11 Praktisk-pedagogisk utdanning
I dette kapitlet behandles praktisk-pedagogisk utdanning som bygger på allmennfag eller yrkesfag. I tillegg omfatter kapitlet en vurdering av lærerutdanningen ved universitetene.
11.1 Bakgrunn
Praktisk-pedagogisk utdanning er et ettårig studium for studenter som vil kvalifisere seg for læreryrket innen ett til tre fagområder i videregående opplæring, på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen eller voksenopplæringen. Denne utdanningen blir i hovedsak gitt ved avslutningen av allmennfaglige studium ved universitet og høyskole eller til studenter som i tillegg til en yrkesutdanning og yrkesteori har erfaring fra yrkeslivet.
Ved universitetene har praktisk-pedagogisk utdanning særlig vært rettet mot allmennfag. Ved høyskolene ble tradisjonelt praktisk-pedagogisk utdanning gitt til lærere i yrkesfag. I økende grad gir høyskolene også tilbud i allmennfag. Tilsvarende har både Universitetet i Tromsø og NTNU tilbud for yrkesfaglærere.
Mange institusjoner tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning på deltid til lærere som arbeider i skolen, men som mangler pedagogisk utdanning.
I begynnelsen av 1990-tallet ble praktisk-pedagogisk utdanning utvidet fra et halvt til ett år (60 studiepoeng). I 1998 ble det fastsatt en ny rammeplan som har 30 studiepoeng pedagogikk felles for allmennfag og yrkesfag. De som skal bli lærere i yrkesfag, må ta 30 studiepoeng yrkesdidaktikk rettet mot de ulike studieretningene i videregående skole. Lærere i allmennfag velger på bakgrunn av egen utdanning oftest to fagdidaktiske enheter, hver på 15 studiepoeng. Praksis er på 12-14 uker.
Praktisk-pedagogisk utdanning kan i dag fullt ut inngå i en 4-årig cand.mag.-grad. En slik utdanningsvei gir grunnlag for avlønning som adjunkt etter dagens ordning. For disse studentene kan et hovedfag som avsluttes etter 6 år (5,5 år for realfag) gi grunnlag for avlønning som lektor etter dagens ordning. Mange bestemmer seg for å bli lærere etter en cand.mag.-grad eller et hovedfag. For disse blir samlet utdanningslengde respektive 5 eller 7 år.
Ved Universitetet i Oslo har mellom 14% og 24% av studentene som tok praktisk-pedagogisk utdanning de siste tre årene hatt et hovedfag. Ved NTNU har antallet variert mellom 16% og 18%.
Praktisk-pedagogisk utdanning kombinert med fagopplæring, yrkesteoretisk utdanning og yrkeserfaring gir kompetanse som lærer i yrkesfag. Det er en todelt utdanningsvei for slike lærere:
fagbrev eller annen yrkesutdanning på videregående opplærings nivå med etterfølgende yrkeserfaring og yrkesteori som grunnutdanning
høyskoleutdanning i helsefag, ingeniørfag eller liknende.
Praktisk-pedagogisk utdanning inngikk ikke som en del av høringene som departementet gjennomførte på høyskolene høsten 2000. Departementet deltok imidlertid på en høring om universitetenes lærerutdanning våren 2002.
11.2 Evaluering av praktisk-pedagogisk utdanning
Evalueringen av praktisk-pedagogisk utdanning som ble gjort i regi av Norgesnettrådet, var avgrenset til universitetene i Oslo, Bergen og NTNU og høyskolene i Akershus og Sogn og Fjordane.
Evalueringskomitéen for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) baserte sitt arbeid på hovedpunktene fra mandatet (kfr. kapitlene 9 og 10), men valgte å disponere sin uttalelse under følgende overskrifter:
Mangfold og fellesskap
Komiteen konstaterer at det er variasjoner mellom institusjonene. Det gjelder den organisatoriske og fagkulturelle konteksten PPU-programmene er satt inn i, ressurser til FoU-arbeid og programutforming. Lærerutdanningen er i hovedsak PPU-enhetenes ansvar, og det skolefaglige perspektivet er i liten grad ivaretatt i fagstudiene. Ved NTNU, der det er praktisert en følgemodell, har det vist seg at modellen har vært sårbar og personavhengig.
Det framheves at det har vært klare bevegelser i utdanningsprogrammene mot endrede arbeids- og vurderingsformer som er i takt med dagens og morgendagens skole. Studentene opplever jevnt over praktisk-pedagogisk utdanning som et positivt kulturbrudd i forhold til mer tradisjonelle undervisnings- og vurderingsformer som de har erfart i sine fagstudier.
Komiteen mener at en stillingsstruktur med en blanding av topp/-mellomstillinger og lektorater kan se ut til å gi best rom for å drive en fremtidsrettet, eksemplarisk lærerutdanning, og anbefaler utdanningene å diskutere personalsammensetting og hvilke kvalifikasjons- og kvalitetskrav som bør legges til grunn.
Institusjonenes oppfølging av målområdene i rammeplanen
Selv om institusjonene finner rammeplanens målsettinger i overkant ambisiøse og detaljerte, mener komiteen de fem kompetansemålene synes å balanserer forholdet mellom idealer og realisme på en god måte. Når det gjelder oppfølgingen av kompetansemålene, er de knyttet like mye til arbeids- og vurderingsformer som til innhold. Alle institusjonene tar i bruk studentaktive arbeidsformer og for eksempel mappevurdering. Studentene er relativt samstemmige i sin positive vurdering av institusjonenes lydhørhet og mulighetene for å påvirke sin egen studiesituasjon.
Det er komiteens samlede inntrykk at man gjennom programmenes innhold, arbeids- og vurderingsmåter langt på vei ivaretar de sentrale kompetanseområdene. I den grad de ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, gjelder det en viss mangel på forpliktende styring og synliggjøring av målene i undervisning og veiledning. Også her er det imidlertid variasjoner mellom institusjonene.
Komiteen er noe kritisk til kvaliteten på de lokale fag- og studieplanene, både når det gjelder å vise den enkelte institusjons profil og egenart, og som styringsinstrument for mer helhetlig realisering av målene.
Sammenheng, progresjon og fokus
Komiteen mener at de nasjonale føringene i rammeplanen har bidratt til å vanskeliggjøre helhetstenkning gjennom å knytte sertifiseringen til hver enkelt studieenhet. Den progresjonen i studiet som innledes med didaktikk og praksisnærhet for så å utvide mot skolen som organisasjon, og som et flertall av institusjonene følger, finner komiteen fornuftig. I noen tilfelle kunne den vært bedre gjennomført, med klarere progresjon og sterkere fokusering.
Praksis
Praksisdelen av studiet har vært og er fortsatt et sårbart punkt i forhold til å sikre kontinuitet og sammenheng. Likevel finnes det flere gode eksempler på tiltak som på lengre sikt kan bidra til at praksis mer systematisk kan ivareta studiets målsettinger. Institusjonene har lagt ned en betydelig innsats for å imøtekomme praksisutfordringene. Partnerskapsmodellen blir framhevet spesielt, kfr. kapittel 4.
Mange av informantene understreker deltidsmodellens fortrinn når de gjelder å sikre god sammenheng mellom teori og praksis. Den kan også være et virkemiddel for bedre rekruttering. Modellen er imidlertid svært arbeidskrevende for studentene, og komiteen anbefaler at man ser på mulighetene til å lette deltidsstudentenes arbeidssituasjon.
FoU-arbeid
Også på dette området er det variasjoner mellom institusjonene, først og fremst mellom universitetene og høyskolemiljøene. Det er totalt sett en relativt omfattende forskningsvirksomhet som speiler stor faglig og tematisk bredde. Den fagdidaktiske forskningen er på frammarsj.
Institusjonene har enkelte problemer med styringen av FoU-arbeidet. Det er en viss overvekt mot akademisk orientert forskningstradisjon. Komiteen etterlyser en noe bedre balanse mellom tradisjonell akademisk og mer aksjonsorientert tverrfaglig forskning mot klasserom og skole.
Samarbeid med eksterne brukere
Komiteen understreker behovet for en tydelig ansvarsfordeling mellom praksis- og teorifeltet slik at det ikke utvikles motsetninger mellom institusjonen og brukerne. Partnerskapsskoler og andre systematiske samarbeidsnettverk er viktige for å få til et bedre og mer forpliktende samarbeid. Dette arbeides det med flere steder. Et godt samarbeid gjelder både forholdet grunnutdanningen og praksisskolene, men også FoU-arbeid og etter- og videreutdanning. Et praksisrettet program på ett av områdene vil medvirke til intern kompetanseutvikling som i sin tur kommer de andre områdene til gode.
Dersom institusjonene skal bli bedre rustet til å imøtekomme brukernes behov, vil det kreve mer fleksible tilsettingsordninger og mer systematiske samarbeids- og kontaktrutiner med de ulike interessentene.
Kvalitetssikring av PPU-programmene
Innenfor PPU-programmene pågår mye arbeid for å kvalitetssikre utdanningen, og det finnes til dels gode rutiner for dette arbeidet. Institusjonene er klar over på hvilke områder det ennå står arbeid igjen å gjøre. Især praksisdelen oppleves som vanskelig å kvalitetssikre. Komiteen tilrår at for å sikre gjensidige krav bør samarbeidspartene etablere møtesteder for å diskutere og finne kontrollpunkter de kan bli enige om.
Evalueringer av enkeltkurs ser ut til å være den aktiviteten som dominerer innenfor kvalitetssikringsarbeidet. Komiteen anbefaler å legge mer arbeid i å evaluere større deler av PPU-programmet i en fast syklus. Det er også behov for å framskaffe oversikt over rutiner som finnes og foreta en ansvarsfordeling.
11.3 Høringsnotatet
I høringsnotatet (2001) presenterte ikke departementet ulike modeller slik det ble gjort for førskole- og allmennlærerutdanning. Det ble fokusert på og drøftet noen problemområder som var knyttet til omfanget av pedagogikk, didaktikk og fag, felleselement i lærerutdanningene, innføringsstudium, hvilke utdanningstrinn utdanningen kvalifiserer for og organisering av praktisk-pedagogisk utdanning og fagstudier på ulike gradsnivå. Ut fra dette ble høringsinstansene særlig bedt om å uttale seg om de fire følgende problemstillingene:
Bør praktisk-pedagogisk utdanning fremdeles omfatte 60 studiepoeng ?
Bør innføringsstudiet (ex-phil/ex-fac eller tilsvarende emner) omfatte elementer som kan inngå som en del av praktisk-pedagogisk utdanning ?
Bør et eventuelt nytt felleselement om profesjonskunnskap også gjelde for lærerutdanningsløp som bygger på praktisk-pedagogisk utdanning?
Hvordan kan det praktisk-pedagogiske studiet organiseres i forhold til en bachelorgrad eller en mastergrad?
11.4 Høringsinstansenes synspunkter
De alle fleste høringsinstanser mener at praktisk-pedagogisk utdanning fremdeles bør være 60 studiepoeng. Noen instanser, blant annet NTNU og Universitetet i Bergen, peker på at deler av praktisk-pedagogisk utdanning eventuelt kan tas som del av et første yrkesår. Dersom en 3-årig bachelorgrad skal gi kompetanse for å arbeide i skolen, pekes det på at omfanget av praktisk-pedagogisk utdanning eventuelt bør reduseres.
Universitetenes tilbakemelding er at emner i innføringsstudiet (ex-paed) bør kunne inngå som del av praktisk-pedagogisk utdanning. De alle fleste av høyskolene som har uttalt seg, mener at en slik ordning vil skape fagtrengsel og problemer for de som ikke har bestemt seg for å bli lærere når de starter fagstudiene.
Det er ikke en klar tilbakemelding når det gjelder felleselement i praktisk-pedagogisk utdanning.
De fleste av høringsinstansene mener at praktisk-pedagogisk utdanning både bør kunne organiseres innenfor et 5-årig integrert løp eller bli tilbudt som påbygning til en grad, slik som i dag. Det pekes på at det bør åpnes for fleksible opplegg, som for eksempel deltid.
11.5 Departementets vurdering
Departementets styring av praktisk-pedagogisk utdanning omfatter ikke de faglige valgene til studentene. Departementet tar særlig stilling til omfanget og organiseringen av studieenhetene i den praktisk-pedagogiske utdanningen, og fastsetter i rammeplanen nærmere antall praksisuker og målområder. I tillegg er forhold som gjelder gradssystemet, innføringsstudium og krav for tilsetting i skolen sentrale rammefaktorer for den praktisk-pedagogiske utdanningen.
Omfanget av praktisk-pedagogisk utdanning
Departementet har merket seg at et klart flertall av høringsinstansene ønsker å videreføre dagens omfang på praktisk-pedagogisk utdanning. For å sikre rom for faglig bredde/fordypning i en 5-årig integrert lærerutdanning, har noen av høringsinstansene pekt på at det er et alternativ å redusere omfanget av praktisk-pedagogisk utdanning eller legge deler av utdanningen til første yrkesåret.
Departementet tilrår at praktisk-pedagogisk utdanning som hovedregel blir videreført med et omfang på 60 studiepoeng. Kompetanse knyttet til blant annet IKT i læring og undervisning, tilpasset opplæring og flerspråklige elever og sosio-etniske problemstillinger i et flerkulturelt samfunn krever bred pedagogisk innsikt. De pedagogiske utfordringene i både videregående opplæring og grunnskolen forutsetter høy kompetanse i pedagogikk og didaktikk.
Pedagogikk skal fremdeles utgjøre om lag 30 studiepoeng og være felles for allmennfag og yrkesfag. Fag- og yrkesdidaktikk vil ha et omfang på 30 studiepoeng. Praksis inngår som del av pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk. I ny rammeplan vil det bli utviklet fag- og yrkesdidaktiske tilbud på alle aktuelle områder. Dette gjelder også for kunstfag slik det er foreslått i rapporten Norsk musikkutdanning fra 1999.
I hovedsak bør fagbakgrunnen til lærere som tar praktisk-pedagogisk utdanning, være ett til to fagområder for allmennfag og ett fagområde for yrkesfag og kunstfagene. Det bør vektlegges at fagområdene er relevante for arbeid i skolen, yrkesopplæringen eller musikk- og kulturskolene.
Kompetanse for arbeid i skolen
De fleste av lærerne som tar praktisk-pedagogisk utdanning, arbeider i videregående skole og på ungdomstrinnet i grunnskolen. På grunn av behov for fagkompetanse og økt bruk av lærerteam, har utdanningen også kvalifisert for mellomtrinnet, og for praktisk-estetiske fag også for småskoletrinnet.
Departementet ser det som ønskelig å videreføre denne ordningen. Høringsinstansene gir tilslutning til dette.
Organisering av praktisk-pedagogisk utdanning og fagstudier
De fleste høringsinstanser mener at praktisk-pedagogisk utdanning både kan organiseres etter fullført fagutdanning eller at utdanningen kan integreres i en 5-årig grad.
Departementet ser det som viktig å gi tilbud om praktisk-pedagogisk utdanning for de som etter en fagutdanning ønsker å bli lærere. Dette er særlig aktuelt for lærere i yrkesfag der det stilles krav om minimum to års yrkeserfaring i tillegg til yrkesteori eller en profesjonsutdanning. Samtidig er det ønskelig at det etableres integrerte studieløp i tråd med St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett.
Det vil fremdeles være den enkelte utdanningsinstitusjon som selv bestemmer hvordan et lærerutdanningsløp som inkluderer fagstudium og praktisk-pedagogisk utdanning skal organiseres. Avhengig av krav i kompetanseforskrift for lærere, studentenes valg og institusjonens studietilbud er det grunner for at praktisk-pedagogisk utdanning både kan legges delvis inn i en bachelorgrad, innenfor en mastergrad eller komme i etterkant av grad.
11.6 Universitetenes lærerutdanning
Lærerutdanning er en sentral samfunnsoppgave for universitetene. Departementet har merket seg de pågående utredningsarbeidene om lærerutdanningen som viser at universitetene vil arbeide for å styrke kvaliteten, relevansen, rekrutteringen og den interne styringen. Universitetene må arbeide videre med realiseringen av disse planene. Et slikt fokus vil styrke utdanningens status.
Universitetene har et særlig nasjonalt ansvar for å utdanne lærere med kompetanse på høyere gradsnivå.
For tiden er det særlig nødvendig å legge vekt på realfag og språkfag. For å stimulere til rekruttering innen realfag, vil departementet vurdere en form for avskriving av studielån for lærere med høy kompetanse i realfag som tar arbeid i skolen. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette i den ordinære budsjettbehandlingen.
St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett forutsetter at utdanningsinstitusjonene legger opp til modulorganiserte studieløp der fag utfyller hverandre mer enn i dag. Dette gjør det mer aktuelt å organisere praktisk-pedagogisk utdanning parallelt med andre fagstudium, kfr. utredningene fra universitetene i Oslo og Bergen. NTNU har erfaring med en slik organisasjonsmodell.
Universitetene bør framover arbeide for å legge til rette for integrerte 5-årige lærerutdanningsløp fram til mastergrad. Slike studieløp kan også være positive for rekruttering av studenter som på forhånd har bestemt seg for å bli lærere. Ved å tilby integrerte studieløp kan universitetene styrke sammenhengen mellom studiefag og skolefag, og sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring. En slik modell forutsetter en ledelse som aktivt går inn for å styrke sammenhengen og helheten i utdanningen. Universitetene må løpende vurdere, prøve ut og eventuelt justere organiseringen av lærerutdanningsløpene.
Lærerutdanningen må ha en klar innretning mot behov i skolen. Det må derfor etableres et godt samarbeid med relevante aktører for å legge til rette for innhold, arbeidsmåter og FoU-arbeid som er relevante for yrkesfeltet. Et slik samspill er også ønskelig for å øke overføring av ny forskning nasjonalt og internasjonalt til de som arbeider i læreryrket. Det er viktig at universitetene bidrar til nyskapende faglig og pedagogisk arbeid i skolen.
Integrerte studieløp bør ta utgangspunkt i rammeplanen for praktisk-pedagogisk utdanning, men universitetene selv må definere nærmere organisering av fag, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring slik at det sikres en helhetlig og integrert lærerutdanning.
Lovforslaget i Ot.prp. 40 (2001-2002) medfører at det kan bestemmes at et innføringsstudium (ex.phil/ex.fac. eller tilsvarende emner) på 20 studiepoeng skal inngå i en bachelorgrad. I de integrerte lærerutdanningsløpene er departementet innstilt på at deler av innføringsstudiet kan organiseres som for eksempel ex.paed, kfr. tilsvarende forslag i utredninger ved universitetene i Oslo og Bergen. En slik studieenhet kan ha elementer som også inngår som del av praktisk-pedagogisk utdanning.
I tillegg til integrerte studieløp må universitetene fremdeles tilby praktisk-pedagogisk utdanning til studenter som i etterkant av en bachelorgrad eller disiplinær mastergrad ønsker å bli lærere. For disse vil samlet utdanningslengde bli respektive fire og seks år.
Med tanke på rekruttering til integrerte lærerutdanningsløp er det nødvendig å utvikle tilbud for søkere som er motiverte for læreryrket. Samtidig må det også arbeides for å rekruttere engasjerte studenter som alt er i gang med fagstudiene til å ta praktisk-pedagogisk utdanning. Departementet vil bidra til at universitetene kan styrke et slikt rekrutteringsarbeid.
Det er et mål at flere lærere i grunnskolen og videregående opplæring har utdanning på mastergradsnivå. Universitetene må fremdeles utdanne lærere som har en disiplinrettet mastergrad. Departementet forutsetter imidlertid at universitetene i det videre arbeidet med integrerte studieløp legger vekt på å utvikle faglige mastergrader som er didaktisk innrettet. Det bør også utvikles mastergrader som kan ivareta ulike pedagogiske funksjoner i barnehage og skole. Dette kan for eksempel gjelde skoleledelse eller spesialpedagogikk. Universitetene bør samarbeide med høyskolene om mastergrader som kan rekruttere studenter fra disse institusjonene.
Departementet legger til grunn at universitetene har et særlig ansvar når det gjelder fagdidaktisk forskerutdanning. Det er nødvendig å videreføre arbeidet med å utvikle forskerprogram som tar utgangspunkt i behov i skolen. I Norgesnettrådets evaluering pekes det blant annet på at kvalitet og relevans av forskning og utviklingsarbeid kan styrkes ved en bedre balanse mellom den frie og individuelle forskningen og mer miljøbaserte, tverrfaglige program rettet mot skole- og klasseromsforskning. Departementet ser det som viktig at det arbeides for å få en samlet strategi for det fagdidaktiske FoU-arbeidet ved den enkelte institusjon. I tillegg bør universitetene, slik Norgesnettrådets evaluering peker på, legge større vekt på å synliggjøre og utnytte egen forskning i undervisningen, blant annet ved å inkludere studentene i FoU-arbeid. Det bør legges opp til at studentenes selvstendige arbeid på mastergradsnivå kan inngå som del av en samlet strategi når det gjelder FoU rettet mot opplæringsfeltet.
11.7 Departementets tilrådinger
Praktisk-pedagogisk utdanning vil fremdeles ha et omfang på 60 studiepoeng, herav 30 studiepoeng pedagogikk, 30 studiepoeng yrkes-/fagdidaktikk og 12-14 ukers praksis integrert i studiene.
Praktisk-pedagogisk utdanning kan organiseres på heltid, deltid, desentralisert og som netttilbud.
Praktisk-pedagogisk utdanning kan bli gitt i etterkant av et fagstudium eller inngå som del av en grad.
Universitetene bør utarbeide 5-årige integrerte studieløp fram til mastergrad, særlig innen realfag og språkfag.