10 Videre prosess

10.1 Salg av SDØE-andeler

I denne proposisjonen foreslår regjeringen at SDØE-andeler tilsvarende 20 prosent av verdiene i SDØE skal inngå i en restrukturering av det statlige engasjementet, forutsatt at staten oppnår tilfredsstillende vilkår.

Andelene regjeringen legger opp til å selge til Statoil vil utgjøre om lag 15 prosent, mens andelene en legger opp til å selge til Norsk Hydro og andre selskaper vil utgjøre om lag 5 prosent. For å sikre et best mulig utgangspunkt for gjennomføringen av salgsprosessen, er det foretatt en omfattende gjennomgang av alle utvinningstillatelser og transportsystemer på norsk kontinentalsokkel der staten har en direkte økonomiske andel. Oljedirektorat har gjennomført en evaluering av SDØE-porteføljen. Oljedirektoratet er blitt bistått av Gaffney, Cline and Associates, en internasjonalt ledende teknisk/geologisk rådgiver innen olje og gass.

Olje- og energidepartementets rådgivere, UBS Warburg og Pareto Securities ASA, er blant annet på denne bakgrunn, men også basert på forretnings- og markedsmessige forhold, i ferd med å gjennomføre en verdivurdering av relevante deler av SDØE-porteføljen.

Drøftelser med Statoil om salg av SDØE-andeler vil pågå i tiden fremover. Endelige avtaler om salg av andeler til Statoil, eller bytte av andeler mellom staten og Statoil vil først kunne bli inngått etter at Stortinget har behandlet denne proposisjonen, men før selskapet delprivatiseres. Salg av SDØE-andeler til andre kan skje parallelt - eller noe tidsforskjøvet - i forhold til salgsprosessen overfor Statoil.

10.2 Om børsintroduksjon

Ved børsnotering tas det inn nye eiere tilsvarende 10-25 prosent av selskapets verdi. Dette vil primært skje ved utstedelse av nye aksjer i morselskapet Den norske stats oljeselskap a.s, i kombinasjon med salg av deler av statens aksjer, og da rettet mot norske og internasjonale kapitalmarkeder. Selskapet søkes notert ved Oslo Børs.

Børsverdien av Statoil vil etter norske forhold være meget stor, og det er naturlig å anta at en vesentlig andel av de aksjer som tilbys solgt vil bli eiet av utenlandske investorer. Det vil derfor være naturlig å vurdere å søke notering av Statoil også på andre børser enn Oslo Børs.

Aksjesalget og børsintroduksjonen krever omfattende og tidkrevende forberedelser både mht. prosess og fremdriftsplan. Det er viktig å tilpasse fremdriften til selskapets regnskapsavgivelser og andre selskapsspesifikke forhold. Andre viktige forhold vil være oljeprisen og den generelle utviklingen i aksjemarkedet og særlig utviklingen for de internasjonale oljeselskapene.

For å oppnå best mulig pris for aksjene som tilbys i Statoil, er det viktig at andelen som tilbys er så stor at investorene får tillit til at staten som eier vil gi Statoil frihet til å utvikle sin strategi basert på forretningsmessige målsettinger. Dette vil en kunne sikre gjennom et initialt tilbud av aksjer i størrelsesorden 10-25 prosent av selskapets verdi, kombinert med en klargjøring om at dette kan økes opp til 33 prosent over tid. Dessuten må det klargjøres at Statoil skal drives etter forretningsmessige prinsipper, i tråd med andre børsnoterte selskaper. Et aksjesalg i denne størrelsesorden burde stå i forhold til etterspørselen i markedet og sikre nødvendig likviditet i aksjen.

Forberedelsene vil blant annet omfatte følgende:

• Statoil videreutvikler sin strategi i lys av planene om endret eierstruktur og restrukturering av det statlige engasjementet. Det må klargjøres for investorene at selskapet skal videreutvikles etter forretningsmessige kriterier, for å skape best mulig avkastning over tid på den investerte kapital.

• Gjennomføring av restrukturering av SDØE.

• Statoil omdannes til et allmennaksjeselskap (ASA).

• Juridisk, finansiell og forretningsmessig gjennomgang av selskapet, og utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon. Revisorer, advokater og hovedtilretteleggere vil i denne perioden foreta nødvendige gjennomganger av selskapet, og utarbeide prospekt og salgsmateriell. Det vil være nødvendig å legge fram oppdaterte regnskaper for Statoil.

Aksjesalget vil bli gjennomført av et syndikat av internasjonale og norske verdipapirforetak, som er autorisert til å gjennomføre denne type operasjoner og som har ledende markedsposisjoner og solid erfaring med tilsvarende transaksjoner. Disse blir ofte omtalt som tilretteleggere i prosessen.

Ved en privatisering er det vanlig at oppdragsgiver velger en gruppe av tilretteleggere (banksyndikat) ledet av 2-3 hovedtilretteleggere. Departementet sendte den 14. november 2000 brev til 16 banker, der bankene ble invitert til å søke om oppdrag som hovedtilrettelegger. Departementet og Statoil har gjennomført innledende drøftelser med alle de 16 bankene. Valget vil bli foretatt og kontrakt inngått i nær fremtid.

Tilretteleggerne vil bli bistått av blant andre juridiske rådgivere, revisorer og eventuelt markedsføringsrådgivere.

Hovedtilretteleggerne vil lede syndikatet, koordinere oppgavene til de andre medlemmene og ha en ledende rolle i markedsføringen av aksjen. Hovedtilretteleggerne vil også være ansvarlig for å forberede Statoil for børsintroduksjon og for å gi råd til Olje- og energidepartementet og Statoil. Informasjon om og analyse av Statoil fra hovedtilretteleggernes side vil være viktig for interessen hos potensielle investorer.

Selskapsanalyser som gjennomføres av syndikatets medlemmer, er blant annet basert på materiale fra Statoil. Analysene vil beskrive en rekke tema, som selskapsstrategi, ledelse, konkurranseposisjon og eierstruktur. De vil også omfatte markedsmessige og finansielle anslag, verdiparametre og vurderinger av risiki og sensitiviteter knyttet til analysene og verdivurderingene.

Analysearbeidet vil bli brukt av analytikerne i markedsbearbeidelsen for å forberede investorene til Statoils egne presentasjoner og mottakelsen av prospektet. Denne tidlige markedsundersøkelsen er viktig for å rette oppmerksomheten mot kjernespørsmål, bidra til å anslå et optimalt prisbånd for privatiseringen og for å stimulere pris og etterspørsel.

I forbindelse med børsintroduksjon og emisjon/salg må Statoils styre utarbeide og undertegne et særskilt prospekt, hvor alle relevante forhold vedrørende Statoil skildres. Statoils styremedlemmer er ansvarlig for den informasjon som gis i prospektet.

Tilretteleggerne vil gi Olje- og energidepartementet og Statoil råd om prising på og allokering av aksjene.

Den pris som kan oppnås ved salget vil være avhengig av en rekke forhold, som selskapets utvikling og utviklingen i olje- og finansmarkedene. Markedsmessige forhold kan være gjenstand for relativt store endringer over kort tid.

Det legges opp til omfattende markedsføring av Statoil-aksjen. Internasjonalt vil en i vesentlig grad rette oppmerksomheten mot institusjonelle investorer. I Norge vil en søke å tiltrekke etterspørsel fra småaksjonærer og institusjonelle investorer. Likevel vil det også i Norge være institusjonene som vil representere den største investeringsevnen.

Den totale markedsverdien på Oslo Børs målt etter aksjer som er registrert eiet gjennom Verdipapirsentralen (VPS), var ved utgangen av oktober om lag 666 mrd. kroner. Av dette eier utenlandske investorer 35 prosent, det offentlige 17 prosent og norske private investorer 48 prosent. Sistnevnte gruppe fordeler seg mellom private aksjeselskap (20,1 prosentpoeng) institusjoner (18,9) og privatpersoner (8,8). Markedsverdien og antall selskaper som er registrert på Oslo Børs svinger betydelig over tid (se tabell 10.1).

Som det framgår av tabellen har emisjonsaktiviteten registrert på Oslo Børs per november 2000, passert aktivitetsnivået for rekordåret 1997.

Utenlandske investorers eierandel på Oslo Børs har ligget på over 30 prosent siden 1994, og nådde sitt høyeste nivå i september 2000 med 35 prosent. De sektorene som tradisjonelt har tiltrukket seg størst utenlandsk interesse har vært shipping, olje og offshore og IT/telekommunikasjon. I forbindelse med børsintroduksjon av Statoil, er det spesielt interessant at Oslo Børs i internasjonal sammenheng er en av de to børser som har høyest fokus på olje- og offshore-relaterte aksjer. Internasjonale institusjoner er vant med å investere i disse segmentene på Oslo Børs.

USA er det land som er registrert med de høyeste utenlandske eierandelene, foran Storbritannia. Sammen med Nederland, Sverige, Danmark og Luxembourg står disse for over 80 prosent av utenlandsk eierskap i aksjer registrert på Oslo Børs. Det største antall direkte utenlandske investorer kommer fra Sverige og Danmark. Dette har sammenheng med at investorer fra andre nasjoner i større utstrekning investerer i norske aksjer gjennom institusjoner eller gjennom såkalte «nominee-konti». 1

Om lag 400 000 privatpersoner er registrerte som aksjeeiere i VPS. Dette utgjør 11 prosent av den voksne befolkningen. I Sverige er det tilsvarende tallet over 50 prosent, i Danmark 33 prosent, i Finland 19 prosent, i Storbritannia 25 prosent og i USA 36 prosent.

Regjeringen har ikke avsluttet sine vurderinger om det skal benyttes særskilte tiltak for å stimulere etterspørselen fra småinvestorer.

Regjeringen vil senere legge frem en tilråding til Stortinget i spørsmålet om bruk av særskilte tiltak ved salg av aksjer i Statoil.

Alle EØS-borgere vil ha lik rett til å kjøpe Statoil-aksjer.

Det er vanskelig på forhånd å forutsi hvilke grupper av investorer som vil ønske å kjøpe aksjer i Statoil. Når man skal vurdere effektene av børsintroduksjonen er det naturlig å skille mellom norske og utenlandske fond fordi disse bruker forskjellige indekser som målestokk.

For norske institusjoner er totalindeksen viktig. Totalindeksen består av alle aksjene - både norske og utenlandske - som er notert på Børsens hovedliste. Alle aksjene er kapitalveide, dvs. at aksjene som inngår i indeksen er veid etter sin markedsverdi relativt til den totale markedsverdien av indeksutvalget. Dette innebærer at en kursendring for aksjene i et lite selskap gir mindre utslag i indeksen enn en tilsvarende kursendring i et større selskap. Vektingen av en aksje vil imidlertid også være avhengig av hvor stor andel av aksjekapitalen som er notert på Børsen.

Bare de aksjene som er fritt omsettelige blir tatt hensyn til for selskaper der staten har en betydelig eierandel. Dette betyr at for Norsk Hydro, Telenor, DnB, Kreditkassen, Raufoss og Kongsberg Gruppen er det kun den private eierandelen som teller med i indeksgrunnlaget. Det samme antas å være tilfellet for Statoil. Hvor nært de ulike investorene følger indeksens vekting varierer sterkt fra selskap til selskap og fra fond til fond. De fleste norske institusjonelle investorene gjør dette relativt slavisk og i økende omfang.

For utenlandske fond finnes det flere allokeringsstrategier, blant annet vekting per land, vekting per industrigrupper og ved at man velger seg ut enkeltaksjer.

Historisk sett har en del fond hatt en målestokk basert på vekting per land. Totalindeksen på Oslo Børs har hatt en begrenset vekt i det totale indeksgrunnlaget. Gjennom børsnotering av Statoil (og Telenor) vil Oslo Børs vekte tyngre i Europa.

De fleste fond er ikke lenger basert på vekting per land, men derimot på industrigrupper. Denne utviklingen har blitt akselerert etter introduksjonen av den felles europeiske myntenheten Euro. Disse investorene kan fritt velge hvilke selskaper de ønsker å eie innenfor gitte industrier, og vil derfor vurdere en investering i Statoil opp mot investering i andre europeiske oljeselskaper.

Det finnes også en del fond som ikke fokuserer på vekting, men som bare ser etter attraktive investeringsmuligheter uavhengig av land eller sektor. For disse investorene er det viktigst at aksjen har en likviditet som gjør det enkelt å kjøpe eller selge relativt store poster.

En eksakt fordeling av aksjene i Statoil er vanskelig å anslå på dette tidspunkt.

Regjeringen vil i løpet av våren 2001 ta nærmere stilling til tidspunktet for børsnoteringen. Det arbeides med å legge til rette for at børsnotering av Statoil kan finne sted i løpet av 2001.

10.3 Etablering av 2 nye selskaper

Forberedende arbeid i forbindelse med opprettelse av de to nye selskapene som er beskrevet i kapitlene 8 og 9 er kommet godt i gang. Selskapene vil bli etablert etter Stortingets behandling av denne proposisjonen.

10.4 Konklusjon

Regjeringen vil arbeide for en børsnotering som sikrer de økonomiske interesser på en best mulig måte.

Regjeringen vil i løpet av våren 2001 ta nærmere stilling til tidspunktet for børsnoteringen. Det arbeides med å legge til rette for at børsnotering av Statoil kan finne sted i løpet av 2001. Salg av SDØE-andeler til Statoil vil bli gjennomført før børsnoteringen. Etablering av forvalterselskapet for SDØE og transportselskapet for naturgass vil også skje før børsnoteringen. Salg av SDØE-andeler til andre selskaper enn Statoil kan skje parallelt - eller noe tidsforskjøvet - i forhold til salgsprosessen overfor Statoil.