlige myndigheter etter nærmere regler gitt i loven. Samtidig ble grunnskoleloven endret for å styrke opplæringen i og på samisk. Dette har ført til at antallet elever som får opplæring i samiske språk øker.
Det er mangel på lærere som kan undervise i nord-, sør- og lulesamisk i skolen. I tillegg er det behov for flere samiske førskolelærere i samiske barnehager og i norske barnehager med samiske barn.
14.2 Utredning om samisk lærerutdanning
Departementet foreslo i St.meld. nr. 48 (1996-1997) Om lærarutdanning en egen utredning om samisk lærerutdanning som inkluderte alle de tre samiske språkgruppene. På denne bakgrunnen ble samisk lærerutdanning behandlet og vurdert i NOU 2000:3 Samisk lærerutdanning. I utredningen ble samisk lærerutdanning satt inn i og forklart ut fra historisk og samfunnsmessig sammenheng.
Mange av forslagene i utredningen tok utgangspunkt i den gjeldende gradsstruktur og den gjeldende organisering av lærerutdanningene. Innføring av et nytt gradssystem, forslagene om en ny organisering av lærerutdanningene og forenklede rammeplaner gjør at noen av forslagene i utredningen må vurderes i en ny sammenheng.
Utvalget foreslår blant annet følgende:
Det må utvikles egne samiske rammeplaner for lærerutdanningene.
Allmennlærerstudentene må velge mellom 30 studiepoeng matematikk eller engelsk.
Det utvikles en egen modell for samisk yrkesfaglærerutdanning med vekt på fagretningene duodji og reindrift.
Relevante områder av samisk orienteringskunnskap, kulturforståelse og tradisjonskunnskap må inngå i alle fag i samisk lærerutdanning.
Sametinget får avgjørende innflytelse på innholdet i og utformingen av rammeplaner for samiske lærerutdanninger.
Alle lærerutdanningsinstitusjoner skal aktivisere seg i kompetanseutvikling om samiske emner knyttet til opplæringsreformen og rammeplan for barnehagen.
For lærere som ikke har samisk lærerutdanning, bør det utvikles et studium i kulturforståelse, samisk orienteringskunnskap og pedagogikk.
Det etableres en allsamisk lærerutdanning som er felles for de tre språkområdene.
Det opprettes et råd for en felles samisk lærerutdanning.
Det etableres en stipendordning for studenter som ønsker å ta samisk lærerutdanning.
Det etableres en ordning med nedskriving av studielån for lærere som underviser i eller på samisk.
14.3 Høringsinnspill
De 25 høringsinstansene til NOU 2000:3 Samisk lærerutdanning ga i hovedsak støtte til forslagene fra utvalget. Blant høringsinstansene var Sametinget i Norge og Finland, Samisk høgskole, relevante kommuner, Universitetet i Tromsø, høyskolene i Bodø og Nord-Trøndelag og Nordisk samisk institutt.
I høringsnotatet om organisering av lærerutdanningene ble ikke samisk lærerutdanning særskilt behandlet. Departementet ba imidlertid om at Sametinget og Samisk høgskole avga egne vurderinger.
Når det gjelder forhold som er spesielle for samiske lærerutdanninger, mener Sametinget blant annet at:
Det bør etableres et samisk utdannings- og IKT-nettverk hvor alle samiske institusjoner som er en del av samisk utdanning inngår.
Høyskolene i Bodø og Nord-Trøndelag skal fortsatt ha et særskilt ansvar for utvikling av utdanningstilbud for den lulesamiske og sørsamiske befolkningen.
Større bredde i studietilbudet ved Samisk høgskole er et viktig rekrutteringstiltak for samiskspråklige lærere, for eksempel tilbud innen realfag og praktiske fag.
I all samisk lærerutdanning må det være felles elementer som ivaretar og bygger opp det samiske fellesskapet i de ulike områdene.
Alle lærerstudenter må kvalifisere seg til å gi opplæring i samiske forhold.
Fagene samisk, engelsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk og et estetisk eller praktisk fag bør være obligatorisk i samisk allmennlærerutdanning.
Samisk høgskole har gitt uttrykk for at:
Det bør utvikles egne rammeplaner for samiske lærerutdanninger.
De obligatoriske fagene i allmennlærerutdanningen kan blant annet være samisk, pedagogikk, norsk/svensk/finsk og et praktisk-estetisk fag.
14.4 Departementets vurdering
Barne- og familiedepartementet er for tiden i gang med en gjennomgang av barnehageloven, kfr. kapittel 8. I denne sammenhengen vil barnehageloven § 7, tredje ledd « Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur» bli vurdert. Rammeplanen for barnehagen har et eget kapittel om samisk språk og kultur. Denne delen er alle barnehager forpliktet til å rette seg etter dersom de har samiske barn i barnehagen, uavhengig av om det er «samisk distrikt».
Det ble fastsatt ny rammeplan for allmennlærerutdanningen i 1998. I påvente av utvalget som skulle utrede samisk lærerutdanning avventet departementet å revidere det samiske planverket. Dette innebærer at Samisk høgskole har brukt en rammeplan fra 1995. Høyskolen har imidlertid justert sine lokale fagplaner i forhold til L-97 Samisk. Det er også lagt vekt på studentaktiv læring og nye arbeidsmetoder som er tilpasset samisk kultur, samfunn og tradisjon.
I kapittel 9 og 10 er henholdsvis førskole- og allmennlærerutdanning behandlet. Departementet mener at samiske lærerutdanninger skal bygge på de samme obligatoriske fagene som den vanlige modellen. Alle fagene i samiske lærerutdanninger skal vektlegge samisk språk og kultur i tråd med rammeplan for barnehagen og L-97. Studieenhetenes verdi- og kulturformidling og profesjonskunnskap i allmennlærerutdanningen kan profileres mot relevante samiske emner. Departementet foreslår i tillegg at samisk inngår med et obligatorisk omfang på 30 studiepoeng i de to samiske lærerutdanningene.
Samiske emner må inngå i vanlige lærerutdanninger i samsvar med rammeplanen for barnehagen og læreplanene for skolen.
Samisk høgskole må i organiseringen av samiske lærerutdanninger ta hensyn til rekrutteringsgrunnlaget. Det er derfor viktig med studiemodeller som er fleksible og som gir god ressursutnyttelse, blant annet kan det være aktuelt at deler av lærerutdanningene ved høyskolen har felles moduler. De ulike fagtilbudene kan rullere fra år til år. Høyskolen må også vurdere hvordan utdanningene kan harmoniseres med den øvrige tilbudsstrukturen i høyere utdanning slik at studentene kan ha muligheter til fordypning ved andre institusjoner.
I rammeplanene som utarbeides, legges det til rette for fleksibilitet i organisering av utdanningen. Sametinget vil få en viktig rolle i fastsetting av rammeplanene. Dette blir nærmere utdypet i den kommende stortingsmeldingen om samisk høyere utdanning og forskning. Samisk høgskole må i sin lokale fagplan vurdere hvordan relevante områder som blant annet samisk orienteringskunnskap, kulturforståelse og tradisjonskunnskap kan profileres i utdanningene.
Lærerutdanningen ved Samisk høgskole er lagt om fra høsten 2001 med støtte blant annet fra SOFF og departementets IKT-satsing i lærerutdanningen. Det nye opplegget gir studentene en mer fleksibel studiesituasjon med vekt på studentaktive læringsformer. Mye av studiearbeidet er nettbasert. Ved at studentene disponerer bærbare PCer med trådløs oppkobling er de samtidig mindre avhengige av å oppholde seg ved høyskolen gjennom semesteret. Høyskolen har i tillegg innført en opptaksordning til studiet basert på realkompetanse. Disse tiltakene ser ut til å ha bidratt til at rekrutteringssituasjonen nå er klart forbedret.
I høyskolens omstilling av lærerutdanningene inngår også utvikling av et 10 vekttalls nettbasert studium i læremiddelutvikling.
Samisk utdanning har teknologiske utfordringer når det gjelder nettbasert undervisning ved at spesielt eldre plattformer ikke støtter samiske tegn. Det er igangsatt samarbeid mellom Samisk høgskole og samiske skoler for å bidra til gjensidig utvikling av kompetanse og tekniske løsninger.
Samisk høgskole vil ha et særlig ansvar for utformingen av de framtidige samiske lærerutdanningene. Det er nødvendig å opprettholde og videreutvikle et samarbeidsnettverk med andre høyskoler.
Høyskolene i Bodø og Nord-Trøndelag sitt ansvar for henholdsvis lulesamisk og sørsamisk videreføres. Ved disse institusjonene kan samisk språk og kultur bli tilbudt i lærerutdanningene eller gis som videreutdanning. Departementet legger ikke opp til at det skal utvikles en allsamisk lærerutdanning ved disse høyskolene slik det er ved Samisk høgskole.
Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid med Sametinget utrede spørsmålet om stipend for studenter som tar samisk førskolelærerutdanning. I tillegg skal behovet for etter- og videreutdanningstiltak blant personalet i samiske barnehager og norskspråklige barnehager med samiske barn utredes. Barne- og familiedepartementet og Sametinget vil særlig se på behovene i de lulesamiske og sørsamiske områdene der behovene for samiskspråklig kompetanse er mest presserende. Dette arbeidet skal ses i sammenheng med Barne- og familiedepartementets treårige satsing på kvalitet i barnehagen.
Sametinget får årlig overført midler til utviklings- og forsøksarbeid på barnehageområdet som blant annet kan nyttes til tiltak for å rekruttere og beholde samiskspråklig personale i barnehager.
Barne- og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet har satt i verk en egen rekrutteringskampanje for læreryrkene. Et spesielt fokus er rettet mot å rekruttere flere med samisk bakgrunn til lærerutdanningene, kfr. kapittel 8. I det nasjonale ambassadørteamet har en av lærerne samisk bakgrunn. Det er iverksatt tiltak rettet inn mot samisk ungdom og voksne, og det er utarbeidet informasjonsmateriell på samisk. Det samarbeides også med ulike miljøer og lærerutdanningsinstitusjoner om rekruttering.
14.5 Departementets tilrådinger
Samisk inngår som ett av de obligatoriske fagene i samisk førskole- og allmennlærerutdanning.
Rammeplanene må sikre en fleksibel modell for organisering av samiske lærerutdanninger.