4 Uttalelse fra den internasjonale oljeindustri om fremtidig disponering av statens direkte økonomiske eierandel i utvinningstillatelsene - Brev fra Oljeindustriens Landsforening og Norsk oljeforening for rettighetshavere av 10. november 1999

4.1 Hvorfor oljeindustrien uttaler seg

Oljeselskapene som er medlemmer av OLF og NORRET, untatt Statoil og Norsk Hydro som har avgitt egne uttalelser, vil med dette gi uttrykk for prinsipielle synspunkter i den pågående debatt om statlig engasjement i petroleumsvirksomheten. Oljeindustrien legger til grunn at Staten må søke den organisasjonsform som gir det norske samfunn høyest mulig fremtidig verdi av petroleumsressursene under hensyntagen til grunnleggende verdier som sikkerhet, miljø og forsvarlig ressursforvaltning.

Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel står overfor en voksende global konkurransemessig utfordring, og industrien støtter det arbeid blant annet Olje- og energidepartementet har igangsatt med sikte på å møte denne utfordring.

Virksomheten på norsk kontinentalsokkel må i fremtiden være konkurransedyktig på alle plan - økonomisk, teknisk og sikkerhetsmessig. Dette kan best oppnås ved at det sikres et mangfold av aktører med bred internasjonal deltagelse.

4.2 Hovedpunkter

I sitt notat av 13. august tar Statoils styre opp en rekke sentrale spørsmål knyttet til eierskapet til Statoil og Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE). Det samme gjør Norsk Hydro i sitt brev av 1. september. Det er positivt at disse dokumentene er offentliggjort i sin helhet fordi det vil bidra til en åpen og velinformert debatt om sentrale samfunnsspørsmål i Norge. I tråd med dette vil vi også offentliggjøre våre synspunkter.

SDØE

SDØE virker slik at det blir små andeler for aktive eiere. Få deltagere og operatører fører til begrenset nyskapingsevne. Også tilgangen på risikovillig kapital og personell begrenses når investeringer på norsk kontinentalsokkel ikke gis konkurransedyktig avkastningsnivå og volum etter skatt.

Den overordnede målsetting må være å øke verdiene gjennom forbedret konkurranseposisjon for virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Dersom denne målsettingen tapes av syne, eller gjøres til en sak for bare ett eller to selskaper, vil man gå glipp av den vesentlige faktor for konkurransekrafforbedringen som følger av økt mangfold og konkurranse internt på norsk kontinentalsokkel.

Norsk kontinentalsokkel er ikke lenger teknologisk grensesprengende. Samtidig er betydningen av kostnadseffektiv teknologi nå kanskje større enn tidligere, for det første for å opprettholde norsk sokkel konkurranseposisjon og for det andre for å opprettholde en internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri.

Statoil

Industrien tar til etterretning at Statoils styre og Norsk Hydro mener at selskapet vil bli mer effektivt, får utvidet finansiell fleksibilitet og gis bedre styringsmuligheter dersom private aksjonærer blir medeiere.

Industrien tar ikke stilling til eierskapet i Statoil, da dette spørsmål må være eierens sak. Industrien vil imidlertid påpeke at dersom man velger helt eller delvis å privatisere Statoil, har dette vidtrekkende konsekvenser for forvaltningen av SDØE. Dette er også påpekt av Statoils styre.

4.3 Hvordan kan SDØE-andeler brukes for å forbedre norsk kontinentalsokkels konkurranseposisjon

En omfordeling av SDØEs andeler gir muligheter til å gjennomføre en optimalisering av lisensporteføljene på norsk kontinentalsokkel som innebærer større deltagerandeler og bedre insentivstruktur for selskapene.

Hensynene gjør seg gjeldende med forskjellig tyngde, avhengig av en rekke forhold. Generelt vil man peke på følgende:

For nye tillatelser bør SDØE-andel ikke komme på tale. Man viser til Statoils styres begrunnelse.

For utvinningstillatelser i letefasen bør det vurderes å trekke ut SDØE. I den fase norsk kontinentalsokkel nå befinner seg er funnstørrelsen gjennomgående så liten at det er vanskelig for aktive aktører å oppnå kritisk masse.

Konkurranse- og kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel er avhengig av de internasjonale selskapers deltagelse. SDØE-andeler er et viktig bidrag til å nå målsettingen om et større mangfold på sokkelen.

Adgang til bruk av eksisterende installasjoner, spesielt rørledninger, blir stadig viktigere for lønnsom petroleumsvirksomhet i fremtiden. På bakgurnn av myndighetenes uttalte politikk for å fremholde at Statens anvendelse av SDØE ikke må forrykke denne uttalte politikk i retning av konsentrert eierskap i rørledninger på ett eller to selskap hvilket kan få negativ betydning for rasjonell ressursutnyttelse.

4.4 Ivaretakelse av ressursforvaltningsmessige hensyn

I den utstrekning Staten avhender SDØE-andeler må den sikre seg full verdi. Denne målsetting er ikke til hinder for at ressursforvaltningsmessige hensyn ivaretas i forbindelse med avhending. Slike hensyn er for eksempel rasjonell sammensetningen av lisensgruppene, andelsfordeling som sikrer aktivt engasjement i rettihetshavergruppene, unitisering og hensynet til mangfold og konkurranse på kontinentalsokkelen. En forutsetning må være at slike hensyn må være offentliggjort på forhånd og ivaretas på en ikke-diskriminerende måte med hensyn til nasjonalitet.

Ved alternaitv avhendelse av SDØE har man en enestående mulighet til å gjenopprette en bedre balanse mellom nasjonal og internasjonal industri på norsk kontinentalsokkel for derved å styrke petroleumsvirksomhetens konkurranseevne.

4.5 Oppsummering

Norsk petroleumsvirksomhet har et grunnleggende konkurransekraftproblem. Endring av SDØE-politikken kan bidra til å løse dette ved følgende tiltak:

• Ingen SDØE-deltagelse i fremtidige utvinningstillatelser

• Forretningsmessige vilkår vil gjelde ved eventuell avhendelse

• Eventuelle SDØE-andeler i utvinningstillatelser som beholdes av Staten forvaltes uavhengig av Statoil - gjennom klare kommersielle opplegg og avtaler

• SDØE-andeler vurderes brukt til å forbedre tilgangen til infrastrukturen

Med vennlig hilsen