2 Sammendrag

2.1 Bakgrunn

Olje- og gassressursene tilhører hele det norske samfunnet og skal forvaltes til beste for nålevende og kommende generasjoner. Derfor er det et overordnet mål for regjeringens olje- og gasspolitikk at en størst mulig andel av verdiskapingen fra olje- og gassvirksomheten skal tilfalle fellesskapet.

Endringer i markeds- og konkurranseforholdene i olje- og gassindustrien gjør det nødvendig å foreta tilpasninger for å nå dette målet og fortsatt sikre sysselsetting, høy verdiskaping og en sterk norsk olje- og gassindustri. Det er viktig at denne industrien både løser sine oppgaver på norsk kontinentalsokkel og er i stand til å hevde seg internasjonalt.

Derfor fremmer regjeringen forslag om en bedre organisering av det statlige eierskapet til olje- og gassforekomstene.

2.2 Åpner for nye eiere i Statoil

Regjeringen foreslår å åpne opp for flere eiere i Statoil ved å børsnotere selskapet. Utvidet eierskap vil tilføre ny kompetanse, nye partnere og ny kapital. Statoil skal fortsatt være et norskbasert selskap. Hovedkontor med tilhørende hovedledelse, beslutningsmyndighet og strategifunksjoner skal være lokalisert i Norge. Staten skal beholde minst 2/3 av aksjene i selskapet.

Ved børsnotering tas det i første omgang inn nye eiere tilsvarende 10-25 prosent av selskapets verdi. Dette vil primært skje ved utstedelse av nye aksjer i morselskapet Den norske stats oljeselskap a.s, i kombinasjon med salg av deler av statens aksjer, og da rettet mot norske og internasjonale kapitalmarkeder.

Statoil gis anledning til å inngå eiermessige strategiske allianser med andre selskaper. Dette kan først skje etter børsnotering av selskapet.

2.3 Restrukturering av SDØE

Regjeringen foreslår at SDØE-andeler tilsvarende 20 prosent av verdiene i SDØE inngår i en restrukturering av det statlige engasjementet, forutsatt at staten oppnår tilfredsstillende vilkår. Staten beholder SDØE-andeler tilsvarende 80 prosent av verdiene i SDØE. Andelene regjeringen legger opp til å selge til Statoil vil utgjøre om lag 15 prosent, mens andelene en legger opp til å selge til Norsk Hydro og andre selskaper vil utgjøre om lag 5 prosent.

Som en del av restruktureringen foreslår regjeringen dessuten at det foretas et bytte mellom staten og Den norske stats oljeselskap a.s, slik at staten reduserer sine eierandeler i Europipe II og utvalgte felt og øker sine eierandeler i Norpipe og Statpipe.

Videre foreslår regjeringen at det som en del av restruktureringen foretas en endring i eierstrukturen i råoljeterminalen på Mongstad, slik at staten får en eierandel.

2.4 Alle transaksjoner skal skje til markedsverdi

Regjeringen foreslår at Statoil dels skal betale for SDØE-andeler i kontanter, dels vil SDØE-andeler kunne inngå i selskapet som tingsinnskudd. Det vil bli tatt endelig stilling til den mest hensiktsmessige betalingsform i lys av den best egnede kapitalstruktur for oljeselskapet.

Oppgjør for SDØE-andeler fra andre selskaper vil skje i kontanter.

2.5 SDØE i fremtidige konsesjonstildelinger

Regjeringen legger opp til at staten fortsatt skal kunne ta SDØE-andeler i fremtidige konsesjonstildelinger.

2.6 Nytt selskap til å forvalte SDØE

Regjeringen foreslår at det skal opprettes et nytt statsaksjeselskap som skal forvalte SDØE-porteføljen i utvinningstillatelser, rørledninger og landanlegg som staten beholder andeler i.

Det nye selskapet skal realisere formålet uten å inneha tilsvarende kompetanse som tradisjonelle oljeselskaper. Nye statlige deltakerandeler vil bli forvaltet av selskapet. Selskapet skal ikke selv søke om nye tillatelser. Det skal ikke gis operatørskap. Virksomheten selskapet er involvert i, vil være funksjonelt knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. SDØE-andelene forvaltes av selskapet for statens regning og risiko. Utgifter og inntekter knyttet til SDØE-andelene vil fortsatt kanaliseres over statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår at selskapet lokaliseres til Stavanger.

Det vil i nær fremtid bli fremmet en egen Odelstingsproposisjon med forslag til lovgivning som regulerer selskapet.

2.7 Nytt transportselskap for naturgass

Regjeringen foreslår at det skal opprettes et uavhengig selskap for transport av naturgass på norsk kontinentalsokkel. Selskapet foreslås organisert som et aksjeselskap.

Det legges opp til at alle tekniske driftsoppgaver fortsatt utføres av de organisasjonene som gjør dette i dag etter avtale med det nyopprettede transportselskapet. Dette innebærer at det nye selskapet skal konsentrere sine oppgaver om systemdrift, lisensadministrasjon og overordnet tilsyn med den samlede transportinfrastrukturen på norsk kontinentalsokkel.

Transportselskapet vil overta ansvaret for rørledninger og transportrelaterte behandlingsanlegg for gass. Dette er anlegg som ut fra ressursforvaltningsmessige og sikkerhetsmessige hensyn er integrert i driften av transportsystemet for gass.

Selskapet skal inntil videre eies av staten, inntil man har funnet en varig form på eierskapet i rørsystemene på kontinentalsokkelen.

Det legges opp til at alle selskaper som har ansvar for gassrørledninger og transportrelaterte anlegg skal behandles på samme måte.

2.8 Sikre verdier ved børsnotering

Regjeringen vil arbeide for en børsnotering som sikrer de økonomiske interesser på en best mulig måte.

Regjeringen vil i løpet av våren 2001 ta nærmere stilling til tidspunktet for børsnoteringen. Det arbeides med å legge til rette for at børsnotering av Statoil kan finne sted i løpet av 2001. Salg av SDØE-andeler til Statoil vil bli gjennomført før børsnoteringen. Etablering av forvalterselskapet for SDØE og transportselskapet for naturgass vil også skje før børsnoteringen. Salg av SDØE-andeler til andre selskaper enn Statoil kan skje parallelt - eller noe tidsforskjøvet - i forhold til salgsprosessen overfor Statoil.

2.9 Statoil avsetter olje og gass

Regjeringen legger ikke opp til noen vesentlige endringer i organiseringen av avsetningen av statens olje og gass. Statoil vil således fortsatt ivareta avsetningen av statens olje og gass.

2.10 Juridiske vurderinger

Regjeringen har foretatt omfattende juridiske vurderinger av de ulike forslagene, herunder en vurdering av EU-/EØS-rettslige spørsmål. Regjeringen mener at forslagene kan gjennomføres innenfor gjeldende rettslige rammer.