11 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Introduksjon av nye eiere i Statoil vil medføre endringer i prosedyren for valg av medlemmer til selskapets styre og bedriftsforsamling, jf. kapittel 5.

Det vedtektsfestede kravet om at selskapet skal legge fram en årlig plan for virksomheten (§10-plan) for generalforsamlingen, vil bli opphevet. En redegjørelse om utviklingen i selskapet kan i fremtiden tas inn i de generelle stortingsmeldingene som blir lagt fram om bedrifter staten har eierinteresser i, og eventuelt mer kortfattet i den årlige statsbudsjettproposisjonen.

En reduksjon av den statlige eierandelen i Statoil medfører ikke i seg selv behov for å endre statens syn og holdning i spørsmål knyttet til kapitalavkastning og utbytte, men staten vil ikke lenger alene kunne ta avgjørelser om utbyttepolitikken eller avkastningskravet. Som nevnt vil ikke generalforsamlingen ha anledning til å fastsette et høyere utbytte enn det styret foreslår eller godtar.

Et forslag om å delprivatisere Statoil krever ingen lovendring, men utløser et behov for lovendring i forbindelse med etableringen av forvalterselskapet for SDØE.

I forbindelse med børsintroduksjonen må Statoil omdannes fra et aksjeselskap til et allmennaksjeselskap. Dette følger av reglene i børs- og aksjelovgivningen. Omdanningen vil bli vedtatt av generalforsamlingen. I seg selv vil ikke omdanning til allmennaksjeselskap ha noe å si for statens eierskap i selskapet. Inntekter fra eventuelt salg av statlige aksjer i Statoil planlegges overført til petroleumsfondet. Dette vil kreve en endring i loven om Statens petroleumsfond. Kontantoppgjør fra salg av SDØE-andeler overføres i sin helhet til petroleumsfondet, i henhold til loven om Statens petroleumsfond. I forbindelse med opprettelsen av et nytt statsaksjeselskap som skal forvalte SDØE i fremtiden, vil det være nødvendig å gjøre enkelte særlige tilpasninger ved lov for at den nye forvalterordningen skal kunne videreføre viktige egenskaper i dagens ordning, jf. punkt 8.5.8. Selskapet vil måtte tilføres kapital for å dekke etablerings- og driftskostnader.

Etableringen av et statlig selskap for transport av naturgass krever ingen lovendringer. Selskapet vil måtte tilføres kapital for å dekke etableringskostnader.

I forbindelse med endring av eierstrukturen mellom staten og Statoil i råoljeterminalen på Mongstad, må denne terminalen skilles ut som en egen juridisk enhet.

Det vises for øvrig til kapittel 7 for en omtale av virkninger for statens inntekter og risiko av forslagene i denne proposisjonen.

11.1 Budsjettmessige forhold

I 1999 ble det bevilget 15 mill. kroner på kap. 1800, post 21, jf. St.prp. nr. 80 (1998-99) og Innst. S. nr. 218 (1998-99) til særlig rådgiving i forbindelse med utforming av statens engasjement i petroleumsvirksomheten. I 2000 ble det bevilget 10 mill. kroner til videreføring av dette arbeidet, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 (1999-2000)

I forbindelse med gjennomføringen av tiltakene som foreslås i denne proposisjonen, vil det påløpe vesentlige kostnader. Den største utgiftsposten vil være provisjon til tilretteleggerne av privatiseringen av Statoil. Utgiftene må ses i sammenheng med inntektene som genereres av forslagene.

Generelt inneholder slike kontrakter med tilretteleggere et incentivelement; provisjonen deres - og dermed kostnadene ved børsnoteringen - vil være avhengig av salsgprovenyet som blir oppnådd ved transaksjonen.

Det vil også komme kostnader knyttet til andre rådgivere; juridiske, finansielle, markedsføringsrådgivere med flere.

På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å si hvor store kostnadene og inntektene vil bli. En del av kostnadene vil bli dekket av Statoil. Dette vil bli regulert i en egen avtale mellom departementet og Statoil.

Regjeringen vil legge frem en stortingsproposisjon om de budsjettmessige konsekvensene av tiltakene når utgiftene og inntektene er nærmere avklart. Regjeringen tar sikte på at dette kan skje tidlig på nyåret.