12 Faglærerutdanning

12.1 Bakgrunn

Faglærerutdanningene ble sist behandlet av Stortinget i St.meld. nr. 48 (1996-97) Om lærarutdanning og Innst. S. nr. 285 (1996-97). På bakgrunn av forslag i NOU 1996:22 Lærerutdanning. Mellom krav og ideal foreslo departementet å redusere antall faglærerutdanninger som egne studieløp. Der hvor tilsvarende fag og fordypning kunne dekkes ved individuelle valg eller ved linjedelt allmennlærerutdanning, ble det ikke opprettholdt en egen faglærerutdanning. I tillegg ble noen faglærerutdanninger omgjort til yrkesfaglærerutdanninger for å være mer i pakt med behovene i videregående opplæring etter Reform 94. Resultatet av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 285 (1996-97) ble at det nå er tre 3-årige faglærerutdanninger med stor faglig dybde. I tillegg gikk Stortinget inn for at det skulle innføres en ny 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag med en bredere fagkrets.

12.1.2 De 3-årige faglærerutdanningene

De 3-årige faglærerutdanningene er i dag

• faglærerutdanning i musikk, dans og drama, hvor studentene fordyper seg i ett av områdene

• faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk

• faglærerutdanning i kroppsøving

Det primære målet er å utdanne for arbeid i grunnskole, videregående opplæring, folkehøyskole og voksenopplæring. I tillegg kommer annet arbeid knyttet til faglig, kulturell og kunstnerisk virksomhet for barn, unge og voksne. Utdanningene sikter mot å etablere solid faglig kompetanse innenfor et begrenset område rettet mot et spekter av arbeidsoppgaver i ulike aldersgrupper og læringsmiljøer. Studiet gir studentene mulighet til ulik vektlegging av faglig bredde innenfor fagfeltet, eller faglig fordypning, for eksempel med ett hovedinstrument. Mange lærere med slik utdanning har delt arbeid i skoleverket, i musikk- og kulturskoler, i kunstnerisk virksomhet eller som kulturarbeidere i en eller annen form.

I de 3-årige faglærerutdanningene utgjør pedagogikk 30 studiepoeng og praksisomfanget er 12-14 uker. Den faglige og fagdidaktiske delen utgjør 150 studiepoeng. For å imøtekomme alle krav til faget i læreplanverket for grunnskolen og i videregående opplæring er utdanningen noe breddeorientert, med mulighet for fordypning innenfor de ulike studiefagene. Faglærerutdanningen i musikk, dans og drama forutsetter at ett av områdene er studentenes basisfag, og at de andre to er støttefag som utgjør en mindre del av studiet.

12.1.3 Den 4-årige faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag

Den 4-årige faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag har en bredere fagkrets. Den har primært som formål å kvalifisere for lærerarbeid på alle trinn i grunnskolen i de fagene utdanningen omfatter. I tillegg skal den kvalifisere for annet lærerarbeid knyttet til faglig og kulturelt arbeid for barn, unge og voksne, særlig for breddeorientert arbeid og undervisning i musikk- og kulturskolene. Fagkombinasjonen i 4-årig faglærerutdanning gjør at slike lærere har gode forutsetninger for å realisere den estetiske dimensjonen i grunnskolens hverdag.

Utdanningen har mye til felles med organiseringen av dagens allmennlærerutdanning med en bred fagkrets, men de obligatoriske fagene er forskjellige. Den obligatoriske delen består av 30 studiepoeng i hvert av fagene pedagogikk, norsk, musikk, kunst og håndverk. Dette utgjør til sammen 120 studiepoeng. I det tredje studieåret må studentene velge to av følgende fire fag: heimkunnskap, kroppsøving, dans og drama. Det fjerde året gir valgmuligheter til fordypning eller ytterligere bredde i fagkretsen. Praksisomfanget er på 18-20 uker.

12.2 Evaluering og høring

Faglærerutdanningene inngikk ikke som del av evalueringen av lærerutdanningene som Norgesnettrådet organiserte. Det er bare et fåtall av høyskolene som har disse utdanningene, og alle har nylig fått nye fag og rammeplaner. I høringsnotatet om lærerutdanningene ble det ikke bedt om spesiell tilbakemelding på disse, men i høringsbrevet ble det signalisert at departementet i utgangspunktet var innstilt på å beholde de 3-årige faglærerutdanningene rettet mot ett fagområde. Departementet ba om at høringsinstansene kom med synspunkter på aktuelle forhold som gjelder lærerutdanning generelt. At faglærerutdanningene ikke ble behandlet spesielt, ble begrunnet med at departementet hadde fått få innspill om den nye organiseringen.

I høringen er det kommet få innspill som har med faglærerutdanningene å gjøre. De som har uttalt seg, ønsker ikke et annet forhold mellom pedagogikk, praksis og fag. Noen ønsker å utvide de 3-årige faglærerutdanningene til 4 år. Det er i samsvar med Boysenutvalgets forslag om faglærerutdanning i musikk. Landslaget musikk i skolen ønsker å opprettholde den 4-årige utdanningen i praktiske og estetiske fag med om lag samme fagkrets som nå, men er innstilt på at den blir en del av en linjedelt allmennlærerutdanning.

12.3 Departementets vurdering

Departementet mener at dagens 3-årige faglærerutdanninger i de praktiske eller estetiske fagene bør videreføres. Lærere med kompetanse i ett av disse fagområdene gir viktige bidrag til formidling av skapende og utøvende arbeid både i skole, musikk- og kulturskole, i idrettsliv, i voksenopplæringen og i annen frivillig opplæring. Lærere med fordypning i denne type fag kan styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen og ofte også gi elevene et møte med skapende og utøvende kunst. God opplæring i slike fag kan ha betydning for elevenes følelse av mestring og kreativitet.

Departementet er innstilt på å videreføre omfanget av pedagogikk og praksis i de 3-årige lærerutdanningene. For øvrig vil forholdet mellom de andre komponentene i utdanningene bli vurdert i forbindelse med rammeplanarbeidet. Utdanningsinstitusjoner som ønsker det, kan i disse faglærerutdanningene fortsatt stille spesielle krav til opptak utover generell studiekompetanse i det faget som studenten har som sitt basisfag.

Departementet har vurdert behovet for en bred 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag i forhold til endringene i allmennlærerutdanningen. Den større valgfriheten i allmennlærerutdanningen gjør at institusjonene i økende grad kan bygge linjeorganiserte studieløp innenfor allmennlærerutdanningen, for eksempel med vekt på praktiske eller estetiske fag.

Den foreslåtte endringen i allmennlærerutdanningen betyr at ingen praktiske eller estetiske fag inngår som obligatoriske fag, men kan velges av studentene. Hvilke følger dette får for rekrutteringen til disse fagene, er usikkert. Med tanke på det omfang som praktiske og estetiske fag har i grunnskolen, og med tanke på at ferdigheter i disse fagene kan brukes i arbeid med andre fag, og i skolens kulturelle og sosiale miljø, ser departementet det som ønskelig å videreføre den 4-årige faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. I dag tilbys denne utdanningen ved fire høyskoler. Departementet vil være positiv dersom flere institusjoner ønsker å etablere et slikt utdanningstilbud.

Den 4-årige utdanningen gir også kompetanse for å undervise i norsk. Derfor må studentene få tilsvarende opplæring i grunnleggende lese- og skriveopplæring som i allmennlærerutdanningen. Hvordan dette skal organiseres, vil bli vurdert i forbindelse med utvikling av nye rammeplaner.

Departementet ser det foreløpig ikke som aktuelt å etablere nye typer 3- eller 4-årige faglærerutdanninger. Økt fleksibilitet i allmennlærerutdanningen vil åpne for større spesialisering og dybde i fag. I tillegg kan studenter ved å kombinere fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning oppnå faglig fordypning i ulike fag ved universiteter og høyskoler.

12.4 Departementets tilrådinger

• De 3-årige faglærerutdanningene i musikk, dans og drama, i kroppsøving og i formgiving, kunst og håndverk videreføres.

• 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag videreføres med om lag samme fagkrets. Studiet omfatter samme krav om kunnskap i begynneropplæring i norsk som i allmennlærerutdanningen. Det er ønskelig at flere institusjoner gir slike tilbud.